Adv. Helge Wesenberg pva klient (NN) mot Bergensavisen
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder omtalen av en rettssak i Bergensavisen (BA), både på papir og nett, som handlet om en advokat som var saksøkt av to onkler for å tappe bestefarens konto.
Klager er den omtalte nevøen som klager via advokat. Det anføres at dette er en sivilsak, en familiesak, som klager mener ikke har allmenn interesse. Klager mener BA omtaler rettssaken kun fordi den saksøkte er advokat, noe klager mener er irrelevant og uten betydning for arvetvisten. Det reageres også på den omfattende dekningen saken fikk, og på en tittel i den første artikkelen. Klager mener det skapes et inntrykk av at klager har gjort noe straffbart. Klager mener BA har brudd Vær Varsom-plakatens punkter 4.3 (privatliv), 4.4 (tittelbruk) og 4.7 (identifisering). Det vises til dom i saken som gikk i klagers favør.
Bergensavisen (BA) mener saken har allmenn interesse, og at det ikke er uvanlig at arvesaker og familiestridigheter som bringes inn for domstolene blir gjenstand for oppslag i mediene. BA hevder det ikke er irrelevant at klager er advokat, og mener at det ikke er uinteressant for allmennheten hvordan en advokat skjøtter sin økonomi, også i det private. Avisen anfører at artiklene er balanserte, og ser heller ikke at klager peker på faktafeil. Slik BA ser det, har avisen tatt hensyn ved ikke å identifisere klager. Det finnes heller ikke noe dokumentasjon som skulle tilsi at den første tittelen ble publisert slik klager hevder. BA viser ellers til omtale av dommen, både på papir og nett.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om medienes rett til å informere om det som skjer i domstolene. Dette gjelder også for sivile saker. Det er redaktøren som avgjør hva som har allmenn interesse, ikke partene i en rettssak. Derimot må redaktøren følge Vær Varsom-plakaten (VVP) og vekte hensynet til informasjonen ut til befolkningen opp mot hensynet til berørte personer.
I det påklagede tilfellet dreier det seg om en familiekonflikt, et arveoppgjør. Selv om arveoppgjøret ikke har noe med klagers advokatstilling å gjøre, så har utvalget også tidligere uttalt at personer i betrodde stillinger eller verv, må akseptere at det settes et søkelys også på ikke-yrkesrelaterte forhold de er involvert i. Utvalget mener derfor at klager må akseptere at BA dekker rettsaken, og også bruken av hans yrkestittel, og mener omtalen ikke er et brudd på VVP punkt 4.3.
Slik utvalget ser det, kommer det tydelig frem at rettsaken er knyttet til en familiekonflikt, og ikke klagers rolle som advokat. Videre finner utvalget dekningen balansert, og det kommer godt frem, allerede i ingressen, hva som er klagers syn i denne konflikten. Utvalget mener også at BA har utvist godt etisk skjønn når det gjelder graden av identifisering, jf. VVP punkt 4.7.
Å intervjue onklene mener utvalget BA måtte kunne gjøre. Generelt vil utvalget minne om at mediene må opptre varsomt når de intervjuer partene utenfor rettssalen, idet kontradiksjonen – som ivaretas i rettssalen – kan utebli. Utvalget merker seg imidlertid at også i denne artikkelen blir klagers syn godt referert, og slik utvalget ser det, kommer det heller ikke frem nye beskyldinger mot saksøkte. At BA også omtaler hva som ble utfallet av rettssaken er i tråd med VVP punkt 4.5.
Når det gjelder den første artikkelen, og påstander om en annen tittel, foreligger det ikke dokumentasjon for en slik tittelendring, og utvalget kan vanskelig konkludere. Utvalget merker seg imidlertid at BA ikke hørte noe om den påståtte feilen fra klager før denne klagen til PFU, og utvalget vil generelt minne om muligheten til å kontakte mediene dersom man mener at mediene har brakt faktiske feil, og viser til VVP punkt 4.13, feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.
Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo 23. mai 2017,
Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård,
Eva Sannum, Sylo Taraku, Erik Schjenken