Øyvind Eikrem mot filternyheter.no

Filter Nyheter publiserte torsdag 20. februar 2020 en artikkel med tittelen «NTNU-Eikrem brukte hemmelig Facebook-konto til å hisse opp rasistiske nettdebatter». Artikkelen er illustrert med et bilde av Eikrem og klipp fra den hemmelige Facebook-kontoen.

Artikkelen starter med å beskrive Eikrems rolle ved NTNU, som førsteamanuensis i psykologi ved NTNU i Trondheim og som ansatt ved institutt for sosialt arbeid. Videre opplyses det at Eikrem deltar i det offentlige ordskiftet som akademiker og fagperson.

«I 2018 havnet han i konflikt med egen instituttledelse etter å ha uttalt seg til det omstridte nettstedet Resett om en dobbeltdrapssak i Trondheim der mindreårige asylsøkere var involvert, noe som skapte en stor debatt om ytringsfrihet for ansatte ved universitetet.»

Deretter nevnes andre debatter Eikrem har deltatt i: «I fjor deltok Eikrem i en debatt om kvinneandelen i en lærebok om filosofi. I Adresseavisen har han flere ganger bidratt i debatter om barnevern.» I VG signerte han en kronikk om hvordan høyere kriminalitet blant innvandrerungdom kan forklares med kulturforskjeller. I Khrono hadde han nylig kritisert Vitenskapsteoretisk forum i Trondheim for å invitere UiO-dekan Frode Helland, samt uttalt at Helland ikke forstår «forskjellen på legitim religionskritikk og rasisme».

Deretter stod det:

«Men over tid har Øyvind Eikrem også hatt en skjult rolle i ordskiftet på nettet om noen av de samme temaene han fronter som fagperson. Fra en anonym Facebook-profil under ulike navn har han delt og videreformidlet et langt mer radikalt og innvandrerfiendtlig innhold, og med en helt annen språkbruk, enn det han gjør under sitt eget navn. (..)

Den aktuelle anonymiserte Facebook-profilen har blant annet:

• Foreslått at en asylsøker kan «jobbe i bomullsåkeren»under «en slavedriver» og likt rasistiske kommentarer som «sorte svin».
• Omtalt den svenske eks-statsministeren som «landssviker», gitt liker-tilbakemelding på omtale av Erna Solberg som «landsmorderen»og omtalt innvandrere som «stammekrigere».
• Ved én anledning delt innhold fra nettstedet til den nynazistiske organisasjonen «Den nordiske motstandsbevegelsen».
• Oppfordret andre til å oppsøke innhold fra bestemte raseideologiske miljøer i USA og uttrykt støtte til blant andre den rasismedømte danske aktivisten Rasmus Paludan.
• Startet debatt om norskheten til en idrettsutøver med utenlandsk navn og likt meldinger i kommentarfeltet om at vedkommende «ser ut som en selvmordsbomber fra langtvekkistan».
• Publisert lenke til en høyreradikal video som forklarer at det foregår en «hvit utslettelse»i regi av «forræderiske regjeringer».
• Publisert lenke til en tale der norske politikere blir omtalt som «svikere»som vil skifte ut nordmenn med innvandrere.

Eikrem uttaler følgende:

«Jeg kjenner meg ikke igjen i de ting som beskrives (…) og har ingen interesse [av] å diskutere hverken private anliggender, sosiale medier eller noe av de øvrige spørsmålene med Filter Nyheter», skriver Øyvind Eikrem i en e-post til Filter Nyheter torsdag. Se mer om hans svar nederst i artikkelen».

Deretter redegjør Filter Nyheter for «Eikrems anonymiserte Facebook-profil»; blant annet at den flere ganger har skiftet profilbilde og navn på kontoen:

«Filter Nyheters undersøkelser viser at aktiviteten fra den anonymiserte profilen har vært omfangsrik i flere lukkede og innvandrerfiendtlige grupper i tillegg til andre publiseringer på Facebook i en periode på snart to år. […] Eikrems pseudonym-profil har vært aktiv i «Fedrelandet viktigst», men også andre lukkede grupper som […].»

Under mellomtittelen «Var i kontakt med virkelige venner» står det:

«Flere kilder forteller til Filter Nyheter at Eikrem opprettet denne Facebook-kontoen i kjølvannet av oppstyret rundt Resett-kontroversen i 2018.

Den anonymiserte profilen har vært brukt til kontakt med bekjente som har vært innforstått med at det dreide seg om Eikrem. Dette betyr ikke nødvendigvis at disse har vært kjent med profilens aktivitet i ulike Facebook-grupper.En lang rekke eksempler knyttet til den offentlig tilgjengelige bruken av kontoen, underbygger at det dreier seg om en person med Eikrems personlige omgangskrets, faglige profil og andre konkrete sammenfall. Ett eksempel er hvilke personer den anonymiserte profilen har gratulert på bursdager.»

Deretter kommer en lang rekke eksempler på hvordan Eikrem, under denne anonymiserte profilen, har opptrådt på nettet. Aktiviteten beskrives og det vises screenshot:

«I VG-kronikken om kultur og kriminalitet forrige søndag, viste Øyvind Eikrem som førsteamanuensis til tilgjengelig forskning for å underbygge påstanden om at kulturforskjeller kan bidra til å forklare hvorfor innvandrerungdom i Norge begår mer kriminalitet enn øvrige ungdommer.

 Under den andre identiteten på nettet er han langt mindre akademisk. På sarkastisk vis har den aktuelle profilen omtalt innvandrere som «berikere», mens den andre steder har karakterisert kriminelle innvandrere som «stammekrigere» og vold mellom innvandrergrupper som «stammeoppgjør».

(Det vises BILDE fra PROFILEN)

[…] Gjentatte ganger har profilen postet lenker til videoer eller tekster som omtaler vold og kriminalitet begått av innvandrere. Kildene er ofte høyreradikale nettvideokanaler eller nettsteder. Etter å ha postet innholdet, har Eikrem via profilen selv bidratt med ladede meldinger i kommentarfeltet eller gitt liker-reaksjoner på kommentarer fra andre gruppemedlemmer som uttrykker sin avsky.

[…] Under egne innlegg har Eikrem også likt kommentarer som omtaler statsminister Erna Solberg som «landsmorderen», utbrudd som «PISS OFF, FJERNA !!!», en oppfordring til Solberg om å «lokk dæ sjøl i en box som bli sprenkt i lufta!!!» og karakteristikker som «fettkjærring».

[…] Han har også skrevet at SV-politikeren Petter Eide har et «etnisk hat mot nordmenn». Under sin egen post av en Document.no-tekst om Abid Raja, har han gitt tommel opp til en kommentar om at Raja vil «islamisere Norge den djævelen».

[…]  I desember i fjor omtalte han Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt som «landssviker» og postet lenker til en tale av Demokratene-politiker Amund Garfors der norske politikere blir karakterisert som «svikere» med plan om å bytte ut nordmenn med innvandrere.

[…] Profilen med de ulike navnene har også reagert på flere innlegg som omhandler Eikrem selv: Han trykket blant annet «liker» da Sylvi Listhaug og Jon Helgheim ga ham ros og delte hans VG-kronikk om kulturforskjeller og kriminalitet i forrige uke:

[…] Også den britiske pseudovitenskapsmannen Edward Dutton har blitt anbefalt til andre norske Facebook-brukere av profilen. Dutton er kjent for bånd til raseideologiske miljøer. Eikrems fordekte Facebook-konto viderebragte en video der Dutton snakker om utseendet til aktivister på venstresiden.

[…] etc etc.

Mot slutten av artikkelen, under mellomtittelen: «Eikrem: – Kjenner meg ikke igjen i det som beskrives» står det:

 «Da Filter Nyheter tok kontakt med Øyvind Eikrem på telefon tirsdag 18. februar og konfronterte ham med at han sto bak den aktuelle Facebook-kontoen, nektet han en rekke ganger for å ha hørt om den og de ulike pseudonymene, og slo fast han «ikke har peiling» på hva dette dreier seg om.

Samtidig uttalte han at han vurderte å «anmelde» Filter Nyheter ved en omtale av saken. Eikrem gjentok samtidig flere ganger at han mener det foreligger rettsavgjørelser om at man «ikke kan avlede noe som helst av at man liker eller deler Facebook-innlegg». «Hvilken signifikans har det eventuelt at man er medlem av en gruppe på Facebook? Såvidt jeg vet er det rettsavgjørelser for at like på Facebook har ingen juridisk signifikans. Er du klar over det?», sa Eikrem.

Mens han fortsatte å benekte tilknytningen til kontoen, mente han at Filter Nyheters beskrivelse av den hørtes ut som en «humorprofil». «Du sier at en profil jeg angivelig skal stå bak har blitt medlem av noen grupper på Facebook. Og da begynner jeg å undre: er dette en humorprofil?», sa Eikrem.

Etter å ha fått oversendt eksempler på publiseringer fra profilen sammen med en rekke spørsmål, blant annet om utsagnene i lys av rollen som førsteamanuensis, sendte han følgende uttalelse onsdag, med kopi til en advokat:

«På bakgrunn av henvendelsen jeg mottok i går, så har jeg kun følgende kommentar: Jeg kjenner meg ikke igjen i de ting som beskrives nedenfor og har ingen interesse å diskutere hverken private anliggender, sosiale medier eller noe av de øvrige spørsmålene med Filter Nyheter».

Da Filter Nyheter sendte ham ytterligere eksempler på publiseringer, svarte Eikrem at han skulle «komme med ytterligere presiseringer både av allmenn og av spesifikk type» etterfølgende dag etter å ha konsultert advokat, men dette skjedde ikke. Torsdag ettermiddag repeterte han ordlyden i onsdagens uttalelse.

Til sist er artikkelen har Filter Nyheter utstyrt artikkelen med en presisering:

«Torsdag 20. februar klokken 21.10 ble det foretatt følgende endring: Passasjen om at Eikrems anonymiserte Facebook-konto ble opprettet i kjølvannet av Resett-kontroversen, samt de to påfølgende avsnittene, ble flyttet lenger opp i artikkelen og under en ny mellomtittel – «Var i kontakt med virkelige venner».»

Artikkelen ligger som pdf i mappa, men kan også leses her: https://Filter Nyheternyheter.no/ntnu-eikrem-hisset-opp-rasistiske-nettdebatter-med-hemmelig-facebook-konto/

Onsdag 4. mars 2020 publiserte Filter Nyheter en artikkel med tittelen: «Kollega har varslet NTNU-ledelsen om at Eikrem sto bak den anonyme Facebook-kontoen»

«For halvannen uke siden avslørte Filter Nyheter at førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU over lengre tid har benyttet en anonymisert Facebook-konto til å hisse opp rasistiske nettdebatter og dele innhold fra raseideologiske miljøer.

Eikrem selv har karakterisert Facebook-kontoen som en «tulleprofil» eller mulig «humorprofil», samtidig som han har benektet å stå bak. Etter at Filter Nyheter publiserte første artikkel om saken, ble profilen slettet eller deaktivert.

Men siden da har én av Eikrems kolleger ved NTNU på eget initiativ tatt kontakt med universitetsledelsen for å fortelle at den anonymiserte profilen tilhørte førsteamanuensisen. – Jeg skrev at jeg kjente til «Einar Tambarskjelve»-profilen, samt at Eikrem i muntlig samtale med meg tidligere har bekreftet at det var hans profil, sier vedkommende til Filter Nyheter.

På vegne av Eikrem skriver advokat Torfinn Svanem i en tekstmelding onsdag ettermiddag at de ikke ønsker «å gi noen kommentar i sakens anledning».»

[…] Filter Nyheter har ikke tidligere vært i kontakt med den aktuelle kollegaen som nå har varslet ledelsen. Vedkommende sier at bakgrunnen for meldingen er at NTNU-ledelsen har ytret ønske om å fastslå «hva som er fakta i saken». Kollegaen ringte først til lederen for institutt for sosialt arbeid, der Eikrem er ansatt, og formidlet informasjonen om forbindelsen mellom Eikrem og den anonyme Facebook-profilen muntlig. Vedkommende ble da oppfordret til å sende en skriftlig beskjed tjenestevei til dekanen ved fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap og universitetets organisasjonsdirektør. I tråd med NTNUs rutiner ble meldingen merket som «fortrolig informasjon», forteller den NTNU-ansatte.

Dekan Marit Reitan ved fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU er kjent med at Filter Nyheter omtaler meldingen, men ønsker ikke å gi noen kommentar. Reitan svarer også «ingen kommentar» på spørsmål om meldingen fra den NTNU-ansatte betraktes som et formelt varsel.

[…] Allerede dagen etter at saken ble kjent, varslet ledelsen ved Eikrems institutt at de ville innkalle ham til en samtale. Over en uke senere har møtet ennå ikke funnet sted. Etter det Filter Nyheter erfarer, skyldes dette at Eikrem er sykmeldt.

Samtidig bekrefter ledelsen ved institutt for sosialt arbeid at de nå har igangsatt egne undersøkelser i saken.»

[…] På spørsmål om hvordan instituttledelsen karakteriserer saken – og om de for eksempel behandler den som personalsak – svarer Kiik følgende: – I denne saken er det rettet alvorlige beskyldninger mot en av våre ansatte. Vi må derfor sørge for å ivareta ham på en god måte. Som arbeidsgiver må vi også gjøre våre egne undersøkelser knyttet til opplysningene som har fremkommet. Vi har gitt beskjed innad på NTNU om at man må være påpasselig med ikke å forhåndsdømme ut fra presseoppslag inntil saken er undersøkt.

[…] – Vi har satt i verk egne undersøkelser for å finne ut hva som har skjedd, uten at jeg vil gå nærmere inn på hva disse innebærer, skriver Kiik i eposten.

Da Filter Nyheter forrige lørdag omtalte at flere NTNU-ansatte visste om Eikrems anonyme Facebook-profil, skrev advokat Torfinn Svanem følgende i tekstmelding til Filter Nyheter:

«På vegne av Øyvind Eikrem meddeles at han fastholder ikke å ha skrevet det som Filter Nyheter hevder, og han fastholder også fortsatt at han ikke på annen måte har hatt noe med dette å gjøre. Påstandene om dette må derfor kun bygge på antagelser og formeninger De har innhentet fra andre personer, og som Eikrem som nevnt bestrider riktigheten av. Han føler seg uthengt og ærekrenket av Filter Nyheter og han vurderer å forfølge saken juridisk i den forbindelse».

Artikkelen ligger som pdf i mappa, men kan også leses her: https://Filter Nyheternyheter.no/kollega-har-varslet-ntnu-ledelsen-om-at-eikrem-sto-bak-den-anonyme-facebook-kontoen/

KLAGEN:

Klager er Øyvind Eikrem. Han viser til den første artikkelen, 20.02.2020, og reagerer på at Filter Nyheter er helt sikre på at han har skrevet dette. Ifølge klager bygger artikkelen kun på antagelser.

VVP 3.1 og 3.2, anonyme kilder, kildebruk og kontroll av opplysninger:
Det anvendes utelukkende anonyme kilder, kilder som ikke kan vite, skriver klager som mener kildene umulig kan vite hvem «som legger ut utsagn og trykker like på en pseudonym Facebook-konto? Har de selv observert dette? (Er det mulig å observere slikt for disse personene?) Vet de anonyme kildene disse forholdene ved at de har snakket med personen selv og han har fortalt dette? Osv».

Klager reagerer på at Filter Nyheter «vet at jeg «har skrevet» påstandene som legges fram. […] Her påstås altså entydig viten om konkrete handlinger på grunnlag noen anonyme kilder som det er vanskelig å anta kunne være i posisjon til å vite noe sikkert om nettopp dette». Klager mener at alle skjermbildene fra en pseudonym Facebook-konto endrer ikke dette. Det vises også til at Filter Nyheters redaktør uttalte «at de var «helt sikre» i sine påstander på Dagsnytt18, 21.02.2020».

Påstandene som Filter Nyheter kommer med er «ikke etterprøvbare på noen måte», skriver klager: «At Filter Nyheter forteller at de har snakket med noen anonyme vitner (…) og har noen skjermbilder (…), er ikke akkurat et grunnlag for å fremme de påstandene som de her gjør».

Klager hevder at Filter Nyheters påstander «står i klar motstrid til andre presseaktørers undersøkelser». Klager viser til et intervju i avisen Khrono: https://khrono.no/bekjent-av-eikrem-sier-han-star-bak-rasistisk-nettaktivitet/502786

Klager anfører også brudd på VVP 3.9, fordi klager hevder Filter Nyheter «har tatt kontakt med en rekke personer som jeg er venner/kollega av eller i familie med. Framgangsmåten til Filter Nyheter synes å være lik for disse tilfellene: En vagt definert situasjon skapes når Filter Nyheters journalist ringer, og uten noen form for adekvat presentasjon eller avklaring av hva som foregår, så stilles det i rask rekkefølge en rekke spørsmål om hva de angivelig vet om mine sosiale medier o.l. Disse personene er i all hovedsak mennesker som aldri har hatt noe med media å gjøre, og derfor blir de helt forbløffet over situasjonen. Flere av de som ble ringt opp antok at det var noe sånt som en gammel venn av meg som strevde med å få etablert kontakt e.l. Tre personer uavhengig av hverandre forteller meg også at de uforvarende har kommet med korte intetsigende kommentarer for å få avviklet det som de opplevde som en ubehagelig og uønsket samtale (med en truende undertone om å bli dratt inn i noe som de ikke ville ha noe med å gjøre, «du må jo vite dette siden…»), men har i etterkant lest i oppslagene til Filter Nyheter at de skal være tatt til inntekt som substansielle opplysninger som ikke er riktige. [….] Jeg vil også framheve at mine mindreårige barn også har fortalt meg at personer fra Filter Nyheter har ringt på dem omkring 20.2.2020, og søkt å få utlevert opplysninger om deres far. Slikt er direkte tarvelig.»

Klager mener Filter Nyheter også må ha opptrådt under falsk identitet i diverse lukkede Facebook-fora […] Det er vel helt opplagt at denne saken på ingen måte kan sies å angå «forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning». Det anføres brudd på VVP 3.10.

Klager mener for øvrig at framstillingen av alle skjermbildene fremstår «komplett kontekstløs at det slår over i ufrivillig komikk (…), og premisset synes å være at et like-klikk på Facebook nødvendigvis er å anse en offentlig ytring i største alvor. Det er godt mulig at fastholdelse av slike premisser tjener Filter Nyheters formål om å blamere meg i denne saken, men noen redelig framstilling er det ikke»

Klager reagerer også på identifisering, VVP 4.7: «Filter Nyheter framviser stor iver i å bruke bilder, fullt navn og alt mulig annet om min person i denne saken. Jeg vil derfor be PFU se på praksis for navngiving her. Klager minner om at han er en person som egentlig ikke har hatt noe særlig med offentligheten å gjøre.»

Klager mener også at VVP 3.7 og VVP 4.14 er brutt: Klager mener Filter Nyheter ikke har respektert hans «klare anmodning om hva jeg skulle siteres på (e-post fra meg 19.2.2020), men har heller kommet med en bisarr framstilling som ikke på noen måte er dekkende for meningsinnholdet i samtalen jeg hadde med journalisten 18.2.2020. Formålet er opplagt å framstille meg i et dårlig lys».

Når det gjelder den andre artikkelen, 4.3.2020, hevder klager å vite hvem denne kilden er, og viser til en konflikt han er involvert i. «Det burde videre være godt kjent for Filter Nyheter via presseoppslag og deres «anonyme kilder» også at min arbeidsplass har de siste årene vært preget av en omfattende konflikt mellom arbeidstakere. I min forståelse er dette selve grunnen til at Filter Nyheter har blitt oppfordret (selv vil de vel kalle det «å få tips») til å skrive disse artiklene. Derfor blir det å henvende seg helt ukritisk til en part for å anonymt utgi «hva de vet» om motparten i en lang og høyst pågående konflikt knappest tilfredsstiller krav til god kildekritikk.»

Videre mener klager at Filter Nyheters artikler bryter med Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.3: «Den opplagte antagelsen om bakgrunnen for Filter Nyheters oppslag er at dette er enda en forlengelse på de meget omfattende arbeidsmiljøproblemer som har vært ved min arbeidsplass de mange årene, hvor iver etter å ramme motparter har ledet til en rekke besynderlige oppslag i pressen. […]. Dermed trer journalist Jonas Skybakkmoen, med politisk aktivist-bakgrunn og tette koblinger til akkurat de personene jeg har vært i konflikt med, fram på scenen. Resultatet kan leses i Filter Nyheters artikler.»

Klager mener også Filter Nyheter har brutt VVP punkt 3.6, fordi klager mener Filter Nyheter, i etterkant av publiseringene og i forbindelser med NTNUs undersøkelser, har gitt hans arbeidsgiver upubliserte opplysninger: «Ut fra dokumenter jeg har mottatt fra min arbeidsgiver i etterkant av Filter Nyheters publisering, så er det klart at det har vært kontakt mellom NTNU (eventuelt i form av deres eksternt innleide aktør, advokat Kartum) og Filter Nyheter.  Dette har ført til at upubliserte opplysninger har blitt utlevert fra Filter Nyheter til min arbeidsgiver, tydeligvis for å bistå arbeidsgiver i sine bestrebelser mot meg.»

TILSVARSRUNDEN:

Filter Nyheter avviser klagen. Filter Nyheter mener klager ikke peker på noen feil i artiklene.

Filter Nyheter har hatt fire artikler om saken, og slik Filter Nyheter ser det, kommenterer klagen i realiteten alle fire publiseringer:

1) 20.02.20: NTNU-Eikrem brukte hemmelig Facebook-konto til å hisse opp rasistiske nettdebatter ( https://Filter Nyheternyheter.no/ntnu-eikrem-hisset-opp-rasistiske-nettdebatter-medhemmelig-facebook-konto/ )

2) 22.02.20: NTNU-ansatte visste om Eikrems anonyme Facebook-profil – tar avstand fra rasismen  (https://Filter Nyheternyheter.no/ntnu-ansatte-visste-om-eikrems-anonyme-facebook-profiltar-avstand-fra-rasismen/)

3) 04.03.20: Kollega har varslet NTNU-ledelsen om at Eikrem sto bak den anonyme Facebook-kontoen ( https://Filter Nyheternyheter.no/kollega-har-varslet-ntnu-ledelsen-om-at-eikremsto-bak-den-anonyme-facebook-kontoen/ 

4) 12.05.20: Eikrem-saken: NTNU har startet full granskning av anonym Facebook-konto ( https://Filter Nyheternyheter.no/eikrem-saken-ntnu-har-startet-full-granskning-av-anonym-facebookkonto/)

Filter Nyheter vil innledningsvis avkrefte to usannheter: Det er ikke sant at Filter Nyheter har hatt samtaler med Eikrems mindreårige barn eller oppsøkt dem som mulige kilder.

Det er heller ikke riktig at journalist, Skybakmoen, har bindinger til noen av aktørene i verken den innklagde saken eller Eikrems arbeidskonflikter forøvrig.

Filter Nyheter oppfatter at mye av klagen handler om at «den beskrevne Facebook-aktiviteten i Eikrems øyne er så bagatellmessig eller humoristisk at Filter Nyheter burde latt være å omtale at han sto bak» og at «Filter Nyheters journalistikk er del av en pågående konspirasjon mot ham på hans arbeidsplass». Filter Nyheter vil likevel svare opp hvert punkt:

VVP 3.1 og VVP 3. 2 – Kildegrunnlag, anonymitet og kildekritikk (og VVP 2.3 og VVP 3.6)
Filter Nyheter forstår at personer som omtales offentlig av noen de ikke nødvendigvis vet hvem er, problematiserer pressens bruk av anonyme kilder. Avisen hilser debatten velkommen, men mener at bruken av anonyme kilder i dette tilfellet var «eneste mulighet til å kunne formidle viktige opplysninger». Det opplyses at Filter Nyheter forsøkte, i flere omganger, å få kildene til å stå frem med navn, men det gikk ikke.

Videre skriver Filter Nyheter at man har brukt «svært mye tid på å krysspeile informasjon før publisering. Særlig har vi vært opptatt av å unngå bekreftelsesfeller og sørge for at saken ikke henger på enkeltkilder verken når det gjelder de digitale undersøkelsene eller de muntlige kildene.»

Filter Nyheter skriver også at det har vært viktig «å synliggjøre og grunngi dette for leserne», Det vises til et avsnitt i artikkelen fra 22.02.20: «NTNU-ansatte visste om Eikrems anonyme Facebook-profil – tar avstand fra rasismen»:
«En av flere årsaker til at Filter Nyheter torsdag kunne slå fast at Eikrem sto bak Facebook-kontoen, var at han har brukt den i kontakt med bekjente fra det virkelige liv der han samtidig har framstått som seg selv. Innholdet i kontakten gjør det usannsynlig at andre kan ha utgitt seg for å være Eikrem.  
Filter Nyheter besluttet å benytte anonyme kilder i saken fordi opplysningene om at flere personer har visst om koblingen til Eikrem er verifiserbare både for andre medier og for NTNU.»

Filter Nyheter vurderte å publisere en versjon av den første artikkelen på et tidligere tidspunkt, med svakere kildebredde, noe Filter Nyheter mener ville vært innenfor det presseetisk forsvarlige. Avisen valgte imidlertid å vente til «vi kunne formidle tydeligere at Eikrems Facebook-konto har vært kjent for en rekke personer».

Når det gjelder etterprøvbarheten, viser imidlertid Filter Nyheter til en artikkel i Universitetsavisa, publisert dagen etter, 21.02.2020; https://www.universitetsavisa.no/politikk/2020/02/21/Eikrem-sto-bak-Fb-profil-med-innvandrerfiendtlig-innhold-21150902.ece
Det viser at Universitetsavisa hadde fått tilsvarende opplysninger som Filter Nyheter, men fra en egen kilde». Etter publisering har det også blitt kjent at «minst en NTNU-ansatt varslet ledelsen om å ha hatt kjennskap til Eikrem/Facebook-kontoen».

Filter Nyheter skriver: «Eikrem indikerer i klagen at kildene våre ikke legger fram konkret informasjon, eller at det dreier seg om andre- og tredjehåndsinformasjon, men det er feil, slik utvalget kan lese i selve artiklene.» Slik Filter Nyheter ser det, ville det være et brudd på kildevernet å gi mer utfyllende beskrivelser av kildene enn det publiserte. «Av dette følger det at vi heller ikke kan avkrefte ulike påstander fra klager som framstår som et forsøk på å eliminere seg fram til kilders identitet.»

Når det gjelder kildekritikk, så skriver Filter Nyheter at kildene ikke er klagers motpart i tidligere konflikter. Igjen vises det til et avsnitt fra 22.02.20-artikkelen: «Filter Nyheter har snakket med tre personer som alle er bekjente eller venner av Eikrem og som samtidig bekrefter i klartekst at de lenge har vært klar over at dette var en alternativ konto for førsteamanuensisen ved NTNU – fordi Eikrem selv har vært åpen om det overfor dem. I tillegg tegner ytterligere to nære bekjente det samme bildet, uten å ville bli sitert på at Eikrem står bak.   Så langt Filter Nyheter kjenner til har ingen av kildene vært i konflikt med Eikrem i tidligere saker. Ingen vil foreløpig stå fram ved navn i tilknytning til den spesielle saken, og to av personene mener Filter Nyheter burde la være å skrive ytterligere artikler om Eikrem på grunn av den vanskelige situasjonen han nå er i.»

Kildene har, ifølge Filter Nyheter, verken vært «fiendtlige» eller fremmed for å ta Eikrem i forsvar til en viss grad. Det opplyses at avisen har gjort omfattende journalistiske undersøkelser for å undersøke om den enkelte kilde kunne ha personlige motiver for å villede eller overdrive: «Tvert imot har kildene generelt vært vanskelige å få i tale, og flertallet har ved starten av saken vært kritiske til hvorvidt medieomtale var nødvendig.» Det avvises at avisen har opptrådt som et redskap for personer som er ute etter å sverte klager, eller at avisen har hatt et samarbeid med NTNU, slik klager ser ut til å tro, skriver Filter Nyheter.

VVP 4.7: Det var ikke aktuelt for avisen å publisere uten å identifisere, skriver Filter Nyheter. Klagers spesifikke samfunnsrolle og offentlige person utgjør bakgrunnen for å omtale saken: «I våre øyne har det offentlig interesse at en kjent akademiker og foreleser som har vært premissleverandør i norsk innvandringsdebatt under eget navn også deltar i slik debatt under fordekt identitet med helt andre og radikale/ekstreme utsagn.»

En anonymisert versjon av artiklene ville, ifølge avisen, kaste feilaktig mistanke på et lite antall universitetsansatte som ville blitt gjenstand for spekulasjoner og utpekninger i sosiale medier.

Videre mener Filter Nyheter at bildebruken har vært «uvanlig nøktern». Redaksjonen har vært oppmerksomme på at publiseringene vil sette Eikrem i en svært vanskelig situasjon: «Særlig har vi unnlatt å generere et høyt antall oppfølgingsartikler som ville skapt en unødig vedvarende belastning for hovedpersonen, selv om vi hadde vinklinger/stoff til det. Vi har også unnlatt å skrive kommentarartikler om saken, noe som ville vært naturlig i mange aviser, men som vi avveide mot hensynet til Eikrem.»

VVP 3.10: Filter Nyheter mener det er feil at falsk identitet er påkrevd for å få innsyn i de aktuelle Facebook-gruppene, som har hundrevis eller tusenvis av medlemmer. Filter Nyheter ønsker imidlertid ikke å eksponere metode, utover hva som er beskrevet i publiserte artikler.

Generelt er det Filter Nyheters oppfatning at norske journalister og redaksjoner i større grad burde gjøre undersøkelser om fora på nettet som fremmer muslimfiendtlighet, rasistisk sjikane eller høyreekstremisme, og hvem som er pådriverne bak dem. Det er i så fall innenfor terskelen for VVP 3.10.

VVP 3.9: «Eikrems skildringer faller på sin egen urimelighet, da han naturlig nok ikke kjenner innholdet i samtaler med andre enn ham selv. Vi er trygge på at ingen, verken i denne eller andre saker, kjenner seg igjen i Eikrems framstilling av hvordan Filter Nyheter opptrer i møte med kilder.»

VVP 3.7: Filter Nyheter mener det ville vært galt å framstille det overfor leserne som om telefonintervjuet 18.2 ikke fant sted. Det har dessuten ikke vært inngått noen avtale med Eikrem om å underslå disse uttalelsene. Framstillingen av intervjuet er uansett presis, skriver Filter Nyheter og legger med en transkripsjon av et lydopptak av samtalen. Vedlegg 1

Når det gjelder Eikrems misnøye med konteksten for bestemte eksempler (Facebook-skjermdumper) påpeker avisen at dette er noe han har avvist å kommentere i en rekke av tilbud om imøtegåelser og tilsvar. Hvis det skulle vise seg at han likevel ønsker å uttale seg om dette, vil vi lage journalistikk på det.» Se vedlegg 3.

VVP 4.14: Filter Nyheter mener klager «i fullt monn og ved alle anledninger [har] blitt tilbudt å uttale seg muntlig eller skriftlig, eller komme med de bakgrunnsopplysninger eller oppklaringer han måtte ønske. Han har i stedet henvist til at han ikke vil diskutere sin bruk av sosiale medier eller det han kaller private anliggender. Etterhvert har henvendelser om saken i praksis blitt ubesvart eller med «ingen kommentar». Det er i hans fulle rett, men han kan ikke samtidig påberope seg VVP 4.14.»

Filter Nyheter legger med e-post-utvekslinger med Eikrem som gjelder samtidig imøtegåelse for de første publiseringene: «Dette er ikke uttømmende, men vi ser ikke grunn til å gå nærmere inn på telefonoppringninger og tekstmeldinger, da vi i realiteten ikke ser forløpet som bestridt og det vedlagte taler for seg selv». Se vedlegg 2.

Oppsummert, mener Filter Nyheter at klagen viser frustrasjon over å bli gjenstand for journalistiske undersøkelser. «Vi kan imidlertid ikke se at vi har nærmet oss brudd på god presseskikk i noen faser av arbeidet. Bruk av anonyme kilder i pressen bør imidlertid aldri være ukontroversielt, og vi ønsker alltid en diskusjon om dette velkommen.»

Klager mener Filter Nyheter ikke kommer med noe nytt i tilsvaret. Klager mener denne saken fortsatt handler om at «noen personer angivelig skal ha fortalt Filter Nyheter at jeg «står bak» en Facebook-konto og at de har presentert noen skjermbilder tilhørende en eller annen konto. Alle personene som er kilder, er anonyme. Det gis heller ikke noen andre presise holdepunkter som tillater tredjeparter å verifisere at forholdene stemmer.» Dette er altså bevisene, skriver klager.

Slik klager ser det, fremstiller også Filter Nyheter, hele saken feil. I tilsvaret forsvarer Filter Nyheter at kildene har sagt at klager har noe med en Facebook-konto å gjøre. «Men alle som leser den påklagede artikkelen ser at påstandene går lenger enn som så. Filter Nyheter «påstår å vite at jeg har kommet med en rekke konkrete ytringer (kommentarer, likes), og dette hevdes som sikkert helt uten forbehold».  Det vises konkret til det som står: «Eikrem via profilen (s.6), «bidro han selv» (s. 7), «han ga også» (s. 8), «skrev Eikrem» (s. 10), «via profilen publiserte han» (s. 15), «skrev han» (s. 16), «Eikrem også likt» (s. 20), «han har også skrevet» (s. 22), «omtalte han» (s. 24). Et cetera. (Nummereringen her og senere i sluttreplikken er fra min til PFU innsendte pdf-utskrift, se klagers vedlegg 1).»

Klager spør: «Hvordan vet Filter Nyheter det?» Det er dette som Filter Nyheter ifølge klager må forsvare: «Har deres kilder gitt dem presis informasjon om disse konkrete ytringene? Hvordan var kildene eventuelt i en posisjon til å kunne vite noe om den spesifikke saken?»

Klager viser til at en rekke konkrete ytringer tillegges ham. Mens Filter Nyheter i tilsvaret forsvarer en ganske annen påstand: at jeg «skal ha hatt noe med en Facebook-profil å gjøre» […] «Hvis Filter Nyheter nå heller vil forsvare en annen artikkel enn den som de faktisk har publisert, så bør det framgå i klartekst. Da bør de selvsagt også trekke den første artikkelen og beklage den.»

Når det gjelder påstander fra anonyme kilder som knytter han til en konto, skriver klager: «Ettersom alle kilder og detaljer er anonyme, så er det umulig å forholde seg til ut over å avvise det som ukorrekt.».

Klager reagerer også på at Filter Nyheter ikke svarer på artikkelen i Khrono; «at [Khrono] har undersøkt saken på eget grunnlag og at de har gjennomført flere samtaler med en annen person som erkjenner at han står bak samtlige av ytringene som Filter Nyheter tillegger meg.

I Khronos artikkel framkommer det flere verifiserbare holdepunkter som ut over selve erkjennelsen fra personen selv underbygger påstandens riktighet. Det er antagelig unødvendig å poengtere at dette slår beina fullstendig under Filter Nyheters påstander».

Klager kan ikke se at «de vagt beskrevne påstandene fra ukjente, anonyme vitner som Filter Nyheter har basert hele sin artikkel på», kan kalles bevis slik ordet anvendes rettslig eller i hverdagsspråk. Det kan heller ikke være slik, skriver klager, at han må sitte med bevisbyrden for å motbevise Filter Nyheters påstander. Uansett mener klager at motbevisene han har framlagt utelukker holdbarheten i de publiserte påstandene.

Klager skriver at det er vanskelig å forsvare seg mot handlingene påstått i artikkelen: «Men i ett av tilfellene av ytringer som presenteres i artikkelen, er det angitt tidspunkt og dato (26.12.2019, kl. 10.27). Ettersom det er en merkedag som er lett å huske (2. juledag 2019), så var det ikke vanskelig å finne ut at det lett lar seg bevitne at jeg ikke kan ha skrevet dette, det er helt utelukket gitt situasjonen. (Jeg ber om tilbakemelding fra PFU på om en underskrevet vitneerklæring fra de som jeg feiret 2. juledag med er nødvendig; den framlegges gjerne og det blir ikke anonymt.)

Klager mener for øvrig at Filter Nyheter overdriver aktiviteten til denne Facebook-kontoen, og at det ikke er dekning for at profilen var «aktiv i innvandrerfiendtlige diskusjoner». Klager mener heller «inaktiv» er betydelig mer dekkende.

Filter Nyheter har henvist til Universitetsavisa i tilsvaret, og at Universitetsavisa har publisert «tilsvarende opplysninger». Ifølge klager har ikke Universitetsavisa det, fordi Universitetsavisa ikke har tatt stilling til påstandens riktighet.

Klager har kontaktet Universitetsavisas redaktør Tore Oksholen, den 18. august 2020, som «bekreftet ovenfor meg at de riktignok har snakket med en annen person som har meddelt at jeg «hadde noe med Facebook-kontoen å gjøre», men at noe mer presist enn det ikke er hevdet».

Når det gjelder NTNU-kilden, personen bak påstanden i Filter Nyheters artikkel 4.3.2020, så skriver klager at det har kommet frem hvem denne personen var.  «Ifølge den informasjon jeg har blitt meddelt om [vedkommende] vitnesbyrd, så har [vedkommende] entydig tilkjennegitt at [vedkommende] «vet ingenting» om de ytringene Filter Nyheter tillegger meg.»

Klager skriver: «Uansett er alle de forhold som Filter Nyheter her refererer til ting som andre aktører har kommet med etter 20.2.2020; dermed blir det meget underlig at det påberopes om et grunnlag til egen publisering på et tidligere tidspunkt.»

Klager viser også til at i NTNUs svar til Datatilsynet den 5. juli 2020 (se saksreferanse i tilsvaret) står det at de opplysninger som er kommet til arbeidsgiver fra ansatte «ikke gir noe grunnlag for å bekrefte de påståtte saksforholdene».

Til VVP 3.7 og 4.14: Klager mener transkribering av telefonsamtalen ikke er dekkende for samtalen, slik klager husker den, men «utskriften viser likevel godt hvordan de forsøker å overrumple, skremme og ikke skaper en adekvat ramme rundt journalistisk virksomhet».

Klager peker på en tilsvarende PFU-sak fra 2016, den såkalte Fru Hjorth-saken som endte i fellelse av Medier 24:  https://presse.no/pfu-sak/17016/  og Verdens Gang: https://presse.no/pfu-sak/17116/

Klager skriver: «Slik jeg forstår den saken var det et kollektiv av personer som brukte en Twitter-konto. Det kunne muligens forventes at en presseaktør som Filter Nyheter ville forstå hvilke nødvendige forbehold som måtte tas med tanke på å kategorisk publisere hvem som skal ha skrevet noe på en pseudonym profil i sosiale medier. Det er dessverre ikke tilfelle, og dermed blir resultatet deretter.

Filter Nyheter mener det etter klagers kommentarer til tilsvaret, er uklart i hvilken grad klager ennå står ved påstandene i klagen: «Uansett er det vanskelig å forholde seg til at klager stiller opp hypotetiske hendelsesforløp, uten å tilkjennegi noe han ønsker å fremme som fakta overfor utvalget».

Mange av de «teoriene» klager kommer med i klage og tilsvar, er de samme som Filter Nyheter benyttet til å utføre opplysningskontroll før publisering, skriver avisen og gir ett eksempel: «Eikrem hadde etterlatt seg digitale spor som så direkte pekte mot ham at vi til og med gikk langt i å undersøke om dette kunne samsvare med at en enkeltperson eller en gruppe hadde opprettet eller disponert kontoen og utgitt seg for å være Eikrem over lengre tid. Alle videre funn stred imidlertid mot at noe slikt kunne være tilfelle. Problemstillingen falt i praksis bort da vi gjennom førstehåndskilder kunne slå fast at han selv hadde fortalt venner og universitetskolleger om kontoen uten forbehold, framstilt den som sin personlige og disponert den på en måte som samsvarte med alle andre tilgjengelige data og riktige tidsrom. Eikrem har stått fritt etter en rekke tilbud om imøtegåelse til å klargjøre hvilke enkeltytringer han hevder å ikke erindre, eller å for eksempel fremme at motivasjonen var noe annet enn den mest nærliggende tolkningen. Han har ikke ønske.»

Når det gjelder historien om at en venn sto bak, som ifølge Filter Nyheter er et utspill som artikkelen i Khrono handler om, så har klager avvist via advokat å gi noen opplysninger om den aktuelle personen til Filter Nyheter. Det vises også til at NTNU opplyste i brevet til Datatilsynet, at Eikrem heller ikke overfor NTNU hadde oppgitt hvem denne personen var. Filter Nyheter skriver ellers: «Vi ønsker ellers ikke å polemisere om andre mediers kildekritikk.»

Slik Filter Nyheter ser det, legger klager opp til en undersøkende journalistikk der både tenkelige og helt usannsynlige alternative hypotese – som ikke engang er fremmet som imøtegåelse –skal drøftes uttømmende overfor leseren. Filter Nyheter minner om de svært viktige kravene til opplysningskontroll og kildebredde i journalistikken ikke må ikke sammenlignes med en domstolsbehandling eller politietterforskning.

Når det gjelder PFU-saken fra 2016, så skriver Filter Nyheter at «Fru Hjorth»-saken handlet om at mediet vedgikk å ha basert sin publisering på en erkjennelse fra omtalte, da mediet ellers ikke ville hatt tilstrekkelig faktagrunnlag. Filter Nyheter mener dette er «stikk motsatt av situasjonen i vår sak».

Derimot peker Filter Nyheter på en annen PFU-sak fra 2019, som er mer relevant. PFU-sak 073/19 – Tolga kommune mot Verdens Gang: https://presse.no/pfu-sak/073-19/

«Det sentrale i den presseetiske vurderingen er hvorvidt VG har dekning for det som er publisert, og om involverte parter har fått en redelig behandling. (…) PFU kan ikke se at det er avdekket alvorlige feil i den påklagede publiseringen, eller at VG har underslått relevante opplysninger som var kjent på publiseringstidspunktet. For øvrig mener utvalget at klager også hadde mulighet for å korrigere eventuelle feilaktige opplysninger gjennom korrespondansen med VG før publisering».

Filter Nyheter mener det samme kan sies om deres sak: faktagrunnlaget er lagt fram for publikum «i så stor utstrekning det lar seg gjøre uten å bryte avveininger av andre paragrafer i VVP».

Til sist peker Filter Nyheter på sakens er i utvikling, og viser til ny artikkel fra 03.09.20: https://filternyheter.no/eikrem-meldte-to-av-ntnus-pc-er-stjalet-etter-facebook-avsloring/ En artikkel som handler om at Eikrem har meldt stjålet to av NTNUs pc-er som er etterspurt av arbeidsgiveren for tekniske undersøkelser i den pågående personalsaken.

Filter Nyheter minner om at klager er en «ressurssterk og medievant klager som overfor PFU har påberopt seg alt fra bindinger i redaksjonen vår som overhodet ikke eksisterer, til fullstendig usanne opplysninger om at Filter Nyheter har utnyttet mindreårige som kilder».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler publisert av Filter Nyheter om NTNU-ansatte Øyvind Eikrem. Den første artikkelen hevdet at Eikrem hadde benyttet en hemmelig Facebook-konto til å hisse opp rasistiske nettdebatter. Filter Nyheter hadde snakket med flere anonyme kilder som fortalte at Eikrem hadde opprettet kontoen. Det ble publisert en rekke eksempler på hva Eikrem skulle ha skrevet under sin anonyme profil. Den andre artikkelen, publisert noe senere, handlet om at en kollega hadde varslet NTNU-ledelsen om at han mente Eikrem sto bak kontoen. Eikrem benekter alle forhold.

Klager er Øyvind Eikrem. Han reagerer på at Filter Nyheter påstår å vite at han har kommet med en rekke konkrete ytringer. Ifølge klager bygger artikkelen kun på antagelser. Det anvendes utelukkende anonyme kilder, og det finnes ingen bevis. Det vises til en artikkel i Khrono der en annen person innrømmer å ha skrevet det han tillegges. Klager skriver at det ikke kan være opp til ham å bevise sin uskyld. Klager viser også til et brev fra NTNU til Datatilsynet, der NTNU, ifølge klager, skriver at publiseringene i seg selv ikke er bevis nok, og at opplysninger som er kommet til arbeidsgiver fra ansatte ikke gir grunnlag for å bekrefte de påståtte saksforholdene. Klager mener Filter Nyheter ikke opptrer kildekritisk, og minner om en konflikt ved hans arbeidssted.

Filter Nyheter avviser klagen og mener klager ikke peker på noen feil i artiklene. Filter Nyheter har ikke benyttet kilder som er i konflikt med klager, og avviser å ha opptrådt ukritisk. Filter Nyheter forsøkte å få kildene til å stå frem, men da det ikke lot seg gjøre, mener avisen dette er en slik sak der bruk av anonyme kilder er berettiget. Ifølge Filter Nyheter har klager selv fortalt venner og universitetskolleger om kontoen, framstilt den som sin personlige, og disponert den på en måte som samsvarte med alle andre tilgjengelige data og riktige tidsrom. Filter Nyheter viser også til at Universitetsavisa har en kilde som sier det samme. Filter Nyheter opplyser at det er bekreftet at en NTNU-ansatt har varslet ledelsen om klagers tilknytning til kontoen. Klager har fått mange muligheter til imøtegåelse og tilsvar, uten at han har benyttet seg av det i særlig grad.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil først presisere at det kun er de to påklagde artiklene som blir vurdert, selv om Filter Nyheter mener andre artikler er relevante. Videre understreker utvalget at alle innklagede punkter er gjennomgått, men at uttalelsen omhandler det PFU mener er det sentrale.

PFU understreker at Filter Nyheters undersøkelser av hvem som skjuler seg bak den anonyme profilen er av offentlig interesse. Det dreier seg om vesentlig journalistikk.

Utvalget konstaterer at Filter Nyheter fastslår at klager står bak kontoen og at klager har skrevet det eksemplene viser. Spørsmålet blir om dette er dokumentert.

Vær Varsom-plakaten (VVP) stiller strenge krav til opplysningskontroll og kildebredde, ikke minst når pressen publiserer rammende anklager mot enkeltpersoner, jf. VVP 3.2. Hvis en redaksjon ikke har dekning for å slå fast en opplysning, må det tas nødvendige forbehold. Hvis opplysningene kommer fra anonyme kilder, kreves det særlig varsomhet.

Når det gjelder bruken av anonyme kilder i denne saken, mener utvalget at det var forståelig og akseptabelt. Utvalget merker seg at Filter Nyheter hadde flere kilder, og utvalget har ikke grunnlag for å tvile på at Filter Nyheter har vært kritisk både i valg av kilder, og til kildene. Tidligere konflikt klager har vært involvert i, påpekes også i artikkelen.

På bakgrunn av det de anonyme kildene fortalte, hadde Filter Nyheter også grunn til å stille spørsmål ved klagers tilknytning til kontoen. Klager er i en rolle og posisjon som gjør at han må akseptere et slikt søkelys. Han er også en erfaren debattant som kan svare for seg.

Det utvalget imidlertid reagerer på, er at Filter Nyheter er så konstaterende. Ut ifra det som kan leses i artiklene, har ikke Filter Nyheter dokumentert at det er klager som står bak kontoen og har skrevet dette. Når klager i tillegg avviser å ha skrevet de omstridte kommentarene, er det enda større grunn til å ta nødvendige forbehold. PFU mener derfor at artiklene kommer i strid med VVP 3.2

Filter Nyheter har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten.

Oslo, 28. oktober 2020

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,
Kjell Arne Røvik, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes