Norsk Breddefotballforening ved styreleder Gunn Heidi Henriksen mot Bergens Tidende

Bergens Tidende (BT) publiserte fredag 26. februar 2016 kl. 19.57 en nettartikkel med tittelen «Betsson tok regningen for Norsk Tipping-kritiker». Artikkelen var illustrert med et bilde av lederen for Norsk Breddefotballforening, Gunn Heidi Henriksen. I bildeteksten sto det at Henriksen «er kritisk til det norske spillmonopolet, og mener ordningen med spillemidler ødelegger for breddeidretten». I ingressen het det:

«PR-byrået Geelmuyden Kiese utfører oppdrag for Norsk Breddefotballforening. Regningen plukker Betsson opp, mens fotballforeningen støtter Betsson i media.»

I brødteksten ble det opplyst:

«Etter oppstarten i 2010 har Norsk Breddefotballforening markert seg som en kraftig kritiker av dagens spillsituasjon i Norge, hvor Norsk Tipping har monopol, og spillemidlene er med å finansiere idrettsanlegg. Dette mener de er med på å øke det kraftige etterslepet på idrettsanlegg rundt omkring i landet.

Senest på ‘Debatten’ på NRK tidligere denne måneden, gikk lederen for foreningen, Gunn Heidi Henriksen, ut mot måten spill og idrett kobles sammen i Norge.

– Det er to forskjellige ting. Det er utallige klubbledere som spør seg hvorfor vi skal være låst inne i den tvangsgruppen med spill. Vi gjør en kjempeviktig samfunnsoppgave, vi er den største gruppen av frivillige. Hvorfor skal ikke vi være verdt å ha faste bevilgninger, spurte Henriksen.»

Under mellomtittelen «- Kommet for å bli», fremgikk det at også Betsson, som er en «kontroversiell aktør i Norge», stiller spørsmål ved det norske spillmonopolet. Videre ble det opplyst at Betsson skal ha betalt for arbeid (blant annet utarbeidelsen av et faktahefte) som PR-byrået Geelmuyden Kiese (GK) skal ha utført gratis for breddefotballforeningen. BT skrev:

«Betsson er en av GKs største kunder, og står på PR-byrådets offentlige kundeliste. Der står ikke Norsk Breddefotballforening. Verken GK eller Betsson er nevnt på noe av materialet som foreningen har fått utgitt. (…)

Administrerende direktør i GK, Morten Jørstad, bekrefter gratisarbeidet etter at BT stilte spørsmål om det. (…)

Foreningsleder Henriksen sier hun er takknemlig for hjelpen de har fått fra PR-byrået de senere årene, som hjelpen de fikk til å lage dette faktaheftet som foreningen har brukt i debatt om dagens spillordning i Norge. – (…) De har bistått oss på konkrete enkeltting, sier Henriksen, og presiserer at de ikke har noe permanent samarbeid med GK. – Det gjelder slike ting som dette faktaheftet. Vi måtte ha en layout, men alt materialet inni heftet er vårt. Vi er flere som har sittet mange timer på fritiden vår for å jobbe med det. (…)

Henriksen selv erkjenner at de ikke må betale for arbeidet GK gjør. – Vi går under deres probono-aktivitet. Vi er glade for alle som ønsker å løfte frem denne saken.»

Videre bekreftet også GKs Hans Geelmuyden, som for øvrig også var avbildet i artikkelen, at det handlet om probono-arbeid, og at det er årsaken til at foreningen ikke står på PR-byråets kundeliste. Han ble også konfrontert med påstanden om at Betsson betaler for arbeidet, noe han uttalte at han ikke kjenner til. Han finner det imidlertid ikke problematisk, om det skulle være tilfellet.

 Administrerende direktør i GK, Morten Jørstad, svarte også på spørsmålet:

«Vi har gjennomført mange store prosjekter for Betsson de siste årene. Også med samarbeidspartnere som i enkeltsaker har hatt sammenfallende interesser. NBF er en frivillig organisasjon med begrenset økonomi. Da har det vært naturlig at en kommersiell aktør som Betsson har tatt regningen.»

Også Betssons PR-manager ble stilt det samme spørsmålet og svarte i tråd med Jørstads svar. Videre skrev BT:

«BT har også spurt Henriksen hva hun tenker om at Betsson betaler GK for å utføre arbeid for foreningen hennes. Ifølge Henriksen ‘høres dette merkelig ut’.»

Under mellomtittelen «- Bredden rammes», ble spillmonopol-tematikken berørt, og det ble henvist til at breddefotballforeningen allerede i 2013 tok til orde for en endring av det norske spillmonopolet. Foreningens leder skal den gang blant annet ha uttalt til Dagbladet: 

«- Vi lever i en verden der mange bruker penger på spill hos store internasjonale spillselskaper via Internett. Vi må ta innover oss at disse selskapene er kommet for å bli, enten vi liker det eller ei, sa Henriksen til Dagbladet.»

Videre het det:

«I intervjuet med BT er foreningsleder Henriksen fremdeles klinkende klar på hva hun mener om dagens system med spillmonopol og tippemidler som sponser idretten.

– Slik rammene er i dag for spillemidlene, rammer det anleggssiden voldsomt. Vi kan ikke leve i dette systemet. Jeg mener vi ikke bør være lenket til spill. Barn og unges aktiviteter skal ikke lenkes til spill og være avhengig av at folk spiller.»

Under mellomtittelen «Betsson betalte tur», skrev BT også at arbeidet GK har gjort for breddefotballforeningen, ikke er «den eneste linken mellom foreningen og Betsson».

«Foreningsleder Henriksen har selv vært på seminar med spillgiganten. Det skjedde i forkant av EM-kvalifiseringskampen på Malta i fjor oktober. (…) BT kan nå fortelle at Betsson ikke bare inviterte breddeforeningen, de betalte også for oppholdet. Henriksen selv bedyrer at de ikke har noe formelt samarbeid med Betsson.

– Vi ble invitert med sammen med en del andre. Blant andre Avaldsnes, men også utøvere fra enkeltidretter. Det var vel 200 stykker fra Norge der totalt sett. Og vi hadde en diskusjon om vi skulle være med. (…)

Henriksen sier at de på forhånd spurte Betsson om selskapet hadde forventninger til at foreningen skulle være for å endre lisensreglene om de kom på foredraget.

– Vi kom ikke til å dra dersom det var slike forventninger. Men vi mente det var interessant for oss å komme og høre på dem.»

Artikkelen ble også publisert i BTs papirutgave dagen etter, lørdag 27. februar 2016. Der var saken delt i en hoved- og en sidesak, der sidesaken hadde tittelen «Betsson betalte tur for breddefotballforeningen». For øvrig ble det henvist til artikkelen på BTs forside under tittelen «Slik foregår Betssons hemmelige kamp mot Norsk Tipping».

Lørdag 27. februar 2016 kl. 22.06 fulgte BT også opp med en ny nettartikkel der Ketil Raknes, lektor ved Markedshøyskolen, «Kritiserer Betssons skjulte sponsing». I ingressen sto det:

«PR-ekspert sier Norsk Breddefotballforening fremstår som nyttige idioter for Betsson, og mener PR-byrået GKs arbeid fremstår som ‘dypt uetisk’.»

I brødteksten ble det henvist til den tidligere publiseringen:

«Fredag kunne BT fortelle hvordan PR-byrået Geelmuyden Kiese (GK) og spillgiganten Betsson i hemmelighet sponser Norsk Breddefotballforening. Mens GK utfører gratisoppdrag for breddefotballforeningen, er det Betsson som plukker opp regningen.»

Videre ble Norsk Breddefotballforenings syn på det norske spillmonopolet omtalt og knyttet til Betssons lobbyering for å oppheve dette monopolet:

«I en rekke debatter og medieutspill har lederen for breddefotballforeningen, Gunn Heidi Henriksen, foreslått å oppheve det norske spillmonopolet, noe Betsson har lobbyert kraftig for i en årrekke.»

 Dette avsnittet ble imidlertid senere endret (rettet) til følgende:

 «I en rekke debatter og medieutspill har lederen for breddefotballforeningen, Gunn Heidi Henriksen, kritisert hvordan spillemidlene fordeles i Norge. Hun mener også man bør se nærmere på måten det norske spillmonopolet fungerer. Betsson har i en årrekke lobbyert kraftig for å få opphevet det norske spillmonopolet.»

 Kritikeren i saken, Ketil Raknes, uttalte under mellomtittelen «- Nyttige idioter»:

«– For det første tror jeg Norsk breddefotballforening bør tenke veldig grundig på om de er tjent med den relasjonen til Betsson som de har.

Raknes mener det er åpenbart at Betsson bruker foreningen for å kamuflere sin egeninteresse som samfunnsinteresse.

– Her fremstår de som nyttige idioter for de internasjonale spillselskapene, som ikke er stiftet for å hjelpe norsk breddefotball, men for å ha høyest mulig inntjening.»

Videre refererte BT under mellomtittelen «Nektet og snudde», til hva GKs Hans Geelmuyden og Morten Jørstad svarte BT på spørsmål om hvem som betaler for arbeidet PR-byrået har utført for Norsk Breddefotballforeningen. Det fremgikk at Geelmuyden først uttalte at arbeidet var probono, mens Jørstad senere «innrømmet» at Betsson ble fakturert, mens breddefotballforeningens leder uttalte at det «hørtes merkelig ut» at Betsson betalte. I denne sammenheng opplyste BT:

«Hun [Henriksen] har siden nektet å uttale seg mer om denne saken til BT.»

Raknes argumenterte videre for sin kritikk mot GK, og det fremgikk at BT hadde gitt PR-byrået anledning til å kommentere angrepet. GKs svar ble i nettartikkelen referert under mellomtittelen «Vil nyansere»:

«Som kommentert til BT i går var det enkelte prosjekter hvor Betsson og NBF hadde sammenfallende interesser. Betsson var da hovedoppdragsgiver, på det

tidspunktet en av våre største, og var naturligvis den som også fikk regningen for de prosjekter som de hadde initiert. I andre sammenhenger har vi bistått NBF direkte. Da har de sluppet å få noen regning fra oss, sett bort i fra et foredrag for noen år siden. Forøvrig har alt vært i full åpenhet med begge parter, noe som er en selvfølge for oss.»

Også breddefotballforeningens leder fikk svare på kritikken fra Raknes, og ifølge BT sendte hun følgende svar lørdag kveld:

«- Er det noen som har opptrådt som ‘nyttige idioter’ i dette er det journalister i Bergens Tidende, som har opptrådt som svertespreder for Ullevål. BTs oppslag følges også opp av at Idrettspresident Tom Tvedt i åpningstalen til fotballtinget lørdag angriper NBF på bakgrunn av uriktige påstander presentert av Bergens Tidende.

Henriksen mener oppslaget fredag er ‘tendensiøst’, og inneholder flere feilaktige påstander. Hun mener også det ikke er dekning for sitatene hun tillegges.

– Vårt samarbeid med GK har vært basert på at vi har forespurt GK om bistand i konkrete sammenhenger, der GK har bistått på en ryddig og redelig måte når de har hatt kapasitet. Vårt anliggende har heller ikke vært spillpolitikk, men idrettspolitikk.

– BTs påstand om at NBF har støttet Betsson i media er også uriktig, Betsson arbeider for norsk lisensiering. Dette har ikke NBF støttet. Vi har hele veien arbeidet for at breddeidretten må fristilles fra pengespill, og sikres forutsigbare rammer over statsbudsjettet, skriver Henriksen, som varsler at de vil klage saken inn for PFU.

Foreningslederen nekter imidlertid å svare på om hun var kjent med at Betsson betaler regningen for arbeid som GK utfører for dem.»

BT refererte også til hva idrettspresident Tom Tvedt hadde uttalt under Fotballtinget som ble avholdt samme helg. Han skal ha uttalt, med henvisning til den første artikkelen i BT om at Betsson betaler for oppdrag GK har utført for NBF, at Norsk Breddefotballforening «seiler under falskt flagg». BT siterte idrettspresidenten:

«– Det er nettopp slik mangel på åpenhet vi kritiserer Fifa for. Jeg håper medlemmene av Norsk Breddefotballforening vet om denne koblingen. Det er greit å diskutere spillmonopolet, men vi må vite hvem vi kjemper mot.»

BT hadde også innhentet kommentar fra idrettspresidenten, som presiserte «at alle skal få si hva man vil i norsk idrett»:

«- Men jeg er vant med at man flagger tydelig hvem det er som betaler for det man holder på med. Dette blir veldig uryddig. Nå må fotballen ta en runde internt hos seg og se hva dette er for noe.»

Også denne artikkelen ble publisert i papiravisen dagen etter, altså søndag 28. februar 2016. Den var imidlertid uten breddefotballforeningens svar på kritikken fra Raknes, samt kritikken styrelederen rettet mot BTs nettartikkel publisert to dager tidligere (artikkelen var altså uten avsnittene med mellomtitlene «Vil nyansere» og «- Svertespreder»).

Mandag 29. september 2016 publiserte BT følgende rettelse i papiravisen:

«I BT søndag 28. februar skrev vi at lederen for Norsk Breddefotballforening, Gunn Heidi Henriksen, i en rekke utspill har tatt til orde for å oppheve det norske spillmonopolet. Det er ikke riktig. Henriksen har uttalt seg kritisk til at idretten skal være avhengig av spillemidlene fra Norsk Tipping.»

(Rettelsen henspilte på avsnittet i nettartikkelen som ble rettet opp, omtalt over.)

KLAGEN:

Klager er Norsk Breddefotballforening (NBF) ved styreleder, som reagerer på at BT har presentert foreningen «som støttespiller for Betsson og kritiker av Norsk Tipping». Dette er «uriktige påstander og en uredelig fremstilling», og et brudd på god presseskikk, skriver klager.

Klager opplyser å ha spurt BT om grunnlaget for påstandene, hvorpå BT har «fremlagt utdrag fra medieartikler og høringsuttalelse». Klager anfører: «Utdragene BT henviser til er tatt ut av sammenheng og kontekst, og kan etter vår oppfatning ikke forklare eller forsvare de påstander og fremstilling som fremsettes i BTs oppslag.» Slik klager ser det, er heller ikke rettelsen publisert 29.02.2016 tilstrekkelig.

Klager opplyser: «NBF har konsekvent gjennom flere år arbeidet for at breddeidretten skal sikres tilstrekkelige og forutsigbare statlige rammebetingelser med direkte finansiering over statsbudsjettet. (…) En direkte statlig finansiering vil redusere gjeldende bindinger mellom statlige spillinntekter og idretten. Betsson argumenterer for at en statlig lisensiering av spill vil gi økte spillinntekter for idretten, mens NBF altså mener at de økonomiske bindingene mellom pengespill og breddeidretten må reduseres uavhengig av hvor spillinntektene kommer fra. NBF har heller ikke kritisert Norsk Tipping. NBF har utøvd systemkritikk rettet mot politisk nivå, spesielt som følge av at etterslepet for statlig spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg har økt over lang tid, og at dette medfører store utfordringer og belastninger for lokalidretten og breddeklubber.»

Klager forklarer også: «NBFs idrettspolitiske arbeid for en statlig finansieringsmodell for breddeidretten med mindre bindinger til finansiering gjennom pengespill har møtt betydelig motstand på Ullevål. Når NBFs arbeid på dette området møter motstand på Ullevål handler dette om at en direkte finansiering av breddeidretten over statsbudsjettet kan redusere pengestrømmer og makt på idrettens sentralforbundsnivå. Vi har gjennom vårt arbeid nødvendigvis måtte forholde oss til at dagens idrettsfinansiering er knyttet til statlige spillinntekter, og at det pågår en statlig utredning for lisensiering av spill. For å skaffe oss best mulig innsikt i hvilke virkninger og konsekvenser eventuelle endringer i norsk spillpolitikk vil ha for statlig idrettsfinansiering og spesielt breddeidrettsnivå har vi gjennomgått relevant materiale, spillutredninger etc. for å skaffe oss et bredest mulig informasjonsgrunnlag. Derav var også Betssons seminar interessant for NBF. Samtidig har vårt standpunkt hele veien vært at bindingene mellom spillinntekter og idrettsfinansiering må reduseres. NBF har både før og etter vår deltakelse på Betssons seminar stått fast på at breddeidretten må sikres finansiering gjennom direkte bevilgninger over statsbudsjettet, det er derfor både uriktig og urimelig å påstå at NBF støtter Betsson.»

Videre reagerer klager på at BT «presenterer saken som avsløring av ’hemmelige’ bindinger». Klager anser dette som «en svært misvisende og tendensiøs fremstilling». Klager skriver at det omtalte seminaret på Malta var åpent, at det ikke foregikk i fjor oktober, men i 2014, samt at både VG og NRK omtalte dette. Klager tilføyer: «I invitasjonen fra Betsson som også media hadde tilgang til og omtalte, fremkom det klart at Betsson tilbød å dekke reise- og oppholdskostnader. Det har aldri vært noen form for hemmeligheter rundt dette.»

Etter klagers mening er heller ikke timingen av BTs omtale tilfeldig. Fotballtinget ble avholdt dagen etter publisering, og klager mener omtalen kan ha opphav i en «drittpakke»: «Gjennom NBF og noen av våre medlemsklubber er det fremmet forslag til fotballtinget som er omstridte og som mislikes sterkt på sentralforbundsnivå. (…) Et negativt medieoppslag om NBF var gunstig og beleilig for de som misliker NBFs idrettspolitiske arbeid og som setter lite pris på at det fra breddeklubbnivå fremmes slike forslag. (…) Med bakgrunn i BTs oppslag hevder idrettspresident Tom Tvedt i sin hilsningstale til fotballtinget at NBF ‘seiler under falskt flagg’. Link til BT-oppslaget legges også ut på NIFs hjemmeside.»

Klager legger også til at NBF har «grunn til å både tro og hevde at journalisten som fulgte opp saken ikke har tilstrekkelig innsikt i idrettspolitiske forhold til å se og forstå slike sammenhenger selv når han får de forklart».

Med hensyn til den andre påklagede publiseringen, opplyser klager at BTs journalist tok kontakt via sms og spurte om kommentar til uttalelsen fra PR-ekspert Ketil Raknes. Slik klager ser det, skulle BT heller omtalt idrettspresidentens uttalelse, ettersom en kommentar til Tvedts uttalelse, «kunne gitt publikum et innblikk i relevante bakenforliggende forhold».

Klager skriver: «Etter at BT i det første oppslag har fremsatt påstander om NBF vi mener det ikke er grunnlag for, er fokus fra journalisten også i oppfølgende artikkel å underbygge uriktige påstander og egne feilslutninger i første oppslag, fremfor å synliggjøre bakenforliggende forhold for spillpolitiske diskusjoner innenfor idretten. Dette selv om Idrettspresidenten samme dag fremsetter påstand om at NBF ‘seiler under falskt flagg’ med bakgrunn i BTs første oppslag. Dersom journalisten hadde hatt et snev av politisk innsikt og journalistisk integritet, ville han i dette oppslaget gitt oss anledning til å imøtegå Idrettspresidentens påstand.»

Klager reagerer også på at BT i den første artikkelen (26.02.2016) fremstiller det som om det er gjennomført et intervju med styreleder i NBF. Klager opplyser: «Haga [BTs journalist] tok kontakt pr. telefon 18. februar, der han på ingen måte ga inntrykk av at samtalen var et intervju, tvert imot, han fremstiller samtalen som en uformell samtale og generell informasjonsinnhenting. Samtalen er konsentrert rundt idrettsanlegg, der Haga blant annet tar opp diskusjoner rundt fotballstadion i Bergen. Vi har en hyggelig og uformell samtale på 15 minutter, der tema i all hovedsak er idrettsanlegg, etterslepssituasjonen og utfordringer innenfor breddeidretten. I løpet av samtalen spør Haga om hvordan NBF drives og om samarbeidet med GK, jeg orienterer om dette, der jeg konkret forteller at vi har betalt for ett seminarforedrag fra GK og at bistand for øvrig har vært pro-bono. I løpet av samtalen spør også Haga om Betsson seminaret, der han innleder spørsmålet med å si at han ser at NBF og Avaldsnes deltok på seminaret, uten at han gir noen form for antydninger om uheldige bindinger. Haga spør ikke om NBF støtter Betssons arbeid for lisensiering av pengespill, eller om vi mottar støtte fra Betsson. Jeg forteller om vår deltakelse på seminaret, og har fortsatt ikke inntrykk at samtalen er noen form for intervju. Jeg oppfatter hele veien dette og være en uformell samtale for generell informasjon, og at tema for eventuell redaksjonell oppfølging er idrettsanlegg og etterslepssituasjonen. Også avslutningsvis sier Haga at det ikke er avklart om BT vil lage noe på dette, og at han vil ta nærmere kontakt dersom de lager noe, jeg avslutter samtalen med å si at jeg håper at de lager noe på dette.»

Videre opplyser klager at hun ikke hørte noe mer fra BT før journalisten sendte en SMS til henne samme kveld som artikkelen ble publisert. Her ble hun spurt om å ringe journalisten i forbindelse med at BT hadde snakket med Geelmuyden Kiese (GK), som hadde fortalt at arbeidet GK gjør for NBF er betalt av Betsson. Klager skriver: «Når sms fra Haga mottas er jeg på matbutikk, har lite strøm på mobilen og skal videre kjøre til familiens hytte gjennom variabelt dekningsområde. Jeg sender følgende svar til Haga: ‘Hei Anders. På tur til hytta, dårlig dekning og lite strøm. DET høres merkelig ut! Kan ringe ca. 21-22. GH’ Svar pr. sms fra Haga: ‘Flott. Sannsynligvis en kollega av meg som tar kontakt. Hun sender deg nok en mld’. Sms fra BT journalist Sigrid Haaland kl. 19.04: ‘Hei, du kan nå meg på dette nummeret. Hilsen Sigrid Haaland i Bergens Tidende.’»

Klager skal ha ringt Haaland i BT litt før kl. 21, men får da beskjed om at artikkelen er publisert: «På spørsmål fra meg om hva innholdet i oppslaget er leser Haaland en del av dette opp for meg pr. telefon. Jeg oppfatter at artikkelen inneholder svært uriktige og tendensiøse påstander om NBF gjennom BTs redaksjonelle innledning og vinkling, og finner det svært urimelig at jeg ikke er gitt anledning til samtidig tilsvar før publisering. I sms- kommunikasjonen med BT før publisering gjør verken Haga eller Haaland meg oppmerksom på at artikkelen vil publiseres før det tidspunktet jeg har angitt at jeg har anledning til å ringe tilbake for tilsvar.» (Se for øvrig vedlagte korrespondanse.)

Klager uttrykte sin misnøye med publiseringen i telefonen med BT-journalisten, og opplyste at hun ville vurdere å klage saken inn for PFU. Klager opplyser at hun ble tilbudt oppfølgingsartikkel, noe hun imidlertid takket nei til «som følge av at [hun] ikke er gitt en rimelig mulighet til å uttale [seg] samtidig før publisering». Klager tilføyer: «[J]eg har ikke fått sett eller lest oppslaget selv og jeg opplever det Haaland leser opp til meg å inneholde så mange feil og uriktig fremstilling at jeg anser det umulig å kommentere på et slikt grunnlag. Oppslaget har heller ikke en form med en annenpart som kritiserer eller angriper NBF, men har en redaksjonell fremstilling som er så uriktig og urimelig at BT for meg ikke oppleves som formidler, men som ‘angriper’.»

Klager opplyser også å ha kommunisert med BT-journalist Haga i etterkant av publiseringen, og at hun i den sammenheng ba om en beklagelse: «Haga mener han ikke har grunnlag for beklagelse, og hevder jeg har avgitt uttalelse gjennom sms-svar og er gitt tilstrekkelig anledning til tilsvar. Dette er holdning og oppfatning fra Haga som har en tillitsutslettende virkning for meg.» Etter klagers mening er hun heller ikke sitert korrekt i artikkelen.

Slik klager ser det, har BT brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det vises til følgende punkter:

• 2.3, om å vise åpenhet om bakenforliggende forhold
• 3.3, om premisser for intervju etc.
• 3.7, om å gjengi meningsinnholdet i uttalelser og sitere korrekt
• 4.1, om saklighet og omtanke
• 4.4, om å ha dekning for titler, ingresser etc.
• 4.13, om å rette og beklage feil
• 4.14, om samtidig imøtegåelse

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Bergens Tidende (BT) avviser at de påklagede publiseringene er feilaktige og uredelige, og innebærer brudd på god presseskikk.

BT skriver: «BT understreker at Geelmuyden Kiese og Betsson selv bekreftet at de har gjennomført prosjekter i fellesskap med Norsk Breddefotballforening fordi ‘de har sammenfallende interesser’. Henriksen [klager] har, som det kommer frem av BTs sak, også deltatt på en reise til Malta, betalt av Betsson. Fotballforbundet gikk aktivt ut og frarådet deltakelse fra fotballmiljøet, men styrelederen i NBF var blant dem som valgte å delta på møtet – og hun var invitert av Betsson direkte. I forbindelse med Malta-reisen uttalte Henriksen til VG 09.10.2014 (se vedlegg 1) at hun ønsket dialog med Betsson. I media har styrelederen forsvart dialog med spillselskaper generelt, og hun forsvarer også deltakelse på Betssons utlandsseminar. Henriksen har altså vist både direkte og indirekte støtte til Betsson. Å karakterisere styrelederen som støttespiller [er] ikke misvisende. I teksten belyser BT NBFs holdning til det norske spillmonopolet. Dette er godt kjent i media fra før, og styreleder Gunn Heidi Henriksen gjør også rede for det i intervjuet med journalist Anders Haga. (…) I artikkelen er Henriksen klinkende klar på hva hun mener om dagens system med spillmonopol og tippemidler som sponser idretten.»

BT viser også til – og siterer fra – vedlagte artikler der klager har uttalt seg til andre medier, samt en høringsuttalelse, for å underbygge sitt syn om at avisens omtale ikke er misvisende. BT skriver: «At NBF er kritiske til den norske spillmodellen, er åpenbart. Og den norske spillmodellen er jo ensbetydende med Norsk Tipping. At BT bruker begrepet ‘Norsk Tipping-kritiker’ i en overskrift er ikke misvisende, men en presis gjengivelse av dokumenterbare forhold.»

BT innrømmer imidlertid en feil, «at Henriksen har tatt til orde for å oppheve spillmonopolet, slik det opprinnelig het i oppfølgerartikkelen publisert 27. februar». BT opplyser: «Dette ble korrigert på nett samme kveld, men beklageligvis ikke justert i papirartikkelen påfølgende dag.» Rettelsen kom på trykk 29. februar.

Når det gjelder omtalen av seminaret på Malta, innvender BT at det avisen har skrevet i denne sammenheng, og som ikke har vært kjent, «er at NBF lot Betsson ta regningen». Redaksjonen kommenterer: «BT vil mene det er stor forskjell på å bli tilbudt gratisreise og å faktisk akseptere en gratisreise.»

Hva gjelder klagers konkrete henvisninger til VVP-punkter, som anføres brutt, legger BT til grunn at påstanden om et overtramp knyttet til punkt 2.3, handler om klagers antakelse om en «drittpakke». BT avviser påstanden: «Sakene er blitt til på ordinært journalistisk vis og har sitt utgangspunkt i tradisjonelt kildearbeid. BT har selvsagt ingen agenda inn mot Fotballtinget, et arrangement vi for øvrig ikke hadde noen egen dekning av.» BT tilføyer også: «Hvilken effekt vår journalistikk har på Fotballtinget, er ikke interessant i en presseetisk vurdering, etter BTs syn. BT gjør sine redaksjonelle valg uavhengig av antakelser om hvordan det kan påvirke beslutninger og debatter.» For øvrig bemerker BT at deres journalist «i denne sammenhengen, politisk reporter Anders Haga, er svært godt kjent med hvordan politiske prosesser fungerer».

Videre mener BT at det ble gjennomført «et vanlig intervju» og at deres journalist «presenterte seg som journalist i forkant av intervjuet». BT skriver: «Det er riktig at vår journalist – Anders Haga – innledet kontakt med klager via en sms hvor han gjorde det kjent at han så på saken om tippemidler/idrettsanlegg. Dette fremgår av klagers vedlagte sms-er. Klager ga en utfyllende redegjørelse om idrettsanlegg og etterslep, men de konkrete spørsmålene fra Haga dro intervjuet i en klar og tydelig retning. Det handlet om statistikken som kom frem i faktaheftet som ble utarbeidet, om GK har utarbeidet det, om GK har utarbeidet andre ting for NBF, om andre enn GK støtter NBF, om NBF dro til Malta med Betsson, om Betsson betalte, hva klager mente om dagens system med spillemidler og om GK tok betalt for det de gjør. Spørsmålene som dannet utgangspunkt for intervjuet, er vedlagt. (Se vedlegg 4) (…) Det ble heller ikke på noe tidspunkt tatt opp at dette var en bakgrunnssamtale, verken fra journalist eller Henriksen selv.»

For øvrig påpeker BT at klager er medievant, og at hun ville fått sitatsjekk, om hun hadde bedt om det. Redaksjonen kan heller ikke se «hvilket meningsinnhold som ikke er korrekt gjengitt». På denne bakgrunn avviser BT å ha brudd VVP 3.3 og 3.7.

BT kan heller ikke se hvordan artiklene bryter med VVP 4.1: «Den første saken er, etter BTs syn, en nøktern fremstilling av bekreftede opplysninger. Det er ingen personkarakteristikker, men en redegjørelse av faktiske forhold. Artikkelen er ingen unødig mistenkeliggjøring av NBF. (…) Oppfølgeren, der lektor Kjetil Raknes kritiserer NBF, er en meningsytring fra en relevant kilde. Den kan ikke oppfattes som usaklig, etter vårt syn.»

Etter BTs mening har avisen også dekning for titler og ingresser, jf. VVP 4.4: «Tittelen (…) ’Betsson tok regningen for Norsk Tipping-kritiker’ – er redegjort for. En aktør med så sterkt syn på den norske spillmodellen, må kunne kalles kritiker av Norsk Tipping, så lenge relevante aspekter belyses i artikkelen. Det gjør BT.» BT mener også ingressens setninger er «ubestridelige» og heller ikke imøtegått av klager. BT skriver: «At NBF støtter Betsson i media, mener BT også er på det rene, som tidligere redegjort for.»

Når det gjelder tittelen «Slik foregår Betsson hemmelige kamp mot Norsk Tipping», i førstesidehenvisningen på nett, forklarer BT: «At Betsson jo utfordrer Norsk Tipping, er allment kjent. Det hemmelige består altså i hvordan et pr-byrå hjelper en spillsystem-kritiker mens Betsson plukker opp regningen.» Med hensyn til tittelen på oppfølgersaken, anfører BT at dette er «en presis gjengivelse av det lektor Kjetil Raknes gjør».

BT mener også å ha fulgt VVP 4.13, idet det ble publisert en rettelse: «Vi rettet det vi mente – og fremdeles mener – det var grunnlag for å rette.» Slik BT ser det, har klager fått «flere anledninger til å kommentere saken, men har selv valgt å avstå fra kommentar». BT skriver: «Det kan likevel ikke hindre BT i å drive nyhetsformidling.»

BT opplyser: «Klager er intervjuet i sakens anledning, men en faktaopplysning får BT først bekreftet fredag ettermiddag 26.02. Det er en faktaopplysning som er kommet til etter at BT intervjuet Henriksen om forholdet til GK og Betsson. (…) Opplysningen om at GK fakturerte Betsson for arbeid de gjorde for NBF, handler om de to partenes avtaleforhold. Opplysningen utløser i seg selv ingen rett til samtidig imøtegåelse fra Henriksen, da dette er en bekreftet faktaopplysning direkte fra kilden som fakturerer Betsson. Dersom Betsson, GK eller andre kilder oppga at NBF var involvert eller innforstått med avtalen, mener vi at samtidig imøtegåelse ville vært påkrevd. BT hadde altså ingen opplysninger om at NBF var kjent med avtalen, men før publisering ble Henriksen fremlagt fakta om at en slik avtale eksisterte. I svaret sier Henriksen at ‘det høres merkelig ut!’. Dersom Henriksen var kjent med en slik avtale, kunne ikke våre nye opplysninger høres merkelige ut, da de ikke ville vært nye for henne. Så lenge Henriksen var ukjent med avtalen, mener vi at det ikke er noen andre opplysninger som utløser rett til samtidig imøtegåelse. Vi understreker at BT samme kveld som saken var publisert, ga Henriksen anledning til å kommentere saken ytterligere. Det var et tilbud Henriksen avviste. BT vil understreke at det i vår sak ikke fremkommer noen opplysninger om at NBF kjente til at det i realiteten var Betsson som betalte for arbeidet GK gjorde for NBF. Da Kjetil Raknes i oppfølgersaken beskriver NBF som ‘nyttige idioter’, får Henriksen også anledning til å svare på det. I samme sak omtaler vi også det faktum at Tom Tvedt adresserte koblingen mellom NBF og Betsson på Fotballtingets talerstol. Her ville det også vært naturlig Henriksen fikk imøtegå idrettspresidentens uttalelser, men på dette tidspunktet har styrelederen i NBF gjort det klart at hun ikke ønsker å uttale seg til BT.»

Klageren fastholder at BT har publisert uriktige påstander knyttet til at NBF skal være kritisk til Norsk Tipping og den norske spillmodellen: «Det som er åpenbart er at BT ikke er i stand til å forstå forskjellen mellom spillpolitikk og idrettspolitikk. NBF har ikke uttalt seg kritisk til den norske spillmodellen og har ikke tatt til ordet for å endre det norske spillmonopolet. NBF har uttalt seg kritisk til statlige finansieringsordninger for idretten, herunder etterslepssituasjonen for idrettsanlegg, urimelige fordelinger mellom idrettens sentralorganisasjoner og lokalidretten, og urimelige utslag i momskompensasjons-ordningen for frivilligheten. (…) BT har i sitt tilsvar ikke fremvist dokumentert grunnlag for de påstander de har fremsatt i overskrift om at NBF støtter Betsson og er Norsk Tipping-kritiker.»

Slik klager ser det, er BTs redaksjonelt fremsatte påstander «basert på BTs subjektive tolkninger, kortslutninger og feilkonklusjoner for innholdet i NBFs arbeid og engasjement».

Klager mener også at selv om BT rettet en feil i den ene nettartikkelen, og publiserte en rettelse i papiravisen, så ligger tilsvarende feil fremdeles på nett, der BT skriver at det «er langt fra første gangen Norsk Breddefotballforeningen tar til ordet for en endring av spillmonopolet i Norge».

Klager anfører: «Dette er usanne påstander som BT ikke har belegg for (…) Hvordan pengespill og en ansvarlig spillpolitikk skal innordnes i Norge har ikke vært og er fortsatt ikke NBFs anliggende.» Klager stiller seg spørrende til «[h]vilke endringer av spillmonopolet (…) BT mener NBF har tatt til ordet for», og kommenterer: «Det er selvfølgelig fullstendig mulig å sikre en bedre og mer forutsigbar statlig medfinansier[ing] for breddeidretten over ordinære statsbudsjettsposter og samtidig opprettholde den norske spillmodellen, også kjent som spillmonopolet.»

Klager bemerker: «I NBFs faktahefte som BT har vist til (…) fremgår det tydelig hva som er sentralt og har fokus i NBFs arbeid. (…) Spillpolitikk er ikke vårt anliggende. Etterslepssituasjonen og NBFs kalkyler for videre utvikling av etterslepet er et sentralt tema i faktaheftet og var et sentralt tema i telefonsamtalen med Haga. (…) Det er på området for etterslep for spillemidler det åpenbart går totalt i surr for BT, og de gjennom redaksjonelle påstander tillegger NBF meninger vi aldri har hatt eller har frontet.»

Hva gjelder påstanden om at klager støtter Betsson, så avviser klager at NBF skulle ha «sammenfallende interesser» med Betsson: «Vi ser det naturlig at Betsson er opptatt av å ivareta egne interesser, for Betsson er det neppe uheldig å fremstilles som støttespiller for breddenivå i norsk idrett. NBF har ikke hatt avtaler verken med Betsson eller GK, og GK har ikke utformet meningsinnhold for NBFs politiske arbeid (…) NBF har ikke arbeidet for eller tatt til ordet for lisensiering av pengespill, slik Betsson arbeider for. NBF har tvert imot arbeidet for å redusere, eller fortrinnsvis fjerne bindingene mellom spillinntekter og idrettsfinansiering.» Klager anfører også: «NBF har ikke mottatt midler fra Betsson[.]»

Med hensyn til omtalen av NBF og styrelederens deltakelse på Betsson-seminaret på Malta, skriver klager: «Det er svært misvisende og uriktig å karakterisere både styreleder og NBF som støttespiller til Betsson ut fra deltakelse på seminaret. For NBF omhandlet seminardeltakelsen å skaffe seg direkte informasjon fra en aktør som det er allment kjent er tilstede i det norske spillmarkedet og som i forbindelse med regjerningens spillutredning vil kunne være en lisensiert aktør i Norge i nær fremtid. Slik dagens norske idrettsfinansiering er organisert vil eventuelle statlige endringer for den norske spillmodellen kunne ha innvirkning på norsk idrettsfinansiering. Invitasjonen til seminaret er for øvrig ikke rettet til styreleder personlig, men til NBF. (…)  NBF har verken i forbindelse med seminaret eller etter seminaret tatt til ordet for endringer i den norske spillmonopolet.»

Klager avviser også BTs påstand om at hun i media skal ha «forsvart dialog med spillselskaper generelt». Klager skriver: «NBF har ikke forsvart spillselskapers tilstedeværelse i Norge, og vi har ikke forsvart idrettsutøveres eller klubbers kontakt med spillselskaper. Vi har i likhet med Lotteritilsynet og Regjeringen konstatert at utenlandske spillselskaper er representert i Norge – og vi har uttalt at vi må forholde oss til den virkeligheten som gjelder.»

Hva gjelder opplysningen om at NFF oppfordret inviterte klubber til ikke å delta på det omtalte Betsson-seminaret på Malta, forklarer klager at NBF ikke er en anerkjent organisasjon i norsk fotball: «NBF er derav heller ikke underlagt NFF og kan naturlig nok ikke instrueres av NFF. (…) Det var for øvrig seminardeltakelse også fra organisasjonsledd som er organisert under NFF og NIF.» Klager tilføyer: «NBFs utgangspunkt for deltakelse på seminaret var regjeringens utredning for lisensiering av pengespill. Ut fra statlige finansieringsordninger for idretten, der statlig medfinansiering av idretten udelt er knyttet til statlige spillinntekter, var informasjon og innsikt på dette området naturligvis av interesse for NBF, for å kunne skaffe et bredt grunnlag for best mulig innsikt og oversikt for mulige konsekvenser for breddeklubber ved en eventuell lisensieringsordning.»

Slik klager ser det, har BT i sitt tilsvar valgt «en svært tvilsom klipp og lim metodikk for å underbygge egne feiltolkninger og feilkonklusjoner». Klager skriver: «BT begrunner sine påstander om NBF med henvisninger til uttalelser i media. Gjennomgående for disse henvisningene er at BT tolker kritiske uttalelser fra NBF om innordningen for statlig idrettsfinansiering idretten og etterslepssituasjonen for idrettsanlegg som kritikk av den norske spillmodellen og det norske spillmonopolet. Dette er en feiltolkning fra BT.»

Klager mener også BT bruker «NBFs høringsuttalelse til KUD for spillpolitisk utredning» på samme misvisende måte, ved at avisen «plukke[r] ut deler av uttalelsen og overse[r] hovedargumentene og hovedbudskapet i NBFs høringsuttalelse». Klager siterer også fra høringsuttalelsen: «Debatten om hvilket spillsystem som skal gjelde i Norge er ikke vår kampsak. Det eneste som er klart er at dagens spillmonopol og den følgende finansieringen av idretten ikke fungerer på en forsvarlig og forutsigbar måte. (…) NBF mener idretten i likhet med kultur bør finansieres over statsbudsjettet. Slik vil idretten kunne sikres tilstrekkelige og forutsigbare rammer. Samtidig vil det fjerne koblingen mellom spill og idrett.»

Når det gjelder kontakten klager og BT hadde i forkant av publiseringene, bemerker klager at BT «ikke spurt[e] om NBFs holdning til den norske spillmodellen, om NBF støtter Betsson eller om NBF er kritisk til Norsk Tipping». Og med hensyn til spørsmålene BT har vedlagt tilsvaret, og som skal være utgangspunktet for samtalen mellom klager og BTs journalist, skriver klager: «Fokus og innholdet i telefonsamtalen 18.02.16 er i midlertid langt unna spørsmålslisten BT har lagt ved i sitt tilsvar.»

Videre bekrefter klager at journalisten presenterte seg som journalist, men hun avviser altså BTs øvrige fremstilling av samtalen: «Haga spør aldri om han kan sitere innhold fra samtalen, han innleder tvert i mot, klart og tydelig med at han ønsker bakgrunnsinformasjon om tippemidler/idrettsanlegg og NBFs arbeid. Og han avslutter samtalen med å si at han ikke vet om det vil bli laget noe redaksjonelt fra BT, men at han vil ta nærmere kontakt dersom BT lager noe.»

Når det gjelder argumentet om at klager medievant, bekrefter klager det. Men hun innvender: «Styreleder har imidlertid aldri før opplevd en så uriktig fremstilling fra media, og så uriktige gjengivelser tatt ut av en samtale som ikke er orientert mot innholdet i oppslaget, og en samtale som journalist klart og tydelig presenterte som en uformell samtale for bakgrunnsinformasjon. Det BT omtaler som faktaopplysning fra GK kommer åtte dager etter det BT hevder å være et intervju er gjennomført. Opplysninger og sammenblandinger BT presenterer i oppslaget 26/2 kan nødvendigvis heller ikke presenteres for styreleder i en samtale åtte dager før opplysningen foreligger, som er tilfellet ifølge BTs egen redegjørelse i tilsvaret. Etter at denne ‘faktaopplysningen’ foreligger har BT det også så travelt med å publisere saken at styreleder heller ikke gis rimelig tid til samtidig tilsvar, selv om publisering neppe kan haste dersom man skal tro på BTs tilsvar, der det hevdes at saken ikke har noen form for relevans til fotballtinget som starter dagen etter. Styreleder ber naturligvis ikke om sitatsjekk når samtalen på ingen måte ble fremstilt som intervju fra Haga. Det faktiske innholdet i telefonsamtalen 18/2 har heller ikke relevans til slik saken og oppslaget presenteres i BT 26/2.»

Klager skriver også: «Gjennom ‘siteringer’ av styreleder fra en samtale journalist Haga presenterer som ønske om bakgrunnsinformasjon og der tema og fokus er noe langt annet enn innholdet i oppslaget, skaper BT inntrykk av at NBF er gitt en reell anledning til å kommentere påstander og innhold i oppslaget. Noe som ikke er tilfellet.» Klager gir noen eksempler på slike «‘sitater’ og fremstillinger som [NBF] finner manipulerende og uredelige», se tilsvarets side 8-9.

Klager opplyser i denne sammenheng blant annet at BT aldri la frem eller spurte henne om «NBF har et samarbeid med Betsson». Likevel heter det i omtalen at «Henriksen selv bedyrer at de ikke har noe formelt samarbeid med Betsson». Klager anfører: «Journalist Hagas ‘spørsmål’ knyttet til Betsson omhandlet seminardeltakelse på Malta, og ble (…) ikke utformet som et spørsmål fra Haga.» Klager viser også til formuleringer som hun som styreleder ikke bruker, og anfører at BTs journalist har utvist stor «kreativitet» i gjengivelsen av hva hun skal ha sagt.

Etter klagers mening gir BT i sitt tilsvar «en uriktig fremstilling» av saken når det hevdes at klager «har fått flere anledninger til å kommentere saken, men har selv valgt å avstå fra kommentar». Klager skriver: «BT hevder altså at NBF ikke har rett til samtidig tilsvar som følge av at NBF ikke var kjent med faktureringer og betalinger mellom Betsson og GK. I oppslaget er likevel NBF omtalt på en sentral måte gjennom overskrift, ingress og bildebruk. BT omtaler altså NBF sentralt i saken og hevder både i oppslag og tilsvar at NBF har en sentral rolle i saken. Det fremsettes påstander om NBF som NBF ikke er gitt anledning til å kommentere. BT fremstiller det som NBFs styreleder er intervjuet i saken, likevel mener BT at NBF ikke har rett til samtidig uttalelse og tilsvar. Dette finner vi svært urimelig. NBF er ikke, verken før eller etter oppslaget ble publisert gitt anledning av BT til å kommentere eller imøtegå påstandene om at NBF støtter Betsson, at NBF er Norsk Tipping-kritiker og at NBF har tatt til ordet for å endre den norske spillmodellen. Dette er sentrale og uriktige påstander for BTs presentasjon av NBFs rolle i saken, som heller ikke er påstander fremsatt gjennom BT av andre, men påstander fremsatt av BT selv gjennom redaksjonell vinkling og kommentarer.»

Slik klager ser det, er BTs fremgangsmåte i forbindelse med redaksjonens innhenting av kommentarer fra klager i forkant av den første publiseringen, «så uredelig og graverende at det blir en umulighet for styreleder å kommentere dette over telefon uten å ha tilgang til [å] lese oppslaget selv». Klager skriver: «Haaland [BT-journalist] sier i samtalen at hun skal få journalist Haga som har ansvaret for oppslaget til å ringe styreleder tilbake. Haga (…) sender en sms, der han gjennom sms-utvekslingen ikke gir inntrykk av at NBF kan regne med en etterrettelig og objektiv fremstilling fra hans side. I sms-utvekslingen med Haga fredagskveld gir styreleder Haga anledning til å beklage sin fremgangsmåte overfor NBF, noe Haga ikke gjør.»

Klager sender derpå følgende sms til BTs journalist: «Dersom du beklager din fremgangsmåte, skal jeg vurdere å snakke med deg, om du mener du har opptrådt ryddig i dette overfor meg er det uaktuelt å ha noen videre kommunikasjon med deg. Dette er en svertesak med opphav og avsender Ullevål, og henger helt klart sammen med at det er fotballting nå, der bredden har fremmet sak om moderasjon av adm.kostn. og lønnstak. Jeg hadde faktisk trodd bedre om BT enn at dere lot dere bruke som nyttige svertespredere av Ullevålklanen! Dette er journalistisk lavmål og svært uryddig av deg!’» Slik klager ser det, kan dette «ikke anses som en generell tilbakemelding til BT om at styreleder ikke vil uttale seg til BT». Klager fortsetter: «Haga besvarer ikke denne sms’en. Lørdagsformiddag åpnes fotballtinget, der Idrettspresident Tom Tvedt i sin hilsningstale til tinget uttaler at NBF ‘seiler under falskt flagg’ med bakgrunn i BTs oppslag. (…) Dersom BT ‘på dette tidspunktet’ har oppfattet at styreleder ikke ønsker å uttale seg til BT, hvorfor tar Haga kontakt lørdagskveld med NBFs styreleder med forespørsel om kommentar til Raknes uttalelse, men Haga ber ikke samtidig om kommentar til idrettspresidentens uttalelse? BT sier i tilsvaret at ‘her ville det også vært naturlig at Henriksen fikk imøtegå idrettspresidentens uttalelser’. Den vurderingen er vi i aller høyeste grad enige med BT i, men Haga spør aldri om kommentar til idrettspresidentens uttalelse, han spør imidlertid om kommentar til Raknes uttalelse.»

Videre skal BTs journalist ha kontaktet klager på ny søndag «med nye spørsmål, heller ikke da relatert til idrettspresidentens uttalelse». Klager opplyser: «Styreleder ber da om at følgende besvarelse blir brukt: ‘Jeg anser BTs oppslag og fremstillinger å være feilaktige, tendensiøs og uredelige. Journalist Hagas opptreden overfor meg har vært svært uryddig og manipulerende, og i strid med presseetisk regelverk. Jeg har i går gitt beskjed til BT om at saken vil bli innklaget for PFU, og uttaler meg ikke videre til BT med bakgrunn i dette. Ber om at du bruker dette som svar fra meg på alle spørsmål du evt måtte ha for denne saken’.» Samtidig sender klager også en orienterende epost til BTs redaktør der hun gir uttrykk for hva hun mener om BTs journalist og journalistikk.

For øvrig fastholder klager sitt syn om at «timingen» av omtalen ikke er tilfeldig: «NBF kan naturligvis ikke dokumentere hvilke kilder BT har som bakgrunn for oppslagene, men NBF har med bakgrunn i vår innsikt, erfaringer og kontaktnett på dette området et grunnlag som er utover antakelser for å se oppslaget i sammenheng med politiske meningsforskjeller mellom breddenivå og idrettens sentralledelse (…) Om ikke BT selv hadde agendaer inn mot fotballtinget, var svertende omtale av NBF gunstig og betimelig for andre som hadde agendaer inn mot fotballtinget. Sannsynligheten er svært liten for at svertende omtale av NBF basert på seminardeltakelse som lå halvannet år tilbake i tid helt tilfeldig og uten påvirkning fra noen blir tema i media kvelden før fotballtinget åpnes.»

Klager tilføyer også: «Dersom BTs redaksjon besitter den politiske innsikten de hevder å inneha, burde BT vært kjent med den interesse- og meningsforskjellen som gjelder mellom breddenivå og idrettens sentralledelse innenfor idrettspolitikk og idrettsfinansiering. BT burde også vært i stand til å forstå og formidle at NBFs engasjement er idrettspolitisk og ikke spillpolitisk både ut fra NRK-duellen, faktaheftet, samtale med NBFs styreleder, høringsuttalelse fra NBF og andre uttalelser fra NBF. I BTs oppslag er det ikke idrettspolitikk som har fokus, men spillpolitikk og påståtte relasjoner (…)  I fotballterminologien kalles det å ta mannen istedenfor ballen.»

Bergens Tidende (BT) bemerker at klagers tilsvar er svært omfattende, og etter BTs syn, tar opp «flere forhold som (…) ikke vedrører de presseetiske forholdene ved saken». Etter BTs mening har redaksjonen svart opp det meste i første tilsvar, men noen presiseringer og tillegg knyttet til VVP 4.14, 3.2 og 4.4, ønsker avisa likevel å komme med.

Når det gjelder retten til samtidig imøtegåelse, VVP 4.14, mener BT at kontakten mellom klager og redaksjonen er «godt dokumentert i tidligere korrespondanse». BT legger likevel til følgende: «I det første intervjuet ble Henriksen spurt om samarbeidet med spillselskapet Betsson, og hvordan PR-byrået Geelmuyden Kiese var involvert. Det er påfallende at klager skaper et inntrykk av at intervjuet handlet om alt annet enn det saken ble til. Det er ikke en riktig fremstilling. Og – som BT anførte i vårt første svar – dette var et intervju, ingen bakgrunnssamtale.» BT gjengir «noen av spørsmålene med svar, slik journalist Haga noterte dem», se side 1–2 i BTs tilsvar.

Videre opplyser BT at klager før publisering 26.02.2016 fikk «ny anledning til å kommentere saken», etter at BT hadde funnet ut at GK utfører oppdrag for NBF, men at Betsson betaler for dette. BT skriver: «Konfrontert med dette, svarer altså Henriksen – før første sak er publisert – at “DET høres merkelig ut”. Hvilket ikke kan tolkes på annen måte enn at Henriksen definitivt ikke var kjent med at dette foregikk. BT så på dette tidspunktet ingen grunn til å trekke denne uttalelsen i tvil. Det er heller ingenting i saken BT publiserer 26.02 som indikerer at NBF visste at Betsson hadde tatt regningen for GKs arbeid. Så lenge NBFs styreleder ikke var kjent med hva som hadde foregått i kulissene, mener BT det ikke var øvrige opplysninger i saken som utløste krav til samtidig imøtegåelse. Vi minner om at Henriksen i det første intervjuet selv svarte at de ikke hadde noe samarbeid med Betsson. Klager hadde for øvrig anledning til å gi supplerende tilsvar utover kvelden, men valgte i stedet å angripe Bergens Tidendes arbeidsmetoder.»

Etter BTs mening går det også klart frem av «den videre sms-dialogen mellom Haga og Henriksen (…) at sistnevnte ikke ønsker å uttale seg til BT». BTs journalist tar likevel ny kontakt med klager i 21-tida lørdag 27.02.2016 angående Raknes uttalelser: «Styrelederen i NBF svarer etter BTs syn svært unnvikende på spørsmålet, og går i stedet til angrep på BT. Da følger journalist Haga opp med følgende spørsmål: “…men du svarer ikke på spørsmålet om dere visste at Betsson faktureres for arbeid GK gjør for dere. I går skrev du at dette var “merkelig”. Hva mener du med at det er merkelig?” På dette tidspunktet avbryter Henriksen kontakten med BT med følgende sms: “… Jeg uttaler meg selvfølgelig ikke videre til en journalist jeg akkurat har fortalt vil bli innklaget til PFU, det bør du da også skjønne.” På dette tidspunktet ville det vært både naturlig – og i henhold til VVP 4.14 – å la Henriksen få kommentere Tom Tvedts uttalelser på Idrettstinget. Men styrelederen er altså kategorisk på at hun ikke ønsker å uttale seg til BT om saken. BT kan imidlertid ikke la dette hindre vår rett til fri nyhetsformidling.»

BT skriver også: «Vi understreker at kjernen i opplysningene våre, at Betsson plukket opp regningen for arbeidet GK gjorde for NBF, aldri er blitt bestridt av klager, heller ikke i to omfattende klageskriv til PFU. Og ifølge Geelmuyden Kiese har det altså vært full åpenhet med begge parter – både Betsson og NBF – om samarbeidet de tre imellom.»

For øvrig mener BT «at mange av sleivsparkene mot BT i denne saken ikke handler om presseetikk, men om polemikk».

Hva gjelder VVP 3.2, kildekritikk og kontroll av opplysninger, og 4.4, dekning for titler etc., så knytter BT disse til omtalen av NBF som Norsk Tipping-kritiker og påstanden om at NBF vil endre den norske spillmodellen. Etter BTs mening var det grunnlag for å skrive dette: «BT opplever at klager tåkelegger når hun drar opp et skille mellom idrettspolitikk og

spillpolitikk. Hun lanserer også andre begreper som den norske idrettsmodellen. (…) Klager gjør også et retorisk poeng ut av rettelsen vi har hatt på trykk (…) Her må BT nok en gang vise til foreningens egne uttalelser. Følgende er hentet fra foreningens eget høringsbrev til regjeringen. Det må altså være god grunn til å tro at dette er NBFs offisielle syn. ‘Dagens spillmonopol og finansiering av idretten fungerer ikke på en tilstrekkelig og forutsigbar måte.’ Slik innledes høringsbrevet. Når foreningen så bastant slår fast at monopolet ikke fungerer, tar den i samme åndedrag til orde for endring. Du kritiserer ikke en modell for å være uhensiktsmessig, uten å samtidig ville endre den. I høringsbrevet heter det videre: ‘Dagens spillemiddelordning gir ikke tilstrekkelig og forutsigbare statlige rammebetingelser for breddeidretten. Med økt konkurranse fra utenlandske spillselskap og stadig høyere omsetning på spill med begrenset overskudd, er ikke statlige rammebetingelser for idretten som udelt skal finansieres gjennom statlige pengespill en bærekraftig finansieringsordning for idretten i fremtiden.’ Som om ikke det var nok, høringsbrevet inneholdt også denne formuleringen: ‘Det eneste som er klart er at dagens spillmonopol og den følgende finansieringen av idretten ikke fungerer på en forsvarlig og forutsigbar måte’. Klarere kan det vel knapt sies. Og her gjør jo NBF selv koblingen mellom spillmodellen og norsk idrett. I høringsbrevet gjør også NBF et nummer ut av at lisensiering av spill vil være bra for norsk idrett. ‘Dersom staten velger å opprettholde en idrettsfinansiering som udelt kobles til statlige spillinntekter ville en mulig økt statlig inntekt gjennom lisensinntekter kommet godt med for bidrag til statlig idrettsfinansiering i Norge.’ BT mener altså at vi på ingen måte har gått for langt i vår omtale av Norsk Breddefotballforenings syn på spill og finansieringen av norsk idrett. Den er tvert imot fundert i NBFs egen argumentasjon til myndighetene.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Bergens Tidende (BT), publisert både på nett og i papir. I artiklene ble Norsk Breddefotballforening (NBF) omtalt som kritiker av Norsk Tipping og en som «støtter Betsson i media». Det fremkom også at Betsson har betalt oppdrag som PR-byrået Geelmuyden Kiese (GK) har utført for breddefotballforeningen.

Klager er Norsk Breddefotballforening (NBF) ved styreleder, som mener BT har publisert «uriktige påstander» og gitt «en uredelig fremstilling» av foreningen, samt tillagt NBF meninger den ikke har. Etter klagers mening er BTs omtale også tendensiøs når avisen presenterer saken «som avsløring av ’hemmelige’ bindinger». Videre mener klager omtalen kan ha opphav i en «drittpakke», og at timingen ikke er tilfeldig; fotballtinget åpnet dagen etter, og et negativt medieoppslag om NBF var gunstig og beleilig for de som misliker NBFs idrettspolitiske arbeid. Slik klager ser det, har BT også publisert påstander klager skulle fått imøtegått. Klager anfører at BT dessuten fremstiller det som om det er gjennomført et intervju, når det handler om en bakgrunnssamtale, samt at styreleder ikke er sitert korrekt.

Bergens Tidende avviser klagers anførsler, og mener derimot det er dekning for det publiserte. BT viser her blant annet til hva klager har uttalt til media. BT erkjenner imidlertid å ha publisert én feil, men påpeker at den ble rettet på nett samme kveld, og på papir dagen etter. Videre opplyser BT at artiklene er blitt til på ordinært journalistisk vis. Etter BTs mening ble det også gjennomført et vanlig intervju med klager i forkant av publiseringen; det ble stilt spørsmål om det publiserte, og det ble aldri avtalt sitatsjekk eller sagt noe om at det var en bakgrunnssamtale. BT påpeker også at klager er medievant. For øvrig mener BT omtalen er saklig, og at klager har fått flere muligheter til å uttale seg, men har avvist slike tilbud, og at det ikke kan hindre avisas nyhetsdekning.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at BT har rettet søkelyset mot mulige kritikkverdige forhold, og minner om at dette tilligger pressens samfunnsrolle. Utvalget merker seg også at klager gjennom BTs bildebruk, titler og ingresser har fått en sentral plass i presentasjonen av forholdet. Å havne i et kritisk søkelys, er ubehagelig. Spørsmålet, slik utvalget ser det, er om BT har dekning for påstandene og har gitt klager en «fair» behandling og mulighet til å bidra med opplysninger som kan balansere saken, slik at klager likevel må tåle denne vinklingen.

Når det gjelder hva som skjedde forut for publisering, noterer utvalget seg at partene er enige om at det ble gjennomført en telefonsamtale, og at klager da var fullt klar over at hun snakket med en BT-journalist. Partene er imidlertid sterkt uenige om samtalen var et intervju eller kun en bakgrunnssamtale. På bakgrunn av det foreliggende materialet, må utvalget konstatere at påstand her står mot påstand. Utvalget kan derfor vanskelig konkludere om hva som faktisk skjedde. Utvalget vil likevel på generelt grunnlag minne om at det er mediets ansvar å klargjøre premissene i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter, jf. punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Etter utvalgets mening fremsettes det i den første artikkelen ingen sterke beskyldninger som utløser klagers imøtegåelsesrett, som omtalt i VVP-punkt 4.14. Imidlertid mener utvalget at det var nødvendig å ta kontakt med klager, ut i fra kravet til kildebredde og -kontroll av opplysninger (jf. VVP 3.2).

Utvalget konstaterer også at BT var i kontakt med klager. Ut fra det foreliggende materialet ser utvalget imidlertid ikke at BT tok opp påstandene og fremstillingen av klager i titler og ingress som kritiker av Norsk Tipping og en som støtter Betsson. Utvalget merker seg at klager avviser påstandene. Etter utvalgets mening er det også forskjell på å være kritisk til rammebetingelsene og systemet med spillmonopol, og kritiker av Norsk Tipping. Utvalget har dessuten problemer med å se hvordan BT har dekning for påstanden om at klager støtter Betsson. Klager avviser at det foreligger noe samarbeid med Betsson, og utvalget er ikke enig i at deltakelse på et seminar og et uttrykt ønske om dialog, er ensbetydende med at man støtter parten som inviterer til seminar og dialog. Utvalget viser her til VVP 4.4, om å sørge for at titler og ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, samt VVP 3.2, om å kontrollere at opplysningene som publiseres er korrekte.

Når det gjelder den andre artikkelen, merker utvalget seg at klager ble kontaktet for samtidig kommentar til en uttalelse om at NBF fremstår som «nyttige idioter for Betsson», noe som strengt tatt handler om en meningsytring som utløser retten til å svare i ettertid (jf. VVP 4.15). Utvalget stusser derfor noe over at klager ikke ble forelagt den sterkere beskyldningen om at NBF «seiler under falskt flagg». Samtidig ser utvalget av dokumentasjonen som er fremlagt, at det er grunn til å tro BT på at klager fikk flere muligheter til å uttale seg etter første publisering, men at klager avslo.

Bergens Tidende har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 29. november 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Martin Riber Sparre,
Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Erik Schjenken