Den totale pakka
Mediene har rett til å sette et søkelys på kritikkverdige forhold. Men kritisk journalistikk kan også innebære en viss fare for at totalpakka blir for mye. Det ble det i VG, ifølge PFU.
Verdens Gang publiserte fem artikler der klager, Erland Bakke, ble anklaget for en rekke forhold. PFU mente publiseringene var svært rammende, nærmest et karakterdrap, sa flere. Men var Vær Varsom-plakaten brutt?
PFU vurderte punkt for punkt: Identifiseringen var berettiget, saken var journalistisk begrunnet, kildegrunnlaget var godt, det ble utvist tilstrekkelig åpenhet og Bakke hadde fått svare slik han skulle.
Likevel konkluderte PFU med at publiseringen var unødig rammende for Erland Bakke. Flertallet i PFU mente at omtalen var for massiv og detaljert, og pekte på at den ikke bare rammet Bakkes virke som manager, men også hans privatliv. PFU konkluderte med at VG med den første publiseringen hadde opptrådt kritikkverdig på VVP 4.1, som handler om medienes plikt til å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
PFU-saken: Verdens Gang.
Undersøkelsesplikten – VVP 3.2
Onsdagens PFU-møte resulterte i hele fire fellelser på VVP 3.2, som handler om kildekritikk og kontroll av opplysninger.
En klage fra Jehovas Vitner mot Fosna-Folket var enkel: Avisa hadde publisert en rekke udokumenterte påstander og beskyldinger, som ikke var undersøkt, og heller ikke imøtegått. Selv om avisen på forbilledlig måte både erkjente presseetiske mangler og publiserte en beklagelse, kunne PFU ikke se at det veide opp for overtrampet. Et klart brudd på VVP 3.2, og også på VVP 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger.
PFU-saken: Fosna-Folket.
Telemarksavisa og Varden ble også felt på VVP 3.2 i omtalen av en byggesak. Begge avisene hadde intervjuet en huseier som påstod at et snekkerfirma hadde ødelagt huset hans, og bedrevet hærverk og svindel mens han var på ferie. Snekkerfirmaet var kontaktet og avviste kritikken, men PFU mente avisene skulle tatt større forbehold og gjort mer for å undersøke fakta i saken. PFU sa: «Med hensyn til VVP 3.2, om kravene til kildekritikk og opplysningskontroll, så holder det imidlertid ikke nødvendigvis bare å referere hva en part sier og la motparten svare. Det kan innfri kravet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, men sterke og rammende beskyldninger må også underlegges en kildekritisk tilnærming og opplysningskontroll.»
PFU-sakene: Telemarksavisa og Varden
Avisa Vestlandsnytt ble også felt i PFU på VVP 3.2 onsdag. Artikkelen som var klaget inn, handlet om en søknad om konsesjon for kjøp av et småbruk. I artikkelen ble det påstått at en navngitt mann opptrådte som stråmann for en annen mann, som eieren av småbruket ikke ville selge til. Hele saken var hentet ut fra offentlige dokumenter, og ingen kilder ellers var kontaktet. PFU sa at mediene må kunne omtale saker kun ut fra saksdokumenter, men det må likevel utøves kildekritikk og kontroll av opplysninger: «En måte å kontrollere opplysninger på er å kontakte de berørte partene. PFU ser at det kunne styrket kildegrunnlaget i artikkelen om klager (omtalte stråmann) hadde blitt kontaktet og fått muligheten til å utdype sitt syn. PFU påpeker at det heller ikke styrker kildebredden at den klager solgte videre til ikke er kontaktet eller på annen måte har fått komme med sin versjon av saken.»
PFU-saken: Vestlandsnytt
Etter en samlet vurdering og ikke brudd
Seks av elleve innklagede medier gikk fri. I to av klagesakene konkluderte PFU imidlertid med at mediet «etter en samlet vurdering ikke har brutt god presseskikk». Det betyr at PFU mente det var noe tvil –at det var forhold å sette fingeren på, men ikke alvorlige nok til at det var skjedd et presseetisk overtramp.
VG og Max Social
Manager Erland Bakke klaget på ulike publiseringer i Verdens Gang, der profiler i VGs management-selskap Max Social ble omtalt (f.eks. nyhetsartikkel om Christine Danckes strikking). Klager ba PFU vurdere forholdet opp mot VVP 2.2, som gjelder dobbeltroller, og VVP 2.3, som handler om åpenhet om eventuelle bindinger.
