NN mot iTromsø

iTromsø publiserte tirsdag 6. desember 2016 en artikkel på nett om en advokat og hans økonomi og virksomhet. Samme artikkel ble publisert i papirutgaven dagen etter.

På nett hadde artikkelen tittelen: «Legger ned praksisen – nå går han på Nav».

Stikktittelen «Advokat NN slått personlig konkurs:» ledet til følgende ingress:

«Privat skylder NN flere millioner kroner. Etter at han tidligere i høst ble slått konkurs, mistet han automatisk advokatbevillingen. Det innebærer at også praksisen må opphøre.»

På papirforsiden var saken presentert øverst til høyre med følgende tittel: «Bostyrer: – NN skylder 4 millioner». Tittelen stod til et profilbilde av NN.

Inne i avisen ble saken presentert på en helside, og saken hadde stikktittel/tittel: «Advokat NN slått personlig konkurs/Legger ned praksisen».

Ingressen var den samme som i nettartikkelen. I papiravisen var det et hovedbilde av NN og et mindre bilde av advokat Jan Halstein Haugnes, som var konkursboets bestyrer.

I hovedbildets bildetekst stod det:

«MILLIONGJELD: Eksadvokat NN har en gjeld på over 4 millioner kroner hvorav halvparten omfatter manglende innbetalt skatt av erstatning han fikk fra staten.»

Artikkelens brødtekst var lik på nett og på papir. Den åpnet slik:

«I formiddag ble første skiftesamling avholdt. Da opplyste bobestyrer, advokat Jan Halstein Haugnes, at NN har meldt seg som arbeidssøkende hos Nav og for å få stønad til livsopphold.»

Deretter stod det, under mellomtittelen «Betydelig gjeld»:

«– Eneste mulighet til å få tilbake bevillingen, er at NN ordner opp i sin private gjeld – enten ved full betaling, akkord eller ettergivelse. Totalt dreier det seg om nesten 4,3 millioner kroner, opplyser bobestyreren i tingretten.

Ifølge Haugnes er kemneren største kreditor med et krav på 2,06 millioner kroner. Det kommer i kjølvannet av erstatningene eksadvokaten fikk fra staten – totalt rundt 4 millioner kroner».

Det ble videre opplyst at NN ble siktet for «alvorlige forhold knyttet til virksomheten som advokat» for rundt ti år siden. Avisen skrev at NN ble frikjent, men at advokatpraksisen hans likevel ble avviklet.

Så stod det:

«I kjølvannet kom erstatningen – 1,3 millioner kroner i 2011 og 2,7 millioner kroner to år senere. Det er skattekravet for utbetalingene som er årsaken til konkursen. NN hadde ikke satt av penger til dette, men brukt alt til å betale gammel gjeld.»

iTromsø skrev deretter at NN ifølge innberetningen til tingretten startet selskapet «Advokatfirmaet Procursu AS» i 2013.

«Etter drøye tre års drift, var konkursen et faktum med Skatt Nord som saksøker. Deretter ble [et advokatfirma] stiftet – et selskap som nå er under avvikling.»

Under mellomtittelen «Omtvistet krav» stod det videre:

«Bobestyrer opplyser at blant kravene som er kommet inn, er også ett på 810.000 kroner som 48 tidligere andelshavere i Tomasjordnes Amfi Borettslag har innlevert. Det gjelder erstatning og tilbakebetaling av salær. Haugnes betegner kravet som omstridt. Det er også oversendt forsikringsselskapet til eksadvokaten.

Som kjent førte NN saken for borettslaget i tvisten mot Danske Bank.»

Neste mellomtittel var «Lite av verdi». Her stod det at bobestyrer Haugnes opplyste i tingretten at «det er lite verdier å hente hos NN – både privat og i selskapet». Avisen skrev at perioderegnskapet viser et underskudd på 43.000 kroner og en negativ egenkapital på 13.000 kroner.

Haugnes ble sitert slik:

«– Jeg stiller tvil ved om NN og selskapet er i stand til å dekke sine forpliktelser, understreket bobestyreren.»

Videre skrev avisen at bobestyreren har vurdert om det foreligger straffbare forhold og om NN skal kunne ilegges konkurskarantene.

«– Det er vurdert, men jeg har ikke funnet noe grunnet til å iverksette ytterligere tiltak.»

Avslutningsvis stod det:

«Advokat Haugnes orienterte retten om at NN har gjennomgått innberetningen og godkjent den.

– Derfor tyder alt på at bobehandlingen innstilles fordi de viktigste oppgavene er utført og det heller ikke er midler for ytterligere arbeid.»

KLAGEN:

Klager er advokaten som blir omtalt i artikkelen. Han beskriver omtalen som «svært belastende» for både ham selv og familien, og han mener at iTromsø har publisert «uriktige påstander i headingen». Klager opplyser at han har to mindreårige barn i grunnskolen.

Klager bestrider ikke opplysningen om at han ble krevd for totalt 4,3 millioner kroner. Han vektlegger imidlertid at ingen av pengekravene var blitt «prøvet».

Han skriver: «Bobestyreren opplyste videre i sin innberetning i pkt 8.1 – og som journalist John Strandmo har benyttet som eneste kilde – at ingen av fordringene var prøvet. Mao var gjeldsbildet ikke nødvendigvis korrekt, hvilket altså fremgikk eksplisitt av innberetningen.»

Klager kaller videre bobehandlingen for «summarisk» og påpeker at iTromsø journalist ikke tok kontakt med ham før publisering: «Dermed unngikk han å foreholde meg de opplysninger han aktet å bygge sin artikkel på og dermed fikk jeg aldri muligheten til å korrigere feil samt å gi relevante kommentarer i en sak som allerede var svært belastende.» Klager mener han hadde krav på samtidig imøtegåelse og at punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP) derfor er brutt.

Ifølge klager inneholder artikkelen flere feil. Han skriver: «For det første er det ikke korrekt at jeg er kommet i NAVs system ‘for å få økonomisk støtte’. For det andre er ikke min reelle gjeld på 4,3 millioner kroner. Bla har en tidligere klientgruppe meldt inn en fordring på ca NOK 800 000, men må for det første få kravet fastsatt av en domstol før de kan kreve dette dekket av min advokatforsikring. I tillegg er Skatt Nords krav ca NOK 700 000,- for høyt med rentene, og kan fortsatt angripes gjennom domstolen.»

Klager mener han kunne opplyst om dette dersom avisen hadde tatt kontakt: «Ytterligere kunne jeg opplyst at en ikke ubetydelig andel av gjelden er påløpte renter, som en erfaringsmessig vil kunne få fjernet i en forhandlingssituasjon med kreditorer. Alt dette ville gjort artikkelen betydelig mindre belastende, og uansett slik at mitt syn også hadde kommet frem og gitt et mer nyansert bilde.»

Slik klager ser det, er uriktige opplysninger om gjeldsbildet «lest av hele Tromsøs befolkning» ettersom artikkelen hadde henvisning på førstesiden og iTromsø deles ut «til alle hustander i Tromsø» på onsdager.

Klager mener at også VVP punkt 3.2, om faktakontroll og kildekritikk, er blitt brutt. «En skal være kritisk til valg av kilder og kontrollere at opplysningene er korrekte. Det har Strandmo (journalisten, sekr.anm.) overhodet ikke gjort. Det står uttrykkelig i bobestyrers innberetning at fordringene ikke er prøvd av bobestyrer, og dermed ikke nødvendigvis korrekt anmeldt. Hvis han hadde latt meg få kommentere gjelden, ville han fått opplyst at den er betydelig lavere.»

Han skriver også: «Den plikten som følger av 4.14 gir en i det minste muligheten til å opprettholde litt verdighet på tross av all den møkka som spas opp i tillegg vil en etterlevelse av pkt 4.14 bidra til at pkt 3.2 overholdes.» Klager hevder at journalisten «ikke engang snakket med bobestyreren etter rettsmøtet».

Videre mener klager at publiseringen bryter med punkt 4.1, om saklighet og omtanke. Han viser til nettartikkelens tittel og mener at denne i sammenheng med det øvrige innholdet utgjør brudd på god presseskikk: «Det utvises ikke særlig med omtanke i måte artikkelen er bygget opp. Det nærmest lyser skadefro av innslaget, når han fremstiller meg som en naver som er ute etter penger.»

Klager skriver at lesere uten abonnement ikke fikk lese annet enn overskriften fordi artikkelen lå bak betalingsmur på nett (også ingressen kunne leses, sekr.anm.). «Mange (…) har altså kun fått lese at jeg var blitt en ‘naver’. Denne vinklingen har vært utrolig tung for meg å forholde meg til.»

Ifølge klager var det unødvendig av iTromsø å legge artikkelen på forsiden: «Ved å lese avisa ser en at andre saker passet bedre (…)».

Deretter viser klager til punkt 4.7, om identifisering, som han mener muligens er brutt.

Avslutningsvis gjentar klager hvor belastende artikkelen har vært. Han føler seg uthengt som «naver» og at publiseringen har fjernet «ethvert snev av verdighetsfølelse». Han mener videre at han aldri får fred fra iTromsøs journalist. «Hver gang jeg er i ferd med å klatre opp fra den gjørma som John Strandmo har skjøvet meg ned i kommer han uavlatelig med noe nytt. Og gjerne med nye usjekkede belastende fremstillinger. Mine barn rammes svært hard, og min familie rammes.»

Klager opplyser også at han har vært i en svært vanskelig livssituasjon på grunn av en alvorlig bilulykke som hans 20 år gamle datter ble rammet av i 2012.

«Denne ulykken og de belastningene jeg har måttet slite med gjennom disse fire siste årene er Strandmo godt kjent med. Han må åpenbart vite at den måten han har valgt å kjøre denne saken på, blir en ny og svært tung tilleggsbelastning for meg.»

Klager skriver videre: «Jeg er ingen kjendisadvokat i Tromsø slik Strandmo ynder å fremstille det. Jeg blir en ‘kjendis’ som følge av at han ynder å lage den ene historien etter den andre som vedrører min person om forhold som ingen andre blir eksponert for.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING: 

Partene har ikke vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

iTromsø avviser å ha brutt god presseskikk. Avisen mener at klager ikke hadde rett på samtidig imøtegåelse (jf. punkt 4.14.), blant annet på grunn av «det generelle referatprivilegiet i retten».

iTromsø skriver: «Selv om referatprivilegiet strengt tatt ikke er et presseetisk begrep, har den frie referatadgangen utvilsomt følger for hvordan pressen dekker pågående rettsmøter. Selv om saker som er til behandling i rettssystemet ikke er (og heller ikke bør være) frikoblet presseetikken, stiller vi oss undrende til om et krav om samtidig imøtegåelse i etterkant av rettsmøter faktisk kan påberopes.»

Avisen påpeker at klager i en skriftlig debitorerklæring har gått god for opplysningene i bobestyrers beretning og kalt dem «riktige og uttømmende». iTromsø understreker at det er denne beretningen som artikkelen er basert på.

Også sett bort i fra poenget om rettsreferat, mener avisen at artikkelen ikke har utløst krav på samtidig imøtegåelse: «I denne konkrete saken har vi uansett vanskelig med å se at det skulle være fremsatt noen ‘sterke beskyldninger’ fra noen som helst part, slik en imøtegåelsesrett etter VVP 4.14 betinger.»

Videre opplyser avisen at klager selv ikke var til stede under skiftesamlingen: «Dersom han hadde gjort det (møtt opp, sekr.anm.), ville han også hatt muligheten til – i rettssalen – å kommentere, korrigere og komme med utfyllende informasjon om den pågående konkurssaken utover sin skriftlige debitorerklæring.»

Avisen skriver at klager aldri tok kontakt etter at saken ble publisert, og at han dermed ikke har bedt om tilsvar. Itromsø vektlegger at «det burde være åpenbart» at en «konkurssak mot en tidligere profilert advokat i Tromsø har betydelig offentlig interesse».

iTromsø viser videre til påstanden om brudd på punkt 3.2, om faktakontroll og kildekritikk. Avisen tolker det slik at klager ikke mener avisen har referert feil fra skiftesamlingen eller bobestyrers beretning, men at han «er misfornøyd med at iTromsø ikke i tilstrekkelig grad har ettergått, problematisert og/eller modifisert opplysningene som fremkommer i bostyrers rapport».

Videre viser iTromsø til opplysningen om at klager går på Nav:

«NN hevder iTromsø fremstiller han som en ‘naver’ og benekter at han ‘er kommet i Navs system «for å få økonomisk støtte»’. Det er imidlertid noe vi aldri har tatt stilling til og følgelig heller aldri har skrevet. Derimot har iTromsø i en tittel på nett skrevet ‘Legger ned praksisen – nå går han på Nav’ og videre i brødteksten at NN ifølge bostyrer ‘har meldt seg som arbeidssøkende hos Nav og for å få stønad til livsopphold’. iTromsø har med andre ord kun gjengitt opplysninger fra bostyrer som er kommet frem i skiftesamlingen. Vi viser her til sluttrapportens pkt 7.1 der det heter at ‘skyldneren har opplyst at han har meldt seg som arbeidssøkende hos NAV og også for å kunne motta stønad til livsopphold’.»

Avisen tar også for seg klagers påstand om at flere av kravene i konkursboet er «omtvistet». iTromsø mener påstandene er fremtidige, mulige scenarioer for gjeldskravet: «(…) dette er sikkert mer eller mindre realistiske framtidsscenarioer, men berører etter vår vurdering som sådan ikke noen pressetiske spørsmål. At en sak kan endre seg (for eksempel som følge av nye runder i retten) kan ikke forhindre dekning av saken slik den står i retten nå.» iTromsø påpeker i tillegg at artikkelen referer bobestyrers forbehold om at et av kravene nettopp er omtvistet.

Videre mener avisen: «Det kan i en løpende dekning fra skiftesamlingen i tingretten umulig være iTromsøs plikt å ettergå de faktiske opplysningene som er beskrevet i en rettsoppnevnt bostyrers sluttinnberetning.»

Avisen har forståelse for at «offentliggjøring av en konkurssak knyttet til hans person» kan oppleves belastende, samt at dette «kan forsterkes av familiære forhold». «Det er imidlertid mange som havner i mediene som dessverre vil oppleve offentliggjøring som belastende. Vi kan imidlertid ikke se at iTromsøs dekning av denne saken har vært unødig belastende for NN, og uansett ikke utover det en profilert advokat i Tromsø må regne med når han slås personlig konkurs.»

Når det gjelder klagers mening om at artikkelen ikke burde vært lagt på førstesiden, viser iTromsø til at det er «redaktørens suverene rett» å redigere egen avis. Avisen avviser også på det sterkeste at artikkelen er «skadefro». «Denne saken er skrevet og publisert som følge av helt vanlige journalistiske vurderinger og prioriteringer.»

Klager opplyser at han har ikke har klart å lese gjennom tilsvaret til iTromsø. «Hele saken har vært svært belastende (…)». Han forteller imidlertid at han faktisk tok kontakt med avisen etter at artikkelen ble publisert på nett 6. desember: «[J]eg ringte til avisa Tromsø etter at jeg hadde oppdaget oppslaget på nettutgaven, og spurte hun jeg snakket med om å få kontakt med John Strandmo fordi innslaget var feil, belastende og at jeg hadde både rett til og et behov for å kommentere det hvis det skulle komme i papirutgaven. Hun skulle gi beskjed.»

Han opplyser videre at han forsøkte, uten hell, å ringe en gang til da han ikke hørte noe. «Dagen etter kom samme innslaget, preget av de samme feil og med en nærmest ondskapsfull beskrivelse av min angivelige personlige gjeld. Som altså overhodet ikke stemte. Jeg fikk aldri muligheten til å gi mine kommentarer, til tross for min oppringning, og det kom på trykk i den papirutgaven som deles ut gratis til hele byens befolkning.»

Avslutningsvis skriver klager: «Det eneste avisen har oppnådd er å gjøre mine muligheter som ansatt jurist et annet sted svært vanskelig. Hver søknad som sendes ut om jobber i Tromsøregionen, avstedkommer googling og et negativt resultat. Og det til tross for en svært god juridikum og cv, med bla fartstid i flere meget anerkjente advokatfirmaer i Oslo. Derfor mener jeg bestemt at en imøtegåelse fra minde hadde kunnet dempe skadene.»

iTromsø fastholder at klager ikke hadde rett på «samtidig imøtegåelse» fordi det var rapportering av en sak i retten. Videre skriver avisen:

«Forutsatt at man kommer til at NN har vært «utsatt for angrep», kan det imidlertid være et spørsmål om hvorvidt VVPs pkt. 4.15 om tilsvarsrett kan påberopes i denne saken.

NN opplyser i sitt tilsvar at han ringte avisen samme ettermiddag som saken var publisert på nett. Denne opplysningen kommer oss i hende snart to måneder etter publiseringsdato, men vi har internt fått brakt på det rene at en ansatt i avisen – via avisens «sentralbordnummer» – mottok en henvendelse fra NN den aktuelle ettermiddagen. Ifølge vår medarbeider ønsket NN å snakke med journalisten som dekket konkurssaken hans, og hun gjorde NN oppmerksom på at vedkommende journalist ikke var til stede i redaksjonen, men at NN kunne ringe journalisten på journalistens mobiltelefon. Dette er for øvrig et mobilnummer som trykkes daglig i papiravisen og som dessuten finnes oppgitt på nettavisen, i likhet med journalistenes e-postadresse.»

Journalisten hørte aldri noe fra klager, opplyser iTromsø. «Heller ikke nyhetsredaktør eller sjefredaktør ble kontaktet av NN i etterkant av publiseringen. Det er grunn til å understreke at NN slett ikke er ukjent med media generelt eller vår avis spesielt, etter flere år som en til dels profilert forsvarsadvokat i Tromsø.»

iTromsø opplyser at de «selvfølgelig» ville ha sluppet til klager dersom de var kjent med at han ønsket tilsvar. Avisen mener også at det for øvrig er et åpent spørsmål om man «i det hele tatt kan påberope seg å ha en tilsvarsrett i forbindelse med referat fra en gjennomført rettssak».

Avisen tar videre avstand fra det den mener er «gjentatte forsøk på nærmest å demonisere vår journalist» og viser til at klager har brukt uttrykket «ondskapsfull beskrivelse» om artikkelen.

«iTromsø har i denne saken ikke gjort annet enn å referere fra bostyrers innberetning til Nord-Troms tingrett slik den ble fremlagt i åpen rett, samt fra forhandlingene derfra, i tråd med pressens samfunnsoppdrag.»

Til slutt skriver avisen: «Som et siste apropos vil vi derfor også nevne at vi før publisering bevisst valgte å utelate omtale av enkelte opplysninger som fremkommer i bostyrers rapport, deriblant NNs familiære gjeldsforhold, nettopp for ikke unødig å ramme den tidligere advokaten som person.»
 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i iTromsø om en advokat som har gått personlig konkurs. Artikkelen var basert på beretningen fra konkursboets bestyrer, samt skiftesamlingen i retten.

