Nils-Erik Haagenrud mot Dagbladet

PFU-sak 175/22


SAMMENDRAG:

Dagbladet publiserte fredag 23. august 2022 en nettartikkel med tittelen «Varsler står fram: – Arbeidsplassen er ødelagt». Artikkelen omtalte arbeidsmiljøet ved Rogaland brann- og redningsvesen, og i ingressen sto det:

«Kjetil Dyngeland (46) hevder brannsjefen – som tidligere er dømt i en jobbkonflikt – har ‘ødelagt enda et arbeidsmiljø’. – Jeg klarer ikke å holde kjeft lenger, sier Dyngeland. Sjefen selv besvarer ikke Dagbladets henvendelser. Og styret forsøker å holde en intern rapport skjult.»

 Det kom frem at Dyngeland mener situasjonen han opplever «er påfallende lik den Dagbladet omtalte i en rekke artikler i 2017 og 2018». Dagbladet skrev:

«Den gang var Nils-Erik Haagenrud brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen. Da ble brannmesteren Frode Negård usaklig oppsagt som en direkte konsekvens av at han hadde varslet mot Haagenruds lederstil, slo retten fast etter en intens rettssak. (…)
Mens konflikten pågikk i full offentlighet ble brannsjef Haagenrud signert i ny jobb – som brannsjef i Rogaland (RBR) – Norges største brannvesen. – Jeg har tenkt på det – jeg synes det er spesielt – hvordan i alle dager kunne et selskap ansette ham mens han var i en rettssak? Hva tenkte de på? spør rogalendingen Kjetil i dag. Brannsjef Nils-Erik Haagenrud tar ikke telefonen og svarer ikke på e-post da Dagbladet forsøker å komme i kontakt med ham. I over en uke har avisa forsøkt.»

 

Saken ble også omtalt i papiravisa lørdag 24. august 2022 under tittelen «Omstridt brannsjef i ny jobbkonflikt».

I september gjorde Dagbladet endringer i nettartikkelens ingress: «som tidligere er dømt i en jobbkonflikt» ble endret til «som tidligere har vært i retten i en alvorlig arbeidskonflikt».

 

KLAGEN:

Klager er den omtalte brannsjefen, som anfører at det er feil at han tidligere er dømt i en jobbkonflikt. Klager peker på at det var styret i Midt-Hedmark brannvesen som var part i rettssaken i 2018 som Dagbladet refererte til.

Klager mener dette innebærer et brudd på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om å være kildekritisk og kontrollere at opplysningene som gis er korrekte, samt VVP 4.1, om kravet til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon: «Det er ikke saklig eller riktig å skrive at jeg som person er dømt i en jobbkonflikt,» innvender klager.

For øvrig viser han til at årsaken til at Dagbladet ikke fikk noen kommentar fra ham i den aktuelle saken, skyldes «manglende tillit / kontradiksjon». Han peker på artikler fra rettssaken i 2018, hvor journalisten ifølge klager skal ha sluttet å dekke saken da arbeidsgivers vitner skulle belyse saken.

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet bekrefter at det formelt sett er riktig at klager personlig ikke ble dømt i saken i 2018, men at det var organisasjonen, Midt-Hedmark brann- og redningsvesen, som ble dømt. Dagbladet skriver: «Dette går fram av saken.»

Videre anfører Dagbladet: «Men klager var øverste leder for Midt-Hedmark brann- og redningsvesen. Det er ikke uvanlig, og dessuten en anerkjent fortellerteknikk, at når juridiske personer omtales, så personifiseres de av daglig leder eller andre profiler. At en leder ansvarliggjøres med navn og bilde og tittelen ‘dømt’, ‘felt’, ‘tapte’ eller lignende, er en del av ansvaret stillingen medfører og en legitim måte for mediene å rapportere på. Det gjelder også når det er selskapet og ikke lederen som er utsatt for en fellelse eller annen form for kritikk.»

Ifølge Dagbladet er det dessuten et faktum i den tidligere saken «at klagers rolle var mer enn formell: rettssaken oppstod på grunn av hans opptreden og han var også et sentralt vitne i prosessen. Så sentral at han fikk unntak fra hovedbestemmelsen i tvisteloven om at vitner ikke får være til stede i rettssalen før de selv har avlagt sitt vitnemål».

Når det gjelder kontakten med klager i forbindelse med den påklagede artikkelen, opplyser Dagbladet å ha forsøkt å nå klager per telefon allerede 15. august, uten å få svar. Videre opplyser Dagbladet å ha gjort ytterligere forsøk på telefonisk kontakt, og at det også ble sendt flere eposter og tekstmeldinger.

Dagbladet skriver: «Den siste [tekstmeldingen ble sendt] etter at saken var publisert på nett, men vi ønsket selvsagt fortsatt medvirkning og skrev bl.a. at ‘Nå er artikkelen publisert, si ifra om du likevel vil si noe. Går i morgendagens avis (fortsatt tid mtp trykking)…’»

Per epost skal Dagbladet ha forelagt «problemstillingen at han ble ansatt i Rogaland mens han stod i en rettssak om egen lederstil på sitt forrige arbeidssted». Den siste eposten ble sendt 22. august, og «var et varsel om at publisering ville finne sted påfølgende dag».

Det opplyses også at Rogaland brann- og redningsvesen har avvist innsynsbegjæringer: «Det sier seg selv at medvirkning fra klager og/eller organisasjonen han ledet både ville beriket saken og gjort det mulig for ham å nyansere bildet. Dagbladet vil i den forbindelse minne om Vær Varsom-plakatens bestemmelse i pkt. 4.14. om at ‘Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.’»

Slik Dagbladet ser det, viser ovennevnte at avisen har tilstrebet kildebredde, jf. VVP 3.2. Etter Dagbladets mening er omtalen også i tråd med kravet til saklighet og omtanke, jf. VVP 4.1: «Etter vår oppfatning er det helt relevant å sette søkelys på hvordan varsling fungerer og varslere håndteres i arbeidslivet. At dette har skjedd i en av landets største brann- og redningsetater, som har ansvar for trygghet og sikkerhet for rundt 300 000 innbyggere i ni kommuner (og i tillegg bistår flere andre kommuner med oppdrag og oppgaver), gjør det svært relevant å sette søkelys på saken. Det samme gjelder relevansen av å nevne saken fra 2018.»

For øvrig anfører Dagbladet at klager ikke har vært interessert i noen beklagelse eller rettelse i etterkant av publiseringen: «Dagbladet har likevel, av eget tiltak, valgt å omformulere den innklagede setningen etter opplysningene vi fikk fra klager i dette møtet». Dagbladet avviser imidlertid at god presseskikk er brutt i denne saken.

 

Klager anfører: «Varslingssaker mot ledere i virksomheter når ansatte ikke får viljen sin er ikke unikt når man har 450 ansatte. Ved varslingsaker av denne karakter er det styreleder eller varslingssekretariatet som behandler varslingssakene, som enten gir varsler medhold eller ikke medhold. I de sakene som Dagbladet refererer til har ikke varslerne fått medhold, men i den saken fra 2018 er det styret/ styreleder som beslutter konsekvensene utfra andre bakenforliggende årsaker. I andre saker er det gjerne HR-avdelingen som følger opp personalsakene enten den er mot leder eller andre ansatte. Jeg har som leder representert virksomheten i andre saker i retten, men aldri blitt relatert til saken i den sammenhengen som Dagbladet gjør.»

Slik klager ser det, vitner Dagbladets korrigering om «dårlig presseskikk» og «dårlig presisjonsnivå journalistisk».

 

Dagbladet har ikke hatt flere kommentarer.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dagbladet om en brannmester som har varslet om dårlig arbeidsmiljø ved Rogaland brann- og redningsvesen, og som mener mye av problemene skyldes brannsjefen. I ingressen skrev Dagbladet at brannsjefen også «tidligere er dømt i en jobbkonflikt».

Klager er den omtalte brannsjefen, som anfører at det er både usaklig og feil å skrive at han tidligere er dømt i en jobbkonflikt. Klager påpeker at det var styret i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen som var part i rettssaken i 2018 Dagbladet refererte til. Slik klager ser det, innebærer fremstillingen brudd på to punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll, og 4.1, om kravet til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Dagbladet bekrefter at det formelt er riktig at klager personlig ikke ble dømt i saken i 2018, men organisasjonen, Midt-Hedmark brann- og redningsvesen. Avisen mener det går frem av artikkelen. Slik Dagbladet ser det, er det vanlig fortellerteknikk å personifisere på denne måten. Ifølge Dagbladet er det dessuten et faktum at klagers rolle var mer enn formell; rettssaken oppstod på grunn av hans opptreden, skriver Dagbladet. Dagbladet anfører at klager selv kunne bidratt til å nyansere saken, men at han bevisst har avstått fra å svare på redaksjonens henvendelser. Avisen opplyser at klager heller ikke var interessert i noen beklagelse eller rettelse etter publisering, men at avisen likevel har omformulert ingressen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at den påklagede formuleringen om at klager ble dømt i en tidligere jobbkonflikt, faktisk er feil, noe Dagbladet også bekrefter. Samtidig merker PFU seg at klager var leder i organisasjonen som ble dømt, og at han slik sett var ansvarlig. Som øverste leder må man akseptere et visst søkelys på seg når det handler om virksomheten man leder.

På den andre siden forstår utvalget at klager opplever fremstillingen urettferdig og rammende, all den tid det faktisk er feil at han personlig ble dømt. Som PFU har påpekt flere ganger må det være akseptabelt å spisse vinklingen og forenkle den journalistiske formidlingen, men det må ikke gå på bekostning av realitetene i saken.

Selv om utvalget også forstår at klager kan oppleve vinklingen lite omtenksom, mener utvalget at det sentrale i dette tilfellet ikke handler om VVP 4.1, men om VVP 3.2, som gjelder kildekritikk og opplysningskontroll.

I dette tilfellet kan PFU ikke se at artikkelen tydelig klargjør poenget om at det var organisasjonen som ble dømt, og ikke klager personlig. Lesere vil derfor kunne sitte igjen med et feilaktig inntrykk av fakta. Utvalget viser til at mediene skal ta hensyn når det rettes kritisk søkelys mot enkeltpersoner, som her, og at det er mediets selvstendige ansvar å kontrollere at opplysningene som publiseres er korrekte, jf. VVP 3.2. Dette er ikke minst viktig i de tilfeller der kritisert part ikke ønsker å medvirke, og dermed heller ikke selv bidrar med korrigerende opplysninger. Utvalget minner dessuten om at VVP 3.2 ikke bare handler om opplysningskontroll, men også om kildebredde. Slik utvalget ser det, kunne Dagbladet anstrengt seg mer for å få andre kilder i tale, når klager ikke ønsket å medvirke.

Utvalget legger vekt på at Dagbladet har redigert den feilaktige formuleringen på nett, men mener rettelsen ikke fullt ut veier opp for feilen som ble publisert.

Dagbladet har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 23. november 2022

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys