Gabrielle Randby-Nyhuus mot Høvågavisa

Høvågavisa publiserte torsdag 29. september 2016 en artikkel på side 3 med tittelen «Reaksjon fra 5. klassemor» og ingressen:

            «HØVÅG: Påtvungen gudstro er ikke naturlig i dagens skole.»

Brødteksten sto slik:

«Høvåg menighet delte ut lapper om et opplegg for elever i kirka. To har svart med sterke reaksjoner overfor skolen:

– NN (5. trinn) kom hjem med invitasjon til «Skattejakta 2016» fra Høvåg menighet i sekken. Dette synes jeg er et overtramp, og det hører ingen steds hjemme at de (menigheten – red.anm.) deler ut sine arrangementsinvitasjoner på skolen. Er det praksis ved skolen at hvem som helst kan dele ut sine arrangementer til alle elevene? Eller blir det godtatt fordi «det har man gjort i alle år»? Så hvis

f-.eks. en høyre-ekstrem gruppe vil verve nye medlemmer, kan de dele ut sine innbydelser? Det er jo samme opplegget; kom til oss, se så gøy vi skal ha det! Og så sniker vi inn ideologien vår i sammen slengen …. Unge og/eller sårbare er et yndet mål … Tenk litt på det. For oss som har sunn fornuft, er påprakking av religion uakseptab(elt). Religion (eller for eksempel høyre-ekstreme grupper) er noe man skal oppsøke selv, ikke bli lurt inn i. Jeg renger herved med at vi ikke får mer religionspropaganda (eller f.eks. høyre-ekstrempropaganda) med hjem i sekken utdelt fra skolen, lød det klokkeklart fra Gabrielle Randby-Nyhuus på Facebook. Rektor har notert seg reaksjonen hennes.  Jeg kontaktet straks kommunalsjefen og de andre skolene i Lillesand for å høre hvilken praksis de har på dette området. Svarene herfra tar vi med oss i til røfting i FAU og SU for å få råd på om vi bør endre praksis hos oss, lyder svaret fra Roar Johansen.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av Gabrielle Rundby-Nyhuus, hentet fra hennes Facebook-side. Bildetekst:

«Reagerte: Gabrielle Rundby-Nyhuus Foto: Facebook»

Artikkelen var også illustrert med et bilde av rektor.

KLAGEN:

Klager er Gabrielle Rundby-Nyhuus. Hun reagerer på at avisen har gjengitt et innlegg hun skrev på sin egen private og lukkede Facebook-side, uten samtykke.

Hun skriver: «Redaktøren er min tidligere klassekamerat gjennom 7 år og min venn på Facebook. Alle mine personverninnstillinger på FB står på VENNER. [..] Redaktøren har kopiert mitt innlegg og gitt ut i sin avis, uten mitt samtykke. […]. Jeg holder ikke denne avisen selv, og det var helt tilfeldig at jeg fikk høre om artikkelen.»

Videre reageres det på at hennes datters navn, og klassetrinn, omtales i avisen på denne måten. Klager mener avisen her har begått alvorlig overtramp, både mot henne og datteren. Hun skriver: «Han kan lese på min FB-vegg som en venn. Den er ikke offentlig og jeg er ikke venn med Høvågavisa på FB. Hvis han var interessert kunne han kontaktet meg eller anonymisert artikkelen. Å nevne min datter med navn og klasse er å gå laaangt over streken! Facebook med personverninnstilling på VENNER er ikke en allmenn informasjonskanal.

Klager reagerer også på bildebruken: «Han har vært inne i mine album på FB og funnet et bilde fra en klassefest som vi begge var på, som illustrasjon».

Klager opplyser at hun har skrevet til redaktøren og fikk til svar at han syntes, «sitat: «dine oppfatninger var så allmennyttige at de er interessante å få også andres innspill på, og særlig siden Facebook er en allmenn informasjonskanal.»»

Klager mener artikkelen bryter med følgende VVP-punkter: 3.3 (premisser), 4.1 (saklighet og omtanke), 4.3 (private og personlige forhold), 4.8 (omtale av barn), 4.10 (bilder brukt i annen sammenheng), 4.12 (bildebruk).
 

TILSVARSRUNDEN:

Høvågavisa avviser brudd på god presseskikk. Avisen mener det som står på Facebook er offentlig: «Vi følger tett med på det som skjer, og når foreldre reagerer på undervisninga på skolen er selvsagt dette noe som må videreformidles. Særlig når utgangspunktet er i et offentlig organ som Facebook. Jeg noterer meg at klageren vil si Facebook ikke er en offentlig kanal, men det er den i aller høyeste grad. Om en av vennene videreformidler det som en skriver her (som en privat melding), har det plutselig blitt distribuert til flere tusen kjente og ukjente.»

Videre mener avisen at den hadde god grunn til å omtale saken: «Folk er opptatt av undervisning på skolen for barna sine, særlig i et bygdemiljø som Høvåg. Jeg synes denne saken kan sammenliknes med formidling av kommunale saker. Når noen søker om noe som kan få betydning også for andre, omtaler jeg dette. Når det kommer noe på Facebook som kan være av andres interesse, synes jeg også det fortjener omtale i Høvågavisa som trykkes. Det er imidlertid ikke ofte dette skjer.»

Avisens redaktør skriver videre at klagers reaksjon kom uventet på ham, i form av denne statusoppdatering på klagers Facebook-side:

«I Høvåg har vi en lokalavis. Avisens redaktør er min venn her på FB og vi har vært klassekamerater på Høvåg skole og på Møglestu videregående skole. Idag blei æ ved en tilfeldighet gjort oppmerksom på at denne redaktøren hadde et oppslag om mæ på side 3, datert 29.09.16., i sin avis. Det handlet selvfølgelig om at æ reagerte på menighetens snikreklame via skolen. Redaktøren har brukt mitt innlegg (ordrett), som æ skreiv på veggen min 16.09. Personverninnstilling: VENNER kan lese innleggene mine. Han har også hentet bilde av mæ fra mitt album fra siste Klassefest. Personverninnstilling: VENNER kan se bildene mine. Redaktøren har ikke spurt mæ om lov til å skrive innlegget i avisen sin. Han har overhodet ikke anonymisert innlegget, æ er «sitert» med fullt navn. Innlegget begynner med min datters navn og hvilken klasse ho går i. Dette er et alvorlig overtramp av personvernet. Innlegget var ment for mine venner på FB, ikke offentliggjøring i en avis. Æ synes det er utrolig frekt av denne redaktøren å gjøre dette.[…]»

Redaktøren svarte klager i en privat melding på Facebook:

«Jeg beklager veldig at du ikke likte at jeg skrev om saken du la ut på Facebook, Gabrielle. Jeg prøvde å oppnå kontakt med deg først, men klarte ikke det. Derfor brakte jeg dine oppfatninger videre til rektor og fikk hans kommentarer. Jeg syntes dine oppfatninger var så allmennyttige at de er interessante å få også andres innspill på, og særlig siden Facebook er en allmenn informasjonskanal.»

Klager svarte da følgende:

Du kan umulig ha prøvd å oppnå kontakt med mæ! Se så lett det gikk nå!

Personverninnstillingen min står på VENNER, ikke offentlig.

Redaktøren svarte:

Oysann. Det var jeg ikke oppmerksom på.

Jeg syntes du kom med veldig interessante oppfatninger …

Skulle ha tenkt på å ta kontakt med deg her. Beklager igjen. Skal jeg følge opp saken med en beklagelse i neste utgave? Eller korrigeringer?

Klager:

Har du ingen betenkeligheter mot å gå inn i mine fb-album og henter et bilde av mæ             der? Også bildene gjelder VENNER.

Redaktøren:

Jeg trodde dette ble videreført i mine spalter av din interesse og synes det er trist at    det motsatte ble oppnådd. Du har lært meg mye i dag ….

Det opplyses også at redaktøren valgte å svare i kommentarfeltet under klagers melding på Facebook:

«Jeg har beklaget overfor Gabrielle at jeg ikke oppnådde kontakt med henne før saken kom på trykk. Jeg syntes dette var en så aktuell sak som jeg gjerne ville ha begge sider av.»

Redaktørens kommentar ble imidlertid tett fulgt av flere, ifølge avisen, ufine kommentarer, fra klagers Facebook-venner. Se avisens tilsvar.

Klager forstår at redaktøren ikke skrev artikkelen «for å «henge meg ut» eller lignende, han var rett og slett tankeløs ang. hva han har lov til å trykke».

Hun skriver: «En av grunnene til at jeg reagerer, bortsett fra at jeg synes han er direkte frekk som skriver rett fra FB-veggen min og henter bilde i FB-albumet mitt, er å prøve å få ham til å skjerpe seg! Være mye mer kritisk til det han skriver/trykker.»

Klager er ikke fornøyd med redaktørens tilsvar, og skriver: «HAN er journalist og redaktør, det er ikke min jobb å lære ham opp …  Jeg har venner som har reagert på innlegget, de synes det var merkelig at jeg har tillatt Arnt Georg å trykke dette i avisen sin (avisen var jo allerede 14 dager gammel da jeg oppdaget innlegget). Og hva tenker da alle de som IKKE kjenner meg? Jeg står for det jeg mener, men jeg har satt innlegget veldig på spissen da jeg skrev på veggen min («likestiller» religion/høyreekstreme grupper). Mine FB-venner kjenner meg ☺»

Til slutt: «Det hadde vært veldig interessant å høre hva DERE mener om saken, ikke bare hans. Er dette god journalistikk? Skal jeg bare godta dette? Kan jeg måtte regne med at han i framtiden også kan plukke «godt stoff» fra min FB-vegg med personverninnstilling VENNER?»

Høvågavisa hadde ikke noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Høvågavisa med tittelen «Reaksjon fra en 5. klassemor». Reaksjonen gjaldt en irritasjon over skolens utdeling av arrangementsinvitasjoner fra en menighet til elevene, noe moren mente var religiøs propaganda. Moren hadde skrevet om dette på Facebook. Både hun og datteren var navngitt i artikkelen. I artikkelen ble det også publisert et bilde av moren, tatt fra Facebook.

Klager er moren. Hun reagerer på at redaktøren, som hun er venn med på Facebook, har tatt hennes statusoppdatering og publisert denne ordrett i avisen uten hennes samtykke. Det anføres at hennes profil er privat og lukket, og at bare venner kan se hva hun legger ut. Hun skriver at hennes reaksjon på Facebook var satt på spissen og ment for venner som kjenner henne. Klager reagerer også på at datteren er identifisert, og opplever dette som et overgrep mot datteren og henne selv. Også bildebruken mener klager er uakseptabel; at redaktøren henter et privat festbilde og publiserer dette uten at hun aner noe.

Høvågavisa avviser klagen. Redaktøren mener Facebook er en offentlig kanal og at det som står der av allmenn interesse, må kunne bringes videre til lokalsamfunnet gjennom avisa. Videre peker han på at venner kan dele og spre innlegget hennes til tusenvis av Facebook-brukere. Redaktøren skriver ellers at han ikke var klar over at klager ikke ønsket oppmerksomhet rundt sin reaksjon på Facebook. Det hevdes også at han forsøkte å få kontakt med klager, men lyktes ikke.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Dette gjelder også det som skjer på nettet. Det betyr imidlertid ikke at mediene ukritisk kan videreformidle alt privatpersoner ytrer seg om. Redaktørstyrte medier plikter her, som ellers, å påse at egne publiseringer er i tråd med VVP.

Det påklagede tilfellet gjelder en ytring publisert på en lukket Facebook-profil. Utvalget har flere ganger uttalt at det er naturlig å trekke et skille mellom det som er publisert på et lukket område og det som er fullt allment tilgjengelig, men at dette skillet ikke er absolutt. Det avgjørende for utvalget i lignende klagesaker har vært vurderinger knyttet til ytringens innhold og ytrerens samfunnsrolle.

I det påklagede tilfellet var redaktøren en venn av klager på Facebook, og klager var derfor klar over at redaktøren kunne se det hun publiserte der. Videre kan utvalget forstå at redaktøren fant reaksjonen allmenn interessant, og mener avisen i utgangspunktet måtte kunne videreformidle en slik reaksjon. Det er imidlertid måten det er gjort på som utvalget reagerer på.

Klager er ikke medievant. Hun uttaler seg på sin Facebook-side som mor og privatperson. Etter utvalgets mening, gitt klagers rolle, burde avisen forstått at en slik uforberedt publisering som den påklagede oppleves som et overtramp, også sett i lys av at omtalen gjelder klagers barn. Utvalget har tidligere oppfordret mediene om å være tydelig på å klargjøre når den ønsker å bruke uttalelser til publisering. Slik utvalget ser det, er dette spesielt viktig når omtalen gjelder barn. Slik omtale uten å ta kontakt med de omtalte, mener utvalget, i dette tilfellet, ikke var presseetisk akseptabel. Utvalget viser her til VVP 3.3 og 4.8.

Når det gjelder den påklagede bildebruken, minner utvalget om at det er etiske vurderinger, og ikke juridiske, som er utvalgets oppgave. Her viser utvalgets flertall til VVP punkt 4.12 og punkt 4.10. Etter flertallets oppfatning, er dette et bilde av privat karakter, og i den sammenhengen det ble publisert, uten samtykke, i strid med god presseskikk.

Utvalgets mindretall, Anne Weider Aasen, viser kun til VVP 4.12, om de samme aktsomhetskrav for bruk av bilder som for skriftlig og muntlig fremstilling. Som følge av at publiseringen av teksten er i strid med god presseskikk, kommer også at publiseringen av bildet er det. Siden publiseringen av teksten strider mot VVP 4.8 om konsekvenser medieomtalen kan få for barn, burde ikke bildet av klager vært publisert, da dette bidrar til indirekte identifisering av barnet. Dette gjelder imidlertid uavhengig av hvordan bildet er framskaffet. At bildet er hentet fra en privat Facebookside, er ikke i seg selv fellende.

Høvågavisa har brutt god presseskikk.

Oslo 29. november 2016

Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen,Martin Riber Sparre, Alexander Øystå, Erik Schjenken, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku