Arkitekt Øivind Lunde mot Budstikka

PFU-sak 078/22


SAMMENDRAG:

Budstikka publiserte tirsdag 29. mars 2022 en nyhetsartikkel med tittelen:

«Graver korrigerte arkitekt. Likevel ble huset for høyt, mener kommunen».

I ingressen stod det:

«Gravefirmaet informerte arkitekt Øivind Lunde om at et planlagt hus lå an til å bli for høyt. Kommunen har godkjent høydeoverskridelse. Lunde ønsker ikke å kommentere saken.»

Tittelen på artikkelen ble ifølge Budstikka fredag 1. april endret til:

«Graver sa i fra til arkitekt. Likevel ble huset for høyt, mener kommunen»

 

KLAGEN:

Klager er arkitekt Øivind Lunde ved advokat Jørgen Borge, som anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
3.2 – om opplysningskontroll og kildebredde
4.4 – om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder
4.7 – om identifisering
4.13 – om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig

Klager skriver:
«Budstikka har omtalt byggesaken på Hofstad i Asker kommune også tidligere. Den 30. mars 2022 felte PFU Budstikka for brudd på VVP punkt 4.4.
Samme dag publiserte Budstikka en ny artikkel om saken. Budstikka blander nok en gang sammen to forhold ved byggesaken som ikke har noen sammenheng med hverandre. Overskriften Budstikka har valgt har ikke dekning i sakens faktiske forhold, og setter Lunde i et svært dårlig lys, som det ikke er dekning for.»

Klager opplyser at Lunde kontaktet Budstikka for å få tittelen rettet, men anfører at den nye, korrigerte tittelen ikke gjorde saken bedre for Lunde. Budstikka ikke har etterkommet ytterligere forsøk på korrigering, opplyser klager, som skriver:
«Lunde mener at artikkelens tittel fortsatt er feil, spekulativ og er egnet til å gi leserne en annen oppfatning, og et vesentlig dårligere bilde av Lunde enn det er dekning for i stoffet.
(…)
Artikkelen etterlater et inntrykk av at graveren forsøkte å si ifra til Lunde, og at Lunde – aktsomt eller uaktsomt – var en medvirkende årsak til at huset likevel ble for høyt.

Dette er feil. Den såkalte ‘korreksjonen’ gjaldt ikke høyden på huset, men feil kotehøyde i søknaden. Det vises blant annet til kommunens tillatelse av 22. februar 2022, der det fremkommer i klartekst at den uriktig oppgitte kotehøyden ikke har ledet til at bygget har blitt høyere enn forutsatt ettersom bygget ligger uendret ift. eksisterende terreng.

At huset ble 30 cm for høyt var naturligvis ikke kjent for graveren før byggingen var igangsatt. Graveren kan derfor heller ikke ha formidlet dette til Lunde.

Budstikka rettet tittelen dagen etter, til ‘Graver sa i fra til arkitekt. Likevel ble huset for høyt, mener kommunen’

Tittelen har fortsatt ikke dekning i stoffet, og setter opplysningene fra graver i sammenheng med at huset ble for høyt. Lunde opplever at korreksjonen snarere gjorde vondt verre, ved at denne nå gir en klar indikasjon på at graveren varslet Lunde om feilen, men at huset likevel ble for høyt. Det må dermed skyldes inkompetanse eller manglende oppfølgning hos Lunde, eller tiltakshavers manglende oppfølgning av graverens varsel, som har ledet til at huset ble for høyt. Som det allerede er redegjort for over, er det ingen sammenheng mellom graverens varsel til Lunde og at huset ble for høyt.
(…)
Budstikka har blant annet vist til kommunens tillatelse av 22. februar 2022, og har følgelig vært kjent med sakens faktiske forhold og også saksbehandlerens/ kommunen sitt syn på saken. I tillatelsen fremgår uttrykkelig at den uriktige kotehøyden (som graver opplyste om) ikke har hatt betydning for høydeavviket. Budstikka har likevalgt å presentere Lunde til syndebukk.
(…)
Pressen har en viktig oppgave med å formidle informasjon, debatt og samfunnskritikk.
Lunde mener artikkelen, både før og etter korreksjonen, har en tittel som stoffet ikke gir dekning for. Lunde mener Budstikka må igjen felles for brudd på VVP 4.4, men også punkt 3.2.»

Klager mener dessuten bildet av Lunde er i strid med VVP 4.7:
«Budstikka har benyttet en tittel som gjør at leseren umiddelbart oppfatter at arkitekten har opptrådt klanderverdig. Artikkelen er pyntet med et stort bilde av Lunde. Bildet og overskriften medfører at Lunde ikke bare identifiseres med saken, men at artikkelen også først og fremst dreier seg om ham.
Lunde gjøres klart til synder. Mange lesere vil nok også se artikkelen i sammenheng med tidligere oppslag i Budstikka på saken på Hofstad (der PFU ble felt). Dette forsterker den negative virkningen som Lunde utsettes for.
Bruken av bilde og navn er i selv i strid med VVP 4.7.
Det gjør saken mer alvorlig at overskriften ikke har dekning i de faktiske forhold. Det vises til fremstillingen over.»

Avslutningsvis skriver klager:
«Endelig bes PFU vurdere hvorvidt Budstikkas forsøk på retting oppfyller formålet med VVP punkt 4.13. Det vises til uttalelse til ett av PFUs medlemmer i møte 30. mars 2022 (fra 3:20:30), om at det bør være tydelig hva som er rettet for å gjøre opp for feilen som er begått.»

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Budstikka avviser brudd på god presseskikk, og skriver:
«Budstikka mener at avisens artikkel 29. mars på vesentlige områder skiller seg klart fra den saken PFU behandlet 30. mars (sak 020/22), og vil avvise at vi med vår artikkel har opptrådt i strid med god presseskikk. Verken overskrift, kildearbeid, faktagrunnlag eller presentasjon er etter vårt skjønn presseetisk problematisk. Det er full dekning i stoffet for den tittelen den påklagede artikkel har. For øvrig har Budstikka også i den nye saken vært i kontakt med relevante kilder, og tilstrebet nødvendig kildebredde’, slik PFU poengterte i klagerens forrige sak.
(…)
Budstikkas sak 29. mars 2022 bygger på grundig og korrekt saksfremstilling, og dokumenterer at Lunde lot bygget oppføre i strid med den godkjenningen som ble gitt av kommunen 21. februar 2021. Beslutningen om å gjennomføre byggearbeidet ble tatt til tross for at arkitekt Lunde, slik avisen skriver, av graveren ble gjort oppmerksom på at det ikke var i samsvar med den godkjenningen som forelå.
(…)
At Lunde i en senere søknad om ettergodkjenning som ble behandlet 22. februar 2022, fikk innvilget dispensasjon fra den opprinnelige, endrer ikke det faktum at huset faktisk ble oppført i strid med den godkjenningen som forelå da bygget ble oppført. Søknaden om ettergodkjenning gjaldt endret planløsning, dispensasjon for gesimshøyde 5,8 meter og endring av plassering i terreng i annen høyde enn omsøkt.»

Videre skriver redaksjonen:
Budstikkas omtale gjelder det faktum at byggeprosjektet ble gjennomført til tross for at utbygger (Lunde) ble gjort oppmerksom på avviket fra det godkjente prosjektet og at han dermed på et tidlig tidspunkt hadde kunnskap om manglende samsvar med den tillatelsen kommunen hadde gitt, men likevel unnlot å sende endringssøknad eller på annen måte melde fra til kommunen om dette. Det var hans valg å gjennomføre byggearbeidet på en måte som innebar at bygget ble høyere enn tillatelsen tilsa. At dette var tilfelle og kommunens oppfatning fremgår klart av det vedtaket som kommunen gjorde 17. februar 2022 da Lunde – og de to andre firmaene som var involvert i prosjektet – ble fratatt ansvarsrett. Artikkelen dokumenterer dermed det forholdet kommunens vedtak bygger på. I begrunnelse om å frata Lunde ansvarsretten heter det at kommunen ‘legger til grunn at foretaket ikke i tilstrekkelig grad håndterte avviket før kommunens tilsyn’ [et tilsyn som fant sted i oktober 2021 og som viser til at tiltakshaver allerede i april var kjent med avviket fra de godkjente planene], at ‘det ble bestemt å etablere bygningene på ny kote i strid med opprinnelig tillatelse’ [den tillatelsen kommunen ga 22.januar 2021], at ‘slik kommunen ser det, kunne foretaket allerede på dette tidspunktet [da selskapet ble kjent med avviket fra kommunens godkjennelse] ha bidratt til å avverge at bygningene, slik de fremstår i dag, ble oppført ulovlig’, og at ‘vi finner derfor forholdet alvorlig.’
(…)
Det faktiske forholdet er at Budstikka i den påklagede artikkelen – både i innhold og tittel – omtaler og dokumenterer et forhold som viser at Lunde allerede på det tidspunktet han ble gjort kjent med avviket fra det godkjente byggeprosjektet, i følge kommunen både kunne og burde ha informert kommunen om forholdet og søkt om endret tillatelse før byggearbeidet ble gjennomført.
(…)
Budstikka mener at det både er riktig og forsvarlig å omtale et forhold som kommunen i eget vedtak har omtalt som ‘alvorlig’ og der det i vedtaket fremgår at utbygger burde ha avverget en ulovlig oppføring av bygningene. Etter vårt skjønn er det et forhold av aktuell og allmenn interesse.
(…)
Det er korrekt og dekning i stoffet for at graveren sa i fra / korrigerte / informerte / gjorde oppmerksom på at det var avvik mellom det godkjente byggeprosjektet og de faktiske forholdene på byggeplassen.
Det er videre et korrekt faktum og dekning i stoffet for å si at Lunde bestemte seg for å fortsette byggearbeidet og for at det medførte at bygget ble høyere enn det kommunen hadde gitt tillatelse til og som gjaldt da byggearbeidene fant sted.

Budstikka mener at artikkelen ikke er i strid med god presseskikk, slik det fremgår av VVP 4.4.»

Om klagepunkt VVP 3.2, kontroll av opplysninger og kildebredde, skriver redaksjonen:
«Budstikka har i artikkelen et bredt spekter at kilder og kildemateriale. Budstikka har brukt en rekke kilder, både muntlige og skriftlige
Skriftlige kilder er innhentet gjennom kommunens postjournaler:
– Epostutveksling mellom arkitekt Lunde og daglig leder i Gode Hus, Jarek Zagierski
– Kommunens vedtak om å frata Lunde Arkitektur, Gode Hus og entreprenørselskapet ansvarsretten
– Ettergodkjenning av nybygg fra Asker kommune 22.02.22

Muntlige kilder omfatter:
– lederen for kommunens byggesaksavdeling, Malvin Bjorøy, som også forut for publisering gjennomgikk og godkjente alle uttalelser og saksopplysninger om kommunens håndtering og posisjon,
– daglig leder i Gode Hus AS, Jarek Zagierski,
– referanse til tilbud til Øivind Lunde om å kommentere, hvilket han avslo gjentatte ganger. Budstikka har likevel lagt inn i artikkelen at han er uenig med kommunens beslutning om å frata ham ansvarsrett.

Budstikkas kritiske journalistikk i denne saken er ikke ensidig rettet mot arkitekt Lunde, men omfatter også kritiske spørsmål til kommunen knyttet til deres behandling, herunder av ettergodkjenningen av byggeprosjektet.

Klager synes å mene at det kun finnes en mulig forståelse av hva som er skjedd i denne saken, nemlig den forståelsen og tolkningen som klageren selv legger til grunn. Ifølge klagen vil en hver annen omtale eller forståelse av hva som er skjedd være feilaktig, enten det er snakk om det grunnlaget kommunen har hatt og fattet sine vedtak og gitt sine uttalelser basert på er feil, og/eller at Budstikka ikke lenger hadde noen sak eller grunnlag for å omtale saken etter at kommunen ga dispensasjon fra den opprinnelige byggetillatelsen og godkjente bygget med ny kotehøyde og gesimshøyde.»

Budstikka mener det var berettiget å identifisere Lunde med navn og bilde, gitt at han er en profilert arkitekt i Asker og at saken har stor offentlig interesse.

Avisen kan heller ikke se at saken etter inneholder noen faktiske feil eller opplysninger av en slik karakter at det krever beklagelse fra avisens side, og viser til tilsvaret forøvrig.

 

Klager mener Budstikka forsøker å tilsløre de faktiske omstendighetene, og blander inn forhold som er uten relevans for saken.

Klager skriver:
«Sakens faktiske side kan oppsummeres relativt kort.:
– Graveren opplyste til arkitekt Lunde at koten (i byggesøknaden) var feil.
– Arkitekt Lunde legger til grunn at dette ikke har praktisk betydning for tiltakets plassering (noe kommunen også har lagt til grunn senere), og anså at dette kunne korrigeres ved søknad om ferdigattest.
– Byggearbeidene fortsetter. Bygget føres opp med for høy gesimshøyde
– Den uriktige gesimshøyden ledet til at huset ble høyere enn tillatt. Dette har ingen sammenheng med kotehøyden.

Artikkelen som Budstikka har publisert gir fortsatt et klart uriktig bilde av saken. Klager mener at den holdning som kommer til uttrykk i Budstikkas tilsvar til PFU viser totalt fravær av ansvar for de presseetiske reglene. Det fremstår videre at Budstikka heller ikke har tatt lærdom av den andre fellelsen nylig, i sak mellom samme parter. Klager kan ikke forstå det annerledes enn at det for Budstikka er viktigere å måle antallet klikk, enn å bestrebe seg på å publisere artikler som holder seg innenfor de presseetiske reglene.»

Klager tilbakeviser at Lunde tok beslutningen om å fortsette arbeidet, og skriver:
«For det første er ikke Lunde utbygger, men arkitekt/ansvarlig søker. Det er derfor ikke Lunde som treffer den endelige beslutningen om å fortsette. Videre har koten ingen sammenheng med høyden på huset. Høyden på huset er definert på grunnlag av gesimshøyden fra eksisterende terreng.»

Om klagepunktene VVP 3.2 og 4.6 skriver klager avslutningsvis:
«VVP 3.2
Budstikka har vist til diverse kilder, både skriftlige og muntlige, og hevder de har hatt en kritisk tilnærming til saken.
Klager merker seg at Budstikka, blant de skriftlige kildene, unnlater å vise til skriftlige dokumenter i saken som søknader og tillatelser, som anses som helt sentrale, og som gir et dekkende bilde av sakens realitet.
Budstikka har klart formidlet uriktige opplysninger om saken, på en måte som ikke bare er egnet til, men rent faktisk har svekket Lundes anseelse blant leserne. Eksisterende klienter har tatt kontakt og lurer på om de kan bruke ham fremover.

VVP 4.7
Budstikka fremstiller Lunde som en svært sentral brikke i denne saken. Det er han ikke. Feilen Lunde begikk var på påføre feil kotehøyde i søknaden. Husets plassering i (eksisterende) terreng og blant omkringliggende bebyggelse er det som er avgjørende i saker som dette. Kotetallet i en sak som dette har alene ingen praktisk funksjon i byggesaken. Når kommunen opprettet ulovlighetssak skyldes dette utelukkende at gesimshøyden (fra eksisterende terreng) ble for høy.
Lunde mener at Budstikkas iver etter å felle ham (på et sviktende grunnlag) har påvirket kommunens saksbehandling i saken om hans ansvarsrett. Budstikkas uriktige fremstilling av saken medfører at Lunde utad blir synder for forhold han ikke har noe med å gjøre.»

 

I sin sluttreplikk skriver Budstikka:

«Klagen til PFU gjelder ikke hva avisens omtale er ‘egnet til’ eller for den saks skyld hva omtalen har ført til.
PFUs oppgave er å ta stilling til
– Om saken har offentlig interesse og det er berettiget av Budstikka å omtale den (herunder identifisere arkitekt Lunde med navn og bilde) (VVP 4.7)
– Om omtalen i Budstikka er korrekt, herunder om det er grunnlag i stoffet/faktum for den tittel Budstikka har brukt (VVP 4.4)
– Om omtalen bygger på et bredt og balansert kildegrunnlag (VVP 3.2)

På generelt grunnlag vil Budstikka gjenta at byggesaker har stor offentlig interesse. Det samme har spørsmålet om hvordan kommunen tolker og praktiserer regelverket for byggesaker. Dette er spørsmål som påvirker og engasjerer svært mange. Det ligger i kjernen av avisens samfunnsoppdrag å kunne omtale slike saker, jfr kapittel 1 i Vær varsom plakaten.»

Avisen minner om hvilken rolle klager hadde i byggeprosjektet, og skriver:
«Lunde er arkitekt og ansvarlig søker. Han er den instans/person som har all formell kommunikasjon med kommunen hva gjelder innlevering av nødvendige og korrekte opplysninger om prosjektet, innsending av byggesøknad, innsending av endringsmeldinger/-søknader og innsending av søknad om midlertidig byggetillatelse. I tillegg har han hatt nær dialog med og kommunikasjon med tiltakshaver (Gode Hus AS v/ Jarek Zagierski) og med gravefirma, herunder hatt møte på byggeplassen med tiltakshaver og graver der avvik fra den godkjente byggesøknaden var et tema og det ble konkludert med at arbeidet skulle fortsette før det skulle søkes om endringer. Han er også leder av det firmaet som kommunen har gjennomført tilsyn hos og bedt om innsyn i dokumenter hos – og som er blitt fratatt ansvarsrett.

Å fremstille arkitekt Øivind Lunde som en perifer skikkelse i saken, er både underlig og urimelig. Budstikka har ingen ytterligere kommentar, utover det som allerede er kommunisert i vårt tidligere svar til klagen, om at den identifiseringen vi har gjort av Lunde er forsvarlig og ikke bryter med de presseetiske regler på området da identifiseringen ivaretar et berettiget informasjonsbehov.»

Budstikka mener artikkelen bygger på fakta og at tittelen avspeiler innholdet i artikkelen:
«De sentrale poenger her er, som vi tidligere har påpekt, at det ble gitt en byggetillatelse, basert på de opplysningene arkitekt Lunde hadde sendt inn, og at denne byggetillatelsen var gyldig helt frem til det i et nytt vedtak ble gitt dispensasjon fra den opprinnelige søknaden. Dispensasjonen gjaldt da både kotehøyde og gesimshøyde.

Det er videre et faktum at bygget ble oppført høyere i terrenget enn det som var omsøkt og godkjent, og det er et faktum at både kotehøyden og gesimshøyden også var høyere. Det er udiskutabelt at ansvarlig søker var kjent med disse avvikene allerede før byggearbeidene startet, og at ansvarlig søker unnlot å informere kommunen om avviket eller søke om dispensasjon. Endelig er det uomtvistet at Lunde Arkitektur ble fratatt ansvarsretten som følge av disse forholdene, jfr begrunnelsen som blir gitt i kommunens vedtak om dette.

Alle disse forhold dokumenteres i vår artikkel, i tilgjengelige grunnlagsdokumenter, i advokat Jørgen Borges prosesskrifter, i intervjuer mm. Vår artikkel referer presist til hva kommunen har ment om saken og de vedtak kommunen har fattet i saken», skriver avisen.

Avslutningsvis skriver Budstikka:
«I sitt tilsvar skriver nå Borge og Lunde at de legger til grunn som et faktum at det ikke hadde noen ‘praktisk betydning’ at de oppførte bygget i strid med kommunens godkjenning da ‘dette kunne korrigeres ved søknad om ferdigattest’.
Kommunen på sin side har lagt et annet faktum til grunn i sin behandling der Lunde ble fratatt sin ansvarsrett, nemlig at ‘foretaket ikke i tilstrekkelig grad håndterte avviket før kommunens tilsyn’, at ‘det ble bestemt å etablere bygningene på ny kote i strid med opprinnelig tillatelse’ og ‘foretaket allerede på dette tidspunktet [kunne] ha bidratt til å avverge at bygningene, slik de fremstår i dag, ble oppført ulovlig’.

