Advokat Eirik Espelid pva klient mot Bergensavisen

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Bergensavisen, der fornærmede i en seks år gammel straffesak er intervjuet. Bakgrunnen for omtalen av saken er at en av de tre siktede i en pågående straffesak, var den samme som ble dømt i den tidligere straffesaken. I artiklene kommer tidligere fornærmede med flere uttalelser knyttet til begge sakene, blant annet at hun visste han ville voldta igjen.

Klager er siktede som klager via advokat. Det reageres på at Bergensavisen har et slikt intervju med et aktuelt vitne i den forestående saken, og at hun får slippe til med slike uttalelser om siktede. Klager mener avisen bedriver forhåndsdømming. Det vises også til faktiske feil i intervjuobjektets uttalelser. Etter klagers mening, skapes det et inntrykk av at offeret har kjennskap til faktum i den nye siktelsen, noe hun ikke har. Det reageres også på at klager ikke fikk benytte seg av den samtidige imøtegåelsesretten.

Bergensavisen (BA) viser til sakens alvor og omfang, og mener det var naturlig å omtale tidligere forhold. Videre mener avisen at omtalen dreier seg om subjektive meninger. BA kan heller ikke se at det antydes at den intervjuede er innblandet i nåværende sak. Avisen mener også at påstått feil er av mindre betydning, men innrømmer at den kunne kontaktet klager, referert innholdet for ham og bedt om en kommentar før publisering. Slik BA ser det, var dette imidlertid ikke påkrevd. Det vises ellers til håndteringen i etterkant, der nettartikkelen ble utstyrt med en presisering.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at utvalgets vurderinger knytter seg til hva som var kjent på publiseringstidspunktet. Klager var nylig siktet for seksuelle overgrep mot barn. I det påklagede tilfellet handler det imidlertid ikke om selve omtalen av siktelsen, men omtalen av en tidligere sak klager var dømt for. Utvalget konstaterer at det kommer tydelig frem, også i de påklagede artiklene, at klager har status som siktet i den nye saken. Klager er også godt anonymisert.

Utvalget mener det var naturlig av BA å se de to sakene i sammenheng. Å trekke frem tidligere saker, øker imidlertid faren for forhåndsdom, og mediene må derfor utvise stor aktsomhet i slike tilfeller, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.5. Hensynet til allmennhetens informasjonsbehov må vurderes opp mot de skadevirkningene omtale av saken kan påføre den omtalte. Utvalget har også tidligere påpekt at anonymisering ikke opphever eventuelle skadevirkninger, selv om en identifisering selvfølgelige vil forsterke skadevirkningen.

I de påklagede artiklene påstås det at klager tidligere har vært dømt for det samme. En tidligere fornærmet intervjues, og det går tydelig frem at omtalen baserer seg på fornærmedes subjektive framstilling. Den fornærmede kommer også med kritikk mot behandlingen saken fikk den gang.

Imidlertid finne utvalget grunn til å reagere på at klager, eller klagers advokat, ikke ble kontaktet og fikk seg påstandene forelagt før publisering. I den andre påklagede artikkelen påstår den tidligere fornærmede at hun visste han ville voldta igjen. Slik utvalget ser det, er dette en faktisk påstand om voldtekt i 2010 og nå igjen, og utløser, etter utvalgets mening, VVP punkt 4.14. Utvalget har også tidligere uttalt at der det fremmes sterke påstander av forhåndsdømmende karakter, er det desto større grunn til at den omtalte bør får slippe til. En kontakt før publisering, ville også gitt BA en mulighet til å korrigere påstanden om voldtekt før publisering, og ikke i etterkant som nå.

Bergensavisen har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom­-plakaten.

Oslo 20. desember 2016

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg,

Frode Hansen, Nina Fjeldheim, Eva Sannum