Adv. Tore Roald Riedl pva klient mot Aftenposten

PFU-sak 134/17


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Aftenposten om en rettsak der en kvinne gikk til søksmål mot den norske stat og mot en far, for retten til morskap og samvær med et barn. Kvinnen og den omtalte far hadde fått barn via surrogati i USA. Retten slo fast at kvinnen ikke kunne regnes som mor, og at hun heller ikke hadde krav på samvær med barnet.

Klager er far som klager via advokat. Klager mener denne saken ikke har offentlig interesse. Det vises til at retten avviste kravet mot staten om morskap, og at søksmålet mot ham om samværsrett var som enhver annen barnefordelingssak, og noe som tilhører privatlivet (VVP punkt 4.3). Klager mener videre at avisen ikke har tatt hensyn til de involverte, og da spesielt barnet, i sin omtale av saken (VVP punkt 4.8). Etter klagers mening er det lett å identifisere hvem dette gjelder, og han mener det er publisert private og sensitive opplysninger, som er saken uvedkommende. Klager mener dessuten at artikkelen samlet sett inneholder så mange feil og upresise opplysninger, at den har skapt et feilaktig inntrykk av saken (VVP punkt 3.2).

Aftenposten avviser klagen. Avisen mener tvert imot at rettssaken var av stor offentlig og prinsipiell interesse, noe som også var rettens begrunnelse for at avisen fikk overvære deler av rettssaken. Slik avisen ser det, er saken interessant fordi dommen tydeliggjør hvilke rettsregler som gjelder, slik at par som velger surrogati vet hvilken jus de må forholde seg til. Aftenposten viser også til at fagfolk bekrefter dette. Avisen mener den har tatt de nødvendige hensyn i sin omtale, blant annet ved å fjerne alle identifiserende detaljer. Avisen viser også til opplysninger som avisen har utelatt med tanke på konsekvenser for barnet på lengre sikt. Slik avisen ser det, er det ikke mulig å identifisere de involverte for andre enn dem som har kjennskap til saken fra før. Aftenposten mener heller ikke at artikkelen inneholder feil og mangler som skulle føre til brudd på god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil på generelt grunnlag minne om at mediene kan informere om alt som skjer, også om forhold som tilhører privatlivet eller forhold som er unntatt offentlighet, så fremt det publiserte er i tråd med Vær Varsom-plakaten (VVP). Avveiningen her er ofte hensynet til hva som har allmenn interesse, vurdert opp mot hensynet til berørte parters privatliv. Gjelder omtalen barn, så påhviler det mediene et ekstra varsomhetskrav, ut fra de konsekvenser medieomtale kan få for barnet.

Utvalget mener denne rettsaken hadde allmenn interesse, jf. VVP punkt 1.2. En avgjørende presseetisk vurdering er om de omtalte er tilstrekkelig anonymisert.

Utvalget er ikke i tvil om at de omtalte er anonymisert for en videre krets. Men utvalget har også tidligere uttalt at for en indre krets, som fra før kjenner til en sak, så vil en fullstendig anonymisering i mange tilfeller være umulig. Denne vissheten må mediene ta innover seg når de vurderer hvilke opplysninger som skal publiseres.

Etter utvalgets mening har Aftenposten foretatt gode etiske vurderinger, og blant annet utelatt opplysninger som for barnet – på lang sikt – kan tenkes å få konsekvenser. De andre opplysningene som ble publisert, mener utvalget var relevante og nødvendige gitt sakenes allmenne interesse. Utvalget mener Aftenposten på tilstrekkelig vis har greid å balansere de ulike hensyn, jf. VVP punkt 4.1, 4.3 og 4.8.

Når det gjelder påstander om feil, så ser utvalget at formuleringen om hva retten har tatt standpunkt til er noe upresis, og utvalget mener avisen kunne fått frem at retten avviste kravet om morskap. Likevel, det er ikke alle feil og upresisheter som er av en slik karakter at det automatisk er brudd på god presseskikk. Slik utvalget ser det, innebærer ikke denne uklarheten en slik krenkelse overfor klager at den alene skulle tilsi et brudd på god presseskikk. Avgjørende for utvalget er at formuleringen ikke var av betydning for meningsinnholdet. Poenget var at kvinnen rettslig sett ikke er barnets mor, noe som utvalget mener kommer tydelig frem gjennom hele artikkelen. Utvalget merker seg for øvrig at avisen endret denne formuleringen i nettartikkelen.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. november 2017

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Eva Sannum, Erik Schjenken