A: Jarle Pahr, B: Knut Sandli, D: N.N. mot Dagbladet
Dagbladet publiserte lørdag 4. april 2020 en nyhetsartikkel på nett med overskriften «Stappfullt i Oslo: – Folk gir faen». Publiseringen inneholdt et bilde av folkeansamlingen i en gate på Grünerløkka. Bildeteksten var:
«FOLKSOMT: Det var mange som hadde tatt turen ut i sola på Grünerløkka i Oslo lørdag dag.»
I publiseringen var det en videoreportasje med opptak fra Grünerløkka og intervjuer med folk på gata. Sitatet i overskriften var hentet herfra, og et intervjuobjekt ble sitert skriftlig på at det var «som 17. mai» i gatene. Følgende sto også å lese i publiseringen:
«Myndighetene har gitt strenge anbefalinger til befolkningen for å minske spredningen av coronaviruset. Det så ikke ut til å bekymre påskeglade mennesker på Grünerløkka i Oslo.»
KLAGEN:
Klager A er en privatperson som anser at bildet i den påklagede artikkelen er misvisende. Han mener at fotografen har brukt en linse som gir inntrykk av at gatestrekket som er avbildet, fremstår langt kortere enn hva det i realiteten er, og at bildet dermed gir et villedende inntrykk av hvor tett på hverandre de avbildede personene var. Videre skriver klager A:
«Bruken av bildet slik det blir presentert er dermed klart i strid med vær varsom-plakatens punkt 4.11 første setning: ‘Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet’ […] Bruken av bildet strider også i mot ånden i punkt 4.11 andre setning, ‘Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk’, selv om det skulle være slik at det er bruken av linse/objektiv og ikke endringer i etterkant av at bildet er tatt som bidrar til å skape et falskt inntrykk.»
Selv om tekst og video i publiseringen skulle dokumentere at det var mange mennesker ute på Grünerløkka den aktuelle dagen, kan ikke klager A se at dette skulle unnskylde et misvisende bilde. Klager A viser til andre personer som har reagert på bildebruken, og anfører i tillegg brudd på punkt 4.12 i Vær Varsom-plakaten (VVP), der det heter at redaksjonenes bildebruk er pålagt samme aktsomhetskrav som skriftlig og muntlig fremstilling.
Klager B er en privatperson som også mener at Dagbladets bilde gir inntrykk av at folk var mye tettere enn de egentlig var. Han skriver:
«Andre har tatt bilde i samme tidsrom, hvor det kommer tydelig fram at folk holder god avstand til hverandre. Disse er publisert på diverse facebookprofiler. […] At bildet er manipulert er svært tydelig. Jeg går ofte i området, og klarte ikke å kjenne igjen gaten på dette bildet. Trodde først det måtte være tatt et helt annet sted. […] Denne publiseringen virker til å piske opp hat og uro, noe vi slett ikke trenger i den nåværende situasjon.»
Klager D fremholder også at Dagbladets publisering ga et falskt inntrykk av at folk ignorerte smittevernråd og gikk tett i tett på Grünerløkka. Klager D skriver:
«Man kan telle omkring 80-110 personer på en strekning som er 400 meter i lengden (og ca. 8-10 meter i bredden). 100 mennesker på 3.200 kvadratmeter er godt innenfor smittevernsreglene (32 kvadratmeter per person i gjennomsnitt). Dagbladet får det til [å] fremstå som at folk står tett i tett – som i et 17. mai-tog.»
Klager D anfører brudd på VVP 4.11 og 4.12, og viser til bilder og videoer fra samme sted og tidsrom for å underbygge at Dagbladets bilde ga et uriktig inntrykk. I tillegg viser klager D til en oversikt over strekningen som er avbildet.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt i forsøk på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet anfører at den påklagede publiseringen var en del av en løpende nyhetsdekning av koronasituasjonen. Videre gjør redaksjonen kort rede for myndighetenes anbefalinger og smittevernstiltak på det tidspunktet da bildet ble tatt. Redaksjonen skriver:
«Selve kjernen i artikkelen og TV-innslaget er at det var mange mennesker på Grünerløkka denne lørdagen. Dette dokumenteres gjennom bildene i TV-innslaget, hvor man ut fra de forskjellige vinklingene og klippene kan se flere tilfeller av mange mennesker i gatene. Inntrykket dokumenteres også gjennom sitater fra tre åpne kilder i TV-innslaget. På tross av at det i ettertid har oppstått debatt, kan det vanskelig slås fast at Dagbladets framstilling av at det var mange mennesker på Grünerløkka på dette tidspunktet, er feil.»
Når det gjelder klagernes kritikk knyttet til det å bruke zoom, anfører redaksjonen at det er vanlig journalistisk praksis å bruke forskjellige bildeutsnitt i en TV-reportasje, og at det heller ikke er unormalt å bruke et bilde tatt med zoom som hovedbilde i en artikkel.
Redaksjonen avviser at artikkelen eller bildet fokuserte på om avstandsreglene ble overholdt eller ikke, og anfører at intervjuobjektene måtte få komme med sine subjektive vurderinger av hvorvidt avstanden var god nok. Videre viser redaksjonen til at politiet mottok meldinger samme lørdag om folkeansamlinger noen områder i Oslo. Politiets syn på saken ble omtalt dagen etter i en oppfølgingssak i Dagbladet (https://www.dagbladet.no/nyheter/politiet-reagerer/72335795). Redaksjonen anfører også at det ble brakt inn flere nyanser og opplysninger i den løpende nyhetsdekningen gjennom ytterligere en oppfølgersak. Redaksjonen skriver videre:
«Det er viktig for Dagbladet å være transparente i arbeidet vi gjør. Grünerløkka-artiklene ble heftig diskutert og delt i sosiale medier, og beskyldningene om manipulasjon, bakenforliggende motiver og fake news var mange. Derfor var det viktig for Dagbladet å fortelle helt åpent om hvilke journalistiske metoder som var brukt, og at vi satt på enda mer materiale som underbygger dokumentasjonen som allerede var blitt presentert. Dette ble gjort i form av et TV-innslag og en kommentar signert sjefredaktør:
TV-innslaget: https://www.dagbladet.no/video/disse-sekundene-skapte-brak/m3QBmoSn
Kommentaren: https://www.dagbladet.no/kultur/ubehaget-og-journalistikken/72336654»
Redaksjonen anfører at hovedbildet er et resultat av et stilistisk grep fra fotojournalisten, som ville dokumentere den virkeligheten han så der og da, slik en skrivende journalist kan sammenfatte et inntrykk i en overskrift. Et enkeltbilde vil uansett aldri beskrive den hele og fulle sannhet, fremholder redaksjonen. I lys av klagernes argumentasjon stiller redaksjonen spørsmål ved hvor nærme en fotograf må være et fotoobjekt for at det skal være presseetisk akseptabelt. Videre stiller redaksjonen spørsmål ved hva slags presseetiske krav som skal stilles til brennvidde og bildeutsnitt.
Redaksjonen påpeker at lederen av pressefotografenes klubb har rykket ut til forsvar av Dagbladets bildebruk. I tilsvaret blir det også vist til ni andre pressebilder der det er blitt benyttet zoom, og som etter redaksjonens syn kan sammenlignes med det påklagede bildet.
Når det gjelder anførslene om brudd på VVPs 4.11 og 4.12 skriver redaksjonen:
«Vi har ikke skapt et feil inntrykk av situasjonen: Det er en kjensgjerning at det var et stort folkeliv på Grünerløkka. Bilder, video, politiets uttalelser og vitnebeskrivelser dokumenterer dette.[…] Vi i Dagbladet er enige i at et objektiv med zoom-funksjon, eller vidvinkel for den saks skyld, kan gi et annerledes perspektiv enn man får med det menneskelige øyet. Men om en brennvidde tilsvarende menneskets øye skal være det eneste akseptable for fotojournalistikken fremover, vil det være en dramatisk innskrenkning av faget, ytringsfriheten og generell reportasjevirksomhet for norske medier. Å bruke ulike objektiver, og zoome med et videokamera, er vanlige og aksepterte virkemidler i fotojournalisters arbeid. […] Bildet i saken er et stillbilde tatt fra et TV-innslag. Dette er vanlig journalistisk praksis hos mediehusene for frontplugging av en TV-reportasje. TV-reportasjen dokumenterer, i tillegg til frontbildet, det yrende folkelivet på Grünerløkka denne lørdagen. Det er en rekke utsnitt uten zoom i reportasjen. Folkelivet blir også dokumentert mens det i sanntid blir kommentert av de åpne kildene i reportasjen.»
Klager A ønsket å komme med kommentarer til redaksjonens tilsvar. Han presiserer at det sentrale spørsmålet i klagen er om det påklagede bildet ga en rimelig gjengivelse av virkeligheten eller ei. Hvorvidt det var mange folk på Grünerløkka eller ikke denne dagen, er ikke direkte relevant, slik klager A ser det. Han skriver:
«Det vil selvfølgelig ikke være i tråd med god presseskikk å bruke et bilde som er manipulert til å vise noe som ikke var tilstede når bildet ble tatt, selv om den nøyaktig samme situasjonen eksisterte ti minutter tidligere, og bildet dermed ‘viser noe som faktisk skjedde’.»
Videre argumenterer klager A for at noen av pressebildene redaksjonen viser til i sitt tilsvar, ikke uten videre kan sammenlignes med det påklagede bildet, ettersom sammentrekningen av mennesker ikke var et like sentralt moment i disse publiseringene. Klager A skriver:
«Dersom bruken av vidvinkel var beskrevet/forklart i bildeteksten for bildet i denne saken ville presentasjonen av bildet vært langt mindre klanderverdig. […] Det er viktig å ha klart for seg at det ikke er bruken av vidvinkel *i seg selv* Dagbladet innklages for, men bruk av et bilde på en klart misvisende måte. […] selv om fotografer og journalister er godt kjent med konseptet ‘vidvinkel’ […] må man ta høyde for at [det er] langt mindre åpenbart for vanlige lesere når dette er brukt. At vidvinkel/fordreid perspektiv kan være fullstendig normal og akseptert fotojournalistisk praksis i mange sammenhenger kan ikke medføre at dette ukritisk kan brukes i alle sammenhenger, når det avhengig av sakens kontekst kan være klart misvisende.»
Klager B kan heller ikke se at andre mediers bruk av zoom kan forsvare bruken i den påklagede publiseringen.
Dagbladet hadde ikke ytterligere å tilføye saken.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel på Dagbladets nettsider der det ble publisert et bilde av en folkeansamling i en gate i Oslo under koronapandemien. Publiseringen inneholdt også intervjuer med folk på gata, som blant annet ga uttrykk for at det var «som 17. mai».
Klagerne er privatpersoner som mener at Dagbladets bilde var tatt med så kraftig zoom at det ga et misvisende inntrykk av hvor tett på hverandre folk var i den avbildede gata, og at dette igjen kunne gi et uriktig inntrykk av at folk trosset smittevernrådene.
Dagbladet avviser å ha forledet leserne, og mener at publiseringen sett under ett dokumenterte at det var mange folk ute i den aktuelle gata. Redaksjonen argumenterer for at det er vanlig journalistisk praksis å bruke zoom som et stilistisk grep, og anfører at artikkelen ikke konkluderte med om avstandsreglene ble overholdt eller ei. Intervjuobjektene måtte få komme med sine subjektive vurderinger av situasjonen, mener redaksjonen, som også viser til at det ble brakt inn andre opplysninger, kilder og nyanser i dekningen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker først at nyhetsartikkelen omhandlet et tema av stor samfunnsmessig interesse. Utvalget presiserer videre at det ikke bare er etterbehandling av bilder som kan utfordre presseetikken, men også tekniske grep i forbindelse med selve fotograferingen.
PFU har tidligere lagt listen lavt for å slå ned på bildebruk som kan være egnet til å forlede eller forvirre, også i tilfeller der bildebruken ikke innebærer en krenkelse av enkeltpersoner. Hensikten er å verne om det journalistiske bildets troverdighet. Reportasjebilder er naturligvis å anse som journalistisk innhold, og det fremgår av Vær Varsom-plakaten 4.4 at enkeltelementer i presentasjonen ikke skal gå lenger enn hva det er dekning for i stoffet. Videre heter det i VVP 4.12 at bildebruk er underlagt samme aktsomhetskrav som muntlig og skriftlig fremstilling.
Selv om enkelte fototekniske virkemidler er vanlig praksis i norsk presse, er de ikke nødvendigvis presseetisk akseptable i alle sammenhenger. Det avgjørende må være om et bilde i publisert form gir en tilstrekkelig sannferdig fremstilling av det som er avbildet. Videre mener utvalget at det presseetisk sett også er relevant å se på hvordan fototekniske virkemidler samspiller med publiseringens tematikk og vinkling.
Det var et bærende premiss i den påklagede publiseringen at folk gikk tett i tett. PFU betviler ikke at det var folksomt på Grünerløkka, men mener at bildet kunne gi inntrykk av at folk sto enda tettere enn hva de faktisk gjorde, gitt den kraftige zoomen og den lange strekningen som i realiteten er avbildet. Etter PFUs syn kan det ikke forutsettes at publikum selv har nok fototeknisk innsikt til å gjenkjenne et slikt stilistisk grep.
PFU merker seg at publiseringen inneholdt andre elementer som nyanserte fremstillingen, og redaksjonen har også bidratt konstruktivt i en dialog om fototekniske virkemidler i etterkant. PFU mener like fullt at Dagbladet burde ha utvist større aktsomhet for å forhindre at bildebruken kunne gi et misvisende inntrykk, jf. VVP 4.12.
Dagbladet har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.12 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 25. november 2020
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kjell Arne Røvik