Vi ser at klager gjentar og gjentar at det er forskjell på kotehøyde og gesimshøyde. Budstikka legger for sin del til grunn at høyden på et hus avgjøres av hvor det plasseres i terrenget og hvor høyt det er fra terrenget og til husets gesims. Det er nettopp derfor begge forhold må behandles i en søknad og godkjennes av kommunen.

Budstikka vil endelig påpeke at artikkelen som det nå klages på ble publisert 29. mars 2022. Den kan følgelig ikke ha ‘påvirket kommunens saksbehandling i saken om hans ansvarsrett’, som det heter i tilsvaret. Kommunens vedtak om bortfall av ansvarsrett ble fattet 17. februar 2022, og bygget på kommunens egne undersøkelser, tilsyn og innsynsbegjæringer i saken.

 

Tilsvarsrunden avsluttet.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Budstikka publiserte i mars 2022 en nyhetsartikkel om en byggesak i Asker kommune. I tittelen stod det: «Graver korrigerte arkitekt. Likevel ble huset for høyt, mener kommunen». Senere ble formuleringen «korrigerte» endret til «sa i fra».

Klager er arkitekt Øivind Lunde, ved advokat. Ifølge klager blander Budstikka sammen to forhold ved byggesaken som ikke har noen sammenheng med hverandre, og som gir et uriktig bilde av saken. Varselet gjaldt kotehøyden, ikke husets høyde, anfører klager. Overskriften avisen valgte har heller ikke dekning i sakens faktiske forhold, og setter arkitekten i et svært dårlig lys, mener klager. Slik klager ser det, er tittelen feil og spekulativ også etter Budstikkas endring.

Videre mener klager at han er identifisert med navn og bilde på en måte som gjør at leseren feilaktig oppfatter at han har opptrådt klanderverdig.

 

Budstikka avviser brudd på god presseskikk. Ifølge avisen dokumenterer artikkelen at klager lot bygget bli oppført i strid med godkjenningen fra kommunen. Beslutningen om å gjennomføre byggearbeidet ble tatt til tross for at graveren gjorde klager oppmerksom på at det ikke var i samsvar med godkjenningen, anfører Budstikka. Avisen mener dette er korrekt beskrevet i både opprinnelig og korrigert tittel.

Avisen mener det var berettiget å identifisere Lunde med navn og bilde, fordi han er en profilert arkitekt i Asker og at saken har stor offentlig interesse.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4, og konstaterer at den omtalte byggesaken var av offentlig interesse.

Utvalget skjønner at klager mener omtalen i Budstikka setter ham i et dårlig lys. Pressen har plikt til å sørge for at omtale av klanderverdige forhold ikke medfører en unødig belastning for de involverte. Samtidig minner utvalget om at presseetikken ikke er ment å være et vern mot kritikk. Slik PFU ser det, var det berettiget å identifisere klager med navn og bilde, gitt hans rolle som ansvarlig arkitekt i byggeprosjektet, jf. VVP 4.7.

VVP 3.2 pålegger mediene å være kritisk i valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Utvalget registrerer at lederen for byggesaksavdelingen i kommunen bekrefter at kommunen mener huset ble plassert for høyt i terrenget, og at det var klagers ansvar at det ble brukt tegninger med feil grunndata. Det blir også vist til dokumenter i saksbehandlingen, deriblant at klager og de to andre firmaene som var involvert i prosjektet ble fratatt ansvarsretten. Utvalget konkluderer med at Budstikka har sørget for nødvendig kildebredde og opplysningskontroll, selv om klager ikke har ønsket å kommentere saken.

PFU konstaterer at det ikke er uenighet om at graveren uttrykte at det måtte graves dypere, siden terrenget var høyere enn på tegningene. Slik utvalget ser det, er det også klart at kommunen mente huset ble for høyt, og at det skyldtes at huset lå høyere i terrenget enn det var søkt om. Utvalget konkluderer derfor med at Budstikka også hadde dekning for både opprinnelig og korrigert tittel, jf. VVP 4.4.

Budstikka har ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo, 22. juni 2022

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Nina Hernes, Melissa Lesamana, Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Gunnar Kagge