Flere i PFU uttrykte bekymring for en sammenblanding som kan være egnet til å svekke publikums tillit til fri og uavhengig journalistikk. Likevel ble det ingen fellelse. Dette fordi:
- Mediebedrifter kan utvikle og drive kommersielle tjenester, og det er altså ikke noe presseetisk forbud mot å drive et managementselskap, så lenge det er adskilt fra VGs redaksjon.
- VGs redaksjon må kunne omtale hva som helst, så fremt det er journalistisk motivert, også omtale av egne profiler.
- Det som blir viktig, og som bidrar til å styrke tilliten, er åpenhet. VG må være åpen om koblingen som foreligger når avisen på nyhetsplass omtaler profiler tilknyttet Max Social, noe VG var.
- Men det ble utrykt bekymring for en rutinesvikt som førte til at Max Social-tilknytningen ikke kom med i en artikkel. Dette ble rettet opp når VG ble gjort oppmerksom på glippen, men PFU ville uttrykke at dette kravet til åpenhet er viktig, og landet derfor på «etter en samlet vurdering».
PFU-saken: Verdens Gang
NRK og historiske hendelser
NRK hadde en lengre nettartikkel som skildret drap og torturhandlinger som en norsk mann utførte for nazistene under krigen. Klager var mannens sønn, som reagerte på at NRK ikke kontaktet nære pårørende før publisering.
Utvalget har mange ganger sagt at det er relevant å ta kontakt med direkte berørte, ikke for at de skal avgjøre om og hva som skal publiseres, men for at de skal være forberedt på publiseringen, og eventuelt kunne bidra med opplysninger. PFU mente NRK kunne gjort dette, også her, men PFU kom fram til at det i dette tilfellet ikke var presseetisk påkrevet. Utvalget la vekt på at artikkelen handlet om historiske hendelser av offentlig interesse, og at mannens handlinger hadde vært skrevet om flere ganger.
PFU-saken: NRK
Faktisk og koronavaksinen
Faktisk publiserte en artikkel om at en forsker hadde «feil på feil» i sine påstander om koronavaksinen. Forskeren reagerte, og klaget på flere forhold, spesielt gjengivelsen av hans samtidige imøtegåelse. Klager hadde skrevet en lang og komplisert svarartikkel som motsvar til Faktisk, og sendte denne til Faktisk som en imøtegåelse. Faktisk klippet ut svar fra denne artikkelen, som klager mente var misvisende. PFU mente imidlertid at utdragene fra hans lange svar var akseptabelt, og la vekt på at Faktisk flere ganger i artikkelen lenket til hele hans svar. Det ble påpekt at ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet.
PFU-saken: Faktisk
Budstikka og husbygging
Klagen gjaldt omtalen av et nybygd hus. I tittelen stod det: «Graver korrigerte arkitekt. Likevel ble huset for høyt, mener kommunen». Senere ble formuleringen «korrigerte» endret til «sa i fra». Klager, som var arkitekten, mente omtalen ga et uriktig bilde av saken og satte han i et dårlig lys. PFU minnet om at presseetikken ikke er ment å være et vern mot kritikk, og mente at klager måtte tåle en slik omtale, og at det var dekning for det publiserte.
PFU-saken: Budstikka
Finansavisen og advokater
Klagen handlet om en artikkel om Per Danielsen med tittelen «Brukte avskiltet advokat til under halv pris». Klager Per Danielsen mente blant annet at han ikke hadde fått anledning til å imøtegå samtidig. PFU landet imidlertid på at kontradiksjonen var ivaretatt i rettsprosessen, og at Finansavisen ved å referere til det Danielsens advokat sa i retten, hadde besørget Danielsens imøtegåelsesrett.
PFU-saken: Finansavisen
NRK og drapet i akebakken
I en av episodene i Brennpunkt-serien «Drapet i akebakken» ble en psykolog intervjuet. Klager som var psykologen hevdet han hadde sagt til NRK at han kunne stille opp til intervju om han ikke fikk spørsmål om gamle rapporter. Under intervjuet med NRK fikk han imidlertid spørsmål om dette likevel, noe klager mente var et brudd på premissene, VVP 3.3. NRK på sin side hadde helt motsatt forklaring; redaksjonen avviste at det var inngått noen avtale om ikke å spørre om rapportene.
For PFU er en slik påstand mot påstand vanskelig å håndtere. Selv om mediene har ansvar for å klargjøre premissene, så kunne ikke PFU finne noen dokumentasjon på at en avtale ble laget, og det ble derfor vanskelig å si at NRK hadde brutt premissene.
Utvalget la også vekt på at klager hadde erfaring med mediene fra tidligere, og at han fikk se gjennom intervjuet før det ble publisert, og at han kom med endringsforslag som ble tatt til følge.
PFU-saken: NRK