Bodø pensjonskasse mot Avisa Nordland

Avisa Nordland (AN) har publisert flere artikler knyttet til et varsel blant annet om mulige brudd på personvernloven i Bodø pensjonskasse (BP) (som tidligere het Bodø kommunale pensjonskasse (BKP)). Det kom frem at Datatilsynet startet undersøkelse av saken i 2019, og at tilsynet i august 2020 sendte varsel om irettesettelse til pensjonskassen.

Videre gikk det frem at Datatilsynet også ønsket svar fra Bodø kommune i saken, ettersom tilsynet mener pensjonskassen har sendt sensitive personopplysninger som kan være brukt ulovlig av kommunen.

En Rødt-politiker, samt varslerens advokat, uttalte seg også svært kritisk om pensjonskassens og kommunens håndtering av varsleren og varselet.

Artiklene som inngår i klagesaken:

Torsdag 27. august 2020 publiserte AN en nettartikkel med tittelen «Flere hundre uføre i Bodø er rammet av ulovlig personvernpraksis»:
https://www.an.no/flere-hundre-ufore-i-bodo-er-rammet-av-ulovlig-personvernpraksis/s/5-4-1254715

To måneder senere, tirsdag 27. oktober 2020, publiserte AN nettartikkelen med tittelen «Kommunen dras inn i granskning: Opplysninger kan ha blitt brukt ulovlig»:
https://www.an.no/kommunen-dras-inn-i-granskning-opplysninger-kan-ha-blitt-brukt-ulovlig/s/5-4-1305582

Artikkelen ble publisert i ANs papirutgave 29. oktober 2020.

Torsdag 29. oktober 2020 publiserte AN også en oppfølgende nettartikkel med tittelen «Rødt-politiker beskylder Bodø kommune for gjengjeldelse: – Hårreisende»:
https://www.an.no/rodt-politiker-beskylder-bodo-kommune-for-gjengjeldelse-harreisende/s/5-4-1308239

Dagen etter, fredag 30. oktober 2020, fulgte AN opp med en nettartikkel der omtalte varslers advokat i tittelen uttalte at «– Det verste med denne saken er at ingen tar tak i den»:
https://www.an.no/det-verste-med-denne-saken-er-at-ingen-tar-tak-i-den/s/5-4-1306520

De to sistnevnte nettartiklene ble publisert samlet i papirutgaven 31. oktober 2020.

Nettartikkelen som ble publisert 30. oktober 2020, ble også delt av ANs journalist på Facebook.

KLAGEN:

Klager er Bodø pensjonskasse (BP), tidligere Bodø kommunale pensjonskasse (BKP), ved daglig leder. Klager mener Avisa Nordland har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Slik klager ser det, inneholder den første av de påklagede publiseringene (27.08.2020) sterke beskyldninger som pensjonskassen skulle fått anledning til å imøtegå samtidig, jf. VVP 4.14: «Påstandene om ulovlig personvernpraksis og at BKP ”begikk alvorlige tjenestefeil ved behandling av personopplysninger, samt at de brøyt lovverk på en rekke områder”, utløser vår rett til samtidig imøtegåelse. AN kontaktet imidlertid ikke BKP før avisen publiserte denne artikkelen.»

Det vises til at AN har lenket til NRKs omtale av saken, men at det ikke er gjengitt noe fra pensjonskassens imøtegåelse gitt til NRK. Klager skriver: «I en artikkel der AN publiserer sterke påstander om BKPs håndtering av personopplysninger i en statistikk som for fem år siden ble delt med Bodø kommune, er det en sentral opplysning at ingen som inngikk i statistikken, var navngitt. AN skulle ikke utelate denne opplysningen, jfr. VVP 3.2 om kildebredde.»

Etter klagers mening har AN også brutt VVP 3.2 og 4.14 i artikkelen som ble publisert 27.10.2020 (publisert i papir 29.10.2020): «Det påstås bl.a. her at en ansatt har varslet om at BKP har begått lovbrudd. I e-post AN-journalist Arntzen sendte undertegnede 26.10.2020 (vedlegg 12), står det ingenting om dette, jfr. VVP 4.14. AN lenket i artikkelen 27.08.2020 (vedlegg 4) til en NRK.no-artikkel om den aktuelle statistikken (vedlegg 11) der min og BKPs imøtegåelse er gjengitt. AN var derfor kjent med, og kunne ha sitert fra denne.»

Slik klager ser det, skulle AN også referert til imøtegåelsen som ble gitt i en eldre artikkel publisert i november 2019 (vedlegg 8), der det ble opplyst at statistikken som føres ifølge pensjonskassen ikke inneholder sensitive personopplysninger, og heller ikke deles med kommunen. For øvrig anfører klager at også denne artikkelen skulle opplyst at «personene som inngikk i statistikken ikke var navngitt», jf. VVP 3.2 om kildebredde, da det handlet om en sentral opplysning.

Videre anføres det at klager ikke ble forelagt påstandene og beskyldningene fra varslerens advokat Birthe M. Eriksen (i artikkel 30.–31.10.2020).

Klager skriver: «Adv. Eriksen påstår her at BKP har begått flere lovbrudd. Det er snakk om konkrete, grove og skadelige påstander og beskyldninger som må utløse retten til samtidig imøtegåelse, vi viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.14.» Slik klager ser det, «virker det som om avisen må ha glemt eller oversett den presseetiske forpliktelsen».

I denne sammenheng peker klager også på at en leser på Facebook, under AN-journalistens deling av saken, stilte spørsmål om det ikke var tilsvar til saken. Journalisten svarte at «bkp kaller dette en personalsak (hvilket advokaten hevder det ikke er) og nekter å si noe til media» (se vedlegg 7). Klager innvender at dette er feil, og viser til opplysninger og uttalelser i tidligere publiseringer, blant annet artikkelen fra 2019 (se vedlegg 8) som viser at pensjonskassen både har avvist påstander og uttalt seg. Klager mener AN skulle referert tidligere imøtegåelse, men påpeker at AN uansett skulle forelagt påstandene før publisering. Dessuten tilføyer klager at artikkelen inneholder nye påstander som ikke var forelagt tidligere.

Videre viser klager til at AN tok kontakt i forkant av publiseringen av Rødt-politikerens uttalelser (se vedlegg 9). Klager anfører imidlertid at det er en forskjell mellom det som ble forelagt og det som ble publisert, fordi det er publisert påstander som ikke ble presentert for klageren før publisering. Det pekes spesielt på påstander fra varsleren (se gule markeringer s. 4 i klagen, sekr. anm.).

Slik klager ser det, ble det heller ikke gjort tydelig for klager at politikeren angrep pensjonskassen. Det fremsto i stedet som om angrepet gjaldt Bodø kommune. Klager skriver: «Hadde vi visst at angrepet skulle involvere BKP i den endelige publiseringen slik vi ble, ville vi vurdert behovet for [å] imøtegå Tymis [Rødt-politikerens] påstander om varslingssaken annerledes.» Også her mener klager at AN skulle hentet opp tidligere imøtegåelse (fra november 2019).

Slik klager ser det, har dessuten ANs kontroll av opplysninger sviktet, jf. VVP 3.2. Klager peker på at det kunne vært unngått om AN hadde forelagt alle beskyldninger og innhentet imøtegåelse.

For det første anfører klager at pensjonskassen ikke er et forvaltningsorgan, slik at Forvaltningsloven derfor ikke kommer til anvendelse, og at når varslerens advokat viser til påstand om brudd på denne loven, så er påstanden «åpenbart (…) feil».

Videre mener klager det også er feil når det påstås at det er blitt varslet internt. Klager skriver: «BKP har aldri mottatt noe varsel fra den aktuelle arbeidstakeren.» Ifølge klager visste også AN dette. Klager peker her på uttalelsen i artikkelen fra 2019 der det ble opplyst at det aldri var mottatt noe varsel.

Den tredje feilen klager anfører, er at pensjonskassen skal ha utsatt en ansatt for gjengjeldelse: «Vi ble altså først kjent med at denne arbeidstakeren hadde varslet gjennom ANs omtale 05.11.2019.» Det pekes også på andre forhold og klager skriver: «Vi hadde aldri noe å gjengjelde.»

Etter klagers mening har AN også utelatt en viktig opplysning når det ikke er omtalt at klager «ble kjent med varslingen først gjennom avisens omtale i november 2019», og at «den angivelige varsleren aldri sendte noe varsel til verken daglig leder eller styret i BKP».

For øvrig stiller klager spørsmål ved hvilket grunnlag (dokumentasjon) AN har for å slippe Rødt-politikeren til med den feilaktige påstanden om at det ikke eksisterer en lovlig avtale mellom kommunen og pensjonskassen. Klager anfører at pensjonskassen fikk imøtegå påstanden, men undrer seg over om ikke AN også er forpliktet til å undersøke hvorvidt politikerens påstand er korrekt. Det vises til at AN kunne sjekket opplysningen med Fylkesmannen, «som er tilsynsorgan for Bodø kommune, og med Finanstilsynet, som fører tilsyn med pensjonskasser som BKP».

Klager anfører: «Påstanden om at BKP og Bodø kommune ikke har en lovlig avtale, innebærer at vi driver ulovlig. Når en regionavis som AN ønsker å publisere en så alvorlig og skadelig påstand, må den ha et visst ansvar for å undersøke om påstanden har noen form for dekning utover at en Rødt-politiker påstår det.»

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland (AN) mener den måtte kunne sitere fra NRKs artikkel når det handlet om en avgjørelse fra Datatilsynet, uten at det skulle være pålagt å innhente samtidig imøtegåelse. Slik AN ser det, handler det ikke om alvorlige beskyldninger, men «gjengivelse av fakta – dette har altså Datatilsynet slått fast». AN sidestiller det med å gjengi en dom eller annen faktisk avgjørelse. AN påpeker: «De mer alvorlige uttalelsene og karakteristikkene fra Datatilsynet, gitt til NRK, er ikke med i vår sak – det er i stedet linket til NRKs sak.»

Videre mener AN at den også måtte kunne referere fra tidligere omtale av hva varsleren har varslet om, uten at det utløste samtidig imøtegåelse.

AN anfører: «Ethvert journalistisk verk har godt av kildebredde. I denne saken linkes det til NRKs artikkel, hvor BKP svarer på kritikken fra Datatilsynet. AN er imidlertid enig i at sitater fra dette svaret burde og helt fint kunne ligget i samme artikkel, uten at vi mener det utløser et brudd på VVPs 4.14. Det samme gjelder også VVPs 3.2, hvor vi ikke har utelatt opplysningen – vi har linket til den, men kunne fint hatt dette og andre aspekter med i vår artikkel.»

Når det gjelder den andre påklagede artikkelen, mener AN at «de innklagede passasjene er godt innenfor det en avis må kunne referere til, når vi omtaler en nyhetssak hvor Datatilsynet ønsker å granske Bodø kommunes bånd til BKP». AN skriver: «De sitatene som gjengis i klagen er grunnlaget for granskningen, og det er et grunnlag BKP er svært godt kjent med. Daglig leder Horsgaard er også gitt muligheten til å kommentere utviklingen i saken, noe han ikke har ønsket å gjøre.»

AN erkjenner imidlertid at pensjonskassen burde blitt forelagt påstandene fra advokat Eriksen, samt at avisa også burde referert tidligere uttalelser dersom pensjonskassen ikke ønsket å uttale seg.

AN skriver: «AN finner ingen grunn til å bedrive polemikk rundt dette punktet. Vi merker oss imidlertid at BKP, ved daglig leder Hans Petter Horsgaard, ikke har ønsket å imøtegå kritikk fra advokat Eriksen da han ble forelagt likelydende kritikk av NRK. Dette fritar imidlertid ikke AN fra vårt selvstendige, publisistiske ansvar, men kan kanskje forklare bakgrunnen for journalist Arntzens Facebook-kommentar, som det refereres til i klagen.»

AN stusser imidlertid over at klager ikke skal ha forstått at kritikken fra Rødt-politiker Tymi også var rettet mot pensjonskassen. Det vises til hva journalisten skrev i sin epost til klager før publisering, som klager også selv har sitert fra i klagen: «Her fremgår det etter ANs skjønn helt tydelig at det er BKP som etter Tymis mening har utsatt varsleren for dårlig behandling. Derfor mener AN også at BKP tydelig er forelagt påstandene i artikkelen og at vi i dette ikke har brutt VVPs punkt 4.14.»

Hva gjelder påstander om brudd på VVP 3.2, anfører AN at verken avisa eller advokaten har slått fast at pensjonskassen har brutt Forvaltningsloven. AN påpeker at advokaten derimot viser til at det foreligger påstand om brudd. Slik AN ser det, kan en slik referering av påstand ikke innebære brudd på VVP 3.2. AN gjentar imidlertid at klager burde fått imøtegå advokatens uttalelser.

Når det gjelder klagers anførsel om at pensjonskassen først ble kjent med forholdene det var varslet om til Datatilsynet da AN tok kontakt, så mener AN at det er «beviselig feil». AN skriver: «Som vedlegg 1 viser, ble det allerede i 2018 skriftlig vist til problematikken som det senere varselet til Datatilsynet omhandler, i form av e-post til daglig leder Horsgaard – en e-post han besvarte. I tillegg forteller varsleren at det er forsøkt tatt opp med ledelsen i flere omganger. Hvorvidt BKP har oppfattet denne kommunikasjonen som et varsel blir etter ANs skjønn noe søkt i denne saken, da man uansett var kjent med problemstillingen.»

For øvrig viser AN til Datatilsynets vurderinger hva gjelder alvorlighetsgrad i varselet, der «varsleren i stor grad får medhold».

AN avviser også at den skulle ha fremstilt påstanden om gjengjeldelse som fakta: «Det refereres igjen til advokat Eriksens uttalelser, hvor hun karakteriserer BKPs virksomhet overfor varsleren og beskriver hva hun mener har skjedd. Disse påstandene skulle som nevnt vært forelagt for BKP, men de utløser ikke brudd på VVP 3.2. Varslerens advokat må ha anledning til å karakterisere det som har skjedd – men selvsagt med imøtegåelse.»

Med hensyn til påstanden om at det ikke finnes en lovlig avtale mellom kommunen og pensjonskassen, anfører AN at politikeren «refererer til opplysninger han har fått fra Kontrollutvalget, som altså er et organ i regi av Bodø kommune, i en sak som helt opplagt er i utvikling». AN skriver: «I dette bildet mener vi det er helt greit å publisere hans sitater.»

Avisa fortsetter: «AN er enig i at enhver faktapåstand ideelt sett burde ettergås, og også at kravet til ettergåelse av påstander er sterkere jo høyere alvorlighetsgrad. Derfor er også daglig leder Hans Petter Horsgaard konfrontert med denne påstanden, som han tilbakeviser. Leserne blir derfor forelagt den informasjonen som BKP etterspør i sin klage.»

Klager anfører at AN tar feil når det påstås at daglig leder ikke har ønsket å imøtegå likelydende kritikk i NRK. Det påpekes at NRK ikke omtalte påstand om «systematisk feilberegning av pensjoner» eller påstand om «brudd på blant annet forvaltningslov (…) og etiske retningslinjer».

Når det gjelder påstandene fra Rødt-politikeren og hva som ble forelagt klager før publisering, mener klager det handlet om meningsytringer, mens faktiske påstander ble utelatt. Det vises til eposten som ble sendt før publisering (vedlegg 9 til klagen).

Videre finner klager det «interessant at AN mener at avisen kan publisere en påstand om at BKP bryter Forvaltningsloven, uten at AN er presseetisk forpliktet til å kontrollere om den er riktig». Klager anfører: «Vi håper PFU kan si tydelig ifra hva som er rett presseetikk her, og hvordan kravet i VVP 3.2 om opplysningskontroll må forstås.»

For øvrig tilføyer klager at påstanden ikke er fremsatt av advokaten, men av en anonym kilde, og klager minner om at mediene skal være aktsomme ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, jf. VVP 3.2.

Dessuten utvides klagegrunnlaget med henvisning til VVP 4.13, om rettelser, idet AN ikke har rettet eller beklaget etter mottatt klage, der det påpekes at Forvaltningsloven ikke kommer til anvendelse fordi pensjonskassen ikke er et forvaltningsorgan.

Klager avviser også at ANs vedlegg 1 inneholder bevis for at det ble varslet internt i 2018: «Denne e-posten er ikke et varsel. Vi fastholder at vi aldri mottok noe varsel før AN i november 2019 opplyste oss om at vedkommende hadde ”varslet”. Varselet AN legger ved i tilsvaret, mottok vi først i juni 2020.»

Klager avviser også at «varsleren i stor grad får medhold» av Datatilsynet: «Datatilsynets ”Forhåndsvarsel om irettesettelse” av 21.08.2020 (vedlegg 13) viser at varsleren ikke har fått medhold i noe. (…) Tilsynets kritikk av BKP gjelder en statistikk som ble delt med Bodø kommune i 2014. Tilsvarende statistikk ble laget i 2015, og lagt frem for styret i 2016 (noe Datatilsynet godtok), men ble ikke delt med kommunen. Etter dette er ikke statistikken blitt utarbeidet. Varsleren ble ansatt i BKP i [tidspunkt], og statistikken fra 2014 nevnes ikke i [vedkommendes] varsel.»

Klager stiller også spørsmål til at AN ikke skulle måtte kontrollere påstanden om gjengjeldelse: «Gjengjeldelse mot ansatt er et lovbrudd, jfr. Arbeidsmiljøloven § 2 A-4, første ledd. Vi fastholder at VVP 3.2 pålegger AN å undersøke med BKP om påstanden medfører riktighet.»

Også Rødt-politikerens påstand om at det ikke forelå noen lovlig avtale, mener klager at AN skulle kontrollert: «Leder for Kontrollutvalget sier at utvalget aldri har uttalt seg om den aktuelle avtalen. BKP, som er selveid og rettslig adskilt fra kommunen, er ikke et forvaltningsorgan, og hører derfor ikke under Kontrollutvalgets tilsynsområde.» Dessuten stiller klager seg kritisk til ANs kildebruk i denne sammenheng.

For øvrig fastholder klager de øvrige anførslene i klagen, som at pensjonskassen skulle hatt samtidig imøtegåelse i den første påklagede artikkelen: «Kritikken mot BKP i NRK.no-artikkelen er først og fremst basert på intervju med Datatilsynets kommunikasjonsdirektør Stang Dahl, og ikke en ”offentlig rapport”. (…)» «Datatilsynet har ikke fattet vedtak ennå. Det dreier seg her om et forhåndsvarsel om mulig irettesettelse, og ikke en ”faktisk avgjørelse”, (…) (vedlegg 15)[.]» Klager avviser dermed at omtalen kan sidestilles med å gjengi en dom, slik AN argumenterer, og at lenking skulle være tilstrekkelig for å innfri kravet til imøtegåelse.

Klager henviser også igjen til eposten som ble sendt før den andre påklagede artikkelen ble publisert, og påpeker at eposten ikke forela sterke beskyldninger på noen tydelig måte «slik PFU i en rekke avgjørelser har sagt er nødvendig for å oppfylle kravet i VVP 4.14».

Avisa Nordland anfører: «[E]ventuelle ytterligere rettelser utover det som er gjort, som vi ser BKP etterspør, avventes til etter PFU-behandlingen. Dette fordi deler av de rettelser og feil BKP nå i PFU-klage og i replikkrunden fremmer for AN er bestridt og det etter vårt skjønn er mest ryddig å avvente PFUs behandling, for så å ta stilling til eventuelle grep for å rette opp i

disse.»

Hva gjelder påstanden om at pensjonskassen ikke skulle ha kommentert «likelydende kritikk fra NRK», viser AN til at avisa allerede i tilsvaret erkjente «at BKP burde blitt forelagt både gamle og nye påstander fra advokat Eriksen». AN skriver også: «Dersom imøtegåelsen ble gitt, ville også avisens ansvar for faktakontroll vært overholdet – ANs poeng er simpelthen at advokat Eriksen må ha anledning til å karakterisere det hun mener en klient er utsatt for, men selvsagt med imøtegåelse.»

AN er imidlertid uenig i at det ikke ble gjort tydelig for klager at kritikken fra Rødt-politiker Tymi gjaldt pensjonskassen.

Videre fastholder AN at «ut fra dokumentasjonen vi sitter på, som henvist til i tilsvarsrunden og som slett ikke begrenser seg til én e-post, var ledelsen i BKP godt kjent med varslerens betenkeligheter rundt BKPs praksis».

For øvrig gjentar AN også at avisa mener å ha utelatt de mer alvorlige aspektene av NRKs sak, men erkjenner: «Vi burde likevel selvsagt tatt med BKPs tilsvar i saken, da kildebredde alltid er å etterstrebe.»

Utover dette har AN ikke mer å tilføye til tidligere tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere publiseringer i Avisa Nordland (AN) knyttet til et varsel og påstander om mulige lovbrudd i Bodø pensjonskasse (BP), tidligere Bodø kommunale pensjonskasse.

Klager er Bodø pensjonskasse (BP) ved daglig leder. Klager mener det er publisert sterke beskyldninger som BP ikke fikk imøtegå. Videre mener klager at AN har utelatt sentrale opplysninger, og ikke kontrollert publiserte opplysninger tilstrekkelig. Etter klagers mening kunne flere feil vært unngått om AN hadde innhentet samtidig imøtegåelse. Det anføres også at ANs journalist ved deling av en artikkel på Facebook feilaktig påsto at BP har nektet å uttale seg til media. Slik klager ser det, skulle AN rettet og beklaget.

Avisa Nordland mener den måtte kunne sitere NRKs gjengivelse av fakta, og referere til tidligere omtale uten at det utløste klagers rett på samtidig imøtegåelse. AN erkjenner imidlertid at BP skulle fått anledning til å imøtegå sterke påstander fra varslerens advokat. Når det gjelder kritikk som kom fra en politiker, mener AN at BP ble tydelig forelagt denne. Videre avviser AN at det er utelatt sentrale opplysninger eller publisert feil. Slik AN ser det, må mediene kunne referere påstander uten at det innebærer brudd på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP) om kildekritikk og opplysningskontroll.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil først minne om at det er pressens jobb å sette et kritisk søkelys på både offentlige myndigheter, private foretak og andre. Slik utvalget ser det, har AN omtalt en sak av offentlig interesse.

PFU merker seg at AN erkjenner mangler når det gjelder klagers rett på samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det er positivt at medier kan innrømme egne feil. I dette tilfellet mener PFU imidlertid at mangelen ikke bare gjelder den ene publiseringen der varslerens advokat beskylder BP for en gjengjeldelses-prosess. Etter utvalgets mening burde AN gjort en bedre jobb for å få frem klagers syn i flere av publiseringene. Svakheten på dette punkt har også fått konsekvenser for kildebredden, jf. VVP 3.2, idet fremstillingen tidvis fremstår for ensidig.

Dette gjelder også artikkelen der AN konstaterer at flere hundre «uføre i Bodø er rammet av ulovlig personvernpraksis». Slik utvalget ser det, skulle AN tatt større forbehold ettersom det var snakk om en innstilling fra Datatilsynet i et forhåndsvarsel om irettesettelse. Det handlet altså ikke om et endelig vedtak, slik publikum kunne få inntrykk av. Fremstillingen innebar samtidig at BP ble anklaget for å ha begått ulovligheter, noe PFU mener klager skulle fått imøtegått samtidig.

PFU konstaterer imidlertid at AN ba om klagers kommentar til Datatilsynets brev, i forkant av artikkelen om at også Bodø kommune dras inn i Datatilsynets granskning. AN siterte et kortfattet svar fra klager. I tillegg refererte AN kort styrelederens kommentar til selve varselet da det ble omtalt i 2019. Etter PFUs mening er denne publiseringen innenfor det presseetisk akseptable.

Når det gjelder artikkelen der en Rødt-politiker uttaler seg kritisk, konstaterer PFU at klager også ble kontaktet før publisering og forelagt alle politikerens påstander. Klagers svar ble dessuten gjengitt i sin helhet. Utvalget merker seg imidlertid at AN i artikkelen refererte til det tidligere omtalte varselet og innhold i dette, men uten at det her ble synliggjort at klager hadde avvist påstandene, jf. VVP 4.14.

Samtidig ser utvalget at klager på spørsmål om behandlingen av varsleren i en tidligere publisering (i 2019) henviste til at det ikke kunne kommenteres, fordi det fremsto som en personalsak. Klager gjentok dette i sitt svar på Rødt-politikerens utspill. I lys av dette mener PFU at ANs journalist måtte kunne svare slik han gjorde i Facebook-kommentaren klager har reagert på.

For øvrig mener PFU at det ikke er dokumentert åpenbare feil som skulle vært rettet og beklaget i det påklagede materialet. Manglene PFU knytter til VVP 3.2 her, handler om at AN tidvis har vært for konstaterende og ensidig, idet en relevant stemme (klagers) og imøtegåelse er fraværende i deler av dekningen.

Avisa Nordland har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 28. april 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Frode Hansen,
Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorff Joys, Melissa Jocelyn Lesamana