NN og XX mot Avisa Oslo

PRESSENS FAGLIGE UTVALG:

Klagen gjelder flere artikler i Avisa Oslo om varsler mot en barnevernsleder, og saksbehandlingen av disse varslene i bydelen og i kommunen.

Klager A er en ansatt ved barnevernskontoret. Hun reagerer på at hennes navn er benyttet som et fiktivt navn på en av varslerne. Hun opplever navnebruken som ubehagelig da hun ikke er en av dem som varslet. Det opplyses at Avisa Oslo ble orientert om ubehaget ved navnebruken etter publisering, men ikke var villig til å endre navnet.

Klager B er den omtalte barnevernslederen. Hun mener seg identifisert og opplever omtalen svært belastende og skadelig. Kildene har ikke vært villige til å oppheve taushetsplikten, og klager opplever det derfor som umulig å forsvare seg. Klager mener avisen ikke har tatt hensyn til denne ubalansen, og at både overskrifter og vinkling gjennomgående er varslernes narrativ.

Avisa Oslo viser til klage A og mener at publikum forstår at navnebruken er fiktiv, da dette opplyses om i artikkelen, også indirekte ved bruk av anførselstegn. Etter at avisa mottok klagen har avisa likevel fjernet de fiktive navnene, og erstattet dem med nummer.

Når det gjelder klage B, skriver Avisa Oslo at omtalen av varslerne har vært presseetisk utfordrende når det gjelder å sikre klagers samtidige imøtegåelse og gi et balansert bilde av konfliktene. Avisa Oslo opplyser å ha vært i kontakt med klager før publisering, men at klager ikke ønsket å uttale seg, heller ikke generelt, og viste til sine ledere. Avisa mener likevel å ha tatt tilstrekkelige grep for å balansere bildet. Når det gjelder den indirekte identifiseringen, mener avisa at den var berettiget.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Avisa Oslo var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på både arbeidsmiljøet og ledelsen av barnevernstjenesten i bydelen.

Når det gjelder klager A, ser PFU at Avisa Oslo handlet i god tro. Det er mange ansatte ved kontoret, og det gikk tydelig frem av artikkelen at navnebruken var fiktiv. PFU noterer seg at avisa raskt innførte bruken av anførselstegn, da redaksjonen ble gjort oppmerksom på klagers reaksjon. Etter hvert har avisa tatt ytterligere hensyn, og fjernet navnet. PFU merker seg imidlertid at det fiktive navnet henger igjen enkelte steder, også uten bruk av anførselstegn. PFU vil på generelt grunnlag minne redaksjonene om å ha gode rutiner når artikler endres og korrigeres. I dette konkrete tilfellet mener PFU at navnebruken ikke utgjorde et overtramp.

Når det gjelder det publiserte vurdert opp mot klager B, er det er ingen tvil om at omtalen rammer klager hardt. PFU minner om at presseetikken ikke skal beskytte det kritikkverdige, men Vær Varsom-plakaten (VVP) skal hjelpe redaksjonene til ikke å påføre enkeltmennesker unødig belastende og skadelig publisitet. Spørsmålet blir om klager er påført en slik skade.

Klager er lett å identifisere, men PFU anser en slik identifisering som akseptabel, jf. VVP 4.7. De omtalte forhold hadde en klar relevans til den omtalte, og det var et berettiget behov å vite hvilket tjenesteområde og hvilken bydel det gjaldt. PFU merker seg for øvrig at Avisa Oslo har tatt hensyn ved å avstå fra navngivning og bildebruk, jf. VVP 4.1.

Det rettes svært mange anklager mot klager, spesielt i de to første artiklene, der beskyldningene og enkelthistoriene er omfattende og detaljerte. I de oppfølgende artiklene merker PFU seg at fokuset på klager dempes noe, og det er i større grad bydelen og kommunen som kritiseres. Den siste artikkelen er en kommentarartikkel og PFU ser at den rammer klager hardt. Det er viktig med stor takhøyde i meningsjournalistikken, men også her det er det en grense. Når PFU ikke feller denne, er det fordi det er en oppsummerende meningsytring i en pågående sak av stor allmenn interesse, der det ikke kommer frem nye beskyldinger.

I de to første artiklene derimot, formidles en rekke sterke beskyldninger direkte rettet mot klager. PFU forstår det slik at klager er forelagt kritikken, og det går tydelig frem i artiklene at hun ikke kan svare fordi hun ikke har fått fritak fra taushetsplikten. Avisa Oslo har forsøkt å veie opp gjennom mer generelle uttalelser fra hennes ledere og andre. PFU feller derfor ikke avisa på VVP 4.14.

PFU finner likevel artiklene problematiske, vurdert opp mot VVP 3.2 og kravet til kildekritikk og kontroll av opplysninger. Bruken av anonyme kilder skjerper disse kravene. Avisa Oslo visste at klager hadde bedt den anklagende part om å oppheve taushetsplikten, slik at hun kunne svare på kritikken. Dette ønsket ble ikke etterkommet. Det innebærer at redaksjonen ikke hadde tilgang på alle opplysninger som potensielt var relevante for forståelsen av saken. Når avisa hadde denne innsikten, skulle redaksjonen tatt større hensyn til dette i de to første artiklene. PFU konkluderer derfor med at VVP 3.2 ikke er tilstrekkelig innfridd i de to første artiklene.

Avisa Oslo har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. april 2022

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,
Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Melissa Lesamana