Klager er den omtalte advokaten. Ifølge klager har iTromsø brutt god presseskikk på flere punkter. Han mener avisen burde gitt ham samtidig imøtegåelse, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.14, og viser til gjeldsbeløpet og opplysningen om at han går på Nav. Han mener også at iTromsø ikke har kontrollert opplysningene godt nok, jf. VVP 3.2, ettersom avisen har trykket innberetningens opplysninger om gjeldskravet uten å kontakte ham først. Ifølge klager er i tillegg punkt 4.1, om saklighet og omtanke, brutt på grunn av måten artikkelen er fremstilt og skrevet. Han mener artikkelen er «skadefro». Etter klagers mening burde ikke artikkelen vært på forsiden og heller ikke hatt «nå går han på Nav» i tittelen på nett. Klager trekker også frem punkt 4.7, om identifisering, og skriver at punktet muligens er brutt. Klager opplyser i tillegg at han forsøkte å kontakte iTromsø i etterkant av publiseringen, men at han ikke hørte noe fra avisen.

iTromsø mener artikkelen er et korrekt referat av skiftesamlingen og bobestyrers beretning. Avisen avviser at klager hadde krav på samtidig imøtegåelse og viser til «det generelle referatprivilegiet i retten». Avisen påpeker også at klager bekreftet overfor retten at innberetningen var korrekt. Ifølge iTromsø inneholder heller ikke artikkelen sterke beskyldninger som utløser imøtegåelseskravet. Slik iTromsø ser det, har klager ulike «framtidsscenarioer» for gjeldskravet som kan være mer eller mindre realistiske, men som uansett ikke forandrer på gjeldskravet slik det forelå i retten. iTromsø påpeker også at et av kravene er omtalt som «omtvistet» i artikkelen, og at avisen har vist hensyn gjennom å utelate enkelte opplysninger som fremkommer i beretningen. iTromsø avviser på det sterkeste at artikkelen er skadefro, og understreker at den er skrevet basert på journalistiske vurderinger. Avisen opplyser at hverken journalisten eller redaktører hørte fra klager, og at han derfor ikke har bedt om tilsvar – som avisen forsikrer at han ville fått.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener at iTromsø var i sin fulle rett til å omtale klagers konkurs.

Utvalget har forståelse for at artikkelen har vært belastende for klager, men mener at klager likevel må tåle å bli identifisert, jf. punkt 4.7. Selv om artikkelen også omtaler hans personlige økonomi, handler den om en konkurs knyttet til hans advokatvirksomhet, som har offentlig interesse.

Utvalget ser at klager mener avisen burde kontaktet ham for korrigering av opplysninger og kommentarer til saken. Utvalget merker seg at artikkelen er et referat fra retten og bobestyrers sluttinnberetning. PFU har tidligere uttalt at det vanligvis ikke er nødvendig for pressen å innhente samtidig imøtegåelse i omtale av rettsavgjørelser fordi partene skal ha fått komme til orde under rettsprosessen. Det er av betydning at klager mente bobestyrers beretning var «riktige og uttømmende», ifølge et av rettsdokumentene. Utvalget kan heller ikke se at klager utsettes for sterke beskyldninger som utløser retten til samtidig imøtegåelse, jf. 4.14, eller at det er dokumentert faktiske feil, jf. punkt 3.2.

Når det gjelder klagers opplysninger om at han kontaktet avisen, men ikke hørte noe, må utvalget konstatere at det står påstand mot påstand om hva som faktisk skjedde. Utvalget merker seg imidlertid at iTromsø i tilsvarsrunden har vært åpen for å la klager komme til orde, og utvalget legger til grunn at tilbudet fremdeles gjelder.

Enkelte av formuleringene i artikkelen kan sies å være noe konstaterende. Det er bobestyrers syn på saken som er hovedgrunnlaget for artikkelen, og hans syn på gjeldskravet behøver ikke være et ubestridt faktum. Utvalget mener likevel det kommer tydelig nok frem at opplysningene er basert på nettopp bobestyrer og hans beretning, og at en eventuell upresishet ikke utgjør et presseetisk brudd i dette tilfellet.

iTromsø har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. februar 2017

Alf Bjarne Johnsen,
Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård, Anne Weider Aasen,
Sylo Taraku, Nina Fjeldheim, Reidun Førde