NN mot Dagbladet

 Dagbladet publiserte onsdag 19. april 2017 en artikkel som handlet om en tidligere bedrageridømt mann. Mannen var avbildet og navngitt på Dagbladet førsteside sammen med følgende henvisningstekst: «Dømt for barnehagejuks. Storbedragerens nye plan».

Inne i avisen var tittelen: «Fire identiteter og nye pengekrav: BEDRAGERENS NYE BARNEHAGEPLANER», og ingressen:

«NN (56) sto bak Norgeshistoriens største barnehagebedrageri. Nå har han forhørt seg om å rekruttere barnehagepersonell fra utlandet, og vil ha ut store penger etter at en sommerleir for barn gikk konkurs.»

Også inne i avisen var mannen avbildet med følgende bildetekst:

«LEVDE FETT: NN fotografert i døra i herskapshuset sitt – før han ble dømt i Norges største sak med barnehagebedragerier. Nå er NN involvert i nye prosjekter.»

Artikkelen omtalte innledningsvis mannens e-postforespørsler vinteren 2016 til ulike kommuner i Norge, der kommunene ble spurt om de ville ansette barnehagepersonell fra utlandet, og eventuelt inngå et samarbeid/intensjonsavtale etc. Mannen brukte da et annet navn enn sitt opprinnelige. Kommuner takket ja, men da Dagbladet gjennom sitt arbeid med saken informerte kommunene om mannens egentlige navn og bakgrunn, så takket de nei og trakk de seg fra eventuelle samarbeid.

Det vises til en e-post NN skrev til kommunene, der han gjorde det klart at personell fra Europa blant annet måtte fremlegge gyldig vandelsattest. Dagbladet skriver:

«Røssbakkens egen vandelsattest nevnte han ikke med et ord. For det var enkelte nøkkelopplysninger som John Wallentin Røssbakken utelot fra sine frierbrev til norske kommuner.

• Han nevnte ikke at «John Wallentin Røssbakken» ikke var hans opprinnelige navn.
• Han nevnte ikke at han hadde forbud mot å drive næringsvirksomhet – og at mobilnummeret og e-postadressen begge er registrert på datterens firma.
• Han nevnte heller ikke at hans tidligere prosjekter med barn i sentrum endte med flere år i fengsel.»

Videre i artikkelen omtales mannens tilknytning til et nytt selskap, som skulle arrangere sommerleir for barn og unge, men som gikk konkurs høsten 2016.

«I konkursberetningen dukker navnet «John Wallentin Røssbakken» opp igjen. Bortsett fra en 2,5 ukers periode i juli i fjor har Oui AS vært uten registrerte ansatte. Likevel hevder Røssbakken, ifølge konkursberetningen, å ha vært salgs- og markedsansvarlig i selskapet. Han krever 600 000,- i lønn for de fem månedene selskapet var i drift. På nettsidene til Oui AS sto Røssbakken oppført som «koordinator». Han har også registrert et nettsted til sommerleiren. Da Oui AS gikk konkurs, ville Røssbakken ha pengene utbetalt gjennom lønnsgarantiordningen til NAV. Bostyrer, advokat Stephan Didrich Eid, omtaler i konkursberetningen Røssbakkens krav som «betydelig», og slår fast: – Bostyret kan ikke se underlaget for John Røssbakkens antagelse om at det ville være grunnlag for å avtale en årslønn for ham på kr. 600 000,- i oppstartsåret.  Eid ønsker ikke å kommentere konkursen ytterligere.»

Dagbladet opplyste om mannen fire ulike navn/identiteter: John Wallentin Røssbakken var ikke NNs døpenavn, døpenavnet har han nå «igjen har registrert i Folkeregisteret». Det vises også til at han de siste årene har operert med navnene «John Andrew McCracken» og «John Andrew Røssbakken». Dagbladet skriver også om den tidligere saken, der han og kona i 2012 (rettskraftig i 2013) ble dømt til 3 og 2,5 års fengsel for bedrageri. Videre skrives det:

«Dagbladet får opplyst at det var ekteparet NN som kom opp med ideen til sommerleirene. Men våren 2016, da selskapet Oui AS ble registrert i Brønnøysundsregistrene, hadde begge to fortsatt forbud mot å drive næringsvirksomhet. Det var datteren som sto oppført som største eier og styremedlem i Oui AS. I tillegg til å sitte i styret i Oui AS, har datteren også drevet et eget selskap. Gjennom dette selskapet fakturerte hun ifølge konkursberetningen Oui AS totalt 60 000,- for en måneds arbeid som faren skulle ha utført. I konkursberetningen står dette arbeidet beskrevet som «mail, budsjettering og annet arbeid». […] [Styreleder Mathiesen] sier han blir overrasket når Dagbladet spør ham om NNs lønnskrav. Mathiesen sier han ikke kjenner til noe slikt krav – og at han heller ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.»

Det fremgår av artikkelen at Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med NN:

«Dagbladet oppnådde kontakt med NN på telefon, var hans korte kommentar: – Deg har jeg ikke lyst til å snakke med. Så la han på. Han har ikke besvart ytterligere henvendelser om denne saken, eller svart på spørsmål sendt på e-post og sms. NNs advokat, Birger Hauge Vandvik, opplyser til Dagbladet at verken han eller hans klient ønsker å kommentere saken. Dagbladet har også vært i kontakt med NNs datter på telefon. Hun ønsket ikke å kommentere saken, og sa: – Hva ønsker du å oppnå med dette? Er du virkelig en sånn taper?»

Dagbladet omtaler også en siste jobb mannen har hatt, som salgs og markedsdirektør i et markisefirma:

«Samtidig som Oui AS gikk konkurs, kom «John Wallentin Røssbakken» i kontakt med et markisefirma på Østlandet. På selskapets nettsider ble han presentert slik: – John startet med salg av solskjermingsprodukter allerede i 1991, og har meget bred erfaring innen markedsføring og salgsledelse. I tillegg til lederansvar for våre solskjermingskonsulenter har John ansvaret for oppfølging av enkelte næringskunder. Nå er NN/Røssbakkens navn fjernet fra nettsidene til markisefirmaet. Daglig leder i firmaet ønsker ikke å kommentere saken, men Dagbladet får opplyst at Røssbakken ble hyret som konsulent via et rekrutteringsfirma, og at han ikke opplyste om fortiden sin da han fikk jobb. Han fikk sparken da arbeidsgiveren ble klar over hvem han var.»

I tillegg til arkivbilder av NN fra årene da den tidligere saken ble omtalt, så ble det publisert et nyere bilde av ham, en skjermdump fra nettsiden til firmaet Markisemesteren med tittelen «John Røssbakken, salgs- og markedsdirektør». Bildetekst var:

«MARKISER: Slik ble NN framstilt på markisefirmaets nettsider. Nå er han ikke lenger engasjert av firmaet – og profilen hans er fjernet fra nettsidene.» 

Artikkelen inneholdt også en faktaboks om den tidligere barnehagesaken, der det fremkom at (i tillegg til fengsel) ble ekteparet dømt til inndragning av i alt 4,5 millioner kroner og fradømt retten til å drive næring i henholdsvis fem og tre år, samt å betale erstatning på 1 million kroner.

En likelydende artikkel ble også publisert på nett. Tittelen på nettet var: «Dømt for millionbedrageri, har brukt fire identiteter: Slik er NNs nye barnehageplan».

KLAGEN:

Klager er den omtalte mannen. Han mener Dagbladet fremstiller ham med planer om nye bedragerier, noe klager hevder det ikke er holdepunkter for å påstå.

Det vises til at bilder og informasjon fra en tidligere straffesak, som er sonet ferdig, blir brukt som argument for at han skal begå ytterligere bedragerier.

Etter klagers mening, er artikkelen injurierende, både for ham og resten av familien. Ifølge klager inneholder artikkelen ingen relevant informasjon, foruten å tegne et bilde av ham som han mener er svært skadelig og belastende.

Klager skriver at det er en stor påkjenning å ha sonet ferdig, og at han nå forsøker å etablerer seg på nytt, men at en slik publisering i Dagbladet ødelegger. Artikkelen gjør det enda mer problematisk å etablere seg med jobb og andre sosiale aktiviteter, skriver han.

Klager reagerer også på at det er benyttet bilder av ham uten hans samtykke, og viser spesielt til et nyere bilde av ham. Klager ber avisen om å redegjøre for denne bildebruken, og hvor de har fått bildet fra. Det vises til at hans profil hos Markisemesteren ble slettet 16. oktober 2016. Klager mistenker at en navngitt person er Dagbladet kilde, og viser til at denne personen har truet med å få klager ut i rampelyset igjen (se vedlagte epostkorrespondanse/konflikt som klager har hatt med denne personen).

Klager viser til følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP): 1.5, 2.1, 2.4, 2.9, 3.9, 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.5, 4.7, 4.10, 4.14 og 4.15.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet skriver innledningsvis at Dagbladet i artikkelen «har avdekket at NN – en dømt og mye omtalt bedrager fra den private barnehagesektoren – er på ferde med nye forretningsplaner, også denne gang rettet mot barne-sektoren».

Det vises til den tidligere saken 2012/2013, som ifølge Dagbladet vakte stor oppsikt i media. Den gang het NN – John A. McCracken. Dagbladet siterer fra dommen (rettskraftig i 2013), der klager og kona «dømmes nå for alvorlig økonomisk kriminalitet. De er begge to både slått personlig konkurs flere ganger og ilagt konkurskarantene tidligere. Etter rettens vurdering har de tiltalte gjennom handlingene de nå dømmes for, vist en grunnleggende mangel på respekt for prinsipper for utøvelse av næringsvirksomhet, både ved systematisk tapping av selskaper over lengre tid, og ved de øvrige straffbare handlingene de dømmes for. De har på denne måten vist seg uskikkede til å drive næringsvirksomhet og til å inneha ledende verv og stillinger i selskaper. Etter rettens syn tilsier forbrytelsenes karakter og omfang at de begge idømmes rettighetstap. […] De tiltalte forbys således å drive næringsvirksomhet, være daglig leder eller å inneha annen ledende stilling, herunder sitte i styret i nye selskap. […] Samlet sett finner retten at NN passende kan idømmes rettighetstap for en periode på 5 år, […].»

Dagbladet skriver at avisen omtalte NN og «barnehageskandalen» første gang 20. april 2011, også da byttet han navn, og Dagbladet skriver at også forretningsforbindelser den gang var klar over forhistorien til NN pga navnebytte.

Dagbladets fornyede interesse for NN, skyldes klagers virksomheter våren 2017 og opplysningene Dagbladet fikk om at NN aktivt sonderte mulighetene for å starte næringsvirksomhet gjennom å rekruttere og formidle ansatte fra Øst-Europa til barnehager i Norge. De fikk også informasjon om at NN hadde en lederrolle i barneleir-firmaet Oui AS – selv om han var fradømt retten til å drive næringsvirksomhet og inneha ledende stillinger.

Dagbladet viser til dokumentasjon som viser klagers planer om å samarbeide med kommuner om personell til barnehager: «Kommuner mottok vinteren 2016 e-poster fra en mann som kalte seg John Wallentin Røssbakken med forespørsel om samarbeid vedr utenlandsk personell til barnehage. Flere kommuner svarte ja, men trakk seg da de fant ut – via Dagbladets arbeid med saken – at Røssbakken var NN og hadde følgende forhistorie. [..] I eposter til kommunene ga NN en e-postadresse og et mobilnummer som kommunene kunne kontakte ham på. Begge sto registrert på et firma drevet av hans voksne datter.»

Dagbladet skriver: «Det framstår som et gjennomgående trekk i NNs forretningsdrift og forsøk på gründer-virksomhet at han jevnlig bytter navn. I artikkelen viser vi hvordan dette bidrar til at nye forbindelser ikke får kjennskap til hans forhistorie med konkurser, konkurskarantene, konflikter og bedrageridommen. […] Vi kunne gjennom åpne kilder – intervjuer med kommuneansatte, søk i Folkeregisteret, søk i selskapsbaser/nummeropplysning og Domstol.no – dokumentere at NN i sine framstøt mot kommunene ikke oppga informasjon som de selv oppgir til Dagbladet at de finner meget relevant. Han opplyste ikke at han under et annet navn ble dømt til fengsel og millioninndragninger i barnehagesaken; han oppga heller ikke at han var idømt næringsforbud.»

Når det gjelder NN og selskapet «Oui Camp», så fant Dagbladet ut:

«Det ble registrert i Brønnøysundregistrene noen uker etter NN e-postframstøt til kommunene. Også dette selskapet hadde en barnerelatert ide [barneleir] Oui AS fikk fin omtalte i flere lokalaviser, opprettet en innbydende hjemmeside og brukte 70 000 kr på radioreklame. Selskapet gikk konkurs i september i fjor, etter bare noen måneders drift. På Oui AS sin hjemmeside sto en mann kalt John Vallentin Røssbakken oppført som koordinator.  I konkursberetningen dukket navnet Røssbakken opp igjen. Selv om selskapet sto uten registrerte ansatte, oppga Røssbakken at han hadde vært selskapets salgs- og markedsansvarlig. Han krevde 600 000 kr fra NAVs lønnsgarantiordning for de fem månedene selskapet hadde vært i drift.  Røssbakken, fant vi ut, var identisk med NN, og oppga selv overfor NAV at han hadde en lederrolle i Oui AS. Næringsforbudet, som han ble idømt i bedragerisaken, inkluderte forbud mot lederposisjoner.  Hans datter sto oppført som største eier og styremedlem i Oui AS.»

Om NNs kobling til Markisemakeren AS skriver Dagbladet: «John Røssbakken dukket på denne tida også opp i tiknytning til firmaet Markisemakeren AS. På hjemmesida var Røssbakken avbildet og ble blant annet presentert slik: «I tillegg til lederansvar for våre solskjermingskonsulenter har John ansvaret for oppfølging av enkelte næringskunder.» Selskapets leder opplyste til Dagbladet at Røssbakken ble hyret via et rekrutteringsfirma, og at Røssbakken ikke opplyste om fortiden da han fikk jobb. Røssbakken fikk ifølge selskapet sparken da det gjennom Dagbladets henvendelse ble klart hvem han egentlig var. Profilen hans ble også fjernet fra selskapets hjemmeside.»

Dagbladet skriver at avisen har dokumentert at: «NN er involvert i næringsvirksomhet; at han skjuler sin fortid ved identitetsbytter og at han er aktiv i næringsvirksomhet, også som leder. Næringsforbudet han ble idømt var på fem år.

Dagbladet går deretter igjennom punkt for punkt av klagers påståtte brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP) (se tilsvar).

Blant annet avvises det at Dagbladet har latt seg bruke av aktører som vil skade NN. Det anføres at artikkelen er basert på åpne kilder; e-poster, åpne intervjuer, Folkeregisteret, Bizweb og Domstol.

Videre mener avisen at den har opptrådt så hensynsfullt som mulig i arbeidsprosessen. Under hele arbeidet med saken skriver Dagbladet at den har vært klar over at en publisering etter alt å dømme ville oppleves som belastende for NN. «Derfor kontaktet vi NN og hans advokat under researcharbeidet, og også i ukene før publisering.  NN avviste kontakt, også etter at Dagbladet sendte ham informasjon om momenter vi ville snakke med ham om.

[…] For øvrig er det godt dokumentert at NN gjennom flere år har blitt omtalt mange ganger i trivelige og mindre trivelige artikler om sine prosjekter i media. Han må kunne beskrives som medievant.»

Hva gjelder saklighet, omtanke, tittelbruk og privatliv, skriver avisen:

«Dagbladet har ikke noe sted, hverken i tittel eller tekst, påstått at NN har planer for nye bedragerier. Vi omtaler – og dokumenterer med åpne kilder – at NN, som ble bedrageridømt i barnehageskandalen, hadde nye planer for å utvikle eller delta i næringsvirksomhet rettet mot barnehager og barn. Bedrageridommen ble rettskraftig i 2013. NN ble bla fradømt retten til næringsvirksomhet i fem år. Vi finner det relevant å omtale at han likevel utvikler planer for å etablere seg i bransjen igjen, og at han gjør det under ny identitet».

«Det er dokumentert i artikkelen gjennom åpne intervjuer med kommuneansatte at de grunnet hans nye identitet ikke forsto at det var den bedrageridømte barnehage-eieren som kontaktet dem.  NN har også, ifølge sine egne ord til boforvalteren, vært markeds- og salgssjef i barneleir-selskapet Oui AS, som gikk konkurs i september i fjor. Han har krevd 600 000 kr for arbeidet i Oui AS, som sto uten registrerte arbeidstakere, og som gikk overende etter fem måneder.  Vi nevner igjen at næringsforbudet også omfattet å inneha ledende stillinger.  Dette er en type tvilsom virksomhet vi mener det er viktig å omtale, spesielt med tanke på at NN ble idømt et fem års langt næringsforbud.»

«Vi mener artikkelen viderebringer relevant informasjon. […] Det er nettopp NNs tidligere konkurser og kriminelle aktivitet som gjør det nødvendig å omtale hans nye virksomheter og identitetsbytter. Dermed er det ikke aktuelt å utelate denne informasjonen fra saken.

Vi minner også om at dommen er relativt fersk (2013), og at næringsforbudet fikk en lengde på fem år.»

Dagbladet mener også at det var forsvarlig og nødvendig å identifisere NN i saken: ««Det er i saken dokumentert hvordan navnebyttene har gjort det vanskelig for nye kunder/samarbeidspartnere å avdekke at han har konkurser og konkurskarantene bak seg og at han er en kriminell bedrager med en betydelig og omfattende dom mot seg. […]

Han er straffedømt for barnehagebedrageriene og idømt fem års næringsforbud, som inkluderte forbud mot lederfunksjoner. Han er også tidligere ilagt konkurskarantene. Hans mange identitetsendringer gjør det vanskelig for kunder og klienter å gjøre seg kjent med hans bakgrunn. Vi dokumenterer at han i 2016 – til tross for næringsforbudet – gikk i gang med/deltok i to prosjekter innen barnesektoren – rekruttering av barnehagepersonell fra utlandet og organisering av barneleire. Han jobbet også i et markisefirma. I de siste to prosjektene oppga han selv at han hadde en lederfunksjon.

Kommunene han kontaktet om rekrutteringsprosjektet, styrelederen i barneleir-selskapet Oui AS og ledelsen i Markisemakeren opplyser alle til Dagbladet at de ikke visste at de forholdt seg til – eller hadde gitt jobb til – en forretningsmann med et skrekkelig dårlig rennomé – jmf konkurskarantene, bedrageridom og næringsforbud. De reagerte alle negativt på NNs valg av framgangsmåte når de ble gjort kjent med den. Markisemakeren avsluttet arbeidsforholdet til NN og kommuneansatte ga i artikkelen uttrykk for at videre kontakt med NN om barnehagepersonell var utelukket. Vi ønsker også å vise til at NN har som modus operandi å holde tidligere fiaskoer og grov næringskriminalitet skjult for nye kunder/samarbeidspartnere, og at en sentral del av denne taktikken er å bytte identitet.

Fakta i saken viser også at NN, i sine forsøk på å etablere ny virksomhet, ikke er ferdig med tvilsom framferd og lysskye metoder det er grunn til å stilles alvorlige spørsmålstegn ved – og belyse journalistisk. I bedrageridommen står blant annet dette om Cracken/NN og kona:

«De har på denne måten vist seg uskikkede til å drive næringsvirksomhet og til å inneha ledende verv og stillinger i selskaper. Etter rettens syn tilsier forbrytelsenes karakter og omfang at de begge idømmes rettighetstap. Tungtveiende allmenne hensyn trekker i samme retning. Retten kan heller ikke se at rettighetstap rammer de tiltalte hardere enn det som normalt må påregnes ved en slik reaksjon.»

Vi mener disse momentene samlet utløser et berettiget informasjonsbehov som forsvarer og nødvendiggjør identifisering i artikkelen.» Dagbladet mener det var forsvarlig og nødvendig å identifisere NN i saken.

Når det gjelder bildene, vises det til de to bildene benyttet; ett gammelt og ett nyere.

Dagbladet mener at begge bilder er tatt i en sammenheng som er journalistisk relevant og viktig for artikkelen. Avisen skriver: «Det største bildet, der NN står i døra, er tatt av Dagbladets fotograf nettopp i forbindelse med en av de første artiklene om NNs bedragerier i sitt private barnehageselskap, og må således kunne beskrives som relevant for saken. Det må også være trygt å påstå at bildet dermed er tatt i en relevant sammenheng for saken.

Det andre bildet er en faksimile fra Markisemakerens hjemmeside av NNs profil, bestående av tekst og bilde. Bildet er relevant dokumentasjon; i teksten som ledsager bildet framkommer det at NN hadde lederoppdrag i selskapet, og hans navn oppgis som John Røssbakken. Vi hadde for øvrig firmaets tillatelse til å gjengi bildet/faksimilen av Røssbakken/NNs firmaprofil, til tross for at NN i klagen spekulerer i det motsatte.

Han velger også å drive kildejakt i klagen, og navngir i den sammenhengen en konkret person.  NN skriver i denne sammenhengen at hans profil ble slettet fra Markisemakerens hjemmeside 16. oktober 2016. Vi kan på vår side opplyse at den google-bufrede versjonen av firmaprofilen hans lå tilgjengelig på nettet langt inn i 2017.»

Når det gjelder den samtidig imøtegåelsesretten, skriver avisen at de har anstrengt seg for å få klager til å svare. «Under researchen/arbeidet med saken gjorde vi flere henvendelser til McCracken/Røssbakken – som nå har byttet navn tilbake til NN igjen.

Det var viktig for oss å få faktasjekket våre opplysninger med ham, og gi ham mulighet til å avkrefte og/eller korrigere dem. En slik prosess ville kunne påvirke alt fra om vi skulle lage saken og til hvilken form den skulle få – skulle vi identifisere ham gjennom bruk av navn og bilde eller ikke? Vi ville også gjerne ha hans versjon og formidle den gjennom et intervju med ham og/eller annen dokumentasjon han kunne gi oss.

Da Dagbladet ringte NN, svarte han: «Deg har jeg ikke lyst til å snakke med, og la på». Dagbladet oversendte ham derfor via SMS problemstillinger vi jobbet med og opplysninger vi satt på. Vi ville gjerne få fram hva vi lurte på, og at dette kunne bli en problematisk sak for ham. Han besvarte likevel ikke våre henvendelser.

Vi valgte da å kontakte hans advokat, Birger Hauge Vandvik. Han opplyste at verken han eller hans klient ønsket å kommentere saken. Dagbladet kontaktet også NNs datter, siden hennes selskap figurerte i materialet. Hun svarte «Hva ønsker du å oppnå med dette? Er du virkelig en sånn taper? og la på. NNs radiotaushet vanskeliggjorde Dagbladets arbeid i betydelig grad. Vi viser her til VVP 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.» Se vedlegg.

Videre vises det til at avisen ikke på noe tidspunkt etter publisering har blitt kontaktet av klager med ønske om noe tilsvar, og skriver: «Vi forsøkte, som tidligere nevnt, gjentatte ganger å etablere kontakt med NN, under jobbingen med stoffet og før publisering. Han avviste slik kontakt, og har altså heller ikke gitt lyd fra seg før vi mottok klagen fra PFU.»

Klager skriver at årsaken til at han nektet å gå i dialog med Dagbladet «skyldes de to første SMS mottatt av Dagbladet og som er blitt sladdet i tilsvaret fra Dagbladet. Den første SMS ble jeg bedt om å redegjøre for min befatning med Lime saken. Her aner jeg ikke hva Dagbladet sikter til, da denne er helt ukjent for meg. Den andre SMS kommentere en henlagt sak. Basert på disse to henvendelser ble derfor dialog med Dagbladet et ikke tema. Det finnes ikke noen tillitt til Dagbladet basert på tidligere erfaringer med dem».

Videre hevder klager at han kun har byttet navn to ganger: «John A Mc Cracken, som er min mors pikenavn, og John Wallentin Røssbakken, som er navnet på stedet jeg vokste opp. Ikke fire slik det fremholdes av Dagbladet. Bakgrunnen for navnebyttet er kun gjort av hensyn til å prøve å etablere seg på nytt etter endt soning av gjennomført dom. Bare det å skaffe seg bolig er svært vanskelig. Arbeids og yrkesmessig er situasjonen om mulig enda vanskeligere».

Videre skriver klager at det ikke er ulovlig å gjennomføre en slik undersøkelse som han gjorde mot kommunene, og klager stiller også spørsmål om det er Dagbladets oppgave å være kontrollør for dette med europeisk personell i kommunene. Klager viser til ansettelsen i Oui AS som koordinator, og at det ble avtalt en årslønn på kr 600 000,-. «Da manglende lønn ikke ble utbetalt for denne perioden, følger dette vanlige prosedyrer hva gjelder krav til utbetaling av manglende lønn. Beløpet er ikke kr 600 000, slik Dagbladet hevder. Jeg antar det også hos Dagbladet er forståelse for at man får utbetalt lønn for arbeid man gjør?» Klager avviser også at han hadde noen ledende rolle, og at styreleder i Oui AS, Per Egil Mathisen, var kjent med hans fortid. Markisemakeren AS var et engasjement, som ble avsluttet hevder klager. Videre: «Hvorfor er det viktig for Dagbladet å fremlegge nytt bilde av undertegnede med slik ser han ut nå? Er det slik å forstå at Dagbladet ikke ønsker at undertegnede skal få seg nytt arbeid?»

«Dagbladet fremholder som fakta i saken at jeg i mine forsøk på å etablere ny virksomhet ikke er ferdig med tvilsom framferd og lysskye metoder. Hva er argumentet for dette? Undertegnede bruker sitt opprinnelige navn hva gjelder søknader på jobb og all annen kontakt jeg har med mennesker. Situasjonen ville vært totalt annerledes dersom jeg hadde jobbet i et selskap eller annen organisasjon under et av mine andre navn. Dette er også grunnen til at opprinnelig navn er tatt tilbake, slik at det blir opp til den enkelte jeg er i kontakt med til å danne seg sin egen mening av undertegnede.»

Til slutt skriver klager: «Det fremholdes fortsatt fra denne side, at artikkelen fra Dagbladet ikke har annen hensikt enn å ramme undertegnede med familie, og er et bestillingsverk fra NN. Hvorfor skulle min person være interessant for andre enn Dagbladet og NN.»

Dagbladet gjentar at klager fikk rikelig anledning til samtidig imøtegåelse og eventuelle tilsvar. Avisen skriver: «NN ble ikke, slik han hevder i sitt tilsvar, spurt om sin forbindelse til Lime-saken, men til organiserte kriminelle som – seinere – skal ha vært involvert i Lime-saken. Da den aktuelle politisaken ble henlagt, nevnte vi ikke dette i artikkelen.»

Dagbladet legger også ved en utskrift fra Folkeregisteret som «viser at NN har byttet navn flere ganger– ikke bare to, slik han hevder» (Se vedlegg 1). Videre vises det til vedlagte henvendelser som Røssbakken sendte ut, der alle var fra vinteren 2016 (Se vedlegg 2).

Avisen har også vedlagt dokumentasjon fra borapporten etter konkursen i OUI AS. I borapporten går det fram at det ikke – slik Røssbakken hevder – forelå noen avtale om en årslønn på kr. 600 000,-.  Derimot står det: «John Wallentin Røssbakken opplyser å være påsatt som salgs- og markedsansvarlig i konkursdebitor, og (…) hevder at det ble avtalt en årslønn for ham fra konkursdebitor på kr. 600 000. (…) Det foreligger ingen signert arbeidsavtale med John Wallentin Røssbakken, men han har fremlagt en intensjonsavtale 19.02.2016 om mulig inntektsnivå for 2016, og deretter en intensjon om deling av overskudd etter eierandel i OUI AS for 2016. OUI AS er stiftet 24.02.2016, og selskapet er registrert i Foretaksregisteret 04.04.2016. Selskapet kan umulig anses å ha inngått noen avtale med John Wallentin Røssbakken den 19.02.2016 før selskapet ble stiftet og avtalen 19.02.2016 kan ikke påberopes overfor selskapet og dets konkursbo da selskapet ikke kan være part i en avtale før selskapet er stiftet med mindre det tydelig angis at avtalen inngås med en part under stiftelse. Slik avtale foreligger ikke. (…) avtalen fremstår ikke som en ordinær arbeidsavtale med berettigede forventninger om en årslønn på kr. 600 000,- men fremstår mer som en intensjonsavtale som fremstår resultatavhengig, jfr. betegnelsen «lønn for 2016, begrenset oppad til kr. 600 000». (…) Bostyrer kan ikke se underlaget for John Røssbakkens antagelse om at det ville være grunnlag for å avtale en årslønn for ham på kr. 600 000 i oppstartsåret.» For ordens skyld var vi i kontakt med advokat Stephan Didrich Eid, som var bostyrer, før publisering, for å sjekke at opplysningene i rapporten var korrekte. (Vedlegg 3).

Dagbladet skriver også at «Ingen steder i vår sak skriver vi, slik NN hevder, at Per Egil Mathiesen ikke kjente til hans bakgrunn. Det vi imidlertid skriver, som Mathiesen fortalte oss, var at han var overrasket over at NN krevde lønn etter Oui-konkursen[…] Vi nevner ikke i vår sak hvorvidt NN hadde noen «ledende rolle» i Oui AS eller ikke. Det er imidlertid på det rene at han både er titulert som koordinator, slik han sier nå – men også som «salgs- og markedsansvarlig», noe som må sies å være en ledende rolle. Da han krevde lønn etter konkursen var det denne stillingen han hevdet å ha hatt, jfr vedlagte dokumentasjon fra borapporten. (Vedlegg 4).

Til slutt skriver Dagbladet at daglig leder i Markisemakeren, etter tips, spurte NN om det var noe han ville fortelle ham. «NN opplyste at han hadde drevet barnehager og solgt dem etterpå. Egeland undersøkte videre, og fant ut at NN hadde forandret utseende og navn. Han snakket med NN igjen, og fant ut at NN også hadde sittet i fengsel. Dette gjorde at Egeland ga NN beskjed om at han ikke hadde tillit til ham, og at han ikke ville få fortsette om han ikke trakk seg øyeblikkelig.» Dagbladet skriver også at bildebruken av NN er avklart med Markisemakeren. «Uansett mener Dagbladet at skjermdumpen av Markisemakerens hjemmeside avdekker at NN/Røssbakken både opererte med nytt utseende, ny CV/bakgrunn og nytt navn. (Vedlegg 5)».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Dagbladet er klaget inn for en artikkel som omhandlet en tidligere bedrageridømt mann, som fremdeles hadde næringsforbud. Artikkelen omtalte mannens nye planer, og viste til tre konkrete virksomheter, samt at han opererte med flere ulike identiteter. Han var både navngitt og avbildet i artikkelen.

Klager er det omtalte mannen. Han mener Dagbladet fremstiller ham med planer om nye bedragerier, noe det ikke er holdepunkter for å påstå. Klager viser til bilder og informasjon fra en tidligere straffesak som er sonet ferdig, og at denne gamle saken blir brukt som argument for at han skal begå ytterligere bedragerier. Det vises til identifiseringen og bildebruken, og anføres at artikkelen er svært belastende og skadelig for ham. Klager spør om Dagbladet ikke ønsker at han skal få seg nytt arbeid.

Dagbladet avviser klagen. Det anføres at Dagbladet har dokumentert at klager er aktiv i ny næringsvirksomhet, og at han skjuler sin fortid ved flere identitetsbytter. Dagbladet mener det var forsvarlig og nødvendig å identifisere ham i saken gitt informasjonsbehovet og at næringsforbudet fortsatt gjaldt. Det vises til hvordan navnebyttene har gjort det vanskelig for nye kunder/samarbeidspartnere å avdekke at han har konkurser og konkurskarantene bak seg og at han er en kriminell bedrager med en betydelig og omfattende dom mot seg. Det vises til en rekke forsøk på å få kontakt med både ham og hans advokat.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har i tidligere uttalelser understreket at en identifisering aldri må motiveres ut fra et argument om at den identifiserte har påført seg dette selv, slik at identifisering skal fungere som en tilleggsstraff eller en gapestokk. Det er utelukkende samfunnets informasjonsbehov som kan begrunne identifisering, jf. VVP punkt 4.7. Dette skal veies opp mot den belastning dette medfører.

Når det gjelder klagers syn om at han har sonet ferdig, så kan utvalget forstå klagers argument. Utvalget har også tidligere uttalt at det ikke nødvendigvis vil være akseptabelt å identifisere en domfelt etter at vedkommende har sonet sin dom. Det henger sammen med muligheten for å bli ferdig med en sak.

Likevel vil utvalget mene at det i dette tilfellet var relevant å informere om klagers nye virksomheter. Avgjørende for utvalget er at klagers næringsforbud fortsatt gjelder. Utvalget mener aktiviteten var på et slikt nivå og omfang at det har allmenn interesse sett i lys av dette forbudet. At klager også opererte under ulike identiteter er av betydning for at utvalget mener en identifisering med både navn og bilde var berettiget. Utvalget merker seg også at Dagbladet informerer og setter et kritisk søkelys på aktiviteten, jf. VVP 1.4, og påstår ikke at klager fortsatt bedriver kriminell virksomhet.

Videre ser utvalget at Dagbladet har anstrengt seg for å forsøke å få både klager, og klagers advokat, til å uttale seg før publisering av saken, uten at Dagbladet har lyktes. Utvalget viser til siste del av VVP punkt 4.14 «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Artikkelen inneholder heller ikke, slik utvalget ser det, så store feil og mangler som skulle tilsi eventuelle andre presseetiske overtramp. Heller ikke kildebruken reagerer utvalget på.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 29. august 2017,

Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård,

Sylo Taraku, Nina Fjeldheim, Eva Sannum