Bodø kommune mot Avisa Nordland

Avisa Nordland (AN) har publisert flere artikler knyttet til et varsel blant annet om mulige brudd på personvernloven i Bodø pensjonskasse (BP), tidligere Bodø kommunale pensjonskasse (BKP). Det kom frem at Datatilsynet startet undersøkelse av saken i 2019, og at tilsynet i august 2020 sendte varsel om irettesettelse til pensjonskassen.

Videre gikk det frem at Datatilsynet også ønsket svar fra Bodø kommune i saken, ettersom tilsynet mener kommunen kan ha mottatt sensitive personopplysninger som kan være brukt ulovlig av kommunen.

En Rødt-politiker, samt varslerens advokat, uttalte seg kritisk om pensjonskassens og kommunens håndtering av varsleren og varselet.

Publiseringer som inngår i klagesaken:

Torsdag 29. oktober 2020 publiserte AN en nettartikkel med tittelen «Rødt-politiker beskylder Bodø kommune for gjengjeldelse: – Hårreisende»:
https://www.an.no/rodt-politiker-beskylder-bodo-kommune-for-gjengjeldelse-harreisende/s/5-4-1308239

Nettartikkelen ble også delt av ANs journalist på Facebook.

Videre ble nettartikkelen publisert i papirutgaven 31. oktober 2020, der med tittelen «Andreas Tymi fra Rødt med knallhard kritikk om Bodø kommunale pensjonskasse. Beskylder kommunen for gjengjeldelse». Artikkelen inngikk i en publisering som også inkluderte en sidesak der varslerens advokat uttalte seg kritisk.

Det ble henvist til omtalen på fronten av papirutgaven, med følgende tittel: «REFSER BODØ KOMMUNE: – Varslingssak er ikke personalsak». Varslerens advokat var avbildet her.

KLAGEN:

Klager er Bodø kommune ved kommunikasjonssjefen, som mener Avisa Nordland har brutt god presseskikk på punktene 3.2, 4.1, 4.4 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Slik klager ser det, er det ikke dekning for påstanden i tittelen om at kommunen beskyldes for gjengjeldelse, jf. VVP 4.4. Klager anfører: «I brødteksten er det ikke Bodø kommune som sådan Tymi angriper for gjengjeldelse. Andre opplysninger som fremkommer i artikkelen, viser også at det ikke kan være Bodø kommune som beskyldes for gjengjeldelse[.]»

Klager peker blant annet på uttalelser fra daglig leder Bodø pensjonskasse, som sier at pensjonskassen er en ekstern leverandør, som ikke er eid av kommunen, og at styremedlemmene er personlig oppnevnt som følge av kompetanse, ikke stilling i kommunen.

Klager skriver: «Disse opplysningene viser med stor tydelighet at BKP er en selvstendig enhet som ikke er underlagt Bodø kommune, og at kommunen ikke utøver eierstyring i BKP. Når en ansatt i BKP varsler om avvik i BKP, og påstår at vedkommende derfor er blitt utsatt for gjengjeldelse fra BKP, finnes det ikke dekning for å beskylde Bodø kommune som sådan for denne påståtte gjengjeldelsen.»

Klager anfører: «Det fremgår også av artikkelen som helhet at Tymis uttalelser må forstås slik at han mener at kommunens rådmann og økonomidirektør gjennom sine styreverv i BKP har bidratt til den gjengjeldelse den påståtte varsleren i BKP hevder å ha blitt utsatt for. Dette er noe ganske annet enn å beskylde institusjonen Bodø kommune for gjengjeldelse, slik AN påstår i overskriften at Tymi gjør.»

For øvrig tilføyer klager at denne anførselen også gjelder journalistens posting på Facebook, «der han publiserte innklaget artikkel med samme overskrift som i ANs nettavis».

Videre innvender klager at kommunen heller ikke ble forelagt på en tydelig måte den sterke beskyldningen om gjengjeldelse, og at kommunen derfor ikke fikk reell mulighet for samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Klager anfører: «Ettersom slik gjengjeldelse innebærer et alvorlig lovbrudd, er det vel ingen noen [sic] tvil om at kommunen hadde rett til samtidig imøtegåelse, hvilket igjen innebærer at AN er pliktig til forut for publiseringen å forelegge for kommunen denne påstanden på en tydelig måte.» Det vises til e-post sendt 29. oktober 2020 fra ANs journalist til rådmann og kommunikasjonssjef (vedlegg 4). I eposten gjengis Rødt-politiker Andreas Tymi blant annet på følgende:

«– Dette er dessverre ikke det eneste eksempelet på Bodø kommunes håndtering av et varsel. Det er sånn at kommunens ledelse gjør det umulig for varsleren å fortsette i jobben. Vi snakker utfrysing og gjengjeldelse. Bodø kommunale pensjonskasse, med rådmann og økonomidirektør i styret, har gjort absolutt alt de etter loven ikke SKAL gjøre mot en varsler, hevder Tymi.»

Klager opplyser at rådmannen svarte på journalistens epost (vedlegg 5), og at han innledet med å spørre journalisten om de kunne ta en prat om dette, men at journalisten aldri tok noen videre kontakt. Etter klagers mening benyttet AN dermed heller ikke en mulighet for å kontrollere om påstanden om gjengjeldelse var korrekt, jf. VVP 3.2.

Slik klager ser det, er påstanden om gjengjeldelse feil: «Gitt det Andreas Tymi faktisk er sitert på i artikkelens brødtekst, kan vi ikke se helt bort fra at avisens desk har misforstått eller ‘overtolket’ ham (…) Det må uansett legges til grunn at påstanden om kommunens gjengjeldelse i varslingssaken i BKP, er feil. (…) Kommunen som institusjon har ingen mulighet til å iverksette gjengjeldelse mot en arbeidstager i BKP. Det dreier seg om en alvorlig feil som har rammet Bodø kommune hardt. At rådmann og økonomidirektør er menige styremedlemmer i BKPs styre på seks personer, gir ikke grunnlag for å beskylde kommunen som sådan for gjengjeldelse i denne saken.»

Etter klagers mening kunne AN heller ikke ukritisk videreformidle påstanden. Det vises til at PFU en rekke ganger har uttalt at «kildekritikk og faktakontroll ikke bare handler om å gjengi intervjuobjekter riktig, men også om å kontrollere at det kilder sier, er korrekt». Klager tilføyer dessuten at utvalget også har uttalt at en påstand bør sannsynliggjøres ut over én kilde.

Klager anfører: «Ved publisering av nettartikkelen 29. oktober hadde AN ingen annen kilde enn Andreas Tymi som angrep kommunen for håndteringen av varslingssaken i BKP. AN hadde imidlertid to andre åpne kilder, Hans Petter Horsgaard og Rolf Kåre Jensen, som begge påpekte at BKP er en selvstendig enhet som ikke er underlagt kommunen. Bare av denne grunn skulle AN i det minste tatt større forbehold da de kjørte frem Tymis påståtte beskyldning om kommunens gjengjeldelse i artikkelens overskrift.» Det vises også til andre publiseringer som klager mener burde trekke kildens (politikerens) troverdighet og påstander i tvil (se vedlegg 6 og 7).

Videre stiller klager spørsmål ved hvorfor AN ikke sjekket med Fylkesmannen, som «fører tilsyn og kontroll med at kommunale virksomheter innfrir krav som fremgår av lovverket, om status for varslingen her». Klager fortsetter: «Den mest naturlige og relevante instansen for å varsle om gjengjeldelse på arbeidsplassen, er Arbeidstilsynet. Har AN undersøkt om Arbeidstilsynet har mottatt varsel, og hva status i tilfelle er? AN skulle undersøkt grundigere om det faktisk var riktig å beskylde Bodø kommune for gjengjeldelse mot en varsler i en selvstendig virksomhet som kommunen verken eier eller driver.»

Slik klager ser det, har AN også brutt VVP 3.2 ved å utelate en sentral opplysning; at den som skal ha varslet, aldri sendte varsel til daglig leder og styret i pensjonskassen. Det opplyses at styret først ble kjent med varslingen gjennom ANs omtale av saken i november 2019 (vedlegg 8). Det vises også til andre forhold (se klagen s. 7, sekr. anm.) som klager mener tilsier at det «faller (…) på sin egen urimelighet at styremedlemmer i BKP kan være skyldig i gjengjeldelse mot varsleren».

«Når AN i oktober 2020 på ny retter søkelyset mot det som påstås å være en varslingssak i BKP, og formidler til offentligheten beskyldninger om at Bodø kommune har utsatt en arbeidstager i BKP for gjengjeldelse, var det en vesentlig opplysning i saken at verken selskapets ledelse eller styre noen gang mottok noe varsel. BKP mottok først varselet fra kommunen etter at arbeidstagerens advokat i juni 2020 la det ved som et vedlegg til brev sendt kommunens postmottak. (…) Opplysningen er utvilsomt relevant for publikums oppfatning av grunnlaget for å beskylde kommunen for gjengjeldelse.» «Det ville være en overdrivelse å si at AN har vist interesse for å undersøke omstendelighetene rundt det påståtte varselet», skriver klager.

Andre moment klager mener AN ikke har kontrollert tilstrekkelig, er påstandene om at det ikke skulle foreligge noen «lovlig avtale mellom Bodø kommune og BKP», og at «Kontrollutvalget har sagt at lovlig avtalte ikke eksisterer». Dette er feil, og også påstander som er «alvorlig og rammende for kommunen», skriver klager.

Selv om påstanden om avtalen er imøtegått av daglig leder, mener klager at det ikke kan frita AN fra å undersøke om den faktisk stemmer: «Det bør ikke være presseetisk akseptabelt å publisere så alvorlige og skadelige påstander når de klart blir avvist av den som har best greie på saken, nemlig BKP, og når eneste kilde er en politiker som ikke underbygger sin påstand med noen form for dokumentasjon.»

Slik klager ser det, burde det være «nærliggende for AN å ta en telefon og sjekke med Finanstilsynet om det stemmer at avtalen mellom BKP og kommunen er ulovlig. Men ingen ting tyder på at AN tok den telefonen før avisen publiserte». Klager stiller også spørsmål ved hvorfor AN heller ikke sjekket med Kontrollutvalget om Tymis påstand om utvalget stemte.

Klager anfører: «Udokumenterte påstander som dette bidrar ikke til en opplyst debatt. Snarere tvert imot, den undergraver en opplyst debatt, og den undergraver også publikums tillitt til redaktørstyrte medier.»

For øvrig mener klager at omtalen er «grovt usaklig på en rekke punkter, og særlig gjelder dette beskyldningen om at Bodø kommune har utsatt en ansatt i BKP for gjengjeldelse». Det anføres derfor også brudd på VVP 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

TILSVARSRUNDE:

Avisa Nordland (AN) mener klagen i stor grad handler om «en følgefeil knyttet til deskens behandling av en overskrift», og bemerker: «Innledningsvis ønsker AN derfor å formidle undring over kommunens helt avvisende holdning til en minnelig ordning. Det legges i klagen stor vekt på at disse feilene har vært veldig skadelige for Bodø kommune. I så fall skulle en tro at redaksjonen burde fått en (berettiget) reaksjon på disse veldig skadelige og alvorlige feilene, slik at vi kunne rettet dem så fort som mulig. Dette fritar selvsagt ikke AN som avis for sitt publisistiske ansvar, og skal overhodet ikke påvirke PFUs vurdering av saken, men kunne gitt kommunen rask tilgang til å få rettet opp i saken.»

AN påpeker at avisens «klare policy er at en skal være lydhøre overfor innspill fra omtalte parter, særlig i saker av kritisk karakter», og: «Det er ikke i avisens interesse å ha feil på trykk.»

AN er enig med klager i at tittel «kan leses som at Bodø kommune blir beskyldt for å utføre gjengjeldelse mot en ansatt i BKP» og «går lenger enn det er dekning for i stoffet».

AN anfører: «I de aktuelle artiklene fremgår det at kritikken rettes mot to forhold: BKPs opptreden overfor varsler, og koblingen mellom BK og BKP. Dermed er AN enig i at overskriftene under punkt 1 fremstår misvisende. AN finner ikke grunn til å bestride at dette er i strid med VVP og vi går derfor heller ikke detaljert inn på dette punktet, men aksepterer at dette ikke har vært godt nok håndtert fra vår side. Dette er en sak hvor desken har gått for langt, og hvor det dessverre har fått flere følgefeil – se under.»

AN opplyser samtidig at den den aktuelle nettartikkelens overskrift ble endret 22. desember.

Slik AN ser det, går det tydelig frem at det ikke er Bodø kommune som er adressat for beskyldningen om gjengjeldelse: «Derfor mener AN at det heller ikke var påkrevd å fremlegge disse beskyldningene for kommunen – her er det overskriftene som rett og slett ikke står i stil til innholdet.»

Videre mener AN at det var naturlig at påstanden om gjengjeldelse ikke ble undersøkt, siden «det ikke var intervjuobjektets hensikt å beskylde kommunen for gjengjeldelse, men en overskrift som gikk lenger enn det var dekning for».

Hva gjelder påstanden om at AN har utelatt en sentral opplysning – at det ikke ble sendt varsel til daglig leder og styret i pensjonskassen – henviser AN til sitt svar i relatert klagesak, 249A/20.

AN opplyser at det er feil at det ikke ble varslet: «Som vedlegg 1 viser, ble det allerede i 2018 skriftlig vist til problematikken som det senere varselet til Datatilsynet omhandler, i form av e-post til daglig leder Horsgaard – en e-post han besvarte. I tillegg forteller varsleren at det er forsøkt tatt opp med ledelsen i flere omganger. Hvorvidt BKP har oppfattet denne kommunikasjonen som et varsel blir etter ANs skjønn noe søkt i denne saken, da man uansett var kjent med problemstillingen. Hva angår alvorlighetsgraden i det varsleren sa fra om, viser AN til Datatilsynets vurderinger i denne saken, hvor varsleren i stor grad får medhold. Etter vårt skjønn kan det ikke være riktig at BKP først ble klar over forholdene det er varslet om da AN tok kontakt før publisering, noe vi mener å ha dokumentert.»

For øvrig avviser AN at den skulle ha fremstilt det som et faktisk forhold at pensjonskassen har utsatt en ansatt for gjengjeldelse; AN mener derimot å ha formidlet karakteriseringer som skulle vært forelagt, men som ikke innebærer brudd på VVP 3.2 (se sak 249A/20).

AN viser også til sitt svar i relatert klagesak (249A/20) når det gjelder hvorvidt avisen skulle undersøkt påstanden om at det ikke foreligger noen lovlig avtale mellom Bodø kommune og pensjonskassen, samt at Kontrollutvalget har sagt at lovlig avtale ikke eksisterer.

AN påpeker at avisen har sitert Tymi, «som refererer til opplysninger han har fått fra Kontrollutvalget, som altså er et organ i regi av Bodø kommune, i en sak som helt opplagt er i utvikling».

AN anfører: «I dette bildet mener vi det er helt greit å publisere hans sitater. AN er enig i at enhver faktapåstand ideelt sett burde ettergås, og også at kravet til ettergåelse av påstander er sterkere jo høyere alvorlighetsgrad. Derfor er også daglig leder Hans Petter Horsgaard konfrontert med denne påstanden, som han tilbakeviser. Leserne blir derfor forelagt den informasjonen som BKP etterspør i sin klage.»

Klager viser til at det ble inngått minnelig ordning med AN i en tidligere klagesak, der avisa la seg flat fordi det ikke var gitt samtidig imøtegåelse: «To måneder senere publiserte så AN på ny grove, udokumenterte beskyldninger mot kommunen, og nok en gang uten at vi fikk mulighet til å imøtegå. En viktig grunn for kommunen til å klage AN inn for PFU, er å anspore avisen til å overholde VVP-reglene. Minnelig ordning gir åpenbart ikke sterk nok ansporing i så måte, det er derfor naturlig å la PFU behandle foreliggende klagesak.»

Videre oppfordrer klager AN «til å reflektere over den skade avisen forårsaker når den på uholdbart grunnlag publiserer beskyldninger om at noen har utsatt en arbeidstager for gjengjeldelse». Klager anfører: «AN må ikke tro at en slik skade lar seg rette opp ved en tittelendring i nettavisen i etterkant. Det er en kjent sak at det alltid er det første, store oppslaget som publikum husker.»

Slik klager ser det, har avisa ikke ryddet godt nok opp med endringen: «AN skulle tydeliggjort endringen overfor publikum ved i det minste også å bringe en presisering, og etter vårt syn også en beklagelse. Videre skulle AN også i det minste ha brakt en presisering i papirutgaven, og etter vårt syn også her en beklagelse.» Klagen utvides derfor med VVP 4.13, om å rette og beklage feil. Klager skriver: «Vi minner om at PFU i flere tidligere avgjørelser har uttalt at det er medienes ansvar å overholde presseetikken, ikke den omtalte.»

For øvrig påpekes det at journalisten heller ikke har korrigert i sin Facebook-post, der han delte artikkelen.

Klager avviser at det går frem av artikkelen på en tydelig måte at det ikke er Bodø kommune som er adressat for beskyldningene, og at AN derfor ikke måtte forelegge klager påstanden før publisering. Klager peker nå på at påstanden underbygges i brødteksten: «Bunnlinjen her er at AN publiserte en meget sterk påstand av faktisk art i overskrift, og som understøttes av formuleringer i brødteksten. Vi mener AN måtte forelegge oss dette på en tydelig måte, jfr. VVP 4.14, noe avisen ikke gjorde.»

Videre avviser klager også ANs argument for ikke å kontrollere påstanden, jf. VVP 3.2: «Hva enn grunnen måtte være til at overskriften gikk lenger enn det var dekning for, visste AN at avisen publiserte en påstand om at Bodø kommune er skyldig i gjengjeldelse. Før AN publiserer en så sterk påstand, må avisen kontrollere om den er korrekt.»

Ifølge klager dokumenterer heller ikke vedlegget AN viser til at det ble sendt noe varsel internt i 2018: «Dette kan ikke regnes som et varsel i Arbeidsmiljølovens forstand. Skulle det være slik at hver gang en ansatt stiller spørsmål om noe ved virksomhet, er dette å anse som et ‘varsel’, kommer vi galt av sted, og begrepets egentlige innhold går tapt.» Klager fastholder altså at AN også utelot en sentral opplysning i denne sammenheng.

Klager står også fast på at AN skulle kontrollert de øvrige påstandene, omtalt i klagen, og at disse er feil: «AN konfronterte BKP og Bodø kommune med påstanden, fikk vite at den var feil, men publiserte den likevel. (…) Vi fastholder at (…) AN her skulle anstrengt se[g] mer for å kontrollere at Tymis påstand var riktig, nærmere bestemt ved å ta en telefon til Kontrollutvalget.»

Avisa Nordland forklarer hvorfor det ikke er foretatt ytterligere rettelser og beklagelser: «Årsaken her er et ønske om at en rettelse og beklagelse skal ha det korrekte omfang. Ettersom saken er gått til behandling i PFU, ettersom de innklagede avisartikler allerede da AN ble gjort kjent med klagen er flere måneder gamle, og ettersom det er deler av saksmaterien som er innklaget som bestrides, er det etter vårt skjønn ryddigst at en rettelse/beklagelse av stor nok synlighet og omfang kommer når saken har fått sin konklusjon. Hva angår en eventuell beklagelse, hadde det også vært naturlig å føre dialog med Bodø kommune om ordlyd og omfang. Kommunen har foreløpig ikke ønsket å føre noen dialog om denne saken, utover PFU-behandlingen, men tilbudet står ved lag – uavhengig av saksgang og konklusjon i PFU.»

Når det gjelder påstanden om at en sentral opplysning er utelatt, understreker AN «at det ut fra dokumentasjonen det tidligere er henvist til og som PFU nå sitter på, var klart at arbeidstaker hadde forsøkt å varsle om kritikkverdige forhold ved BKP». AN skriver: «At BKP ikke håndterte dette som et varsel – og her viser vi til hele varselet sendt til Datatilsynet

som referanse for saksgangen – betyr ikke at arbeidstakeren ikke har varslet.»

AN fastholder sitt syn og viser til øvrig argumentasjon i første tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Avisa Nordland (AN) har i flere publiseringer omtalt et varsel knyttet til Bodø pensjonskasse (BP), tidligere Bodø kommunale pensjonskasse. I en av artiklene i oktober 2020 sto det i tittelen at en Rødt-politiker beskylder Bodø kommune for gjengjeldelse.

Klager er Bodø kommune ved kommunikasjonssjefen, som mener tittelpåstanden er uten dekning og inneholder en sterk beskyldning som aldri ble forelagt kommunen tydelig. Slik klager ser det, fikk kommunen derfor ingen reell mulighet for samtidig imøtegåelse. Klager anfører at påstanden også er feil, fordi kommunen ikke har mulighet for å iverksette gjengjeldelse mot en arbeidstaker i BP. At rådmann og økonomidirektør er styremedlemmer i BPs styre, gir ikke grunnlag for å beskylde kommunen som sådan, innvender klager. Etter klagers mening skulle AN utøvd grundigere kildekritikk, og rettet og beklaget. Dessuten mener klager det er utelatt relevant informasjon, og at omtalen er usaklig og rammende.

Avisa Nordland mener også tittelen går lenger enn det er dekning for i stoffet, og at det handler om følgefeil knyttet til deskens behandling av tittelen. Avisa undrer seg samtidig over at klager ikke tok kontakt for å få rettet så fort som mulig. Slik AN ser det, går det av omtalen tydelig frem at det ikke er Bodø kommune som er adressat for beskyldningen om gjengjeldelse. AN mener det derfor ikke var nødvendig å fremlegge påstanden for kommunen. For øvrig avviser AN at det er utelatt relevant informasjon eller publisert andre feil. AN mener det er tatt forbehold, der karakteriseringer og påstander er formidlet som nettopp det, og ikke fakta.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Bodø kommune blir beskyldt for gjengjeldelse i ANs titler. Som det går frem av punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP), skal den som blir utsatt for sterke beskyldninger få anledning til samtidig imøtegåelse. PFU noterer seg at både kommunens kommunikasjonssjef og rådmann ble forelagt politikerens uttalelser før publisering. Selv om AN ikke presenterte tittelpåstanden i denne sammenheng, noe som heller ikke er et krav, konstaterer utvalget at det gikk tydelig frem av det tilsendte at Rødt-politikeren rettet sterke beskyldninger mot kommunens ledelse, deriblant at det handlet om en påstand om gjengjeldelse. Etter utvalgets mening har AN derigjennom innfridd kravet til samtidig imøtegåelse.

Når det gjelder innvendingene knyttet til VVP 3.2, kan utvalget ikke se at det er utelatt sentrale opplysninger som ville påvirket fremstillingen i vesentlig grad. PFU mener påstander er formidlet som påstander, ikke fakta, og at AN har kontrollert opplysninger på en måte som er innenfor det presseetisk akseptable.

Slik utvalget ser det, har AN dessuten omtalt en sak av offentlig interesse, og en kommune og dens ledelse må tåle å få et kritisk søkelys på seg. Omtalen er i PFUs øyne godt innenfor det presseetisk akseptable med hensyn til saklighet- og omtankeaspektet, jf. VVP 4.1.

Etter utvalgets mening er imidlertid tittelformuleringen mer problematisk sett opp mot VVP 4.4. Utvalget merker seg at beskyldningen som rettes mot kommunen i tittelen, innsnevres i brødteksten til å gjelde kommunens ledelse, ved rådmann og økonomidirektør, som det blir opplyst sitter i BPs styre. Slik sett handler det ikke om en beskyldning mot kommunen som sådan, og utvalget mener tittelbruken er upresis. Samtidig er rådmannen øverste administrative leder i kommunen, og slik sett kommunens fremste representant og ansikt utad. Utvalget registrerer også at fire av seks styremedlemmer i BP oppnevnes av bystyret. I det perspektivet mener PFU at AN måtte kunne vinkle og forenkle tittelen slik avisa gjorde, og at det er tilstrekkelig dekning for tittelen i det publiserte, jf. VVP 4.4.

Selv om tittelbruken er upresis, mener utvalget at det ikke handler om en feil som må rettes, jf. VVP 4.13. For øvrig minner PFU om at klager også kunne bedt AN om å få komme til orde gjennom et oppfølgende tilsvar, jf. VVP 4.15, dersom kommunen mente det var forhold som sto ubesvart eller burde presiseres.

Etter en samlet vurdering har Avisa Nordland ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. april 2020

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Frode Hansen,
Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorff Joys, Melissa Jocelyn Lesamana