NN mot Verdens Gang

PFU-sak 006/17


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder tre nettpubliseringer i Verdens Gang (VG), i forbindelse med at to personer var pågrepet og siktet i saken som gjaldt drapet på Egil Tostrup Bråten i 2002.

Klager er bekjent av familien til en av de siktede. Det klages med samtykke fra blant andre siktede og mor. Slik klager ser det, er VGs omtale unødvendig detaljert. Sammen med bildebruken bidrar dette til å identifisere siktede «for alle som har hatt med ham å gjøre», og det i en tidlig fase, der verken endelig siktelse eller dom forelå. Etter klagers mening har VG ikke tatt tilstrekkelig hensyn til hvordan omtalen virker på pårørende og bekjente. VG skulle også utvist større varsomhet da redaksjonen kontaktet bekjente av siktede. Det opplyses at én ble kjent med pågripelsen via VGs henvendelse. For øvrig anfører klager én feil; opplysningen om hvor siktede har vokst opp.

Verdens Gang (VG) mener saken hadde stor offentlig interesse, og opplyser at omtalen er basert på et bredt kildeutvalg. Slik VG ser det, har redaksjonen opptrådt varsomt og hensynsfullt, og ikke presentert unødige detaljer. Etter VGs mening var det imidlertid viktig å gi allmennheten et bilde av hvem de siktede var. Avisen mener likevel at den har klart å anonymisere slik at personene forblir anonyme for VGs lesere. Av den grunn undersøkte VG også at det ikke er mulig å gjenfinne bildet som ble brukt, usladdet noe sted. Det påpekes for øvrig at det ikke er noe presseetisk forbud mot å kontakte relevante kilder som kjenner involverte i kriminalsaker. VG opplyser også å være bevisst på at slik kontakt kan medføre at kilder får tilgang på ukjente opplysninger, og at slike situasjoner derfor krever ekstra varsomhet. VG beklager den publiserte feilen, men avviser at dette skulle innebære noe presseetisk brudd.

 

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at partene er enige i at det ligger i pressens samfunnsrolle å omtale alvorlige saker; det er av offentlig interesse at politiet har pågrepet og siktet personer i forbindelse med en 14 år gammel drapssak.

Det utvalget skal vurdere, handler derfor om noe annet, om hvordan VG har arbeidet med og presentert saken. Var VGs omtale for detaljert og identifiserende, og var det eventuelt akseptabelt? Har VG vært tilstrekkelig varsom?

Utvalget noterer seg at partene har litt ulik fremstilling av hva som skjedde da VG kontaktet kilder, deriblant bekjente av den ene siktede. Klager opplyser at én fikk sjokk av det VG formidlet, mens VG opplevde samtalen som uproblematisk. Utvalget kan ikke vite hva som faktisk er blitt sagt eller gjort i de konkrete situasjonene, men merker seg at VG er bevisst på at redaksjonen iblant kan bli budbringer av vanskelige budskap. Utvalget mener som VG at pressen må kunne kontakte relevante kilder, selv om det kan innebære at kildene blir kjent med nye og vanskelige opplysninger. Når dette skjedde i denne saken, har VG opplyst at deres medarbeider skal ha beklaget overfor kilden. Utvalget finner ikke grunnlag for å mistro VG i dette, og mener man vanskelig kan konkludere med noe annet enn at VG her har utvist tilstrekkelig hensyn i arbeidsprosessen.

Når det gjelder spørsmålet om identifisering, er utvalget enig i at omtalte skulle anonymiseres, blant annet fordi det handlet om et relativt tidlig stadium av etterforskningen. Etter utvalgets mening har VG også tatt hensyn og utvist omtanke gjennom valget om å anonymisere. Spørsmålet er imidlertid om anonymiseringen er god nok.

Selv om utvalget har forståelse for at VG ønsket å tegne et bilde av hvem som var siktet, ser utvalget at VG har publisert en rekke opplysninger som samlet sett, særlig i de to siste artiklene, og sammen med bildet, nok vil bidra til å identifisere den siktede for den kretsen som måtte kjenne til vedkommende. Utvalget vil derfor på generelt grunnlag minne om formuleringen i punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om at pressen skal være varsom med å formidle «klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold».

At én av opplysningene i det publiserte var feil – angivelsen av stedet der omtalte skal ha vokst opp – og at dette kan ha redusert risikoen for identifisering, mener utvalget ikke kan telle til fordel for VG her. Utvalget er likevel enig i at feilen isolert sett ikke innebærer noe presseetisk overtramp. Når utvalget likevel kommer til at VG ikke skal felles for identifisering i denne saken, henger dette sammen med at vedkommende ikke er identifisert utover en mindre krets, som man likevel må kunne anta vil være/bli kjent med saken. En slik begrenset identifisering har utvalget også akseptert tidligere.

 

Etter en samlet vurdering finner PFU at Verdens Gang ikke har brutt god presseskikk.

 

Oslo 28. mars 2017

Anne Weider Aasen,
Gunnar Kagge, Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård,
Eva Sannum, Nina Fjeldheim