Grue kommune mot NRK

PFU-sak 131/22


SAMMENDRAG:

NRK publiserte 11. januar 2022 en artikkel på nett om en mann som døde i en kommunal bolig. Mannen hadde krav på kommunal hjemmesykepleie, og Grue kommune ble anklaget for ikke å ha fulgt ham godt nok opp.

I tittelen stod det: «Kent Åge ble sittende død i flere dager i kommunal bolig»

Ingressen gikk slik: «Brødre beskylder Grue kommune og fastlegen for omsorgssvikt.»

Et stykke ned i brødteksten ble hendelsesforløpet beskrevet slik:

«29. januar hadde hjemmesykepleien en avtale med Kent Åge om å skifte bandasje på operasjonssåret hans. De ringte på, men ingen åpnet.

Ifølge kilder NRK har snakket med skal hjemmesykepleieren ha ringt lederen for hjemmesykepleien, siden Kent Åge ikke åpnet døra.

Lederen skal ha ringt Kent Åge på mobilen mens hjemmetjenesten stod utenfor. De skal ha hørt at telefonen ringte på innsiden, men ingen svarte.

Da de ikke fikk kontakt, ble det ikke gjort noe mer.»

NRK laget også radio- og TV-versjon av publiseringen, som ble sendt på NRK Innlandet.

KLAGEN:

Klager er Grue kommune. Kommunen mener NRK har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.3, om bakenforliggende forhold

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.14, om samtidig imøtegåelse

Ifølge klager er en av journalistene som har skrevet saken, «personlig tilknyttet kommunen», og hatt et «sterkt engasjement i oppfølgingen».

Klager vil imidlertid ikke gå nærmere inn på hva dette konkret betyr, og skriver:

«Det er ikke kommunen sitt ansvar å verken redegjøre for eller vurdere disse bakenforliggende forholdene, men vi mener NRK ikke har vært åpne nok om journalistens bakgrunn og tilknytninger i sakene som er omtalt, som åpenbart er relevant i forhold til habilitet og publikums oppfatning av innholdet.»

Videre viser klager til en passasje i publiseringen der NRK skrev at hjemmesykepleien hadde avtale om å skifte bandasje på den omtalte mannen 29. januar. I artikkelen stod det at kommunen ringte på døra, og forsøkte å ringe mannen på telefonen, og da de ikke fikk noe svar, «ble det ikke gjort noe mer».Klager argumenterer for at dette er feil.

«(…) det er ikke slik at det ble ringt som beskrevet den 29. januar. Dermed faller hele overskriften og grunnlaget for vinklingen i saken.»

Klager skriver at de ikke kan gå i detalj på grunn av taushetsplikt, men at «involverte kan avkrefte denne fremstillingen».

Ifølge klager er det enkelt å identifisere lederen som omtales i artikkelen. Vedkommende burde fått muligheten til å imøtegå anklagene, jf. VVP 4.14, fremholder klager:

«En så alvorlig påstand må utløse krav om samtidig imøtegåelse (tilsvar) for både kommunen og den konkrete lederen som omtales.»

Klager redegjør for kontakten med NRK slik:

«Fordi kommunikasjonen har vært krevende, har kommunedirektøren ønsket skriftlighet. Kommunedirektøren har derfor på vegne av kommunen i e-post eksplisitt etterspurt informasjon om hva NRK vil omtale som grunnlag for tilsvar, men har ikke fått ytterligere informasjon fra journalisten, kun en bekreftelse fra redaktøren på at så ikke vil gis. E-post dialogen er vedlagt.

Dagen før publisering kom til slutt et noe mer konkret spørsmål fra journalisten på e-post (…):

‘Hvorfor ble [sladdet av klager] liggende død i seks dager før han ble funnet? Han hadde avtale med hjemmesykepleien om sårskift, som var hjemme og ringte på døra. Dette var en fredag, mens han ikke ble funnet død før onsdag uka etter. Dette er andre gangen på åtte måneder at en omsorgstaker med tilsyn blir funnet død i kommunal utleiebolig etter flere dager. Hvordan forklarer dere det?’»

Klager mener det er «betydelig økt alvorlighetsgrad» i det som ble publisert i forhold til det som ble forelagt i denne eposten.

«En har altså ikke hatt nødvendig anledning til å imøtegå og dementere opplysningene om oppringingen og den manglende oppfølgingen slik dette feilaktig gjengis av NRK», skriver klager.

Slik klager ser det, henger mangelfull opplysningskontroll og manglende samtidig imøtegåelse nært sammen i den påklagede publiseringen: «NRK har ikke ivaretatt noen av de to etiske retningslinjene i denne saken.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.


TILSVARSRUNDEN:

NRK skriver innledningsvis at både kommunen og fastlegen fikk kritikk på grunn av manglende oppfølging av den omtalte pasienten.

«Vi mener at saken NRK omtalte var av klar offentlig interesse, og at det var legitimt å sette søkelys på både fastlegen og de kommunale hjemmetjenestenes rolle – begge hadde et ansvar for oppfølging av Olsen», skriver mediehuset.

Samtidig erkjenner NRK at redaksjonen ikke har overholdt kravet om samtidig imøtegåelse overfor den omtalte lederen.

NRK skriver:

«Som det framgår av den innklagede artikkelen skrev hjemmesykepleien i sin egen pasientlogg at de hadde vært hjemme hos Kent Age Olsen den 29. januar, men at han ikke åpnet døra da de ringte/banket på. Det er heller ikke uenighet om at de reiste derfra uten a ha fatt kontakt med Olsen.

Kilder med kjennskap til saken har fortalt til NRK at en hjemmesykepleier ringte til lederen for hjemmesykepleien fordi ingen åpnet døra da de ringte på til avtalt tid, og at lederen prøvde å ringe Olsens mobiltelefon. De som sto utenfor skal ha hørt at telefonen ringte på innsiden, men siden de ikke fikk kontakt ble det ikke gjort noe mer med saken. Etter dette gikk det fem dager før Olsen ble funnet død inne i leiligheten.

Dette er en sterk påstand som retter seg mot en gjenkjennbar leder i Grue kommune. Påstanden skulle blitt forelagt den det gjelder for samtidig imøtegåelse, og vi kan bare beklage at dette ikke ble gjort.»

NRK opplyser at Grue kommunes opplevelse av en krevende dialog med redaksjonen har vært en «gjensidig opplevelse».

«Der kommunen opplever at redaksjonen tidvis ikke har ønsket å gi nødvendig grunnlag for at de skal uttale seg om saker eller at de ikke blir gjengitt riktig, har journalistenes opplevelse tidvis vært at kommunens ledere ikke ønsker å stille til intervju eller medvirke til å opplyse om saker», fremholder NRK.

Når det gjelder klagers argument om at en av journalistene har vært «personlig tilknyttet kommunen», skriver NRK at en av journalistene er oppvokst i Grue kommune og bodde der til hun var 15 år gammel, men at hun «i dag ikke [har] slektninger der eller annen tilknytning».

NRK skriver videre:

«Vi er ikke kjent med noen andre personlige bindinger til Grue kommune, og når kommunen ikke kan fortelle hva slags bindinger dette skal være er det vanskelig for oss å vurdere disse påstandene. Men det er uansett ikke slik at det er en journalist som har ansvaret for NRKs dekning her (…)»


Klager
skriver i sin replikk:

«Vi forventer at journalister har forståelse for at ivaretakelse av taushetsplikten handler om innbyggernes rettigheter, og ikke om motvilje til å medvirke til å opplyse om saker. At ledere og medarbeidere i kommunen ikke ønsker å stille til intervju, men henviser til kommunedirektør og ordfører er forståelig når framferden oppleves som kampanjejournalistikk, og er først og fremst en konsekvens av medienes egen framferd.»

NRK har ingen ytterligere kommenter utover å påpeke at «den innklagede påstanden om lederen av hjemmetjenesten ikke var med i tv- eller radio-versjonen».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder NRKs omtalte av en mann som lå død i flere dager i en kommunal bolig. Grue kommune fikk kritikk for ikke å ha fulgt ham godt nok opp. Saken ble publisert på TV, radio og nett, og i nettartikkelen skrev NRK at en leder i kommunen hadde unnlatt å foreta seg noe videre da hjemmetjenesten ikke fikk tak i mannen.

Klager er Grue kommune. Ifølge klager har NRK beskrevet et hendelsesforløp som ikke stemmer. Detaljene ble hverken forelagt kommunen eller den omtalte lederen. De burde fått mulighet til samtidig imøtegåelse, og anledning til å korrigere feilaktige opplysninger. NRK har ikke kontrollert opplysninger godt nok, anfører klager. Ifølge klager har en av journalistene bindinger som burde vært opplyst om. Klager vil ikke spesifisere hva slags bindinger det er snakk om, men skriver at vedkommende er «personlig tilknyttet kommunen».

NRK innrømmer at klager ikke fikk god nok mulighet til samtidig imøtegåelse. Da klager ikke ble forelagt alle de nødvendige opplysningene, ble heller ikke opplysningskontrollen god nok, medgir NRK. Samtidig anfører NRK at disse opplysningene bare ble publisert i nettversjonen. Mediehuset avviser at journalistene har bindinger. En av journalistene bodde i kommunen til hun var 15 år gammel, men har i dag ikke tilknytning til stedet, skriver NRK. NRK påpeker at det er vanskelig å vurdere kommunens påstand når klager ikke vil si hva slags bindinger det er snakk om.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at journalister skal unngå bindinger som skaper interessekonflikter, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 2.2, og at mediene skal være åpne om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums forståelse av saken, jf. VVP 2.3. PFU kan imidlertid ikke vurdere angivelige bindinger uten at disse påpekes, og utvalget tar derfor ikke stilling til klagers påstand på dette punktet.

PFU merker seg at partene er enige om at den omtalte lederen burde fått bedre mulighet til å imøtegå beskyldninger. Utvalget slutter seg til denne vurderingen. Den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få mulighet til å imøtegå disse, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. Nettartikkelen inneholdt kritikkverdige påstander om hva lederen skal og ikke skal ha gjort, og vedkommende burde vært forelagt disse før publisering.

PFU fastslår at saken hadde offentlig interesse, og at kommunen måtte tåle et kritisk søkelys. Når kritikkverdige forhold omtales, er det også helt sentralt at pressen kontrollerer opplysningene og sørger for tilstrekkelig kildebredde, jf. VVP 3.2. PFU noterer seg at noen av de kritikkverdige påstandene i nettartikkelen ble fremsatt av anonyme kilder, og utvalget minner om at det stilles strengere krav til opplysningskontrollen ved bruk av anonyme kilder. PFU reagerer på at NRK ikke sjekket kildenes påstander med kommunen eller den omtalte lederen, som ble utsatt for kritikken og var sentrale for å kontrollere opplysningene, jf. VVP 3.2.

NRK har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 23. november 2022

Anne Weider Aasen,
Nina Fjeldheim, Ellen Ophaug, Øyvind Kvalnes,
Gunnar Kagge, Ingrid Rosendorf Joys, Tove Lie