Kristian P. Larsson mot Dagens Næringsliv

PFU-sak Sak 010/20


SAMMENDRAG:

 Dagens Næringsliv publiserte lørdag 18. januar 2020 i DN Magasinet en reportasje med tittelen

«Sylvis metode».

Undertittelen var:

«Vi ble med da Sylvi Listhaug dro til Sandefjord for å imponere oljebransjen.»

Reportasjen handlet om det årlige industripolitiske seminaret på Park hotell i Sandefjord, og daværende olje- og energiministers møte med oljebransjen.

To dager før, torsdag 16. januar, ble reportasjen publisert på nett med tittelen

 «Sylvi Listhaug er så ivrig etter å snakke opp olje, at selv bransjeveteraner himler med øynene»

I nettversjonen er sitatet som omhandlet Per Sandberg tatt ut, samt henvisningene til Kjersti Toppe og Audun Lysbakken.

Innledningen i papirversjonen lyder slik:

« Markedsvennlig jazz møter oss fra høyttalerne når vi går opp trappene til annen etasje på Park Hotel i Sandefjord, dette mektige hotellet reist av skipsreder Anders Jahre i 1959 som et monument over ham selv. Vi ankommer før lunsj, i god tid før kortesjen med den nye olje- og energiministeren ankommer. Så ringer det i telefonen. Det er en av ministerens rådgivere.

– Du må huske at hun er helt ny i jobben, sier han.

– Da Per Sandberg var ny fiskeriminister var det en journalist som viste ham bilder av hyse og annen fisk og ba Per si hvilken sort det var.

– Ja, vel.

– Og han kjente jo ikke igjen en eneste fisk.

– Nei, men det blir ikke noe slikt intervju. Jeg har

ikke laget oljequiz. Jeg kan ingenting om olje selv, forklarer jeg og mener vel å ha høre et lettelsens sukk i den andre enden.»

 Senere i reportasjen, mens journalist og fotograf venter på statsråden og det avtalte intervjuet, heter det:

«Så kommer hennes politiske rådgiver bærende på ministerens håndveske. Han melder at hun er på vei, men ber oss droppe spørsmål som handler om hennes habilitet.

– Vi har kvittert ut den saken, sier han.

Siden Dagens Næringsliv de siste dagene har skrevet mange saker om Listhaugs manglende habilitet i tobakksspørsmål i sin forrige jobb som folkehelseminister, kommer denne bønnen ubeleilig, men høflige som vi er, stryker vi sporenstreks mange spørsmål fra arket.

– Det er bare Kjersti Toppe i Senterpartiet og Audun Lysbakken i SV som bryr seg om det nå, legger den politiske rådgiveren til, og før vi vet ordet av det sitter det nå tre rådgivere rundt bordet og venter på sin sjef.

– Der er hun, sier jeg.

– Hei. Sylvi, sier hun og vi setter oss.»

 

KLAGEN:

Klager er Sylvi Listhaugs politiske rådgiver, som siteres i reportasjen. Han mener DN begår tre overtramp i det første avsnittet. Det første er at samtalen, som klager mener var en bakgrunnssamtale på telefon, ble gjengitt. Videre at alle internt måtte forstå hvem som ble sitert, selv om navnet hans ikke ble brukt, og det tredje at han ble sitert feil. Han mener det han sa var «Han kjente ikke igjen en hyse, noe pressen gjorde et nummer ut av».

Derfor ble det fremstilt som om han utleverte tidligere fiskeriminister Per Sandberg på en negativ måte, «noe som potensielt kan tolkes negativt og illojalt i partiet».

Klager reagerer også på beskrivelsen av samtalen om habilitet: «Her fremstiller journalisten det som om jeg forsøker å stanse ‘problematiske’ spørsmål, ved at jeg vil han skal ‘droppe spørsmål om habilitet’. Jeg og journalisten hadde en løpende dialog gjennom hele dagen (en svært hektisk dag) om hvilke temaer vi skulle forberede oss på. Det er riktig at vi hadde en dialog rundt spørsmål om habilitet, men fremstillingen er tendensiøs. Spesielt da jeg aldri var klar over at journalisten hadde som intensjon å sitere meg på den dialogen vi hadde, som var en del av forberedelser til intervjuet.»

Klager kommenterer også at de fleste sitatene fra ham var fjernet i nettutgaven, som ble publisert før Magasin-utgaven. Dette tolker han som at redaksjonen i DN forstod at det journalisten hadde gjort, ikke var innenfor presseetiske standarder.

Klager konkluderer:

«Jeg er fullstendig klar over at av alle klager PFU mottar, er ikke denne å regne som den mest graverende. Men det er viktig for meg, og alle i tilsvarende stilling som min, å få en prinsipiell avklaring på om pressen fritt kan sitere kommunikasjonsmedarbeidere når de forbereder et intervju og de tingene man sier på bakgrunn. Dersom det er slik at jeg fremover må anta at jeg kan bli sitert hver gang en journalist ringer og vil ha et intervju med en politiker, eller når intervjuet planlegges, blir jobben svært utfordrende.»

