Ferde mot NRK

Artikkel 1

NRK publiserte 20. august 2019 en artikkel om utgiftene til bompengeselskaper. Tittelen var: «Kaller inn bompengeselskapene på teppet: Vil ha full gjennomgang av pengebruken».

I ingressen stod det:

«For andre gang i sommer sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) at han vil sette seg ned med bompengeselskapene for å gå gjennom måten de bruker penger på.»

I brødteksten skrev NRK innledningsvis at regjeringens bompengereform hadde ført til økte utgifter.

Over ingressen var det et videoklipp fra programmet Politisk kvarter. Videoen er tilgjengelig her: https://www.nrk.no/norge/kaller-inn-bompengeselskapene-pa-teppet_-vil-ha-full-gjennomgang-av-pengebruken-1.14666781

Artikkel 2

Noen måneder senere, 1. desember 2020, publiserte NRK en artikkel om sjefen i bomselskapet Ferde. Tittelen var «Skattejakten» og i ingressen stod det:

«Bomsjefen i Bergen hevet millionlønn fra det offentlige samtidig som han styrte et system for innkreving av skatt i en provins i Kongo.»

Artikkel 3

3. desember 2019 publiserte NRK en artikkel med tittelen: «SV-er hevder bomsjefens Kongo-samarbeidspartner er korrupt»

 I ingressen stod det:

«SV-politiker og norsk-kongoleser Symphorien Pombe er kritisk til at bomsjefen i Bergen har samarbeidet med provinsguvernøren i Kongo.»

Artikkel 4

19. januar 2020 publiserte NRK en artikkel om en aksjon mot bompenger. Tittelen var: «Bompengeaksjon skapte lange bilkøer».

Ingressen gikk slik:

«Bomfritt Rogaland aksjonerte i ettermiddag på Engøy i Stavanger. Aksjonistene krever Ferde-sjefens avgang.»

KLAGEN:

Klager er bompengeselskapet Ferde. Klager mener NRK har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.1, om åpne kilder

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.3, om premisser

4.1, om saklighet og omtanke

4.4, om dekning av titler, ingresser og henvisninger

4.13, om rettelse

4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager skriver innledningsvis:

«Bompenger engasjerer og har utløst den rene lynsjestemning. Ferdes administrerende direktør Trond Juvik har tidligere mottatt, og politianmeldt, drapstrusler. Etter NRKs saker er det opprettet en folkeaksjon for å få fjernet Juvik fra stillingen. Når stemningen er opphisset er det desto viktigere at dekningen er fair, og at den journalistiske adferden er ryddig.»

Klager opplyser at Artikkel 1 inneholder feil. NRK har brukt tall fra Statens vegvesen på gal måte. Faktasjekkeren Faktisk undersøkte NRKs tallbruk og fant ut at den bygget på feil premiss: NRK justerte ikke tallene for kroneverdi, opplyser klager.

«NRK konkluderer uriktig at tallene viser økte kostnader i bomselskapene og bruker den uriktige konklusjonen til å innhente kritiske kommentarer fra samferdselsministeren. NRK publiserer både en artikkel og har et lyd-intervju med ministeren. Han krever gransking.»

Videre mener klager at NRK ikke har dekning for ingressen i Artikkel 2. Klager skriver:

«Med bruk av bilder og litterære virkemidler skaper NRK et inntrykk av at Trond Juvik, før han ble bomsjef, var den sentrale personen i et skatteinnkrevingsprosjekt i Kongo. Det var han ikke, noe NRK også påpeker i slutten av artikkelen:
‘Frem til 29. januar 2018 satt Juvik i styret i BTS Norway. Juvik var også daglig leder i holdingselskapet som eide BTS Norway, Brotu Holding, frem til 25. januar 2018.
Bortsett fra dette hadde han ingen formell rolle i selskapet, annet enn å være en minoritetsaksjonær.’
(…)
Det fremkommer altså, helt til slutt i artikkelen (…) at han ikke har ‘styrt et system’. Dette understreker Juvik 4. desember 2019 når han blir intervjuet av NRK i forbindelse med en pressekonferanse der Ferdes styre fremlegger Advokatfirmaet Kluges gransking av selskapet. I intervjuet forklarer Juvik at han påtok seg oppgaver i Kongoprosjektet fordi han følte ansvar for å rydde opp og avslutte oppgaver i en prekær situasjon der enkeltpersoner følte seg truet. Disse oppgavene er åpenbart noe annet enn å ‘styre et system’, eller å være på ‘skattejakt’.»

