Kjetil Elvevold mot Faktisk.no

PFU-sak 055/22


SAMMENDRAG:

Faktisk publiserte 27. januar 2022 en artikkel med tittelen: «Feil på feil om vaksiner fra norsk forsker i viralt intervju».

I ingressen stod det:

«Forskeren, som ikke er ekspert på vaksiner, fremmer en rekke påstander som tilbakevises av eksperter på feltet.»

Lenke til publiseringen: https://www.faktisk.no/artikler/0rg91/feil-pa-feil-om-vaksiner-fra-norsk-forsker-i-viralt-intervju

KLAGEN:

Klager er den omtalte forskeren. Han mener Faktisk har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.3, om premisser

3.7, om sitatbruk

4.1, om saklighet og omtanke

4.2, om skillet mellom kommentar og fakta

4.3, om stigmatiserende omtale

4.4, om dekning for titler etc.

4.14, om samtidig imøtegåelse

«Klager mener Faktisk ikke har fremstilt hans argumenter riktig. Han skriver: Mitt hovedpoeng er at Pfizers og Modernas medikamenter er en helt ny teknologi som ikke har vært brukt på mennesker tidligere samt at utvikling av nye medisiner tar mange år, minimum 5 år. Ikke fordi det tar tid å lage medisinen, men fordi det tar minst 5 år å oppdage bieffekter. Denne problemstillingen har jeg arbeidet med i mange år. Det er elefanten i rommet som hverken Molnes, Fossum og Spurkland nevner.»

Klager fremholder også at Faktisk tar for gitt at deres to ekspertkilder har rett.

«[Faktisk] har tilsynelatende bare valgt kilder som støtter opp om hans egen påstand om faktafeil og at han har valgt bort kildene som støtter meg.»

Ifølge klager brøt Faktisk en avtale med ham. Han opplyser at Faktisk skrev til ham at de ville etterstrebe å slippe ham til i publiseringen med hans «beste argumenter». Dette har ikke Faktisk overholdt, mener klager. Etter klagers syn har Faktisk brutt hans rett til samtidig imøtegåelse gjennom å utelate hans beste argumenter.

Klager reagerer også på at Faktisk bare ville gi ham 48 timer på å svare, da han anslo at han ville trenge 3-4 dager. I artikkelen skrev Faktisk at de tok kontakt med ham 21. januar. Det er en uriktig fremstilling av kontakten, fremholder klager.

«Men når Molnes skriver i artikkelen sin at han kontaktet meg på epost fredag 21 januar insinuerer han at de ga meg god tid til å sende et tilsvar, altså fra 21 januar til 26 januar, mens han i realiteten bare ønsket å gi meg litt over et døgn. Men det finnes ingen epost til meg fra Molnes 21 januar, ikke i spam-filteret heller. Molnes kommer rett og slett med uriktige opplysninger i artikkelen.»

Klager understreker at han har spisskompetanse og praktisk erfaring både med dyreforsøk og «mRNA-teknologier med lipide nanopartikler».

«[Jeg] har publisert 3 vitenskapelige publikasjoner innen nanomedisiner sammen med AstraZeneca. Jeg har også vært en av Norges to representanter i to forskjellige europeiske nettverk som har samarbeidet for å finne innovative metoder for å benytte DNA eller RNA for å behandle kreftpasienter eller pasienter med genfeil», skriver klager.

Ifølge klager har Faktisk fremstilt hans kompetanse på en usaklig måte.

«I stedet presenteres jeg som: ‘Forskeren, som ikke er ekspert på vaksiner…’ Dette gjør at leserne helt fra starten (ubevist) påvirkes negativt og kan av den grunn ta avstand fra mine påstander – uavhengig av om de stemmer eller ei. Å bruke artikkelens ingress og to første avsnitt på å bryte ned min etos er ikke saklig.»

Videre viser klager til følgende setning i publiseringen: «Men dette er misvisende bruk av informasjon fra rapporteringssystemet.» Klager spør om dette er en mening fra Faktisk sine kilder eller en faktaopplysning. Han skriver:

«Slik setningen står, virker det som en faktasetning og at jeg driver med misvisende bruk av informasjon fra rapporteringssystemet. Hva er isåfall misvisende med å bruke Legemiddelverkets tall? Det har hverken Molnes eller Fossum og Spurkland dokumentert. Siden denne setningen åpenbart ikke er faktisk opplysning, må det være en kommentar – men er det Fossum som kommenterer dette eller er det faktisk.no? Det er uklart.»

Klager argumenterer også for at Faktisk har brukt stigmatiserende begreper om ham, gjennom å skrive at han gjengir «klassisk anti-vaksineretorikk». «Det er også stigmatiserende å bli beskyldt for å være en som kommer med ‘en oppsamling av ulike myter rundt covid-19 vaksinene’», fremholder han.

Klager mener videre at Faktisk ikke har dekning for tittel og ingress. Klager fremholder at tittelen slår fast at han har gjort «feil på feil» mens ordet «feil» bare brukes om én av påstandene i selve artikkelen. For øvrig brukes formuleringen «misvisende», skriver klager. Slik klager ser det er uansett ingen av påstandene hans feil, og tittelen er slik sett «totalt misvisende».

Klager har lagt ved en skjematisk argumentasjon for hvorfor ikke Faktisk har gjengitt ham tilstrekkelig, noe han argumenterer for er brudd på VVP 3.2, 3.3, 3.7 og 4.14.

Han tar for seg påstand for påstand, slik Faktisk gjør i påklaget artikkel:

«Påstand: Det har skjedd elleve ganger flere dødsfall etter koronavaksinene enn etter vaksinen mot svineinfluensa»

Klager opplyser at han viste til en studie om at «spike-proteinet» i vaksinene har «vært involvert i inflammasjonsprosesser som ledet til døden».

«Hadde faktisk.no gjengitt dette riktig, ville de ha skrevet at etter Elvevold’s syn, basert på de første foreliggende forskningsfunn han refererer til, er vaksinene å anse som en medvirkende dødsårsak i mange av tilfellene som har blitt meldt til Legemiddelverket etter covid-19 vaksinasjon, også der vaksinene ikke regnes som en medvirkende årsak.»

I stedet har Faktisk skrevet at han «bekrefter at flere av dødsfallene ikke kan tilskrives vaksinene», som er det motsatte av hva han forsøkte å formidle redaksjonen, opplyser klager.

«Påstand: Vaksine-produsentene hoppet over dyreforsøk»

Klager opplyser at han om denne påstanden skrev over fem A4-sider der han forklarte hva han mente med at produsentene har hoppet over dyreforsøk. Meningsinnholdet fra dette kommer ikke frem i publiseringen, mener han:

«(…) jeg ga tydelig uttrykk for i tilsvaret at hele temaet ‘dyreforsøk’ er et omfattende kapittel innfor legemiddelutviklingen, der flere forsøk kreves (ikke bare én eller ‘noen’) utført og der lovende resultater er avgjørende. Faktisk.no gir en forfalsket vinkling om at ‘dyreforsøk har vært benyttet’, mens jeg dokumenterer med sitat fra EMA-rapporten (1) at flere dyreforsøk ikke ble gjort, (2) at de forsøk som ble gjort ikke ga gode, trygge resultater og (3) at forsøk uten foreliggende eller offentlige resultater ikke er verdt noe.»

Faktisk burde opplyst at han har spisskompetanse på dyreforsøk innen legemiddelindustrien, gjentar han.

«Påstand: Denne vaksineteknologien har aldri blitt brukt på mennesker før»

Her reagerer klager på at Faktisk har brukt formuleringen: «Ut fra svaret på lovoghelse.no, ser det ikke ut til at Elvevold mener vaksinene Fossum trekker frem her, er sammenlignbare med korona-vaksinene».

Klager skriver:

«Leseren står igjen med Molnes’ ukvalifiserte og ukonkrete fortolkning som så sier at ‘Elvevold mener noe annet’. Igjen blir selve innholdet utelatt: hva det gjelder, hvilke argumenter som ble trukket frem og i hvilket omfang. Dette gir totalt sett det misvisende inntrykket av at min motforestilling er basert på en mening.»

Og videre:

«Med denne intetsigende oppsummeringen blir fokus rettet (bevisst?) vekk fra det jeg poengterte: nemlig at det hittil ikke finnes et eneste mRNA-LNP baserte medisinsk produkt på markedet, bortsett fra Onpattro.»

«Påstand: mRNA-vaksiner er en eksperimentell genterapi»

Klager viser til at Faktisk gjenga at han mente seg feilsitert i Hemali-intervjuet. Han mente ikke «genterapi» men «geninjeksjon». Klager fremholder imidlertid at dette ikke er i kjernen av hans argumenter, som Faktisk har unnlat å publisere. Å fokusere på forskjellen mellom «genterapi» og «geninjeksjon» er ifølge klager stråmannsargumentasjon.

Klager lister opp sine hovedargumenter:

«(1) At de nye covid-19 mRNA-produktene, i følge Bayerstyremedlem Stefan Oelrich, er å ansees som ‘genterapi’

(2) At jeg har dokumentert faren for at disse injeksjonene har potensiale til å gi varige endringer i genomet og

(3) At konsekvensene på lang sikt er ukjente»

«Påstand: Ivermectin fungerer mot covid-19»

Igjen mener klager at hans hovedargument er utelatt fra publiseringen, nemlig at det er ingen grunn til utelukkende å satse på vaksiner.

Klager skriver også at det blir feil å skrive at han mener studier støtter hans synspunkt. Faktum er at studiene gjør det, fremholder han:

«En annen mer nøytral formulering kunne f.eks vært ‘I svarinnlegget viser han også til flere studier og funn om det’.»

«Påstand: Vaksinene forhindrer ikke smitte.»

Om denne påstanden skriver klager:

«Her forkortet faktisk.no kildens innhold igjen til et nivå som gjør det umulig å vurdere om den uenigheten som finnes er begrunnet.

Det eneste som kommer frem er at det er uenighet mellom meg og Fossum. Men jeg dokumentere mitt syn både med Lancetstudien flere andre studier som faktisk.no ikke går inn på. Det er flere studier som viser at vaksinene ikke forhindrer smitte, ikke minst det nevnte makroskala bildet fra den store meta-studien. Alle disse studiene viser at både Molnes og Fossum tar feil når de hevder at vaksinen forhindrer smitte. Hvordan kan en vaksineekspert hevde noe slikt? Dette har vært kjent siden juli 2021.»

Avslutningsvis forteller klager at artikkelen har ført til at han er «blitt kalt inn på teppet» av arbeidsgiveren sin.

«På min arbeidsgivers Facebook-sider har firmaet der jeg jobber tatt avstand fra meg pga artikkelen. For meg personlig har dette vært en belastning.»


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Faktisk avviser at god presseskikk er brutt.

Faktisk understreker at de to ekspertkildene er fra ulike forskningsmiljøer og «blant Norges mest anerkjente fagpersoner på vaksiner og virus». Faktisk skriver også at påstandene som ekspertkildene tilbakeviser, «ikke er omdiskuterte i fagmiljøet»:

«Tvert om dreier det seg om uttalelser som det er bred vitenskapelig konsensus om at er feil. Dette er derfor ikke en reell vitenskapelig debatt mellom likeverdige parter med tilsvarende kompetanse. Dette dreier seg om elementære feil, og det som ofte omtales som konspirasjonsteorier, som blir plukket fra hverandre av forskere med spisskompetanse på feltet.»

Sett i lys av dette, mener Faktisk det var naturlig å legge størst vekt på uttalelsene fra ekspertkildene, som faktisk jobber med vaksiner. Faktisk påpeker samtidig at hele tilsvaret til klager lenkes til flere steder i artikkelen.

Faktisk kan ikke se å ha brutt noen avtale med klager, eller at premissene på noen måte har vært uklare.

«Faktisk.no var (…) tydelige på at klager ikke kunne få hele sitt tilsvar på trykk dersom dette ble veldig omfattende, hvilket det ble. Faktisk.no har etter beste evne forsøkt å få frem essensen av klagers viktigste motargumenter på trykk i vår artikkel, på en måte som er forståelig for leserne.»

Klager har fått rikelig tid til å svare, fremholder Faktisk, som kan dokumentere at de sendte klager epost 21. januar. «Denne e-postadressen har klager tidligere benyttet for å kontakte Faktisk.no (vedlagt). Vår e-post ble ikke besvart.»

Da klager besvarte henvendelser fra en annen e-postadresse, etter at redaksjonen hadde sendt ny epost til denne, gikk redaksjonen i dialog med klager om svarfrist.

«Faktisk.no spurte om når klager kunne svare, hvorpå klager svarte at han kunne svare mot slutten av uka. Faktisk.no utvidet da svarfristen til klokken 16 på tirsdag (epost sendt mandag 24. januar, sekr.anm.). Etter noe mer korrespondanse fikk klager utvidet fristen ytterligere en dag, fra tirsdag klokken 16 til onsdag klokken 16. Det er på det rene at Faktisk.no ikke har publisert noe før klager fikk anledning til å svare.»

Faktisk avviser at klagers kompetanse er fremstilt på usaklig vis. Ifølge Faktisk kan leserne av artikkelen på Hemali lett få inntrykk av at klager er ekspert på vaksiner. Det var derfor en relevant og saklig opplysning at klager ikke er det, mener Faktisk.

Når det gjelder setningen som klager anfører at det er uklart om er kommentar eller fakta, opplyser Faktisk at det er en faktaopplysning. Ifølge mediet kommer det tydelig frem av formuleringen.

«Det fremgår tydelig i artikkelen hvorfor tallbruken er misvisende. Klager bruker tallene til å underbygge et poeng, som tallene ikke er egnet til å underbygge», skriver Faktisk.

Det er var ikke stigmatiserende å skrive at klager har gjengitt klassisk anti-vaksineretorikk, fremholder mediet:

«Det vi gjør er å gjengi en beskrivelse av en handling (‘Elvevold gjengir mye klassisk anti-vaksineretorikk’). Det er forskjell på dette og å benytte personkarakteristikker som ‘antivakser’», skriver Faktisk.

Ifølge Faktisk er det dekning for tittelen, som slår fast at det er gjort «feil på feil». «Feil på feil» er annen måte å skrive «flere feil», påpeker mediet. Faktisk viser til hva ekspertkilde Fossum sier i publiseringen:

«Fossum er en autoritet på feltet, og sier her i klare ordelag at klager fremmer flere påstander som har vært tilbakevist gjentatte ganger. For at noe skal være tilbakevist, må det være feil. Fossum sier også at dette gjelder ‘mye’ av det klager sier. Det at feilene er tilbakevist flere ganger tidligere, sier også noe om hvor åpenbare feilene er.»

Uansett påpeker Faktisk flere konkrete feil i artikkelen. Det er flere måte å påpeke feil enn å bruke formuleringen «feil», understreker mediet.

Deretter tar Faktisk for seg de konkrete påstandene som ifølge Faktisk er dokumentert feil. Faktisk lister opp de angivelige feilene:

«Feil om dyreforsøk»

Faktisk skriver at både Spurkland og Fossum avviser klagers påstand om at det er hoppet over stadiet med dyreforsøk for koronavaksinene. Fossum uttalte at både Moderna og Pfizer satte i gang dyreforøk tidlig, og Spurkland uttalte at mRNA-teknologien har vært testet ut på dyr før pandemien i ulike sammenhenger.

Faktisk skriver:

«Klager innrømmer også at dette stadiet ikke ble hoppet over. Han ser ut til å mene at man ikke skal tolke hans utsagn til at produsentene hoppet over dyreforsøk. Klager er sitert på følgende i den faktasjekkede artikkelen:

‘I testingen hoppet produsentene over stadiet med dyrestudier, jeg vet ikke om det noen gang har skjedd før.’

Det er vanskelig for Faktisk.no å se hvordan dette utsagnet ikke skal tolkes som at produsentene har hoppet over dyreforsøk. I tilsvaret bruker klager fem A4-sider på å rettferdiggjøre hvordan dette ikke betyr at produsentene ikke har gjennomført dyreforsøk. Dette fremstår som et åpenbart forsøk på bortforklaring.»

«Feil om dødsfall og skader»

Faktisk fremholder at klager – i Hemali-artikkelen – bruker tall om dødsfall til å underbygge hvor farlig koronavaksinen er, uten at tallene er egnet til dette.

«Klager impliserer en årsakssammenheng mellom dødsfallene og vaksinen, men tallet viser ikke personer som har dødd av vaksinen. Som vaksineforsker Fossum sier, viser det kun antall personer som har dødd i en periode etter vaksinering. Klager innrømmer at dette er tilfellet i tilsvaret sitt, men han opplyser ikke om dette i Hemalis artikkel.»

Det samme gjelder klagers påstand i Hemali-artikkelen om at det er rapportert 4000 ulike skader etter vaksineringen. Igjen handler det i realiteten om innrapporterte tilfeller som ikke trenger ha noe som helst med vaksinen å gjøre, understreker Faktisk.

«Enten har klager bevisst villedet Hemalis lesere, eller så har ikke klager forstått hvordan disse databasene faktisk fungerer. Resultatet er uansett feil bruk av tall, som er egnet til å spre ubegrunnet frykt for vaksiner.»

«Feil om teknologi»

Her skriver Faktisk:

«Klager hevder mRNA-teknologien ikke har vært benyttet på mennesker før. Vaksineforsker

Fossum viser til flere tilfeller der den har blitt brukt på mennesker. Det vises til flere tilfeller der mRNA-vaksiner er brukt på mennesker i utprøving av kreftvaksiner, og mot zika-viruset.

Dette blir forsøkt bortforklart av klager, men det endrer ikke det beviselige faktum at teknologien har blitt brukt på mennesker før. Klagers påstand er følgelig feil.»

«Feil om eksperimentell genterapi»

Faktisk påpeker at ekspertkilde Fossum avviser at koronavaksinene er genterapi. Slik Faktisk ser det, går klager selv langt i å innrømme at ordbruken i Hemali-intervjuet er feil, når han i tilsvaret sitt heller snakker om «gen-injeksjon».

«Feil at vaksinene ikke hindrer smitte»

Faktisk skriver:

«Studien klager selv viser til, konkluderer med med: ‘Vaccination reduces the risk of delta variant infection and accelerates viral clearance.’ Det er med andre ord helt feil å kategorisk avvise at vaksinene forhindrer smitte, basert på denne studien. Studiens resultat viser det motsatte.»

Når det gjelder klagers syn om at han ikke er tilstrekkelig gjengitt, skriver faktisk at de etter beste evne har forsøkt å gjengi klagers meningsinnhold «på en forkortet og forståelig måte». Mediet avviser at hans «beste argumenter» er blitt utelatt.

Faktisk understreker også igjen at hele tilsvaret til klager lenkes til flere steder i publiseringen. «Dette gjør Faktisk.nos forenklinger, fortolkninger og forkortelser fullstendig transparente for leseren.»

Om antall dødsfall etter vaksinene, viser Faktisk til at klager skrev følgende:

«Det vi kan si er at dødsfallene opptrådte innen et gitt tidsrom etter vaksinering både for Pandemrix og Covidvaksinene, selv om det ikke betyr at vaksinene forårsaket disse

dødsfallene. Men siden forutsetningene var det samme, i tillegg til at ved begge anledningene skjedde det ved en massevaksinasjon, synes jeg disse tallene kan sammenliknes. I Hemali-intervjuet snakket vi ikke om en årsakssammenheng, fordi det er kun patologer som kan bevise det ved obduksjon.»

Faktisk mener dette må forstås slik at klager innrømmer at ikke alle dødsfallene kan tilskrives vaksinene. «Hvis klager med dette, mot formodning, mener at samtlige dødsfall som har oppstått etter vaksinering, kan tilskrives vaksinene, korrigerer vi gjerne det», skriver mediet.

Når det gjelder dyreforsøkene, skriver mediet:

«Faktisk.no opplever at det sentrale poenget i klagers argumentasjonsrekke er at det ble utført dyreforsøk, men at påstanden om at stadiet med dyreforsøk ble hoppet over likevel er korrekt. Faktisk.no registrerer at klager bruker fem A4-sider på å forklare hvordan disse to påstandene lar seg forene. Faktisk.no har naturligvis lest forklaringen. En naturlig tolkning av utsagnene er fortsatt at det ene ikke lar seg forene med det andre.

At produsentene har hoppet over stadiet med dyrestudier, er ikke det samme som at for eksempel enkelte dyreforsøk angivelig ikke ble gjennomført. Det er heller ikke det samme som at det angivelig skal være svakheter ved enkelte av dyreforsøkene, eller at resultater angivelig ikke skal være offentliggjort.

Derfor er det viktig å få frem at klager innrømmer at det har skjedd dyreforsøk.»

Faktisk påpeker også at det ikke fremgår av Hemali-artikkelen at klager innrømmer at dyreforsøk ble gjort. Mediet minner om at det er denne artikkelen som publiseringen, altså faktasjekken, handler om.

Også når det gjelder påstanden om at mRNA-vaksiner ikke er brukt på mennesker før, mener Faktisk at klager er tilstrekkelig og korrekt gjengitt:

«Hovedpoenget til klager er etter Faktisk.nos tolkning at vaksinene Fossum trekker frem ikke er sammenlignbare. Det fullstendige tilsvaret er lenket opp.»

Faktisk avviser stråmannargumentasjon når det gjelder gjengivelsen av klagers syn på påstanden om «genterapi». «Det er viktig å få frem fakta for de leserne som sitter igjen med et feilaktig inntrykk av Hemalis artikkel.»

Også når det gjelder påstanden om at Ivermectin fungerer mot covid-19, er klager gjengitt tilstrekkelig, ifølge Faktisk:

«Her poengterer kildene til Faktisk.no at det ikke finnes studier av høy kvalitet som viser at

Ivermectin fungerer. Derfor var det viktig for oss å få frem klagers poeng om årsaken til  dette. Han mener det skyldes en manglende interesse for å foreta slike studier. Vi viser også til at det finnes flere studier som ifølge klager støtter hans syn på saken.»

Videre skriver Faktisk at det fremgår av artikkelen at klager bestrider Fossum og Spurklands synspunkter om vaksinene forhindrer smitte. «Dersom man ønsker å lese en svært lang forklaring på hvorfor, er det lenket til hele klagers tilsvar.»

 

Klager fastholder at god presseskikk er brutt.

Faktisk fulgte ikke avtalen om å gjengi hans beste argumenter, mener han:

«Fordi premisset var at jeg skulle få slippe til med mine beste argumenter burde jeg få innflytelse over hvordan mitt tilsvar ble sitert av Faktisk.no. F.eks. kunne de ha tilbudt meg en sitatsjekk. Jeg fikk ikke inntrykk av at jeg hadde noen påvirkningsmulighet på hvordan Faktisk.no brukte mitt tilsvar. Hvis jeg har hatt det så er det i såfall ny informasjon for meg.»

Klager skriver at han ikke ble gjort oppmerksom på at det ville stå i saken at hans påstander er feil. Han trodde han skulle kommentere at Spurkland og Fossum er uenig med ham.

«Det var (…) først da saken ble publisert at jeg fikk vite at artikkelen til Faktisk.no var en såkalt faktasjekk og at Faktisk.no selv hadde tatt stilling til påstandene i artikkelen, og trukket en egen konklusjon om at påstandene var ‘feil på feil’, og at Fossum og Spurkland hadde ‘rett’.»

Klager stiller spørsmål ved om det i det hele tatt er forenlig med journalistikk at Faktisk har «valgt side» gjennom å konkludere med at Fossum og Spurkland har rett.

Klager reagerer på Faktisk sitt syn om at det ikke må skapes en «falsk balanse» mellom ham og ekspertkildene. «Tydligere kan det vel ikke sies at Egeberg ikke vil ha debatt», skriver han.

Klager fremholder at han har spisskompetanse på mRNA-teknologien. Han viser til sitt arbeid som forsker, og skriver blant annet:

«Jeg var mest sannsynlig den første i Norge til å injisere lipide nanopartikler med mRNA (produsert av Moderna) i forsøksdyr i 2015 når jeg var forsker i firmaet, D’Liver, som utførte oppdragsforskning for legemiddelindustrien. Dette var den samme teknologien Moderna og Pfizer bruker i sine vaksiner i dag.»

Klage skriver videre:

«Når jeg hevder min kompetanse er det selvsagt ikke til forkleinelse av Fossum og Spurkland, men heller et spørsmål om Egebergs og faktisk.nos evne til å vurdere hva som er relevant kompetanse for temaet.»

Når faktisk argumenterer for at det er viktig å faktasjekke klagers påstander fordi de er «farlige» og kan føre til lavere vaksinasjonsgrad, avslører mediet en agenda om å promotere «de eksperimentelle vaksinene», anfører klager.

 

Faktisk minner om at den påklagede artikkelen var en faktasjekk av artikkelen i Hemali.

Mediet avviser igjen at premissene har vært uklare, eller at de har brutt premissene som ble lagt. «Vi har vært tydelige på at vi ikke kan publisere hele klagers samtidige imøtegåelse, dersom denne skulle bli veldig omfattende.»

Faktisk viser til siste setning i VVP 3.3, som sier at det er redaksjonen selv som avgjør hva som endelig publiseres.

Faktisk skriver også:

«Vi skrev til klager at vi ville ‘etterstrebe’ å få frem klagers beste argumenter. Dette innebærer ingen garanti om at klager vil være enig i at vi gjengir alle hans beste argumenter, nøyaktig slik han skulle ønske det.»

Faktisk fremholder at klager er blitt presentert «for påstander om at han tar feil». Det går frem av «imøtegåelsen» som redaksjonen sendte klager, argumenterer mediet (Vedlegg: Redaksjonens tilsvar_vedlegg_epostKorrElvevold, sekr.anm.).

Videre understreker Faktisk at klager ikke er blitt anklaget for lovbrudd i publiseringen. Han blir bare anklaget for å ta feil om vaksiner. Mediet skriver:

«Folk anklages til stadighet for å ta feil i pressen, uten at dette utløser noe krav på samtidig imøtegåelse i seg selv. Her har klager fått relativt mye plass til å svare, og når hele svaret er lenket opp flere steder i teksten, er våre utdrag av teksten helt transparente overfor leseren. Slik sett mener vi at kravene til samtidig imøtegåelse er oppfylt med god margin.»

Ifølge Faktisk har de aldri trukket klagers forskerkompetanse i tvil når det gjelder hans spesialfelt. Klagers spesialfelt er imidlertid ikke vaksineforskning på mennesker, påpeker mediet. Faktisk skriver:

«Påstandene klager fremmer, er på linje med at en geolog uten klimaforskningskompetanse, skulle hevdet at menneskeskapte klimaendringer er en svindel.»

Og videre:

«Når et samlet fagfelt med eksperter er uenige i det en person som ikke er ekspert hevder,

mener vi dette gir oss tilstrekkelig dekning til å hevde at vedkommende tar feil. Vi lener oss på vitenskapen. Noe annet ville stilt denne formen for journalistikk overfor en umulig bevisbyrde.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Faktisk faktasjekket påstander om koronavaksiner fra en forsker med doktorgrad i leverfysiologi, som var publisert på nettstedet Hemali. I tittelen skrev Faktisk at det var «feil på feil» i forskerens uttalelser. Mediet tok for seg syv påstander fra Hemali-artikkelen, og intervjuet to vaksineforskere som kommenterte påstandene.

Klager er den omtalte forskeren. Han mener Faktisk ikke hadde dekning for å fastslå at det var «feil på feil» i uttalelsene hans. Klager opplyser at han ga Faktisk et omfattende svar til artikkelen, og fremholder at det ikke ble gjengitt godt nok. Han ble lovet å få slippe til med sine «beste argumenter», men mener det ikke ble fulgt opp. Ifølge klager er han også gjengitt feilaktig, og han er blitt utsatt for «stråmannargumentasjon». Klager reagerer videre på hvordan hans kompetanse er fremstilt. Klager understreker at han er ekspert på «mRNA-teknologier med lipide nanopartikler», og mener det burde vært opplyst om.

Faktisk understreker at man ikke kan vektlegge klagers påstander like mye som uttalelsene fra de to ekspertkildene, da klager ikke er ekspert på vaksiner, som er det saken gjelder. Klagers kompetanse er korrekt gjengitt, fremholder mediet. Klagers motargumenter er også korrekt og tilstrekkelig gjengitt, ifølge redaksjonen. Faktisk fortalte klager at de ville etterstrebe å gjengi hans beste argumenter, og det mener redaksjonen ble gjort. Faktisk lenket flere steder også til et svært langt svar klager publiserte på et annet nettsted.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at klager måtte akseptere et kritisk søkelys på hans påstander om koronavaksiner. Påstandene var kontroversielle, fikk stor spredning og gjaldt et tema av stor samfunnsmessig interesse.

PFU merker seg at Faktisk i tittelen konstaterte at klagers påstander inneholder «feil på feil». Etter utvalgets syn var det dekning for dette i artikkelen, jf. VVP 4.4. Det betyr ikke at alle påstandene ubetinget kunne fastslås som feil, men PFU konkluderer med at flere av dem var feil, eller så misvisende at de måtte kunne karakteriseres som feil. PFU påpeker at det skal være et visst rom for spissing og forenkling i journalistikken.

Når det gjelder fremstillingen av klagers kompetanse, kan PFU forstå at klager gjerne skulle sett den fremstilt annerledes. Det som står om kompetansen hans er imidlertid korrekt og relevant, og PFU finner at det var tilstrekkelig.

Utvalget understreker at Faktisk var i sin fulle rett til å fokusere på enkeltpåstander i artikkelen, og holde faktasjekken til nettopp disse. Klager måtte akseptere at Faktisk gjorde et utvalg fra det lange svarinnlegget hans. PFU viser til at ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet, jf. VVP 3.7, og at det er redaksjonen som avgjør hva som endelig skal publiseres, jf. VVP 3.3. Selv om PFU kan forstå at klager mener han har relevante argumenter som burde vært inkludert, finner PFU at han ble tilstrekkelig gjengitt. Utvalget legger vekt på at Faktisk flere steder i artikkelen lenket til klagers fulle svarinnlegg.

Faktisk har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2022

Anne Weider Aasen,
Gunnar Kagge, Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim,
Melissa Jocelyn Lesamana, Nina Hernæs, Stein Bjøntegård