NN mot Adresseavisen
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere artikler i Adresseavisen om en politiaksjon der politiet beslagla store mengder våpen, ammunisjon og sprengstoff på gården til en mann. Avisen skrev også at mannen var siktet for familievold.
Klager er den omtalte mannen. Han mener at Adresseavisen har identifisert ham gjennom å publisere bilder av politiaksjonen på stedet, jf. punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Videre mener han at avisen har publisert en uriktig opplysning om at han hadde «militært sprengstoff», og at dette utgjør et brudd på punkt 3.2, om opplysningskontroll. Etter klagers syn har han heller ikke fått tilstrekkelig samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14.
Adresseavisen mener redaksjonen har fulgt Vær Varsom-plakaten og avviser brudd på alle punkter. Avisen påpeker at kun to bilder fra politiaksjonen ved gården ble publisert, og mediet mener at disse ikke identifiserte stedet for andre enn dem som allerede var kjent med saken. Adressa har videre bevisst unnlatt å bruke nøyaktig stedsnavn for å hindre identifisering. Avisen opplyser at klagers advokat har fått slippe til i dekningen, med unntak av helt i starten, da redaksjonen ennå ikke hadde fått greie på forsvarerens navn. Avisen innrømmer at opplysningen om «militært sprengstoff» var gal, men opplyser at dette ble presisert da redaksjonen ble gjort klar over dette gjennom klagen.
Pressens Faglige Utvalg mener at saken hadde stor offentlig interesse, og at Adresseavisen var i sin fulle rett til å omtale den.
Utvalget forstår at klager opplever det som en belastning at det ble trykket bilder av politiaksjonen ved gården hans. Etter utvalgets mening identifiserte imidlertid ikke bildene stedet utover en krets som allerede måtte være kjent med saken. PFU legger vekt på at Adresseavisen ikke har publisert stedsnavnet, ei heller andre identifiserende opplysninger om klager. Utvalget mener at avisens anonymisering er i tråd med punkt 4.7, om å være varsom med identifisering.
I den første påklagede artikkelen, en NTB-melding, ble det opplyst at klager var siktet for lovbrudd uten at hverken klager eller hans forsvarer fikk imøtegå anklagene. Utvalget mener imidlertid at den store offentlige interessen for saken kunne legitimere å publisere sterke anklager uten samtidig imøtegåelse på dette tidspunktet. Det er i slike tilfeller avgjørende at redaksjonen likevel forsøker å komme i kontakt med den anklagede part. Utvalget merker seg at Adresseavisen forsøkte å komme i kontakt med forsvareren, og at en artikkel der han fikk komme til orde, ble publisert senere samme dag. Forsvareren fikk også slippe til i resten av de påklagede publiseringene. Adresseavisen burde opplyst i den første publiseringen at redaksjonen jobbet med å få tak i forsvareren, men utvalget mener at unnlatelsen ikke utgjør et presseetisk brudd i dette tilfellet.
PFU viser videre til klagers påstand om at opplysningen om «militært sprengstoff» utgjør et presseetisk brudd etter punkt 3.2, om opplysningskontroll. Adresseavisen brukte en konstaterende form da opplysningen ble publisert, basert på informasjon fra politiet. Utvalget mener at avisen burde tatt større forbehold. Likevel mener utvalget at god presseskikk ikke er brutt. Avisen undersøkte opplysningen nærmere da den ble gjort oppmerksom på feilen i klagen. Da politiet bekreftet feilen overfor avisen, ble opplysningen presisert. Dette er i tråd med punkt 4.13, om å rette feil «snarest mulig», og utvalget mener at det veier opp for det opprinnelige overtrampet.
Etter en samlet vurdering har Adresseavisen ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. juni 2017
Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Eva Sannum, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Nina Fjeldheim, Reidun Førde, Eva Sannum