Tangen Consulting AS v. Erik Tangen mot Budstikka

Budstikka publiserte tirsdag 22. august 2017 en nettartikkel med tittelen «Kommunen ga stoppordre. Gjett hva boligutbyggeren gjorde.» Oppslaget var illustrert med et foto som viser en gravemaskin i arbeid og en mann ved en kabeltrommel.

Oppslaget lenker til et oppslag med tittelen «Kommunen ga stoppordre. Boligutbyggeren fortsatte arbeidet». Her ble samme bilde brukt. Bildetekst:
«Uten godkjennelse: Dette bildet, tatt 7. august like før kl. 13.30, viser bygging av vei inn til tomten. Dagen etter kom Asker kommune på besøk og ga stoppordre. Eiendomsutvikler Erik Tangen til venstre. Foto: privat».

Ingress:
«Utbygger Erik Tangens oppførsel beskrives som «uprofesjonell» av saksbehandler i Asker kommune.»

Videre:
«Tangen har i flere dager hatt anleggsmaskiner i sving ved boligtomten han har kjøpt i Heggedal, til tross for at han ikke har hatt igangsettingstillatelse (IG). Asker kommune kan foreløpig ikke si om boligutvikleren kan vente seg noen reaksjon etter å ha bygget adkomstvei uten lov. Det kommer an på hvordan saken utvikler seg videre, sier saksbehandler Martin Konieczny, men legger til: – Der vi utsteder stoppordre skal denne følges. Dette gjelder alle saker.
Ragnar Sand Fuglum, direktør for kultur og teknikk, sier til Budstikka at det kan være aktuelt å ilegge selskapet et overtredelsesgebyr, men at dette ikke er avgjort.
Stoppordre hjalp ikke
8. august fikk Tangen – som har flere prosjekter i Asker bak seg – klar beskjed om å stanse anleggsarbeidene. Det skjedde da kommunen var på tilsyn på byggeplassen – etter å ha blitt varslet. I en e-post, sendt til både frustrerte beboere og til Tangen selv, skriver Konieczny: «Tiltakshaver fikk muntlig beskjed om å stanse alle arbeider ifm. veiopparbeidelsen frem til igangsettingstillatelse er gitt.» Men kommunens stoppordre stanset ikke Tangen. Flere naboer Budstikka har vært i kontakt med, opplyser at gravearbeidene fortsatte

Senere i artikkelen er omtalte Erik Tangen intervjuet:
«Erik Tangen forklarer hvorfor han satte i gang med arbeidene: – Saksbehandler dro på ferie, og jeg mener at jeg hadde rett til å begynne etter å ha ventet i tre uker på svar om IG. Men dette tar jeg med Fylkesmannens juridiske avdeling, ikke i pressen. – Hva med stoppordren du fikk 8. august? – Jeg mener at jeg ikke fikk noen stoppordre. Men det tar jeg også med Fylkesmannen.»

Lørdag 23. september kom en ny artikkel. Her var tittelen «Boligutbygger får advarsel for kjørevei til egen tomt».

Videre:
«Kritikkverdig oppførsel, mener Asker kommune.
Boligutvikler Erik Tangen kjøpte i fjor høst en stor tomt mellom Rustadveien og Torpveien i Heggedal, men utbyggingsplanene har ført til et høyt konfliktnivå i nabolaget. Nå har Tangen søkt om ferdigattest på den nå ferdigbygde veien til tomten. Asker kommune har vært på tilsyn, men konkluderer med at veien ikke tilfredsstiller kravene:
«På tidspunktet for kommunens tilsyn er det klart at veien ikke er opparbeidet i henhold til veinormalen. Veien bærer tydelig preg av å være en etablert anleggsvei til tomten», heter det i tilsynsrapporten.Kommunen vil ikke utstede noen ferdigattest og gir Tangens selskap Tangen Consulting en formell advarsel. I rapporten heter det:
«Det er kritikkverdig at det søkes om ferdigattest på et prosjekt ansvarlig søker vet ikke tilfredsstiller veinormalen. Ansvarlig søker bes å revurdere hvorvidt tiltaket søkes ferdig.»
Det framgår av artikkelen at Tangen kan bli ilagt overtredelsesgebyr fordi han ikke stanset arbeidet med eiendommen, jfr. artikkelen over. Dette har imidlertid kommunen ikke tatt stilling til.
Også i denne artikkelen er Tangen intervjuet:
«Erik Tangen er uenig i kommunens advarsel og krever at den trekkes tilbake. I en e-post til Budstikka skriver han:
– Vi har klaget på konklusjonen i tilsynet da kommunen etter vår mening ikke har informert kommunalteknisk om at man skulle vurdere ferdigattesten i forhold til delingstillatelsens krav om bygging av vei (anleggsvei), og ikke som en ferdigattest i forhold ferdig bygde hus. Dette er et klart brudd på forvaltningsloven.»
Videre:
«Det er sur stemning mellom beboere i området og Erik Tangen. Sistnevnte har nå anmeldt to naboer for ulovlig kameraovervåkning, og hevder at de ulovlig har tatt bilder av ham. Naboene avviser anklagen. Flere naboer har tidligere tatt ut privat søksmål mot Tangen, for å stanse hans planer om å dele tomten i to. Tangen ser for seg å bygge tre boliger på tomten.»

KLAGEN:

Klager er Tangen Consulting AS ved omtalte Erik Tangen. Han anfører brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2 fordi det er feil at det er gitt stopporde, og fordi Budstikka har brukt et bilde som er framkommet ved kriminell handling. «Vi er blitt utsatt for ulovlig overvåking.»

4.4 – fordi det ikke var dekning for tittelen om stoppordre.

4.5 – fordi titlene både 22.august og 23. september innebærer forhåndsdom. Sakene var ikke ferdig behandlet og at en annen instans kan endre kommunens konklusjon.

4.7 – fordi han er avbildet uten at han har gitt sin tillatelse.

4.12 – fordi bildet innebærer en forhåndsdom.

4.13 – fordi forhåndsdømmingen og bildebruken skulle vært beklaget av avisen.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Det er ikke registrert kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

Budstikka avviser klagen på alle punkter. Avisen opplyser at den ble kontaktet av beboere i området, og at kildematerialet er offentlige dokumenter, intervjuer med relevante personer, inkludert klageren, og egen observasjon.

Avisens kommentarer til de anførte VVP-punktene:

3.2 – avisen viser til at kommunens representant i intervju med avisens journalist var tydelig på at det var gitt stoppordre og også sitert fra et e-brev fra kommunen som opplyser det samme. Avisen understreker at klageren fikk anledning til å kommentere dette, noe han benyttet seg av.

4-4 – dekning for titler. Avisen mener det er dekning for titler om stopporde. Avisen tar imidlertid selvkritikk på formuleringen på fronten, «Gjett hva boligutbyggeren gjorde», selv om det er dekning for den. «En slik tone på denne type konflikt er ikke vanlig i Budstikka og redaksjonen har generelt den holdning at lokke-titler» ikke skal ha utstrakt bruk.»

4.5 – forhåndsdømming. Avisen anfører at det ikke er snakk om kriminal- eller rettssaker og at det derfor ikke kan være snakk om forhåndsdømming. Det vises dessuten til at saken er fulgt opp med en artikkel om at klageren har fått grønt lys fra kommunen angående den omstridte veien.

4.7 – identifisering. Avisen mener hans samfunnsrolle tilsier identifisering også gjennom bruk av bilder. Det anføres også at det ikke er snakk om alvorlige, straffbare forhold.

4.12 – bildebruk. Bildet viser klageren i arbeid med den omtalte veien. «Bildet er tatt på offentlig sted (kommunalt friområde mellom boliger/tomter på aktuelt sted. Avisen mener bildet dokumenterer en aktuell nyhetshendelse av allmenn interesse.

4.13 – retting og eventuell beklagelse. Avisen kan ikke se at det skulle være noe verken å rette eller korrigere.

Klager gjentar i sitt tilsvar at det ikke er gitt noen stoppordre. Han mener Budstikka ikke kunnskap om Forvaltningsloven og krav om skriftlighet og dobbeltsignatur hvis det skal gis stoppordre. Han mener avisen skulle avventet en eventuell slik orde var formelt gitt og ikke akseptert en kommunal saksbehandlers «slurvete omgang med faktum».
Han gjentar også at bildet av ham med gravemaskin er framkommet ved en kriminell handling.

Budstikka har vedlagt det avisen hevder er dokumentasjon på at stoppordre ble gitt. Kommunen ga muntlig stoppordre på byggeplassen ved et ekstraordinært tilsyn – fordi klageren ikke hadde tillatelse til å bygge vei. Avisen mener dessuten at den ikke kan være forhindret fra å omtalte vedtak og tilsyn i byggekonflikter selv om partene skulle mene at kommunale vedtak skal ha formelle mangler eller svak begrunnelse.

Klageren har hatt ytterligere en ytring. Han viser til Direktoratet for Byggkvalitet som i en rapport skal ha sagt at det å motta en advarsel ikke er noe alvorlig, men at det gis for at man skal gjøre ting bedre. På denne bakgrunnen mener han at artikkelen 23. september var misvisende.

Budstikka klargjør i et siste tilsvar at den ikke er et kommunalt eller statlig foretak som utsteder eller behandler vedtak om stoppordre eller formell advarsel. «Men en avis med oppdrag å å informere om det samfunnet (her: vanlige borgeres nabolag) og omtale kritikkverdige forhold.» Det vises til VVP 1.4.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to nettartikler i Budstikka om en konflikt mellom en boligutbygger og Asker kommune. I følge den første artikkelen hadde utbyggeren fått stoppordre fordi han hadde igangsatt en veibygging uten å ha fått tillatelse til igangsetting. I den andre artikkelen het det at han hadde fått en advarsel fra kommunen for den samme veien.

Klageren er den omtalte navngitte og avbildede utbyggeren. Han avviser at hen har fått stoppordre fordi den kan ankes og dermed ikke er formelt vedtatt. Videre reagerer han på at han er avbildet på tross av at han ikke har gitt tillatelse til dette. Han mener seg også forhåndsdømt og at Budstikka skulle ha beklaget omtalen.

Budstikka avviser klagen. Det anføres at begge artiklene har godt kildegrunnlag og at kommunen har bekreftet at det ble gitt stoppordre. Avisen mener også at bildebruken var berettiget og at det ikke var noen forhåndsdom i presseetisk forstand. Videre at det ikke var noe å korrigere eller beklage. Avisen vektlegger også at klageren fikk mulighet til å gi sine samtidige kommentarer.

Pressens Faglige Utvalg mener Budstikka var i sin fulle rett til å omtale den konfliktfylte utbyggingen i Asker. Slik utvalget ser det, har omtaler av slike konflikter offentlig interesse. For ordens skyld vil utvalget dessuten understreke at pressen ikke er en del av den offentlige saksbehandlingen og har derfor ingen plikt til å forholde seg til deres formelle prosesser.

Klager har opplevd seg overvåket fordi et foto av ham i arbeid på den aktuelle eiendommen ble gjengitt i avisen. Utvalget konstaterer at bildet illustrerer det faktiske forholdet og at avisen ikke trengte noen godkjenning av klageren til publisering av et aktuelt nyhetsfoto. Utvalget mener også, gitt hans rolle i saken, at det var naturlig og presseetisk akseptabelt også å navngi ham.

Videre mener utvalget avisen har dokumentert at det ble gitt stoppordre, og at klageren har oppfattet dette, selv om han mener ordren ikke er «rettskraftig» fordi den kan ankes til Fylkesmannen. Også argumentet om forhåndsdom faller fordi avisen har dekning for påstanden om at klageren fortsatte arbeidet på tross av stoppordren. Endelig legger utvalget vesentlig vekt på at klageren fikk benyttet sin rett til samtidig imøtegåelse av den kritikk som ble rettet mot ham – i begge de påklagede artiklene.

Budstikka har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 28. november 2017

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen Liv Ekeberg,
Stein Bjøntegård, Eva Sannum, Erik Schjenken