Klager mener publiseringen bryter med Vær Varsom-plakatens 3.3, 3.5 og 3.7

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv avviser brudd på god presseskikk:

«DNs journalister forholder seg daglig til politiske rådgivere og kommunikasjonsrådgivere. Disse påvirker pressens tilgang på statsråder, toppsjefer og andre mektige samfunnsaktører.

De kommer ofte med små og store ønsker, føringer eller krav til hvordan intervjuer med maktpersoner skal foregå og hvilke temaer og spørsmål journalisten kan gå inn på. De er profesjonelle og medievante kilder som utøver makt i det stille.

Etter DNs syn er en beskrivelse av hvordan rådgiverkorpset tilrettelegger et statsrådintervju klart innenfor rammen av pressens oppgaver slik de er regulert i VVP 1.2 samt VVP 1.3 der rammen for fri informasjonsdeling og fri adgang til kildene er beskrevet.»

Avisen skriver at de påklagde sitatene er hentet fra den første samtalen mellom klager og DNs journalist. Inntil da var det to andre kommunikasjonsrådgivere i departementet som hadde tilrettelagt for DNs intervju med Listhaug.

«Nå ringte Larsson opp DNs journalist for å avtale detaljer rundt det forestående intervjuet. Han ønsket blant annet en liste med stikkord og opplysninger om temaer som skulle tas opp i intervjuet – noe Larsson mottok nokså umiddelbart og i god tid før intervjuet. Vår journalist ga uttrykk for at dette ville bli en lettbent reportasje. Det var en helt åpen samtale mellom en profesjonell journalist og en profesjonell rådgiver forut for et intervju med statsråden.»

Slik DN ser det er de påklagde sitatene en grei bekrivelse av hvordan en politisk rådgiver tilrettelegger en statsråds møte med en journalist og dermed hvordan statsråden blir presentert offentlig. Avisen påpeker at det er rådgiveren som to ganger tar kontakt med journalisten for å gjøre intervjuet enklere for den nye statsråden.

«I tråd med VVP 3.3 redegjør journalisten for hva slags type artikkel det er snakk om når de to snakker sammen. Det blir ikke gjengitt informasjon som er privat eller krever kildebeskyttelse. Sitatene er anekdotiske, humoristiske og etter DNs mening ufarlige. Etter DNs syn er beskrivelsen av hvordan intervjusituasjon ble tilrettelagt langt innenfor hva en profesjonell representant for en minister må tåle å bli sitert på. DN vil også minne om at DN før publisering orienterte rådgiveren om at han ville bli sitert og i tillegg ga ham sitatsjekk.»

DN avviser at klager er feilsitert der han omtaler Per Sandbergs kjennskap til fisk. Avisen påpeker også at fikk klager muligheten til å korrigere samtlige sitater, både Sylvi Listhaugs og egne sitater, i en skriftlig sitatsjekk.

«Han påpekte i denne korrespondansen ikke at han mente sitatet var feil, ei heller da journalisten ga beskjed om at DN fortsatt ville bruke sitatet mot hans ønske. Dette fremgår tydelig av epost-utvekslingen, som også viser at Larsson hadde minimalt å utsette på øvrige sitater. Pressen må kunne forutsette at en erfaren politisk rådgiver benytter gjennomført sitatsjekk til å reagere på sitater han mener ikke er korrekte. DN ble først kjent med påstanden om feil i sitat i Larssons PFU-klage.»

DN kommenterer også justeringen av sitatene. «Etter at Larsson hadde reagert på sitatbruken i saken, hadde redaksjonsledelsen en diskusjon internt der vi endte opp med

å fjerne de mer anekdotiske delene av sitatene. Justeringene digitalt var ikke en innrømmelse av feil, men et velvillig forsøk på å komme klager i møte. Dette var tett opp mot deadline for papir, og justeringene kom ikke med i papirutgaven.»

Når det gjelder anonymiseringen av klager, skriver redaksjonen at den valgte å ikke bruke navn i brødteksten, fordi dette hverken var nødvendig eller viktig for den allmenne leser. Avsenderrollen som politisk rådgiver var viktigst å få frem. Men vurderingen var at anonymitet ikke var nødvendig. I så fall hadde redaksjonen ikke brakt bilde av klager og navn i bildeteksten.

DN konkluderer med at det normalt hverken er interessant eller relevant å sitere fra planleggingssamtaler mellom rådgivere og journalister. I den grad fortrolig informasjon utveksles i slike samtaler, er det noe DNs journalister skal håndtere profesjonelt og i tråd med Vær Varsom-plakaten.

Men redaksjonen har et annet syn enn klagers på hva som er utfordringene i forholdet mellom rådgiver og journalist.

«Vårt syn er at det er jobben som journalist som kan bli i overkant utfordrende hvis alle samtaler mellom rådgivere og reportere kategoriseres som hemmelige bakgrunnssamtaler – med mindre intervju er eksplisitt avtalt. Det vil for eksempel bli krevende å drive all form for reportasjejournalistikk som involverer maktpersoner og deres representanter dersom uformell dialog ikke kan refereres uten eksplisitt forhåndssamtykke.

Som klager selv peker på: Siteringen er ikke ‘graverende’.»

Redaksjonen avslutter tilsvaret med å kommentere klagers ønske om en endelig avklaring på om «pressen fritt kan sitere kommunikasjonsmedarbeidere når de forbereder et intervju og de tingene man sier på bakgrunn.»:

«DN har forståelse for at det kan oppleves ubehagelig å bli inkludert i en reportasje uten forhåndsavklaring. På den andre siden ville det i dette tilfelle ikke vært mulig å beskrive hvordan et statsrådintervju tilrettelegges dersom en slik avklaring skulle innhentes på forhånd. Ut fra reportasjens innhold mener DN journalistens åpenhet om sjanger, sitatenes innhold, samt etterfølgende sitatsjekk forsvarer bruken av rådgiverens sitater.»

 

Klager mener det kan diskuteres om han er en profesjonell kilde og at han ikke har registrert at VVP 3.3 skiller mellom såkalte profesjonelle kilder og andre kilder. Når det gjelder sitatene, understreker han at målet hans var å få dem fjernet, ikke bare endret, selv om han mente det var feil i Sandberg-sitatet.

Dagens Næringsliv fastholder at klagers sitater er uskyldige og først og fremst beskrivende for den politiske arbeidsprosessen.

«DN kan ikke se at dette er en type sitater som normalt skal kreve forutgående avtale og påfølgende godkjennelse.»

 PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Dagens Næringsliv (DN) publiserte i januar 2020 en reportasje i DN Magasinet om daværende olje- og energiminister Sylvi Listhaugs møte med oljebransjen under det årlige industripolitiske seminaret på Park hotell i Sandefjord. Tittelen var «Sylvis metode».

Klager er Sylvi Listhaugs politiske rådgiver, som siteres i reportasjen. Han mener DN begår tre overtramp i det påklagde avsnittet. Det første er at en samtale, som klager mener var en bakgrunnssamtale, ble gjengitt. Videre at alle internt måtte forstå hvem som ble sitert, selv om han ikke ble omtalt ved navn. For det tredje mener han at han ble sitert feil.

Dagens Næringsliv avviser brudd på god presseskikk og mener de påklagde sitatene er en grei bekrivelse av hvordan en politisk rådgiver tilrettelegger en statsråds møte med en journalist og dermed hvordan statsråden blir presentert offentlig. Redaksjonen mener sitatene er anekdotiske, humoristiske og ufarlige, og at jobben som journalist kan bli i overkant utfordrende hvis alle samtaler mellom rådgivere og reportere kategoriseres som hemmelige bakgrunnssamtaler – med mindre intervju er eksplisitt avtalt.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil på generelt grunnlag bemerke at et ryddig forhold til og dialog med kildene, styrker journalistikken og er vesentlig for tilliten til mediene.

Som det går frem av punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP), er det god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. I en presseetisk vurdering av dette momentet, vil det være av betydning hvilken medieerfaring kilden har, samt hva slags opplysninger som utveksles. Handler det om alvorlige forhold og en uerfaren kilde, vil kravet til klargjøring skjerpes; i slike tilfeller skal det ikke være tvil om premissene for kontakten.

Etter utvalgets mening var DN tydelige på premissene for intervjuet med den nye statsråden, og hadde en åpen og imøtekommende kontakt med klager om dette. Journalisten var også tydelig på at det ikke var snakk om et vanlig intervju, men et intervju som skulle inngå i en lettbent reportasje om statsrådens første møte med oljebransjen.

Klager var derimot uforberedt på at han selv skulle inngå i reportasjen. PFU merker seg at DN uttrykker forståelse for at det kan oppleves ubehagelig å bli inkludert i en reportasje uten forhåndsavklaring, og at avisen fjernet sitatene i nettutgaven, mens det var for sent for Magasin-utgaven.

PFU mener DN kunne ha forberedt klager bedre på at han ble en del av reportasjen. Samtidig betrakter utvalget klager som en profesjonell kilde som ikke automatisk kan regne med at kontakt med en journalist er en bakgrunnssamtale fordi intervju ikke er eksplisitt avtalt. En slik tolkning av VVP 3.3 ville begrenset medienes mulighet til fri informasjonsformidling, jf. VVP 1.3.

DN måtte kunne bruke sitatene som en del av reportasjen, uten at det bryter med kravene som stilles i VVP 3.3 og 3.5.

 

Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.

 

 

Oslo, 23. juni 2020

Alf Bjarne Johnsen,
Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg, Frode Hansen,
Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Kristin Taraldsrud Hoff