Johnny Olaussen mot Finnmarken

SAMMENDRAG:

Finnmarken publiserte onsdag 11. mai 2016 en artikkel med tittelen «Slo så hardt at klubba sprakk». Stikktittel var «Kommunestyrerepresentant nektet å la seg stoppe av ordfører».

Ingress:
«Da Johnny Olaussen (Frp) nektet å forlate talestolen tross gjentatte beskjeder, og heller ikke lot seg stoppe da ordføreren klubbet, slo ordfører Trond Einar Olaussen til slutt så hardt at klubba sprakk.»

Videre:
«Mehamn: Dramatikken utspant seg i kommunestyret i Gamvik forrige tirsdag. Ordfører Trond Einar Olaussen (Ap) bekrefter framstillingen Finnmarken har fått fra politikere og andre som overvar møtet. – En mildt sagt uverdig forestilling, sier en oppgitt Olaussen. Han er for øvrig fetter av Johnny Olaussen. Frp-politikeren har en annen fremstilling av hendelsen enn dem Finnmarken har snakket med.

Møtes i retten.
Som tidligere ansatt er Johnny Olaussen (heretter kalt JO) i rettsstrid med Gamvik kommune. I juni skal tingretten ta stilling til om oppsigelsen av ham er lovlig eller ikke (se egen sak). Som politiker har JO langt på vei beskyldt rådmann Ellen Beccer Brandvold for lovbrudd. Samtidig har han ivret for at kommunestyret skal evaluere rådmannens innsats.
Dette var foranledningen til den nevnte klubbing fra ordførerens side. JO gikk på talerstolen og foreslo at kommunestyret skulle ta dette opp som sak. Dette ble avvist av ordføreren med henvisning til reglementet. JO lot seg imidlertid ikke stoppe, heller ikke da ordføreren klubbet. Gjentatt klubbing førte til at klubba knakk, men ikke til at JO ga seg. Da hevet ordføreren møtet for pause.»

Senere i artikkelen:
«Olaussen har en annen fremstilling. Han sier at han ble nektet å fullføre da han fremmet forslag om evaluering av rådmannen. – Jeg stoppet da å lese opp vedtaket, men ba om protokolltilførsel fordi ordføreren nektet meg å fullføre min begrunnelse. Ordføreren ga meg ikke tid til dette, skriver JO som svar på skriftlig spørsmål fra Finnmarken. (…) I forbindelse med en lukket orienteringssak som JO ville ha som ordinær sak, innrømmer JO å ha nektet å forlate talerstolen.»

Senere i artikkelen stiller Finnmarken spørsmål til Olaussen om hans «hardkjør mot rådmannen» har sammenheng med hans oppsigelsessak mot kommunen. Olaussen svarer at hans uttalelser er gjort i egenskap av folkevalgt og at det ikke har noen sammenheng med oppsigelsessaken.

En underartikkel samme dag har tittelen «Knusende kjennelse». Den omhandler at Olaussen ikke fikk medhold i en sak han hadde reist i forbindelse med at han ble oppsagt fra sin stilling som lærer ved Gamvik skole. I denne artikkelen forekommer følgende:

«For Mehamn skoles del vises det til et brev Olaussen har sendt lærerne. Der skriver han at han ikke blir noe enklere med ham som forelder om han mister jobben.»

Påfølgende dag, torsdag 12. mai, hadde avisen nok et oppslag om Olaussen. Denne dagen var tittelen «Frp-topp hetser journalist i Facebook-innlegg: – Reis, reis, reis te helvete!»

Ingress:
«Politisk nestleder Johnny Olaussen i Finnmark Frp kaller Finnmarken-journalist «idiot» tre ganger i sitt Facebook-innlegg – og ber ham reise til helvete.»

Det framgår av artikkelen at det var avisens omtale dagen før som var foranledningen til at Olaussen samme kveld oppfordret journalisten til å reise til helvete.

I artikkelen finnes følgende avsnitt:
«Jeg har skrevet innlegget (på Facebook; sekr. anm.) med bakgrunn i at jeg har en arbeidstvist med min arbeidsgiver, Gamvik kommune – en sak journalisten ikke har belyst riktig. Jeg skal opp i rettssak nå 6. juni, og hans påstander kan være direkte ødeleggende for meg for å få videre jobb. – Hvilke påstander? – Journalisten påstår at jeg har sendt et brev til lærerne på Mehamn skole. Grunnen til at jeg reagerer, er at jeg aldri har sendt et slikt brev til lærerne. Når slike påstander rettes mot meg, kan det bli vanskelig for meg å skaffe meg et levebrød som lærer.»

I tilknytning til artikkelen har avisen brakt en «Rettelse». Der heter det:
«På ett punkt hadde vi misforstått. Det var ikke til lærerne ved Mehamn skole han skrev at det ikke ville bli noe enklere for dem på Mehamn skole med han som forelder dersom han mistet jobben, men til ordføreren.»
Neste dag, fredag 13. mai, brakte avisen ett intervju med Olaussen. Tittel: «- Aldri kommet med trussel». Ingress:
«Johnny Olaussen sier han aldri har sagt eller skrevet noe som kan oppfattes som en trussel med tanke på hans rolle som forelder.»
KLAGEN:

Klager er Johnny Olaussen. Klagen gjelder publiseringene de to første dagene, 11. og 12. mai. Med hensyn til klubba som knakk, anfører klageren at Finnmarken har lagt hendelsen med klubba til feil sak. Det var under en interpellasjon, om en stillingsutlysning i kommunen, at ordføreren slo for hardt. «At klubba knakk i forbindelse med at ordføreren klubbet ned et forslag til vedtak som i henhold til vårt politiske reglement er lovlig, er noe helt annet en(n) Finnmarkens fremstilling om at klubba knakk da jeg i min «iver» på å få en evaluering av rådmannen satt på dagsorden. Dette fordi denne artikkelen satt opp mot artikkelen «Knusende kjennelse» lett skaper et bilde av at jeg som politiker kritiserer rådmannen fordi jeg som privatperson er i rettstvist med kommunen. I denne sammenhengen er Finnmarkens feilaktige påstander sentrale.»

Klageren mener at opplysningene om klubbeknekken og brevet rammes av Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, kontroll av opplysninger, 3.3, premissene og 3.7, korrekt gjengivelse av meningsinnholdet.

Med hensyn til artikkelen 12. mai mener klageren det foreligger brudd på punkt 4.5. Han skriver: «Mitt utfall på facebook er ifølge redaktøren et bevis på at jeg som lærer manglet samarbeidsevner på skolen jeg jobbet på. Finnmarkens grove feilaktige påstander fremprovoserte mitt utbrudd på facebook. I neste omgang bruker redaktøren dette som dokumentasjon på at kjennelsen i tingretten må være riktig. Dette er brudd på punkt 4.5 i Vær Varsomplakaten.» (Punkt 4.5 gjelder forhåndsdømming; sekr. anm.)

Klageren anfører at det var først tredje dag, 13. mai, at han fikk komme med noenlunde tilsvar, men han etterlyser en beklagelse fra Finnmarken. Han mener også at presentasjonen er for beskjeden.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet
TILSVARSRUNDEN:

Finnmarken avviser klagen. Angående klubba som knakk skriver avisen: «Slik vi
oppfatter klageren, gjør han tidspunktet for når klubben til ordføreren knakk, til et vesentlig poeng. Vi har beskrevet hva som skjedde i forkant av denne hendelsen, og allerede i ingressen gis det en sammenfatning av hva som skjedde:
«Da Johnny Olaussen (Frp) nektet å forlate talerstolen tross gjentatte beskjeder og heller ikke lot seg stoppe da ordføreren klubbet, slo ordfører Trond Einar Olaussen til slutt så hardt at klubba knakk.» Det er med andre ord ikke tvil om faktum. Klubben til ordføreren knakk, og årsaken var Olaussens handlinger på talerstolen. Derfor er ikke dette brudd på god presseskikk.

Avisen anfører videre at klageren har fått full anledning til å kommentere påstander som blir framsatt i de påklagede artiklene. Når det gjelder omtalen av rettstvisten med kommunen, mener avisen at dette er relevant informasjon «ettersom han (klageren; sekr. anm.) selv kobler rådmannen inn i saken på det omtalte kommunestyremøtet».

Med hensyn til det omtalte brevet viser avisen til at det er ulike oppfatninger om det, men at avisen likevel valgte å bringe en rettelse, der redaksjonen viste til at brevet var sendt til ordføreren. «Likevel endrer ikke dette på det som er hele poenget, nemlig innholdet i det Olaussen har gitt uttrykk for.»

Også i denne sammenhengen viser avisen til at Olaussen har fått mulighet til samtidig imøtegåelse. Avisen mener heller ikke den har noen grunn til å beklage, og mener at det er klageren som burde beklage det utfallet han kom med mot avisens journalist.
Klageren anfører i sitt tilsvar at det var Finnmarken som valgte å vinkle hans kritiske politiske spørsmål til den sivile rettstvisten han hadde gående med kommunen.

Med hen syntil brevet viser han til at det ikke er sendt noe brev overhodet, men at det derimot er snakk om en påstand fra ordføreren. Klageren har lagt ved kopi av en e-post fra ordføreren til rådmannen der følgende forekommer: «Han (klageren; sekr. anm.) sa videre at det ville ikke bli noe enklere for dem på skolen med hans som forelder hvis han mister jobben.» Klageren kaller Finnmarkens handling i denne sammenheng et grovt overtramp. «At dette er en subjektiv påstand fra ordfører er noe helt annet enn at det er noe jeg har skrevet. Finnmarken fulgte opp neste dag ved å påstå at jeg hadde skrevet dette til ordføreren.»

Klageren viser også til at ordføreren vitnet mot ham i tingretten i juni, og mener det innebærer at det finnes bakenforliggende forhold avisen burde vektlegge. Han mener det ikke kan utelukkes at ordføreren har personlige motiver for å sverte ham.
Finnmarken understreker i sitt andre tilsvar at Olaussen har fått rikelig anledning til å kommentere, utdype og gi sin versjon av forholdene sett fra hans ståsted. «Konkret betyr dette at Olaussen har fått alle sine momenter på trykk.» Avisen konstaterer at klageren omtaler omtalen som overgrep, mens han helst ser bort i fra hans egen aktive og til dels aggressive framtoning.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Finnmarkens omtale av en Frp-politiker i Gamvik kommune, som skal ha blitt klubbet ned av ordføreren så klubba knakk i en interpellasjonsdebatt i kommunestyret. Klager skal også ha ytret sterke synspunkter om rådmannens utøvelse av sin jobb. Samtidig fremgikk det av Finnmarkens omtale at politikeren lå i juridisk konflikt med kommunen fordi han var oppsagt fra jobben som lærer i kommunen.

Klager er den omtalte politikeren. Han mener Finnmarken ikke i tilstrekkelig grad har kontrollert opplysningene om hva som skjedde på kommunestyremøtet. Videre reagerer han på måten et påstått brev til lærerkollegene og/eller ordføreren ble omtalt, og at avisen har antydet at han i denne sammenheng har kommet med trusler mot skolen og de ansatte. Dessuten reagerer han på at Finnmarken har trukket inn oppsigelsessaken i omtalen av ham som politiker.

Finnmarken avviser klagen. Med hensyn til hendelsen i kommunestyremøtet viser avisen til at uansett under hvilken sak den skjedde, så er det et faktum at klageren ble klubbet ned så klubba brakk. Når det gjelder det påståtte brevet, anfører avisen at opplysningen om dette er hentet fra en tingrettskjennelse, og at det i alle fall er klart at det dreier seg om utsagn framsatt av klageren. Angående omtalen av rettstvisten mener avisen dette er relevant informasjon.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det er en helt sentral oppgave for mediene å omtale hendelser i lokalpolitikken. Når ordføreren bruker klubba med slik kraft at den knekker, vil det være naturlig å omtale det, og i hvilken sammenheng det skjedde. At tidspunktet i møtet ikke var helt korrekt, kan ikke isolert sett innebære et presseetisk overtramp.

Når det gjelder klagers anførsel om at Finnmarken urettmessig har trukket inn hans rettstvist med kommunen i omtalen av kritikken han rettet mot rådmannen i kommunestyremøtet, mener utvalget dette var relevant informasjon til leserne.

Et påstått brev med klageren som avsender er et helt sentralt punkt i klagen. Utvalget merker seg at Finnmarken overfor sine lesere har konstatert at brevet, og påstanden om at det inneholdt trusler, faktisk eksisterer. Selv om Finnmarken mener å ha dokumentasjon for dette, kan utvalget ikke se at det er tilstrekkelig godtgjort. Utvalget merker seg også at klageren avviser eksistensen av brevet, og at han har en annen versjon av hva han skal ha sagt; dette var en uttalelse som ikke bærer preg av å være en trussel.

Finnmarken publiserte en rettelse. Utvalget konstaterer imidlertid at denne også inneholdt feil, ettersom rettelsen kun gjaldt hvem som var mottaker av det omtalte brevet, og rettelsen altså fremdeles fastholdt at klager hadde sendt et brev med innhold preget av trusler. Ettersom Finnmarken ikke har godtgjort at dette brevet faktisk eksisterer, mener utvalget at redaksjonen burde klargjort dette, eventuelt i den oppfølgende artikkelen, der klageren fikk komme med sin versjon og avvise påstanden om trusler.

Selv om Finnmarken løpende har gitt klageren mulighet til samtidig imøtegåelse, mener utvalget at det likevel er grunnlag for å kritisere avisen. Dette fordi Finnmarken altså ikke i tilstrekkelig grad har godtgjort og korrigert at omtalen av det som må oppfattes som trusler, knyttet til påstanden om innholdet i et brev fra klageren, var korrekt. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, om å korrigere feilaktig opplysninger.
På dette punkt har Finnmarken opptrådt kritikkverdig.
Oslo 23. august 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Anders Opdahl, Martin Riber Sparre,
Eva Sannum, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku