En presseetisk test

En rekke presseetiske dilemmaer å bryne seg på etter onsdagens PFU-møte. Test deg selv eller redaksjonen!

En oppsummering med en vri: Her er noen av dilemmaene PFU måtte ta stilling til i sakene de behandlet onsdag. Dilemmaene er forenklet for at problemstillingene skal komme tydelig frem. Det er som regel mange nyanser i alle saker, noe som betyr at ingen sak er helt lik. En etisk vurdering må bygge på kvalifisert skjønn.

Spørsmål:

1. En milliardær blir anklaget for å skjelle ut anleggsarbeidere i det offentlige rom og får en bot på 6000 kroner. Han nekter å godta boten og må møte i retten. Dagbladet publiserer navn og bilde av ham. Er det greit? (Hvilket punkt i Vær Varsom-plakaten (VVP) er aktuelt?)

2. Telemarksavisa (TA) publiserte navnet på et drapsoffer halvannet år etter at hun ble funnet død.
   TA varslet ikke familien om publiseringen, selv om familien hadde bedt pressen om å avstå fra å navngi henne. Er det greit?

3. Drammen Live24 publiserte et debattinnlegg fra lederen i Stopp islamiseringen av Norge (SIAN).
   Innlegget handlet om en muslimsk politiker fra partiet Sentrum og beskrev politikeren som en eksponent for «unorske og menneskefiendtlige verdier» og en «hatefull voldsideologi».
   Er dette stigmatiserende, diskriminerende og rasistisk?

4. Et debattinnlegg i Drammens Tidende, skrevet av flere politikere, omtalte blant annet SIAN som en «høyreekstrem» gruppe som sprer «hatefull retorikk».
   Var SIAN angrepet på en slik måte at de kunne kreve tilsvar?

5. Rakkestad Avis intervjuet en kilde skriftlig, via Messenger.
   I artikkelen ble kilden sitert med formuleringer som «sier NN», «smiler NN» og «legger NN ivrig til». Er det greit?

6. En kjent person i filmbransjen var på ferie i Frankrike da han mottok en SMS fra to journalister fra Dagens Næringsliv som tidligere hadde intervjuet ham om hans filmselskaper. Journalistene, som var på filmfestivalen i Cannes, skrev i SMS-en: «Det hadde vært hyggelig å sees.» Den kjente personen inviterte journalistene hjem. I etterkant dukket bilder og sitater fra besøket opp i en kritisk sak om hans filminvesteringer.
   Er det greit?

7. En leserkommentar på Facebook hadde denne ordlyden «Vårt hus står også uten fasade og veranda pga denne svindleren. Vi har tapt mange hundre tusen. Dette er systematisk svindel. Hold dere unna dette firma og denne mannen i all fremtid. Forbrukere som blir utsatt for dette står helt uten rettigheter fordi det ikke er noe å hente i et konkursbo.» Bryter den med god presseskikk? Hvis ja, hva skal mediene gjøre?

Svar:

1) Milliardæren og identifisering
En milliardær ble anklaget for å skjelle ut anleggsarbeidere og fikk en bot på 6000 kroner. Han nektet å godta boten og måtte møte i retten. Dagbladet publiserte navn og bilde av mannen. Var dette greit?

PFU mente at det var akseptabelt å omtale boten og beskyldningene mot klageren, siden personer med makt og posisjon må akseptere et kritisk søkelys fra mediene. Opplysninger om næringslivsledere har offentlig interesse.

Likevel påpekte PFU at mediene er forpliktet til å vise særlig varsomhet ved identifisering i straffesaker på et tidlig stadium, jf. punkt 4.7 i VVP. Et bestridt forelegg er et tidlig stadium, og politiet hadde ikke avhørt mannen på publiseringstidspunktet. PFU vurderte at belastningen for klager veide tyngre enn publikums informasjonsbehov, og konkluderte med brudd på VVP 4.7.

Det skal også nevnes at politiet senere trakk saken, men dette var ikke en del av PFUs vurdering, siden de kun vurderer det som er kjent på publiseringstidspunktet.

Les mer:  Morten Angelil mot Dagbladet

2) Identifisering av drapsoffer
En annen sak handlet også om identifisering, men med belastningen for pårørende som tema, jf. VVP 4.6. Telemarksavisa (TA) publiserte navnet på et drapsoffer halvannet år etter at hun ble funnet død. Familien, som tidligere hadde anmodet pressen om å avstå fra identifisering, ble ikke varslet på forhånd.

PFU vektla tidsaspektet og vurderte at sakens alvor og utvikling (mulig dobbeltdrap) tilsa at identifiseringen var berettiget.

Når det gjaldt manglende varsling, kritiserte PFU TA, spesielt fordi TA visste at familien ville oppleve dette som svært belastende. Likevel, siden familien var informert om sakens utvikling, konkluderte PFU med at det ikke forelå brudd på VVP.

Les mer: Adv. Lill Kristin Nilsen pva klient mot Telemarksavisa

3) SIAN og udokumenterte påstander
Drammen Live24 publiserte et debattinnlegg fra lederen i SIAN som hevdet at en muslimsk Sentrum-politiker hadde «unorske og menneskefiendtlige verdier» og sto for en «hatefull voldsideologi». Klager mente innlegget inneholdt usanne, diskriminerende og rasistiske påstander.

PFU vurderte innlegget som på grensen til usaklig (4.1) og stigmatiserende (4.3), men vektla nødvendigheten av takhøyde i politisk debatt, som også inkluderer at provoserende og krenkende meninger må aksepteres.

PFU konkluderte imidlertid med brudd på punkt 3.2 i VVP, som krever faktakontroll også på meningsplass, og mente at enkelte udokumenterte påstander ikke var akseptable.

Les mer: Tony Burner mot Drammen Live24

4) SIAN og tilsvarsretten
SIAN klaget på et debattinnlegg i Drammens Tidende som beskrev dem som en «høyreekstrem» gruppe med «hatefull retorikk». SIAN mente dette var uriktig og krevde tilsvar, jf. VVP 4.15. Drammens Tidende avviste tilsvarskravet.

PFU viste til at tilsvarsretten kan begrenses når ytringene inngår i en bred samfunnsdebatt. SIANs hovedaktivitet er offentlig ytring, og de må akseptere at andre har meninger om deres budskap. PFU konkluderte med at DTs avslag på tilsvar var presseetisk forsvarlig.

Les mer: SIAN mot Drammens Tidende

5) Fremstilling av skriftlige intervjuer
Rakkestad Avis intervjuet en mann via Messenger om hans tomtesalg. I artikkelen ble han sitert som om han hadde deltatt i et muntlig intervju, med formuleringer som «sier han» og «smiler han». Mannen reagerte på at dette skapte et feilaktig inntrykk.

PFU påpekte at det er viktig å unngå å fremstille skriftlig korrespondanse som muntlige intervjuer, da dette kan svekke journalistikkens troverdighet. Siden avisen raskt endret artikkelen da klager tok kontakt, konkluderte PFU med at det ikke forelå brudd.

Les mer: Anders Haaby mot Rakkestad avis

6) Privat middag eller journalistisk arbeid?
Dagens Næringsliv satte i flere artikler et kritisk søkelys på en profilert person og hans filmselskaper. De omtalte blant annet påstander om misbruk av offentlige og private midler og dårlig behandling av arbeidere. Den profilerte reagerte på det han mente var flere feil og mangler i DNs artikler.

PFU hadde forståelse for at det er krevende å bli utsatt for denne typen journalistikk, men konkluderte med at DN hadde gode kilder og solid dokumentasjon på de forholdene avisen omtalte. Samtidig påpekte PFU noen momenter som kunne vært inkludert i sakene og talt til klagers fordel.

Klager mente også at DNs journalister ikke klargjorde premissene da de besøkte ham i Frankrike noen måneder før publiseringen av den første artikkelen. Ifølge klager var journalistene gjester i en privat middag, og han var ikke orientert om at bilder og samtaler fra middagen skulle brukes i en artikkel.
PFU påpekte at det er mediets ansvar å klargjøre premissene. Samtidig la PFU avgjørende vekt på at klager er medievant, at dette var journalister som nylig hadde intervjuet ham, og at han stilte opp på bilder under besøket.

Les mer: Jan Vardøen mot DN

7) Kommentarer som utfordrer presseetikken
Vikebladet Vestposten og Sunnmørsposten ble felt for brudd på både VVP 3.2 (kildekontroll) og VVP 4.14 (samtidig imøtegåelse) i en sak om et konkursrammet firma. Avisene unnlot å gi firmaet en reell mulighet til imøtegåelse av sterke påstander, blant annet påstanden om «betalte for ugjort arbeid». PFU mente videre at fraværet av firmaets stemme også utgjorde brudd på VVP 3.2, da redaksjonene ikke fikk kontrollert opplysningene tilstrekkelig idet de ikke oppnådde kontakt med daglig leder.

Les mer: Snekkergruppen Ålesund AS mot Vikebladet Vestposten

Leserkommentarer om samme sak, publisert i forbindelse med Sunnmørspostens deling av artikkelen på Facebook, ble også vurdert. Kommentarene inneholdt sterke beskyldninger om svindel og innebar klare brudd på god presseskikk. Selv om Sunnmørsposten bruker et firma for overvåking av kommentarer, ble den aktuelle kommentaren ikke fjernet raskt nok. Dette førte til brudd på VVP 4.17.

Les mer: Snekkergruppen Ålesund AS mot Sunnmørsposten

Videre, andre saker som ble behandlet:

Bergens Tidende hadde intervjuet en ung kvinne om hvordan det var å vokse opp i et hjem preget av vold og trakassering. Hun fortalte blant annet om frykten for at stefaren skulle drepe moren.
Stefaren klaget til PFU, da han mente påstandene var usanne og alvorlige, og at han skulle hatt mulighet til samtidig imøtegåelse.

I denne saken forelå det en dom hvor stefaren var dømt for vold mot moren. Når dommer omtales, er det ikke alltid nødvendig å innhente samtidig imøtegåelse (VVP 4.14), ettersom partene har fått anledning til å uttale seg i rettsprosessen. Dommen konkluderer med hva retten anser som korrekt.
PFU understreket at omtale av en dom ikke fritar mediene fra 4.14. Det kreves at mediene refererer dommen presist og rettferdig, uten å tilføre nye beskyldninger. I dette tilfellet mente PFU at enkelte opplysninger til fordel for stefaren ble utelatt, men at dette ikke var tilstrekkelig til å konstatere brudd. PFU la også vekt på at omtalen var anonymisert, slik at opplysningene ikke ble kjent for en bredere krets enn de som allerede kjente til saken.

Les mer:  NN mot Bergens Tidende

Også vedtak fra tilsyn kan unntas VVP 4.14 dersom vedtaket/tilsynet baserer seg på kontradiksjon. Derfor mente PFU at tidligere styreleders rett til imøtegåelse ikke var utløst, da Finansavisen refererte et vedtak fra Finanstilsynet om at et selskap var avskiltet. Styrelederen hadde riktignok gått av, men han var ansvarlig for den perioden tilsynet kritiserte. PFU mente derfor at han måtte akseptere å bli knyttet til de kritikkverdige forholdene.

Les mer:  Rune Nilsson mot Finansavisen

Fredriksstad Blad ble felt for brudd på VVP 3.2 i en sak der de slo fast at en lokal LO-leder og politiker har bodd gratis på en hytte, og at han slik har fått fordeler som han ikke har betalt skatt for. Avisen hadde ikke tilstrekkelig grunnlag for å konstatere dette som fakta, og burde derfor ha tatt større forbehold og formidlet usikkerhet i fremstillingen.

Les mer: Vidar Schei mot Fredriksstad Blad

Kritisk journalistikk kan være hard, men akseptabel innen presseetikk. En styreleder ble sterkt kritisert i artikler publisert i Kapital og Finansavisen om lånepraksisen til en bank. PFU mente at de skarpe vinklingene lå innenfor presseetikkens grenser, ettersom påstandene var basert på sitater og hendelser som kunne dokumenteres.

Les mer: Espen Aubert mot Kapital og Espen Aubert mot Finansavisen