Kapital publiserte i november 2022 artikkelen «Arabiske investorer forsvant som luftspeilinger». Kapital skrev at Kjetil Brødremoen Torper hadde meldt om enorm omsetning og interesse fra rike arabiske investorer, og verdsatte kildevann-selskapet Nordic Life til 250 millioner kroner. I ingressen het det:

«Men regnskap uteblir, ingen penger er tjent, og araberne har forduftet som luftspeilinger i ørkenen».

Kapital publiserte samme måned også artikkelen «Tidligere Aker Brygge Trading-aktører garanterer gull fra oven», hvor Nordic Life Holding også ble omtalt. Her skrev bladet blant annet at:

«Til dags dato har selskapet hatt en samlet inntekt på 5.000 kroner, mens det har blødd i bunn. Millioner av kroner er forsvunnet ut, og gjelden nærmer seg 30 millioner kroner.»

KLAGEN:

Klager er Kjetil B. Torper, daglig leder i Nordic Life Holding AS (NLH). Han anfører at man i artikkelen kan få inntrykk av at det ikke har vært reell interesse fra Midtøsten for kjøp av aksjer i selskapet, samt at selskapet Aker Brygge Trading (ABT) gikk konkurs som en direkte konsekvens av at en avtale aldri ble realisert mellom potensielle investorer og ABT.

Klager anfører at han ga Kapitals journalist beskjed om at han kunne gi konfidensielle opplysninger, men at han ikke ønsket å bli sitert. Klager anfører også at journalisten ikke kunne bruke dette som kilde eller en direkte opplysning: «I min samtale med FG [journalisten, red.anm.] informerte jeg ham om at selskapet har inngått en større avtale om salg og distribusjon av produkter, men at vi i dag ikke kan omtale dette offentlig. Det ble understreket overfor FG at dette ble informert om i fortrolighet.»

Ved publisering ble klager likevel navngitt og sitert på at selskapet var nær sluttføring av en avtale med et stort selskap i Midtøsten, og klager anfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.5 om ikke å navngi kilder for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.

Klager reagerer på at det fremstilles som om han kommer med udokumenterte påstander, for å styrke journalistens vinkling av saken. Klager anfører at daglig leder og andre har mottatt trusler om utpressing fra en person klager mener står bak påstander om at selskapet aldri har kommet til noen avtaler i Midtøsten.

«I en SMS mottatt fra nevnte […] person kommer det blant annet frem at dersom selskapet Nordic Life, eller undertegnede ikke betaler [angitt sum til konkret konto] SMS’en slik at han var godt informert om dette i forkant av artikkelen.»

I og med at Kapital var klar over dette motivet, mener klager at Kapital bryter VVP punkt 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll. Nøyaktig de samme påstandene, og peker på at mediene i tråd med VVP 3.2 skal være spesielt forsiktige når de håndterer informasjon fra anonyme kilder.

Videre anfører klager brudd på VVPs punkt 2.3 om at mediet skal vise «åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet».

Klager peker på at det er viktig for offentligheten å kjenne til det opprinnelige grunnlaget for at påstandene ble fremsatt, og peker på at selskapet sendte en skriftlig uttalelse til journalisten om utpressingen i uke 46. Dette er ifølge klager redigert ned til et minimum i artikkelen, og klager mener artikkelen ikke er tilstrekkelig balansert.

Også i forhold til grunnlaget for konkursen i ABT mener klager at Kapital bryter VVP 3.2, og viser til at journalisten var på kopi da en lengre e-post fra selskapets største aksjonær om grunnlaget for konkursen ble sendt til bostyret i ABT. Her ble ikke Nordic Life nevnt med et ord. Likevel lar Kapital kilden fortelle en helt annen versjon, uten å utvise tilstrekkelig kildekritikk, anfører klager.

Klager anfører også brudd på VVPs punkt 4.14 om rett til samtidig imøtegåelse, fordi han ikke ble gjort kjent med at to av kildene «ukritisk fikk hevde» at årsaken til ABTs konkurs var at det ikke ble sluttført avtaler med mulige kjøpere i Midtøsten. Hadde klager visst om disse anklagene, ville han kunne dokumentere at årsaken til dette var at styremedlemmer i ABT ikke ønsket å selge.

Ifølge klager fremstiller Kapital verdsettingen av Nordic Life negativt, og i praksis lar leserne få inntrykk av at klager har solgt overprisede aksjer i selskapet. Klager peker på at årsaken til at prisen ble satt høyt [250 mill., sekr. anm.] var et ønske fra «en rekke av de største investorene» om ikke å vanne ut mindre aksjonærer. I realiteten var derfor dette positivt fordi eksisterende aksjonærer da de ikke fikk redusert sin posisjon:

«Etter undertegnedes syn er dette spesielt kritikkverdig journalistikk, da det virker som om avisen ønsker å fremstille det som om selskapet eller daglig leder har forsøkt å selge overprisede aksjer, når faktum er at dette ikke er salg av aksjer, men en emisjon som ivaretar aksjonærer med minimum utvanning.»

Klager anfører at en av årsakene til forsinkelsene i selskapet, var vansker knyttet til at en stor eier ventet på kapital fra salg av energirettigheter. I den forbindelse oppga klager navnet på en kilde, slik at Kapital kunne verifisere opplysningen. Dette ble ifølge klager ikke gjort av avisen.

Når det gjelder artikkelen publisert 10.11.2022, mener klager at Kapital har publisert feilaktige opplysninger: Her går det frem at Nordic Life har en gjeld på 30 millioner kroner, men søk i offentlige registre viser at selskapet har en positiv egenkapital på nesten 20 millioner kroner, og en gjeld på ca. 3 millioner kroner. Derfor anfører klager brudd på VVP 4.13 om at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

Klager peker på at artikkelen er preget av at selskapet og dets daglige leder alltid kommer med lovnader, men at de ikke dokumenteres. Klager skriver: «Derfor vil jeg hevde at det er spesielt viktig at det blir tydeliggjort at nye avtaler er på plass hvis det er tilfelle. I uke 46 videresendte jeg en e-post fra direktøren for Action Group Kuwait, som igjen eies av den regjerende Emiren av Kuwait sin familie. I denne e-posten fremkommer det tydelig at selskapet har en avtale med Nordic Life, og at man om kort tid vil starte kommersielt salg.»

Klager anfører at han er sjokkert over at journalisten kun skrev kort at de ikke hadde fått verifisert opplysningene. Ifølge klager har artiklene gjort stor skade for selskapet.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Kapital avviser at de har brutt god presseskikk. Bladet peker på at den påklagede artikkelen er en del av en serie artikler som handler om etterspillet etter meglerhuset Bygdø Allé Finanssenter, senere Aker Brygge Trading. I hovedsak handler det om at ABT solgte aksjer i selskaper som de selv tilrettela. Før ABT gikk konkurs ble et ukjent antall millioner kroner fra flere hundre norske småinvestorer sluset inn i selskapene, ett av disse var kildevannselskapet Nordic Life Holding, anfører Kapital.

Kapital opplyser at de har gjennomført «en rekke» underliggende intervjuer med småaksjonærer, og at det er mennesker som har fått pensjonisttilværelsen ødelagt samtidig som bakmennene bak NLH og samarbeidende selskap ber om mer penger. Kapital mener det ligger i pressens kjerneoppdrag å eksponere slike forhold for offentligheten.

Kapital anfører at selskapene i praksis har samme ledelse, og at det i realiteten er én aktør som står bak den foreliggende klagen, samt en relatert klage fra Respondo (se PFU-sak 262B/22, sekr. anm.).

Når det gjelder påstand om brudd på VVP 3.5 om å ikke oppgi navn på kilde gitt i fortrolighet, så anfører Kapital at det ikke stemmer at opplysningene ble gitt i fortrolighet. Avisen peker på at de har fulgt selskapet over flere år, og at Torper allerede i 2019 for første gang opplyste at de var i prosess om å inngå avtaler, blant annet i Saudi-Arabia. Disse uttalelsene gjennomgikk sitatsjekk og ble brukt i artikkelen, anfører Kapital.

Kapital anfører at Torper har omtalt de angivelige avtalene offentlig, både i 2020, da han uttalte at Nordic Life hadde inngått en avtale med et Private Equity-selskap i De forente arabiske emirater, og da Torper forklarte seg i Oslo tingrett våren 2020. Kapital viser også til to artikler i Finansavisen i 2020 der avtalene ble omtalt.

Sitatet brukt i artikkelen ble ifølge avisen gitt i en telefonsamtale noen uker før publisering, og som svar på et direkte spørsmål. Kapital skriver at de «vil påpeke at det er artikkelens klare intensjon å vise at Torper kommer med udokumenterte påstander om potensielle investorer i Midtøsten. Vi mener det er belegg for det».

Kapital anfører at klagen «baserer seg gjennomgående på et feil premiss» om hvem som er hovedkilde. Ifølge Kapital er personen bare en av flere åpne kilder, og dokumentasjonen er sjekket med andre kilder og dokumentbevis. Kapital peker på at utgangspunktet for artikkelen var innberetningen til konkursboet i ABT fra juni 2022, hvor de fant en passasje de mente var oppsiktsvekkende: «Bostyret har solgt 236 884 aksjer i Nordic Life Holding AS og en fordring mot Nordic Life Holding AS, oppgitt til ca. kr 25 000 000, for totalt kr. 1.350 000.»

Det kommer også frem at Torper har overdratt 100.000 aksjer til samme kjøper uten å opplyse hva de ble solgt for, og ifølge Kapital ble aksjene solgt til selskapet Roncade hvor både Torper og Ottosen er sentrale. Roncade har da 57 prosent eierskap, som gir dem full råderett.

Kapital anfører at investorene i NLH siden 2019 har ventet på en ikke navngitt arabisk investor som skulle «redde» selskapet, men det skjedde aldri. I stedet får et spansk selskap, der deres egen adm.dir. er sentral, kjøpe brorparten av aksjene, samt en gjeld på 25 millioner, for det bladet kaller småpenger.

Kapital skriver at deres utgangspunkt for saken var å nøste opp i hva som hadde skjedd med avtalen i Midtøsten, og at dette ble opplyst både muntlig og skriftlig til klager. Kapital ber utvalget merke seg at svaret de fikk da de sendte spørsmål til Torper, ikke hadde noe å gjøre med de spørsmålene de stilte. Bladet anfører at det ble overrasket over svaret fra Torper, med påstandene om at de var utsatt for utpressing og at Kapital hadde fremsatt udokumenterte påstander.

Bladet avviser at deres artikkel bare er basert på èn kilde, og skriver at Kapitals konklusjon er at «anklagen om utpressing er en konstruert problemstilling fra klager(ne) for å hindre at selskapene må svare på legitime spørsmål fra pressen». Bladet anfører at denne stråmannen brukes «hemningsløst» av klager overfor både Kapital, selskapets aksjonærer og PFU.

Kapital anfører at den påståtte utpressingen dreier seg om én bestemt tekstmelding som ble anmeldt etter at bladet hadde begynt sine undersøkelser. Saken ble raskt henlagt av politiet, påfølgende klage på henleggelsen ble også henlagt, og politiet mente at det bar preg av å ha en sivilrettslig karakter. Kapital anfører at de kom til samme konklusjon som politiet, og spørsmålet blir da om Kapital burde tatt hensyn til tvisten. Bladet anfører at de mente dette ikke var relevant som bakenforliggende forhold.

Redaksjonen understreker at det er Torper og Ragnar Ottosen som har ansvaret for driften av Nordic Life Holding og det spanske datterselskapet, som henholdsvis adm.dir. og styreleder. Bladet anfører at de ikke kan avfeie legitime spørsmål fra pressen grunnet sin personlige konflikt med en enkelt aksjonær, og skriver at de «er ikke pliktig å viderebringe offentlig noe som fremstår som grunnløse påstander om utpressing all den tid politiet har henlagt saken. Det ville vært et presseetisk overtramp i seg selv».

Når det gjelder påstanden om brudd på VVP 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll, anfører Kapital at de har benyttet anonyme kilder og fått dokumenter av mennesker som kjenner NLH. Dette er i hovedsak selskapets egne aksjonærer. Uten slik drahjelp ville det ifølge bladet vært vanskelig å få innsyn i selskap organisert med utenlandske strukturer.

Kapital avviser også brudd på VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse. Her anføres det at det i dialogen med Torper tidlig i saken var godt kjent at manglende avtaler i Midtøsten var tema. Bladet anfører at det er direkte feil at selskapet ikke fikk anledning til å svare på at det ikke ble sluttført noen avtale med mulige kjøpere. Den påklagede publiseringen er en del av et sakskompleks som har pågått over lengre tid, og blitt omtalt en rekke ganger både i Kapital og Finansavisen, skriver Kapital. I dialogen med Torper, som først skjedde per telefon og så på e-post, ble han forelagt kritikken fra Olsen og andre aksjonærer allerede i den første telefonsamtalen, anfører bladet. Også skriftlig har Torper fått en rekke spørsmål om det samme temaet, ifølge Kapital.

Påstanden fra klager om at Kapital har drevet unødvendig negativ vinkling, svares på ved å vise til at all dokumentasjon artikkelen er basert på viser at det er solgt overprisede aksjer. Hovedregelen er at prissettingen av et selskap reflekterer hva ledelsen mener selskapet er verdt. Emisjonen i 2021 satte en pris på 165 kr per aksje, noe som verdsatte selskapet til svimlende 250 millioner kroner, anfører Kapital. Samtidig kjøpte Roncade 57% av aksjene (samt en gjeld på 25 mill. kr) for under to millioner kroner, og ifølge bostyrer Thomas Piro var aksjene ikke verdt mer enn noen øre. Bladet peker på at eksisterende aksjonærer alltid vil få redusert sin posisjon ved en emisjon, og særlig småsparere som har «brukt av pensjonen sin» for å kjøpe aksjer for opp mot 300 kr per stykk. Roncade, der Torper og Ottosen er sentrale, fikk kjøpe sine aksjer for godt under én krone.

Kapital anfører at opplysningen om brudd på VVP 4.13 er rettet opp: Informasjon om at Roncade hadde fått kjøpt opp mesteparten av gjelden fra konkursboet til ABT ble ikke fanget opp i artikkelen «Tidligere Aker Brygge Trading-aktører garanterer gull fra oven». Kapital opplyser at dette var en inkurie fra Kapitals side, som de rettet i nettversjonen. Bladet mener at dette i seg selv ikke utgjør et presseetisk brudd og peker på at selskapet har «blødd penger» og hadde en gjeld på 30 mill. kr før Roncade kom på banen.

Det pekes på at investorene ventet på en varslet investoravtale med et stort konsern/aktør i Midtøsten, men det viste seg at en slik avtale aldri ble inngått. Kapital peker på at det er forskjell på en investoravtale og en distribusjonsavtale, som NLH ifølge Kapital «senere kommer trekkende med». Kapital skriver: «Vi har senere latt tvilen komme NLH til gode, og i nettversjonen la vi til grunn at denne distribusjonsavtalen eksisterer.»

Kapital erkjenner at artikkelen har en hard bredside, men vil påstå at samfunnsnytten av at NLH og tilstøtende selskap blir eksponert offentlig langt på vei er større enn skaden klager blir påført. Bladet anfører en mistanke om at klagen er uformet for å diskreditere Kapitals arbeid overfor de misfornøyde aksjonærene i selskapet. Kapital vil avslutningsvis be om at avgjørelsen om lukket klagebehandling omgjøres, og anfører at de i likhet med politiet mener en reell utpressing ikke har funnet sted. De av selskapets aksjonærer som har interesse av det, bør kunne få følge utvalgets behandling.

Klager står fast på at Kapital har brutt VVP 3.5 om å navngi kilder som har gitt opplysning i fortrolighet, og viser til kommunikasjon i uke 44. Klager anfører at bladet ikke vedlegger dokumentasjon som beviser at det har vært sitatsjekk, og at journalisten i sitt tilsvar selv bekrefter at klager ofte ber om at opplysninger behandles konfidensielt.

Klager peker på Kapitals tilsvar der de skriver at utgangspunktet var å nøste opp i hva som hadde skjedd med avtalen i Midtøsten, og anfører at dersom journalisten virkelig ønsket å verifisere at avtalen var signert, så kunne han ha vært 100% åpen om sine påstander og kilder. Klager viser til en såkalt NDA-avtale (konfidensialitetsavtale) signert 23.09.2019, og anfører at dersom journalisten hadde gjort en skikkelig kildesjekk, ville han kunne verifisere dette. Klager viser blant annet til at en e-post som beskrev forhold rundt avtalen ble gjort tilgjengelig for nye potensielle investorer, hele styret og nøkkelpersoner i ABT.

Klager anfører at bladets kilde ikke på noe tidspunkt hevdet at konkursen i ABT skyldtes NLH, og at journalisten var klar over dette fordi han sto på kopi i e-poster om dette. Slike påstander har ifølge klager kommet i etterkant, og klager mener journalisten derfor burde vært mer kritisk.

Når det gjelder VVP 4.14, anfører klager at han ikke var gjort kjent med at journalisten brakte inn kildene Morten B. Olsen og Ivar Andersen-Gott. Hadde han blitt gjort oppmerksom på dette, ville han ifølge presentert e-postene mellom styret og Olsen om at «det var de selv som trakk seg fra budet i Midtøsten».

Klager anfører at boet etter ABT solgte aksjene i Nordic Life på vanlig måte, til dem som ga det beste tilbudet, i dette tilfellet Roncade. Klager peker på at Roncade konverterte aksjer og gjeld til en «svært høy kurs» slik at eksisterende aksjonærer ble godt tatt vare på: «Selskapet har i dag en positiv egenkapital på over 20 millioner kroner og gamle aksjonærer har knapt blitt vannet ut. Det er ikke inntrykket du får av å lese artikkelen.»

Klager anfører at de løste en påtroppende kollega – som begynte å arbeide i Kapital – fra taushetsplikten, og at denne kjente til forhold i selskapet, slik at journalisten kunne etterprøve opplysninger. At dette ikke ble gjort fra Kapitals side, mener klager er kritikkverdig og uttrykk for mangel på vilje til å verifisere opplysninger.

Til klagepunktet VVP 4.13 anfører klager at det ikke hjelper dem mye at det er rettet på nett, og at det fremstår for klager som at «feilen» underbygger en negativ vinkling som har vært skadelig for selskapet.

Klager avviser at han har lagt begrensninger i bruk av navn, og anfører at Kapital ble oppfordret til å kontakte direktøren for Action Group i Kuwait for å få informasjon om distribusjonsavtalen de hadde inngått: «For oss er dette flott reklame som journalisten med vilje utelater. For oss i NLH er dette meget gode nyheter. E-posten fra direktøren bekrefter at eier Hans Eksellense SHEIK MUBARAK A. M. AL SABAH har vært direkte involvert i forhandlingene selv.»

Det som er en positivt oppsiktsvekkende avtale med et av Midtøstens største privateide selskaper, fremkommer knapt i artikkelen, anfører klager.

Klager anfører at Kapital utviser manglende kildekritikk mot Morten B. Olsen og hans ektefelle, og viser til at disse har startet et konkurrerende selskap som ifølge klager fremstår som en kopi av Nordic Life Holding.

Kapital anfører i sin sluttreplikk at Torper ikke etterspurte noen sitatsjekk da han på spørsmål fra en journalist i Kapital sa: «Vi har store ting på gang. Det nærmer seg en sluttføring av avtalen med et stort selskap i Midtøsten. Jeg har snart store nyheter til deg.» Hovedarbeidet med artikkelen begynte noe senere, og Torper ble da forelagt alle spørsmålene hvor kritikk av selskapet kom frem, og ifølge bladet fikk han anledning til å sitatsjekke spørsmålene før publisering.

Kapital anfører også at klagen på VVP 3.5 gjelder et «ukontroversielt sitat» som omhandler et ikke navngitt selskap, og som klager nærmest ordrett har sagt til bladet tidligere.

Til påstanden om brudd på VVP 2.3 og 3.2 anfører Kapital at bladet bare har slått fast at det ikke ble inngått noen avtale med rike investorer, og da særlig i den kritiske perioden for selskapet og meglerhuset Aker Brygge Trading. Bladet anfører at de ikke har sett noe bevis for at en avtale faktisk har eksistert, eller at det fins en fortrolighetsavtale, som «selvfølgelig ikke kan vises frem». Den eneste som kunne verifisere dette er tidligere ABT-styreleder Per-Erik Jevne, som i dag ikke lenger kan bidra med å kaste lys over dette.

Kapital anfører at det er klager som er ansvarlig for selskapet, og at de opplever at Olsen blir brukt som stråmann for å unndra selskapet for legitim kritikk.

Bladets reporter har ikke registrert den e-posten som klager viser til i et vedlegg, og anfører at den kom i ferieavviklingen i juli 2021. Men Kapital understreker at de bygget artikkelen på et bredt tilfang av kilder og dokumenter, som aksjonærinformasjon fra selskapet selv.

Klager gjorde Kapital kjent med den angivelige utpressingen 16. november 2022, som bladet sjekket. Dagen etter ba Torper om å bli behandlet som anonym kilde og fremmet anklager mot en annen kilde. Kapital skriver at «Anklagene var av den konspiratoriske arten, og var aldri aktuelle til denne saken». Artikkelen ble publisert 24. november. Kapital anfører også at påstanden om at Torper ikke var kjent med at kilden rettet kritikk mot Nordic Life, «rett og slett er en utrolig påstand» i lys av hans egen korrespondanse.

Kapital avviser påstanden om mangel på dialog med en nyansatt Kapital-kollega som «frekt», og anfører at klager ikke har noe med hvilke undersøkelser redaksjonen foretar seg. Når det gjelder påstand om brudd på VVP 4.13, anfører Kapital at det kommer frem i notene til 2021-regnskapet at dagens egenkapital skyldes gjeldskonvertering etter emisjon.

Kapital presiserer at det er selskapets mangel på en investoravtale med et selskap i Midtøsten som er sentral i artikkelen, ikke en nylig inngått distribusjonsavtale: «At klager har lyst til å selge inn en distribusjonsavtale kan vi forstå, men det har lite med saken å gjøre.»

Kapital brøt ikke god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at Kapital hadde kontrollert opplysninger godt nok i reportasjer om Nordic Life Holding. Selskapet klaget inn Kapital og reagerte særlig på bruk av en bestemt kilde. Magasinet publiserte en feil, men denne ble rettet i tråd med Vær Varsom-plakaten.

Kapital publiserte i november 2022 artikkelen «Arabiske investorer forsvant som luftspeilinger», hvor bladet skrev at selskapet hadde meldt om enorm omsetning og interesse fra rike arabiske investorer. Nordic Life (NLH) ble verdsatt til 250 millioner kroner. I ingressen het det: «Men regnskap uteblir, ingen penger er tjent, og araberne har forduftet som luftspeilinger i ørkenen». Kapital publiserte også artikkelen «Tidligere Aker Brygge Trading-aktører garanterer gull fra oven», hvor NLH ble omtalt. Her het det blant annet: «Til dags dato har selskapet hatt en samlet inntekt på 5.000 kroner, mens det har blødd i bunn. Millioner av kroner er forsvunnet ut, og gjelden nærmer seg 30 millioner kroner.»

Klager:
Nordic Life Holding ved adm.dir. Kjetil Brødremoen Torper, anførte at han ga informasjon til Kapital med løfte om fortrolighet, men at dette ble brutt, ettersom Kapital siterte Torper åpent i artikkelen. Selskapet mente også at Kapital skulle vært mer kildekritisk og kontrollert opplysningene bedre forut for publisering, fordi en av bladets kilder ifølge klager har prøvd å presse selskapet for penger, og har hatt motiv om å skade selskapet. Videre mente klager at Kapital ikke rettet feil tilstrekkelig.

Mediet:
Kapital avviste å ha brutt god presseskikk. Bladet opplyste at Torper svarte på direkte spørsmål i intervju, samt at publiseringen også bygget på tidligere uttalelser direktøren har ytret offentlig. Redaksjonen anførte at kilden som angivelig skal ha forsøkt å presse klager, var én av flere kilder, og at påstanden om utpressing ikke var relevant for bladets arbeid. Slik Kapital så det, var påstanden om utpressing dessuten en konstruksjon fra klagers side, for å slippe å svare på vanskelige spørsmål. Kapital vedgikk å ha publisert en feil om gjeldsgraden, men påpeker at feilen ble rettet.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at dersom en redaksjon mottar informasjon under løfte om fortrolighet, så må løftet holdes, jf. punkt 3.5 i Vær Varsom-plakaten (VVP) om kildevern. I dette tilfellet står det ord mot ord mellom partene, og PFU har ut fra hva som er forelagt utvalget i tilsvarsrunden, ikke grunnlag for å felle Kapital på dette punktet.

På generelt grunnlag vil utvalget minne om at mediene har ansvar for å klargjøre premissene i kontakten med kilder.

Fanget ikke opp gjeldsgrad
Utvalget anerkjenner at redaksjonen setter et kritisk søkelys på en del av næringslivet som retter seg mot småaksjonærer. Dette er en viktig del av pressens oppgave.

I en av de påklagede artiklene ble det opplyst at gjelden til selskapet var nærmere 30 millioner kroner, basert på 2021-regnskapet. Kapital hadde ikke fått med seg at gjelden senere var betydelig redusert gjennom et kjøp av fordringer av et selskap tilknyttet klager. Utvalget registrerer at feilen ble rettet, jf. VVP 4.13, og finner etter en samlet vurdering at korrigeringen er tilstrekkelig.

Utvalget kan ellers ikke se annet enn at selskapet har fått komme til orde i artiklene, og at det ikke foreligger brudd på retten til samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14 i VVP.

Videre minner utvalget om at kildevernet står sterkt i norsk presse. Det kan derfor ikke være slik at intervjuobjekter har rett på fullt innsyn i redaksjonens kildearbeid.

Kilder og motiver
Utvalget merker seg klagers anførsel om bakenforliggende motiv hos en kilde. På generelt grunnlag minner utvalget om at mediene alltid må være seg bevisst at kilder kan ha et motiv. Det presseetisk sentrale er om redaksjonen i tilstrekkelig grad har vært kritisk til selve opplysningene.

Utvalget merker seg at klager var i konflikt med en av kildene i artiklene, og man kan slik sett forstå at selskapet er kritisk til bruken av denne kilden. Det er likevel mediets rett å velge problemstilling, kilder og vinkling, og PFU merker seg at striden om pengekravet ikke var nært knyttet til hovedtemaet i de publiserte artiklene.

Utvalget finner at Kapital i tilstrekkelig grad har brukt flere kilder og annen dokumentasjon, slik at de påklagede artiklene holder seg innenfor kravene i VVP 3.2 om opplysningskontroll og kildekritikk.

Kapital har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29.03.2023

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Asle Toje, Ingrid Rosendorf Joys.