A: Rune Engehult, B: Anne Grethe Tho mot Rjukan Arbeiderblad

Rjukan Arbeiderblad publiserte lørdag 23. mai 2020 en nettartikkel med tittelen: « – De som skal lede kommunen framover må bo i Tinn!»

Artikkelen handlet om at flere toppledere i kommunen, som ikke er bosatt der, slutter etter det avisen beskriver som kort tid. I artikkelen er det et intervju med en utflyttet lokalpatriot som sier at han han tror kommunen mister mye når sjefenes sjel ligger igjen et annet sted enn der de jobber.

I artikkelen ble også lokalpatriotens Facebook-innlegg om samme sak sitert. Der står det:

«Per Lykke har mange ganger sagt at nye sjefer i Tinn bør flytte til Tinn. Hver gang blir han motsagt: Det betyr ikke noe, det er kompetansen som betyr noe. Rådmannen, bosatt på Notodden, drar nå til Nome – sikkert fortsatt med bostedsadresse Notodden. Rektor ved Rjukan vgs drar til ny jobb på Kongsberg, sikkert fortsatt med bostedsadresse Notodden. Begge har hatt stillingene i kun kort tid, sier Dahle.
– Hvis en lederjobb bare er en jobb du tar der og da, fordi det passer tålig greit, så legger du neppe hele sjela di i den. Det kan være hyggelig mens det varer, men det betyr ikke så mye for akkurat deg og dine. Du har det godt der du bor, uavhengig av hva som skjer i arbeidskommunen din og på den arbeidsplassen du leder, mener den frittalende ex-tinndølen.»

KLAGEN:

Klager A er den omtalte rådmannen, som mener artikkelen bryter med Vær Varsom-plakatens 4.14 og 4.15. Klager skriver:

» Rjukan Arbeiderblad publiserte vedlagte artikkel på sine nettsider 23.05.2020 kl. 10.06 uten at jeg som kommunedirektør fikk mulighet til å kommentere/imøtegå intervjuobjektets påstander om

– mitt manglende engasjement i jobben

– at jeg bare jobber 8-16

– at reiseavstand er årsaken til min oppsigelse

Avisa tok først kontakt med meg over to døgn (25.05.2020 kl. 12.49) etter at nettartikkelen ble publisert for å få mine kommentarer til påstandene. Mine kommentarer ble først publisert i papirutgaven av avisa 26.05.2020.»

Klager B er den omtalte rektoren ved Rjukan vgs, som mener artikkelen bryter med VVP 4.14 og 4.15 fordi hun ikke fikk mulighet til å kommentere før to døgn etter publiseringen.

TILSVARSRUNDEN:

Rjukan Arbeiderblad (RA) svarer klager A og anfører at det i mange år har vært en problemstilling i Tinn at ledere i kommunen er pendlere. Fellesnevneren for de fleste tilfellene var at mange av stillingene kun hadde vært besatt i noen få år. I den påklagde artikkelen ble personer som var engasjert i temaet sitert på ulempene de mente dette medførte for kommunen.

Redaktøren skriver at han ikke oppdaget sitatet fra den utflyttede lokalpatrioten før mandag morgen: «- Jeg tok da kontakt med journalisten og ba han innhente kommentarer fra rådmann Rune Engehult umiddelbart. Jeg selv kontaktet Engehult og beklaget det hele, og sa at her burde vi ha innhentet et tilsvar fra han. Saken i papiravisa dagen etterpå var med Rune Engehults tilsvar.»

Redaktøren mener at klager i et intervju med RA 31. mars 2020 svarte at reiseavstanden fra hjemmet på Notodden til Rjukan var en årsak til at han sluttet. Redaksjonen er uenig i punktene det klages på, men skriver at avisen uansett burde ha innhentet tilsvar fra klager.

Klager A mener det ikke er grunnlag for å bruke intervjuet det henvises til som et bevis for at kortere reisevei var en begrunnelse for jobbyttet, og skriver:

» Den setningen han viser til (En fordel med den nye stillingen er at reiseveien blir kortere fra Notodden der han bor) er ikke et sitat. Det er en påstand som journalisten har skrevet etter at hun stilte meg følgende spørsmål: Er det kortere reisevei fra Notodden til Nome enn til Rjukan? Jeg svarte JA på det spørsmålet. Jeg har aldri sagt at det er årsaken til at jeg sa opp stillingen. Jeg ser i ettertid at jeg burde ha reagert overfor RA på måten de framstilte dette på, men det er ikke mulig å korrigere media hver gang det ikke er helt riktig gjengitt. Dette punktet er uansett bare et av tre forhold som er gjenstand for min klage.»

Rjukan Arbeiderblad har ingen ytterligere kommentarer til klager A.

Rjukan Arbeiderblad anfører samme utgangspunkt for artikkelen overfor klager B, og skriver dette om det påklagde sitatet:

«- Som redaktør oppdaget jeg ikke dette utsagnet før mandag morgen. Jeg tok da kontakt med journalisten og ba han innhente kommentarer fra rektor Anne Grethe Tho umiddelbart. Jeg selv kontaktet Tho og beklaget det hele, og sa at her burde vi ha innhentet et tilsvar fra henne. Saken i papiravisa dagen etterpå var med Anne Grethe Tho sitt tilsvar.

RA er ikke er enige i at det kommer sterke beskyldninger mot Anne Grethe Tho i denne saken. Men uansett, tilsvar burde journalisten innhentet, og jeg som redaktør oppfatter denne saken som ikke heldig løst av Rjukan Arbeiderblad. Jeg som redaktør burde ha oppdaget innholdet i saken før den ble publisert, og dette er en glipp i forhold til redaktøransvaret.»

Partene har ikke ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel publisert i Rjukan Arbeiderblad. Artikkelen handlet om at to toppledere i kommunen, som ikke er bosatt der, slutter etter det avisen beskriver som kort tid. I artikkelen var det et intervju med en utflyttet lokalpatriot, som uttalte at han tror kommunen mister mye når sjefenes sjel ligger igjen et annet sted enn der de jobber.

Klager A er den omtalte rådmannen og Klager B rektoren ved Rjukan videregående skole. De reagerer på at de ikke fikk komme til orde for å kommentere påstandene, og anfører brudd på punkt 4.14 og 4.15 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om hhv. retten til samtidig imøtegåelse og tilsvar.

Rjukan Arbeiderblad (RA) skriver at redaktøren ikke oppdaget de påklagde påstandene før mandag morgen, to døgn etter at nettartikkelen var publisert. Han tok da kontakt med begge klagerne og beklaget at det ikke var innhentet tilsvar fra dem, selv om avisen er uenig i punktene det klages på. Avisen er ikke enig i at det fremkommer sterke beskyldninger i artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) skjønner at klagerne reagerer på omtalen, selv om de ikke er identifisert med navn i artikkelen, men indirekte gjennom stillingene de var i.

Slik utvalget ser det var ikke påstandene om manglende engasjement i jobben faktiske beskyldninger som utløste retten til samtidig imøtegåelse, jf.  Vær Varsom-plakatens  4.14. Påstandene kom som ledd i en pågående debatt om at ledere i kommunen hadde bosted i andre kommuner, og utvalget mener klagerne,  som toppledere, måtte tåle et slik søkelys.

Påstandene var imidlertid av en slik karakter at utvalget mener de utløste tilsvarsretten.

VVP 4.15 slår fast at de som blir utsatt for angrep snarest mulig skal få adgang til tilsvar. PFU konstaterer at redaktøren tok affære da han oppdaget at artikkelen inneholdt uttalelser han mente klagerne burde få svare på. Normalt har ikke redaksjonen plikt til selv å innhente tilsvar, det er den angrepne som må be om å få komme til orde. Utvalget vil likevel bemerke at det er positivt at redaktøren tok kontakt, og at avisen sørget for at klagernes tilsvar var med i papirutgaven dagen etter.

Den påklagde nettartikkelen ble imidlertid ikke oppdatert med klagernes kommentarer, og er det fortsatt ikke. Etter utvalgets mening burde også avisen sørget for at tilsvaret fra klagerne ble publisert her, slik at publikum kunne lese dette sammen med de påklagde påstandene.

Rjukan Arbeiderblad har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 25. november 2020

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kjell Arne Røvik