Er fødselsnummer en privatsak?
Det var et sentralt spørsmål i én av de elleve klagesakene PFU behandlet i november. Også en klage på tekstmeldinger fra TV 2-journalist Fredrik Græsvik, ble vurdert i møtet.
Presseetikk, ikke juss
Det vekket reaksjoner da Sandefjords Blad publiserte et tinglyst dokument som inneholdt flere personers fødselsnumre i forbindelse med en sak om allemannsretten og en bryggekonflikt. Var dette greit? La ikke avisen slik til rette for svindel og identitetstyveri?
Én av de berørte tok saken til PFU. Opprinnelig skulle klagen avgjøres i oktober, men etter en lang diskusjon utsatte utvalget konklusjonen til november. En årsak til at saken ble så vanskelig, hang sammen med at håndteringen av fødselsnummer også har en juridisk side, som utvalget ønsket bedre opplyst før de konkluderte. Men selv om etikk og juss kan ha berøringspunkter, er det viktig å understreke at PFUs mandat likevel utelukkende er å vurdere de presseetiske aspektene ved publiseringen.
Det sentrale presseetiske spørsmålet PFU måtte ta stilling til, var om fødselsnumre er en opplysning som tilhører privatlivet og som pressen dermed skal være varsom med å publisere. «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende», står det i Vær Varsom-plakatens punkt 4.3.
Ingen sensitiv eller taushetsbelagt opplysning
Fødselsnummer er en personopplysning, men ikke nødvendigvis en privat opplysning, for alle har rett til innsyn i fødselsnummer. Det er altså en utbredt misforståelse at fødselsnummer er sensitiv eller taushetsbelagt informasjon.
Det er samtidig ingen automatikk i at det er uproblematisk å publisere noe som er offentlig tilgjengelig. Også åpen informasjon kan være rammende å få publisert i avisen. Mediene må alltid gjøre en kritisk vurdering av hva som kan publiseres.
I dette tilfellet kom utvalget til at dokumentet med fødselsnumrene var relevant for saken, og at det ikke utgjorde et presseetisk overtramp at fødselsnumrene sto der, gitt konteksten opplysningene ble publisert i.
PFU påpekte også at presseetikken først og fremst er ment å beskytte mot unødig skade i det som blir publisert; presseetikken vil ikke kunne forhindre enhver potensiell konsekvens som følge av andres bruk av det publiserte.
Det betyr ikke at PFU så bort i fra klagers argument om at fødselsnumre kan brukes til svindel. PFU viste til at det har skjedd en utvikling i samfunnet med hensyn til hvordan fødselsnummer brukes. Fødselsnummer skal alene ikke kunne brukes som sikker legitimasjon. For å verifisere seg i for eksempel nettbanker og nettbutikker, kreves egne, sikre løsninger.
Se opptak fra behandlingen her:
Journalistisk atferd – og troverdighet
Medienes kildehåndtering er en viktig del av det redaksjonelle arbeidet, og i Vær Varsom-plakaten stilles det tydelige krav til journalistisk atferd og forholdet til kildene. Det var tema i klagesaken mot TV 2, om journalist Fredrik Græsviks tekstmeldinger.
Græsvik sendte Messenger-meldinger til finansmann Eirik Furuseth og hevdet at han ville lage sak om Furuseths angivelige «trolling» og «ytringer om skeive og muslimer». Av meldingene kom det også frem at journalisten allerede hadde tatt kontakt med Furuseths arbeidsgiver og idrettslag. Furuseth spurte flere ganger om journalisten kunne presisere hvilke innlegg og ytringer det gjaldt, og om henvendelsen var på vegne av TV 2. Klager fikk aldri svar på dette, noe PFU fastslo at han skulle ha fått. Det var åpenbart brudd mot kravet om å klargjøre premissene, jf. VVP 3.3, konkluderte PFU.
PFU reagerte spesielt på at TV 2s journalist henvendte seg til Furuseths arbeidsgiver med påstander om at Furuseth hadde kommet med hatytringer. PFU kunne ikke se at det var grunnlag for dette, og konkluderte med at TV 2 har brutt VVP 3.9, om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet.
Videre mente utvalget at journalistens opptreden overfor klager var egnet til å svekke mediehusets – og generelt journalistikkens – uavhengighet, integritet og troverdighet, i strid med VVP 2.2.
Se opptak fra behandlingen her:
Anonyme kommentarer
PFU behandlet også en annen klage mot TV 2. Den handlet om en nettartikkel der det ble rettet kritikk mot en episode av «Luksusfellen» på Viaplay. Episoden omtalte Cecilie Fjellhøys kamp for å nedbetale gjeld etter at hun ble utsatt for den såkalte «Tinder-svindleren». I artikkelen ble det gjengitt anonyme meldinger fra sosiale medier, der folk ytret seg om både programmet og hovedpersonen, altså Cecilie Fjellhøy.
Klager reagerte på gjengivelsen av de anonyme meldingene, og viste til VVP 3.1 om at kilder som hovedregel ikke bør få fremsette negative personkarakterstikker anonymt.
I diskusjonen påpekte PFU at det kan være relevant å vise frem anonyme ytringer når nettdebatt, eller netthets, skal omtales. Samtidig må det alltid tas hensyn til hvor rammende det er for omtalte at negative kommentarer og karakteristikker gjengis. I dette tilfellet mente PFU at kommentarene var relevant dokumentasjon. Kommentarene var ikke grove, og de måtte kunne refereres til i den aktuelle konteksten.
Enkelte var likevel noe kritiske til at TV 2 ikke hadde gjort mer for å kontrollere de konkrete påstandene som kom frem, og at klager ikke var kontaktet. PFU landet likevel på at TV 2s håndtering var innenfor det akseptable, ettersom TV 2 hadde vist til hva klager tidligere hadde uttalt om kritikken, og at andre kilder bidro til å balansere fremstillingen. Utvalget merket seg også at klager hadde fått tilbud om tilsvar i etterkant.
Se opptak fra behandlingen her:
Klassisk dobbel-fellelse
Når redaksjonen ikke kontakter den som blir utsatt for sterke beskyldninger, og dermed ikke innfrir kravet til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, unnlater redaksjonen samtidig også å kontakte en sentral kilde. I mange tilfeller får redaksjonen dermed heller ikke kontrollert opplysningene godt nok før publisering, jf. VVP 3.2. En slik følgefeil begikk både NRK og Bodø Nu. Begge mediene gikk på en klassisk dobbel-fellelse.
Les mer om klagesaken mot NRK her.
Se opptak fra behandlingen her:
Les mer om klagesaken mot Bodø Nu her.
Se opptak fra behandlingen her:
Kildekritikk ved omtale av konflikter
Det kan være utfordrende å dekke saker der konfliktnivået er høyt mellom partene som skal omtales. Det viste en klage mot Varden. Avisen omtalte en konflikt knyttet til renoveringen av et hus, der konflikten hadde ført til slagsmål mellom partene, besøksforbud og anmeldelser.
Det handlet altså om parter som var involvert i klanderverdige forhold. Likevel valgte Varden å identifisere de involverte, noe VVP 4.7 påpeker at man skal være varsom med. PFU fant ikke grunnlag for å felle for identifiseringen her, men påpekte i diskusjonen at identifisering i en slik type sak legger sterke føringer for hvilke typer detaljer man kan publisere. Det var her problemet lå: Formidlingen og totaliteten i tekst og bilder var i dette tilfellet unødvendig detaljert, nærgående og ukritisk. PFU etterlyste journalistisk behandling av påstandene, og påpekte: «Det er helt vesentlig å opptre kildekritisk og kontrollere opplysningene, jf. VVP 3.2, spesielt når det er snakk om anklager og konfliktfylte forhold, av alvorlig og rammende art.» Varden ble også felt på VVP 4.1, om å vektlegge saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Se opptak fra behandlingen her:
Fremstillingen skal være korrekt
Også Dagbladet ble felt på VVP 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll. I en artikkel om en brannmester som varslet om dårlig arbeidsmiljø, og som kritiserte brannsjefen, konstaterte avisen i ingressen at brannsjefen også «tidligere er dømt i en jobbkonflikt». Det var faktisk feil ettersom brannsjefen personlig aldri var dømt, det var det organisasjonen han tidligere ledet som var.
PFU viste til at mediene selvsagt må kunne spisse vinklingen og forenkle formidlingen, men det må aldri gå på bekostning av realitetene i saken. Utvalget mente feilen var rammende, men la samtidig vekt på at Dagbladet rettet feilen på nett, og endte derfor opp med en litt mildere fellelse: Kritikk på VVP 3.2 om opplysningskontroll.
Se opptak fra behandlingen her:
I en klage mot Glåmdalen, som også handlet om vinklingen av en sak, landet PFU på motsatt konklusjon. En frisør stengte salonglokalene og la om virksomheten til «hjemmefrisør». Avisen hadde dekning for å skrive at det var «kroken på døra for salongen», konkluderte PFU. Klager mente vinklingen ga inntrykk av at hun var konkurs og la ned bedriften, men utvalget vektla at det kom frem i brødteksten at klager ville fortsette som frisør hjemmefra og hos kundene sine, og at det dessuten var faktisk riktig at selve salongen stengte.
Se opptak fra behandlingen her:
Premisser, og hensynet til uerfarne kilder
PFU konkluderte også med at Østlendingen hadde opptrådt kritikkverdig. Kritikken her handlet om VVP 3.3, og manglende klargjøring av premissene overfor en ung, uerfaren kilde. En 17-åring ble intervjuet og avbildet da hans motorsykkel ble avskiltet i en trafikkontroll. I klagen ble det pekt på at gutten ikke forsto at han ble intervjuet, og at han var stresset i situasjonen.
PFU påpekte at det ene og alene er redaksjonens ansvar å klargjøre premissene; man skal forklare hvem man er og hvorfor man tar kontakt. I dette tilfellet mente PFU at situasjonen og guttens alder og mangel på medieerfaring, dessuten tilsa at det hvilte et ekstra ansvar på mediet. Årsaken til at PFU falt ned på kritikk, og ikke et rent brudd, skyldtes at redaksjonen fulgte opp med en telefonsamtale med 17-åringen etter at kontrollen var avsluttet.
Se opptak fra behandlingen her:
Bilder fra ulykker
PFU har det siste året hatt flere klager som gjelder trafikkulykker, og en klage mot Trønder-Avisa ble nok en påminnelse om hvor viktig det er å være varsom med hvilke bilder man velger å publisere, og ikke minst hvilke opplysninger som publiseres på hvilket tidspunkt. I dette tilfellet handlet det om en ATV som hadde kjørt i grøfta og havnet i en bekk. Første nyhetsmelding ble publisert få minutter etter at AMK-sentralen hadde fått melding om ulykken, men bildet av kjøretøyet i grøfta ble først publisert 47 minutter senere, etter at politiet opplyste at sjåføren ikke var alvorlig skadd.
Selv om utvalget mente at første melding var kort og nøktern, og at bildet som ble publisert i en senere oppdatering måtte aksepteres, minnet utvalget om hensynet pressen skal ta til de berørte ved dekning av ulykker. Det er viktig å huske på at de som er involvert gjerne vil oppleve ulykker på en helt annen måte enn mediene og omverdenen. En ulykke kan i praksis være mye mer dramatisk for direkte berørte enn medienes formidling gir inntrykk av.
Se opptak fra behandlingen her:
Klage på omtale av klage
En siste klage i PFUs november-møte var litt uvanlig, idet den gjaldt Journalistens dekning av en annen PFU-klage. Klager var kilde i en artikkel i Fosna-Folket som ble felt av PFU på VVP 3.2 og 4.14, om henholdsvis opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse. I omtalen ble det henvist til at Fosna-Folket hadde publisert udokumenterte påstander, noe klager opplevde som beskyldninger mot ham, om at han farer med løgn.
PFU uttrykte forståelse for at en part som ser og leser om en klage til PFU, på en publisering man selv er omtalt i, kan oppleve at det er ens egen historie som blir vurdert i PFU. Utvalget understreket imidlertid at det aldri er kildene som er til behandling i PFU, men mediene. Når det ble henvist til «udokumenterte påstander» i Journalistens dekning, refererte dette derfor til avisens manglende opplysningskontroll, og ikke til om påstandene fra klager var sanne.
For øvrig påpekte PFU i diskusjonen at klagen kom med nyttige innspill om hvordan en kilde kan oppleve klagebehandlingen, noe PFU også erkjente at utvalget kan ta lærdom av.
Se opptak fra behandlingen her: