Erland Bakke mot Verdens Gang

PFU-sak 079/22


Publisering 1

Verdens Gang (VG) publiserte 23. oktober 2021 en lengre artikkel om managervirksomheten til Erland Bakke. Artikkel hadde tittelen «Kjendismanageren».

Over tittelen stod det:

«Kjendiser og privatpersoner forteller om trakassering og søksmål fra manager Erland Bakke. Hvorfor havner han så ofte i konflikter?»

 

Publisering 2

29. oktober 2021 publiserte VG en ny artikkel om Erland Bakke. Tittelen var «Modell og advokat anklager manager for bevisforfalskning», og ingressen gikk slik:

«I et søksmål la manager Erland Bakke frem en e-post som bevis på pengetap. Kvinnen som står som avsender, sier hun aldri har sendt e-posten.»

 

Publisering 3

7. desember 2021 ble en ny artikkel om samme sak publisert. Tittelen var: «Politiet starter etterforskning i kjendismanager-sak».

I ingressen stod det:

«Manager Erland Bakke sier han vil stille i avhør etter anklager om at han la frem en fabrikkert e-post i forbindelse med et søksmål.»

Rundt tre timer etter publisering la VG inn en rettelse nederst i artikkelen:

«RETTET: I en tidligere versjon av denne artikkelen var det ikke opplyst om at Jon Wessel-Aas har representert VG som advokat. Presiseringen ble lagt til 29. oktober 2021, klokken 10.03.»

 

Publisering 4

21. desember 2021 fulgte VG opp med en ny artikkel, med følgende tittel: «Politiet sikter kjendismanager».

Ingressen gikk slik:

«Manager Erland Bakke etterforskes etter anklager om at han la frem fabrikkert e-post i forbindelse med et søksmål.»

Publisering 5

16. januar 2022 publiserte VG en ny lengre artikkel om Erland Bakke, denne gangen om hans forhold til mediene. Tittelen var: «KJENDIS­MANAGEREN OG MEDIENE».

Over tittelen stod det:

«Kjendismanager Erland Bakke truet og smigret norske medier. Samtidig hadde han spesielle forhold til enkeltjournalister.
Da TV 2 ville lage en kritisk sak om John Arne Riise, truet han med å spre innholdet i en intern arbeidskonflikt i redaksjonen.»

KLAGEN:

Klager er Erland Bakke. Han mener VG har brutt god presseskikk på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.1, om redaktøransvaret
2.2, om uavhengighet og dobbeltroller
2.3, om bakenforliggende forhold
2.4, om private fordeler
2.7, om skillet mellom PR og redaksjonelt stoff
3.1, om åpne kilder
3.2, om opplysningskontroll, kildekritikk og kildebredde
3.4, om kildevern
3.7, om sitatbruk
3.9, om hensynsfull arbeidsprosess
4.1, om saklighet og omtanke
4.3, om privatliv
4.7, om identifisering
4.13, om rettelse
4.14, om samtidig imøtegåelse
4.15, om tilsvarsrett

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder fem artikler i Verdens Gang (VG) om Erland Bakke og hans virke som manager. I artiklene ble Bakke anklaget for en lang rekke klanderverdige forhold, blant annet trusler, falsk politianmeldelse og urimelige pengekrav.

Klager er Erland Bakke. Han mener VG har brutt god presseskikk på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Ifølge klager har ikke VG kontrollert opplysningene godt nok, ei heller vært tilstrekkelig kildekritiske. Han mener at VG har bindinger til flere av kildene i saken. Videre argumenterer klager for at kravet til samtidig imøtegåelse ikke er innfridd. Han ble ikke forelagt alle beskyldningene, og når det gjelder den siste publiseringen, var han ute av stand til å svare fordi datamaskinen og mobilen hans var beslaglagt av politiet, skriver klager. Klager mener at VG ikke burde identifisert ham, og at avisen skulle tatt større hensyn, gitt sakens innhold og hans helsesituasjon. At han har vært i konflikt med familiens aupairer, hadde ikke offentlig interesse, fremholder klager.

Verdens Gang mener at alt klager anfører, kan tilbakevises. VG har gjennomført en omfattende opplysningskontroll, argumenterer avisen: kildene har fått kritiske kontrollspørsmål, og publiseringene er godt dokumentert. VG avviser klagers påstander om bindinger til kilder, og opplyser at der VG har binding gjennom managementselskapet Max Social, er dette opplyst om i artikkelen. Ifølge VG har klager fått god mulighet til samtidig imøtegåelse. Alle sterke beskyldinger av faktisk art er blitt forelagt, anfører avisen. VG mener det var grunnlag for å identifisere klager, og at de tok hensyn gjennom moderat bruk av portrettbilder på fronten og unngikk Bakkes navn i henvisninger og pushmeldinger.


Pressens Faglige Utvalg (PFU)
opplyser at alle klagers anførsler er vurdert, selv om ikke alt er inkludert i denne uttalelsen.

Hvis et medium har bindinger til en kilde som intervjues, kan mediet være presseetisk forpliktet til å opplyse om dette, jf. VVP 2.3, om å være åpen om bakenforliggende forhold som er relevante for publikums forståelse av saken. I de påklagede publiseringene opplyser VG om kildene som er eller har vært en del av avisens managementselskap Max Social. PFU mener det var tilstrekkelig, og at det ikke er påvist andre bindinger som burde vært opplyst om, eller som var i strid med de presseetiske kravene om uavhengighet, jf. VVP 2.2.

Videre mener PFU at VG har et godt kildegrunnlag, jf. VVP 3.2. Publiseringene bygger på en rekke ulike kilder, og utvalget kan ikke se at VG har utelatt sentrale opplysninger eller publisert feil som utgjør et presseetisk overtramp. Det kommer klart frem hva som er påstander og hva som er faktiske opplysninger. Utvalget forstår at klager gjerne skulle fått frem flere nyanser som viser at han har gjort en god jobb på vegne av klienter, men PFU kan ikke se at det er påvist mangler som innebærer brudd på god presseskikk.

Den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, har krav på samtidig imøtegåelse, som betyr at man får vite om beskyldningene og sjansen til å svare på dem i samme publisering. Det betyr ikke at mediene nødvendigvis må forelegge enhver formulering, men at den angrepne part får kjennskap til det faktiske innholdet i beskyldningene.

PFU merker seg at klagers datamaskin og mobil var beslaglagt i ukene frem mot publisering av den siste artikkelen, og at klager mener han ikke hadde mulighet til å besvare VGs henvendelser. VG hadde tidligere fått svar fra klager på telefon og epost, og PFU forstår at redaksjonen kunne tenke at klager så henvendelsene. PFU har heller ikke grunnlag for å fastslå det motsatte. Det kan imidlertid være nødvendig å ta ekstra hensyn og gjøre et ytterligere arbeid for å komme i kontakt når enkeltpersoner utsettes for svært rammende omtale. PFU mener VG kunne gjort mer i dette tilfellet. Likevel faller utvalget ned på at det ikke utgjør et presseetisk brudd, jf. VVP 4.14. Utvalget vektlegger at VG i publiseringen viser til tidligere uttalelser fra klager, og tydelig får frem at han ikke har besvart henvendelsene. Derigjennom blir det klart for leseren at klagers samtidige stemme mangler.

PFU forstår at saken har vært en stor belastning for klager. Når pressen skal omtale personer i forbindelse med klanderverdige og straffbare forhold, må en eventuell identifisering begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, jf. VVP 4.7. Utvalget mener klagers rolle som manager gjorde det berettiget å identifisere ham i dette tilfellet.

VG var i sin fulle rett til å publisere kritisk journalistikk om klager, og artiklene inneholder forhold av offentlig interesse. Samtidig ser PFU at sakens omfang og detaljnivå slår svært hardt. PFU understreker at mediene alltid må vekte hvilke detaljer og opplysninger som er nødvendige, opp mot belastningen publiseringen innebærer for den omtalte, jf. VVP 4.1, om saklighet og omtanke. Omfanget og detaljnivået i dette tilfellet var svært rammende, selv om opplysningene har relevans for forholdene som omtales. Publiseringene rammet ikke bare klagers virke som manager, men også hans person og privatliv. PFU konkluderer med at VG burde vist større varsomhet i den første dokumentaren.

Verdens Gang har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 22. juni 2022

Nina Hernæs, Nina Fjeldheim,
Øyvind Kvalnes, Gunnar Kagge, Ingrid Rosendorf Joys

 

Dissens:

PFUs mindretall ser at sakens omfang og detaljnivå slår svært hardt. Publiseringene rammer ikke bare klagers virke som manager, men også hans person. Mindretallet understreker at mediene alltid må vekte hvilke detaljer og opplysninger som er nødvendige, opp mot belastningen publiseringen innebærer for den omtalte, jf. VVP 4.1, om saklighet og omtanke. Mindretallet stiller spørsmål ved om det var nødvendig å publisere så vidt detaljerte opplysninger, men ser samtidig at de har relevans for forholdene som omtales. På generelt grunnlag maner mindretallet til varsomhet når enkeltpersoner utsettes for så massiv omtale som i dette tilfellet.

Etter en samlet vurdering har Verdens Gang ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2022

Stein Bjøntegård og Tove Lie