Klager reagerer også på NRKs fremstilling av at Trond Juvik jobbet med skatteinnkreving i Kongo i arbeidstiden mens han var sjef i bomselskapet Ferde. NRK viser til at Juvik logget inn i skatteprosjektets datasystem 38 ganger, men klager opplyser at Juvik ikke hadde noen rettigheter i systemet utover å se på statistikk.

Klager skriver:

«Hver innlogging tok ca. 30 sekunder. Juvik har brukt rundt 30 minutter på å logge seg inn på datasystemet, hvorav 20 minutter i ‘kontortiden’. Som administrerende direktør jobber Juvik langt utover normal arbeidstid med ubetalt overtid.»

Klager spør i hvilken grad NRK har vært kildekritiske til sin anonyme kilde som leverte dataene til redaksjonen.

«Hvorfor måtte kilden være anonym? Hva var kildens motiv? Hvilke undersøkelser gjorde NRK for å finne ut om det var en konflikt mellom kilden og Juvik/BTS Norway? Har NRK spurt kilden om hva man kunne gjøre og ikke gjøre i systemet, siden tidsbruk og ‘styring’ er et sentralt poeng i saken?»

Klager opplyser at NRK ga Juvik mulighet til å svare på spørsmål å kommentere meningsinnholdet i ingressen i Artikkel 2, men at Juvik valgte ikke å benytte seg av muligheten til å svare av hensyn til granskingen av selskapet.

Klager mener NRK burde rettet ingressen dag Ferde tok kontakt med redaksjonen.

Klager trekker også frem en granskingsrapport om saken fra Deloitte:

«Rapporten beskriver formålet med Juviks oppgaver i prosjektet som noe helt annet enn å drive ‘skattejakt’ og ‘styre et system for skatteinnkreving’ Det fremkommer også at Juvik estimerer at han brukte 20-30 arbeidstimer (fordelt over ca to måneder,) og at styreleder påpeker at Juvik har tatt igjen tidsbruken med ulønnet overtid.»

Når det gjelder Artikkel 4 mener klager at NRK har videreformidlet grunnløse korrupsjonsanklager mot Trond Juvik uten at han fikk mulighet til samtidig imøtegåelse.

Klager viser til at en kilde uttaler følgende:

«– Vi mener leder Trond Juvik og styret må gå av etter avsløringene om korrupsjon, sier aksjonsleder Tone Brit Nystrøm. Fylkeskommunen eier Ferde, og det blir feil at styret og lederen får fortsette.»

Klager opplyser at NRK endret artikkelen da Ferde tok kontakt:

«Etter påpekning fra Ferde om at anklagen om korrupsjon er grunnløs endrer NRK på aksjonslederens utsagn. NRK skriver ingen beklagelse og legger heller ikke inn noen kommentar i saken om at sitatet er blitt endret. (Fig 3) Når Ferde etterspør en beklagelse, beklager NRK på epost at de ikke gav samtidig imøtegåelse. I artikkelen fremkommer omsider en innledende notis om at saken er endret og en beklagelse. (Fig 4)»

Klager mener også at NRK har opptrådt uærlig og «bløffet» overfor en tredjepart. Klager forteller:

«I et epost-intervju til Ferdes rådgiver Tore Juul i PWC 3. oktober 2019 (Fig. 5) skriver NRK-journalist Peter Svaar:

‘Vi forstår det slik at dere er løst fra taushetsplikten av selskapet, etter samtale med Leiv Olav Sunde i går.’

Ferdes juridiske direktør, Leiv Olav Sunde er ikke kopiert inn i eposten. Leiv Olav Sunde har aldri fritatt PWC for taushetsplikt og har heller aldri diskutert rådgivers taushetsplikt med Svaar. NRKs påstand er en ren løgn med det formål å fremskaffe taushetsbelagt informasjon på urettmessig måte i forbindelse med et intervju.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NRK innrømmer presseetisk overtramp i Artikkel 4, men påpeker at redaksjonen forsøkte å rette opp så raskt som mulig:

«NRK er enig i at udokumenterte påstander om korrupsjon i Ferde i en sak publisert av NRK Rogaland 20. januar i år aldri skulle vært publisert, og at det dessuten var i strid med VVP 4.14 at påstandene ble publisert uten at Ferde fikk svare på beskyldningen. NRK søkte å rette opp dette overtrampet ved å publisere en beklagelse i artikkelen tre timer etter at den først ble publisert – i tillegg ble den udokumenterte påstanden tatt ut av saken.»

Og videre:

«Vi lar det være opp til PFU å vurdere om dette var tilstrekkelig til å rette opp det opprinnelige overtrampet.»

Mediet avviser de øvrige klagepunktene.

Når det gjelder tallene i Artikkel 1, mener NRK at klager fremstiller saken feil:

«Klager synes å bygge dette klagepunktet på et premiss om at NRK fremskaffet og bearbeidet foreløpige tall for driftskostnader fra Statens Vegvesen, og at vi deretter la disse fram for samferdselsministeren for å få kritiske kommentarer til feilaktige tall.

Dette er imidlertid ikke riktig. Det var Samferdselsdepartementet som sendte tall på

driftskostnadene til NRK etter en vanlig forespørsel om dette, og statsråden bygde sine kommentarer på de samme tallene, som han hadde fått fra sitt eget departement. Saken handlet for ordens skyld ikke bare om driftskostnader i Ferde, men om samlede kostnader for alle bompengeselskaper i Norge.»

NRK medgir at tallene ikke var justert for lønns- og prisvekst, men mener at det ikke er helt uvanlig i presentasjon av offentlige utgifter. «(…) det samme gjøres for eksempel i budsjettsammenhenger», skriver mediet.

NRK skriver imidlertid videre:

«Men det er selvsagt et høyst relevant poeng når det snakkes om utvikling over tid. Da NRK ble gjort kjent med dette gjennom Faktisk.nos gjennomgang av tallene ble det straks tatt inn en presisering om dette i toppen av den publiserte artikkelen, med lenke til gjennomgangen hos Faktisk.no. Artikkelen fra Faktisk.no ble i tillegg publisert på forsiden av NRK.no. Vi mener at vi med dette har opptrådt i tråd med VVP-kravet om å rette feilaktige eller unøyaktige opplysninger så snart man blir gjort oppmerksom på det.»

NRK mener at substansen i statsråden uttalelser står seg også etter at artikkelen er ble endret fordi de indeksjusterte tallene viser en minimal nedgang i driftskostnadene, mens det var et uttalt politisk mål å få til en klar nedgang.

Ifølge NRK bygger opplysningene i Artikkel 2 – «Skattejakten» – på et svært bredt kildegrunnlag. NRK mener å ha dekning for ingressen:

«I tillegg til muntlige kilder med kunnskap om saken er framstillingen dokumentert gjennom blant annet tekstmeldinger, offentlige dokumenter og opptak fra møter mellom sentrale aktø~er i selskapet BTS Norway. Vi mener at dette utgjør solid dokumentasjon for at Trond Juv/kvar den reelle lederen for Kongo- prosjektet helt til det ble avviklet, og at han dermed var den som styrte prosjektet.»

NRK mener at Juvik selv har formulert seg på en måte som tilsier at han hadde en lederrolle i Kongo-prosjektet, og viser til følgende uttalelse i et intervju med NRK 4. desember 2019:

«Jeg hadde ansatte i Kongo som var under press, og vi måtte avslutte. Jeg tror alle forstår at man kan ikke løpe fra sitt ansvar».

Videre skriver NRK at ingressen ikke fastslår at Juvik har opptrådt uetisk eller misbrukt arbeidstid. Dette har NRK aldri hevdet, fremholder mediehuset.

NRK opplyser det ikke er publisert opplysninger som bygger på anonyme kilder alene. «NRK har tilstrebet kildebredde i framstillingen av den innklagede saken, hvor det hele veien framgår hvor vi har ulike opplysninger fra.»

Når det gjelder kontakten med journalist Peter Svaar og anklagene om at han skal ha forsøkte å bløffe til seg informasjon, skriver NRK:

«Bakgrunnen for at NRKs journalist Peter Svaar sendte e-posten var at han etter en telefonsamtale med juridisk direktør Leiv Olav Sunde oppfattet at Sunde hadde bedt ham kontakte PWC for bekreftelser knyttet til redegjørelsene de hadde gitt til Ferde som oppdragsgiver.

Som det framgår av e-post-korrespondansen klager har vedlagt PFU-klagen oppfattet journalisten dette som at spørsmål om saken kunne stilles til PWC, og at de var løst fra taushetsplikten i denne forbindelse. Dette var en misforståelse fra journalistens side, og dette er også beklaget overfor Ferde.

NRK er enig i at dette burde vært sjekket bedre fra vår side – enten gjennom en e-post til Ferde for å sjekke om journalisten hadde forstått dette riktig, eller ved at Sunde ble satt i kopi på e-posten som ble sendt til PWC. Men vi mener det er et godt stykke derfra til å hevde at dette er ‘bløff’, ‘ren løgn’ og ‘uetisk’.»

NRK mener det er innlysende at man raskt blir avslørt hvis man forsøker å bløffe på den måten som klager mener NRK har gjort. Mediet understreker at det ikke er slik NRK jobber, og at forholdet skyldes en misforståelse.

Klager opprettholder alle klagepunkter.

Klager mener Regjeringen ikke har som uttalt mål at bompengereformen skal gi umiddelbart kostnadseffekt. Det tar tid før reformen gir besparelser, fremholder Ferde. For sin egen del, skriver klager:

«Ferde har slått sammen over tjue selskaper. Det tar tid og penger. Teknologi, organisasjon og systemer må samordnes. Besparelsene begynner langsomt å synes.»

Når det gjelder spørsmålet om NRK hadde dekning for å skrive Juvik styrte Kongo-prosjektet, skriver klager:

«Han var ikke ‘øverste leder’ for prosjektet, slik NRK påstår i sitt tilsvar. Videre er det feil at Marit Husa – og daværende styreleder Tor Andersen ikke tilbakeviste premisset om at Juvik var leder for prosjektet. Tor Andersen påpeker at Juvik bisto som kompetanseperson og ikke hadde noen drivende rolle i prosjektet. Det er sitert i artikkelen.»

Klager mener NRKs fremstilling av saken impliserer at Juvik har opptrådt uetisk, og klager avviser at NRK hadde dekning for dette:

«Dokumentasjonen som NRK lister opp i tilsvaret viser ikke at Juvik styrte et skatteinnkrevings-prosjekt. Den viser at Trond Juvik frivillig, av menneskelige årsaker, stilte opp med noen begrensede oppgaver for å støtte styreleder i en akutt krise, da en lokalt ansatt i Kongo meldte at ansatte fryktet for liv og helse. Denne tidsbegrensede bistanden gjorde Juvik hverken til ‘øverste leder’ eller ansvarlig for prosjektet.»

Klager legger frem det de mener er det korrekte hendelsesforløpet. Juvik gikk av som styreleder for prosjektets holdingselskap 10. november 2017, én måned etter at Ferde ble offentlig selskap. Juvikk gikk helt ut av styret 29. januar 2018. Etter dette bistod Juvik bare selskapet med enkelte ting i en vanskelig tid, da to nøkkelpersoner sluttet etter en konflikt.

Klager mener NRK har utelatt sentrale opplysninger som stiller Juviks engasjement i Kongo-prosjektet i et annet lys. Klager lister opp:

«Utelatelse av opplysningen om at Juvik kun hadde lesetilgang til datasystemets rapporteringsmodul er en vesentlig mangel

 Artikkelen utelater at Juvik som administrerende direktør ifølge arbeidsmiljøloven ikke hadde noen fast kontortid, og at han jobbet svært mye ubetalt overtid.

 Artikkelens premiss og overskrift synes dessuten å se helt bort fra tidligere styreleder Tor Andersens kommentar om at Juvik “ikke var en drivende kraft i noen beslutninger i prosjektet.”»

Klager mener årsaken til at NRK Rogaland publiserte korrupsjonsanklagene i Artikkel 4, som NRK rettet og beklaget, var en tidligere artikkel som handlet om korrupsjon i Kongo. Også denne artikkelen påklages (Artikkel 3). Klager skriver:

«Ser man på nettartikkelen, bruken av overskrifter og billedtekster, så kan man trygt si at NRK her behandler Juvik som fritt vilt. Det er rimelig å tro at andre personer oppfatter artikkelen slik NRK Rogaland har gjort. At Juvik er korrupt. Juvik får sitt tilsvar langt nede i saken etter at billedbruk og overskrifter trekker hans integritet og lovlydighet i tvil.»

Når det gjelder påstanden om at NRKs journalist forsøkte å bløffe til seg dokumenter, opplyser klager at Ferdes juridiske direktør Leiv Olav Sunde har spurt journalisten om han tok lydopptak av samtalen. NRK har ennå ikke besvart dette, opplyser klager.

«Sunde har selvsagt aldri uttrykt seg på en måte som kunne misforståes som at PwC var fritatt for taushetsplikt. Sunde har heller aldri bedt Svaar om å ta kontakt med PwC, slik Svaar påstår til Journalisten.no 12.05. Vi har vanskelig for å akseptere at Svaar har trodd at Sunde kan ha sagt eller ment noe slikt.»

NRK fastholder å ikke ha brutt god presseskikk i omtalen av økte kostnader i Artikkel 1:

«NRK fokuserte i artikkelen på selskapenes totale driftskostnader, ikke kostnader i prosent av inntekter eller driftskostnader per passering, slik Ferde viser til i sitt tilsvar. Årsaken til det er at kostnadsandelen går ned når antall passeringer går opp. Når nye bomstasjoner settes opp øker antall passeringer. Og når prisen per bompassering settes opp vil også driftskostnad i prosent per passering gå ned.
Ser man derimot på selskapets totale driftsutgifter i perioden vi omtalte vil man se at de har steget i nominelle tall. Bomselskapenes kostnader er først og fremst administrasjons-, lønns- og renteutgifter. Det var disse kostnadene bompengereformen skulle redusere ved at selskaper ble slått sammen til større enheter.
Vi vil for ordens skyld påpeke at Ferde viser til utviklingen i driftskostnader fra 2018 til 2019 i sitt tilsvar, mens NRKs sak handlet om utviklingen fra 2017 til 2018. Dette er altså ikke sammenlignbare tall.»

NRK påpeker at Juvik ga to ansatte i Ferde tillatelse til å jobbe med Kongo-prosjektet:

«Som vi omtaler i den opprinnelige reportasjen, gjelder dette en kontoransatt i Ferde, som ble satt til å blant annet plotte inn sykehusdata i den kongolesiske byen Butembo. Også Ferdes tidligere prosjektleder for IT utførte et biarbeid for Kongoskatteprosjektet mens han var ansatt i Ferde, og fordi han hadde fått tillatelse til det fra Juvik.»

NRK avviser presseetisk brudd i Artikkel 3, som klager viser til i sitt svar.

«Trond Juvik kommer til orde i saken med sine kommentarer, etter at NUPI-forsker Morten Bøås har bidratt med kommentarer om at alle som driver virksomhet i et land som Kongo må forholde seg til maktpersoner som kan ha vært involvert i forhold som ikke ville vært akseptert i Norge – dette er kommentarer som nyanserer framstillingen og kritikken fra Pombe.»

NRK mener tittel og ingress er dekkende for artikkelens innhold. NRK understreker at det kommer klart frem at det er den kongolesiske guvernøren som anklages for korrupsjon, ikke Juvik. Mediet er uenig i at NRK Rogaland, eller andre, kan ha konkludere med at Juvik er korrupt etter å ha lest artikkelen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NRK publiserte flere nettartikler om bompengeselskapet Ferde og selskapets administrerende direktør. I en av artiklene stod det at direktøren hevet millionlønn fra det offentlig eide selskapet samtidig som han styrte et system for innkreving av skatt i Kongo. I en oppfølgerartikkel uttalte en bompengemotstander at «[administrerende direktør] og styret må gå av etter avsløringene om korrupsjon». I en annen artikkel skrev NRK at bompengeselskapenes utgifter hadde økt til tross for reformen som skulle få ned utgiftene.

Klager er Ferde. Klager mener NRKs artikkel om utgiftene er feil fordi tallene ikke var justert for kroneverdi. Videre mener klager at artikkelen om skatteprosjektet i Kongo er feil. Det stemmer ikke at administrerende direktør styrte prosjektet – han hadde gått ut av alle formelle roller og bisto kun i en overgangsfase, fremholder klager. Klager mener artikkelen var usaklig og at NRK ikke har vært kildekritiske nok, spesielt overfor anonyme kilder. Klager opplyser at hverken Ferde eller administrerende direktør fikk mulighet til å imøtegå korrupsjonsanklagen i oppfølgerartikkelen. Videre mener klager at NRKs journalist har opptrådt uærlig og forsøkt å bløffe til seg informasjon.

NRK mener å ha dekning for alt som er publisert. Mediehuset viser til flere kilder og opplysninger som de mener ga grunnlag for å fastslå at administrerende direktør «styrte» skatteprosjektet. Når det gjelder utgiftene og kroneverdi, avviser NRK at fremstillingen var i strid med god presseskikk, men mediehuset opplyser at redaksjonen likevel valgte å justere artikkelen etter en gjennomgang av faktisk.no. NRK avviser også at journalisten har forsøkt å bløffe til seg informasjon. NRK mener det dreide seg om en misforståelse. NRK innrømmer imidlertid et presseetisk overtramp i oppfølgerartikkelen: administrerende direktør burde fått muligheten til å imøtegå korrupsjonsanklagen. NRK opplyser at de endret artikkelen da Ferde tok kontakt.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at NRK var i sin fulle rett til å velge vinkling, selv om klager var sterkt uenig i den. Like fullt må vinklingen være i tråd med Vær Varsom-plakaten.

I dette tilfellet står det strid om en ingress der NRK fastslo at Ferdes administrerende direktør «styrte» et system for innkreving av skatt i Kongo samtidig som han hevet millionlønn fra det offentlige. PFU viser til VVP 4.4, som forutsetter at titler og ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, og VVP 4.1 som forutsetter at pressen vektlegge saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

PFU har forståelse for at klager mener ingressen skapte et inntrykk som administrerende direktør ikke kjenner seg igjen i. Videre har utvalget forståelse for at klager mener det ikke var dekning for at mannen «styrte» det omtalte skatteprosjektet, ettersom han ikke hadde formelle roller i prosjektet da han begynte i jobben som bompengesjef. Slik PFU ser det, har imidlertid NRK dokumentert at mannen var tungt involvert i Kongo-prosjektet, og utvalget mener etter samlet vurdering at ingressen kan aksepteres. PFU viser til at det skal være et visst rom for spissing og forenkling i journalistikk.

Når det gjelder artikkelen om bompengeselskapenes utgifter, merker PFU seg at den handlet om bompengeselskaper generelt. Ferde ble ikke nevnt, og utvalget mener at en eventuell upresishet i tallbruken ikke utgjorde en alvorlig presseetisk krenkelse overfor klager.

Ifølge klager har NRKs journalist opptrådt uærlig ved å gi feilaktige opplysninger til en tredjepart. Journalisten opplyste til PWC, som gransket Ferde, at han forstod det slik at Ferde hadde løst PWC fra taushetsplikten, slik at de kunne sende ham dokumenter. PFU skjønner at klager reagerer på dette, og utvalget understreker viktigheten av å være presis når man klargjør premisser overfor kilder, jf. VVP 3.3. Å gi uriktig informasjon for å oppnå noe i kildearbeidet, kan være brudd på god presseskikk. PFU merker seg at NRK mener det var en misforståelse mellom journalisten og Ferde, og utvalget har ikke grunnlag for å vite hva som var journalistens intensjon. Etter en samlet vurdering finner utvalget at god presseskikk ikke er brutt i dette tilfellet.

I en oppfølgerartikkel uttalte en demonstrant at Ferdes styre og administrerende direktør burde gå av etter avsløringer om korrupsjon. PFU understreker at det er en alvorlig beskyldning som utløser retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Klager skulle fått imøtegå påstanden, noe klager ikke fikk. PFU mener det ikke veier opp for overtrampet at NRK rettet og beklaget da Ferde tok kontakt.

NRK har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. august 2020

Anne Weider Aasen,
Tove Lie, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes,
Kjell Arne Røvik, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge