Robin Christensen mot Bladet Vesterålen

Bladet Vesterålen hadde lørdag 27. februar 2016 et oppslag med tittelen « – Føler meg lurt av snekkeren».

Ingress:
«BØ: Per Magne Pedersen er oppgitt over snekkerarbeid han har fått utført på huset sitt på Snarset i Bø, og mener bygningsfirmaet har påført ham kostnader på 215.000 kroner for å rette opp.»
Videre:
«Per Magne Pedersen forteller om mangelfullt utført arbeid, der Straumsjøen Bygg- og Malerservice har satt inn for svak drager i åpning mellom stue og kjøkken. Dette har ført til svikt i drageren, som dermed ikke er i vater.
Takst
En uavhengig takstmann har sett på arbeidene, og konkluderer med at drageren er underdimensjonert. Andre steder er det satt inn nye vinduer og dører i boligen uten at det er satt inn losholter over, dimensjonert og festet etter teknisk forskrift og standarder.
– Utførende arbeider er meget slett utført, og det kan stilles spørsmål ved kompetansen for arbeidene han har utført. Forholdene må rettes opp umiddelbart for å unngå ytterligere belastningsskade, heter det i takstrapporten. Det er her summen kommer til uttrykk, og som også tar med demontering og remontering av vinduer.»
Artikkelen fortsetter med at byggherren lister opp feil og mangler ved arbeider som er utført. Flere bilder illustrerer også dette.

I en underartikkel med tittelen «– Har ikke gjort opp», heter det:

«BØ: Daglig leder i Straumsjøen Bygg- og Malerservice, Robin Christensen, er vel kjent med misnøyen fra byggherren. – Jeg har fått en del ubehagelige meldinger fra den kanten, også offentlig, sier Christensen.
Christensen forteller at Pedersen fremdeles skylder 53.000 kroner for arbeidet. – Jeg måper over anklagene, sier Christensen. – Jeg finner det veldig rart at kunden først er veldig fornøyd med utført arbeid og så bestiller en hel del tilleggsarbeid. Når dette er utført, vil han ikke betale. Christensen forteller at han forbereder sak til Forliksrådet, for å rydde opp i uenigheten. – Det er en del som skal utbedres hos kunden, men det skjer først når det foreligger en avtale eller dom, sier han.
– Jeg har stilt opp for å rette en del av det han påpeker, sier Christensen, og nevner lekkasjen på sørveggen som eksempel: – Jeg dro dit straks, dagen før lille julaften. Det viste seg å være en tetningsteip som hadde løsnet. Utover dette ønsker han ikke å kommentere saken, siden den skal behandles i rettssystemet.»
Artikkelen ble også publisert på nett.

Torsdag 3. mars brakte avisen en helsides artikkel i form av et intervju med Christensen. Her imøtegår han påstandene i den første artikkelen. Den nye artikkelen hadde tittelen « – Føler meg trakassert» og slik ingress:

BØ: Daglig leder i Straumsjøen Bygg- og Malerservice, Robin Christensen, mener å ha bildebevis for at arbeidet på huset til Per Magne Pedersen er godt utført. Christensen mener byggherren ikke bare skylder firmaet 53.000 kroner for utført arbeid, men også er i gang med en vendetta mot Christensen personlig. Han mener artikkelen i Bladet Vesterålen lørdag er en del av dette. – Jeg føler meg trakassert, og det eneste jeg har vært ute etter i denne saken er at vi skal komme til enighet, sier han.
Også denne artikkelen ble publisert på nett.
KLAGEN:

Klager er omtalte Robin Christensen. Klagen gjelder en første artikkelen. I den korte klagen heter det: «Jeg er blitt uthengt som privatperson med falske anklager og beskyldninger. Når jeg ringte påfølgende arbeidsdag sa eier av bladet at dette aldri skulle vært på trykk. Dette er en sak som skal opp for retten og ikke publiseres med løgner offentlig.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert forsøk på å løse saken i minnelighet.
TILSVARSRUNDEN:

Bladet Vesterålen avviser klagen. Avisen skriver:

«Bladet Vesterålen avviser påstanden om brudd på god presseskikk. Det påstås brudd på VVP 4.14 og 4.15, noe som må tilbakevises på det mest bestemte. Klager Robin Christensen har hatt full anledning til samtidig imøtegåelse av påstandene i første artikkel (vedlegg 4). I tillegg fikk Christensen i en påfølgende artikkel (vedlegg 5) anledning til å imøtegå påstandene mer detaljert enn han var villig til i første runde.

Daglig leder Christensen fikk en skriftlig oversikt over kundens påstander (vedlegg 1) i hende den 23. februar. Etter en del korrespondanse med journalisten over pm på Facebook ga Christensen 25. februar klarsignal (vedlegg 2) for bruk av artikkelen «Har ikke gjort opp», der han imøtegår kundens påstander. Hele korrespondansen finnes i vedlegg 3.
Først etter at den første artikkelen (vedlegg 4) var publisert, ville Christensen gå mer konkret inn i den enkelte påstand. Dette fikk han anledning til, og det resulterte i en ny artikkel over ei helside (vedlegg 5).

I arbeidet med denne saka har Bladet Vesterålen benyttet flere kilder, viktigst kanskje den uavhengige takstmannen (medlem av Norges Takseringsforbund), og vi mener at både kunde og bygningsfirma har fått komme til orde i den utstrekning VVP krever.
Vi trodde sant å si at vi gjennom artikkel nummer to hadde imøtekommet alle Christensens krav og ønsker, og således hadde funnet ei minnelig løsning. Vi kan vanskelig gi ytterligere konsesjoner, så lenge Vær Varsomplakaten er fulgt til punkt og prikke.»
Klageren skriver:

«Det er riktig att journalisten tok kontakt med meg angående denne saken den 23. februar i Bø hallen og ville ha ett utsagn på hva jeg synes om enkelte punkter i denne saken, som jeg også sa til han den gangen så skal denne saken opp for retten så jeg synes ikke at dette skal stå i avisen før en eventuel rettssak kommer opp. Jeg fikk ingen mulighet til å lese igjennom hans reportasje før den kom på trykk.

Jeg fikk komme til avisens kontorer på Sortland for så å lage en ny reportasje fra min side av saken, dette ble gjort og det ble sendt over en mail til meg for gjennomlesning ( vedlegg 1) jeg leste igjennom denne og kom med noen endringer som ble tatt over telefonen med journalisten det kom da en reportasje på trykk, men som ikke stemmer overens med det jeg skulle lese igjennom alle viktige påstander er sensurert bort det ble heller ikke lagt på deres internett side som fanger opp alle lesere før etter at det ble sendt inn til PFU.

Bladets Vesterålens reportasje om Straumsjøen bygg og malerservice AS har gjort så at vi har blitt nødt til å si opp personale og står i stor mulighet til å gå konkurs ganske snart, dette er på grunn av att vi har mistet mange kunder og at jeg blir nå sett på som en veldig useriøs person.

Bladet Vesterålen går veldig ut mot meg som person i deres reportasje. Karl Einar Nordahl (ansv. red.; sekr. anm.) sa selv til meg ved første kontakt på telefonen att han la seg rett på rygg og att dette aldri skulle ha vært på trykk, nå endrer han sitt syn på saken og forstår ikke hvorfor dette bli klaget inn til PFU fordi at det var laget en reportasje ifra min side, men den er så sensurert at den første reportasjen har allerede gjort så stor skade at det ikke finnes noen mulighet til å rette opp i dette. Bø er et veldig lite sted så at når det er satt ut rykter som dette så blir det konsekvenser, dette går ikke bare utover meg som privatperson, men også min familie.
Bladet Vesterålen svarer i sitt andre tilsvar:

«Det er riktig at daglig leder Christensen ikke fikk lese igjennom reportasjen i sin helhet før den kom på trykk. Men han bestrider ikke at han ble gjort kjent med de påstander som hjemler rett til samtidig imøtegåelse, og at han deretter godkjente sitt svar for publisering.
At den omtalte tvisten eventuelt skal behandles rettslig, er en annen skål.

Det stemmer at enkelte av Christensens påstander ble strøket før publiseringa av den andre artikkelen. Dette gjaldt påstander som ikke vedkom de opprinnelige påstander fra den misfornøyde byggherre Pedersen i artikkel 1. Vi noterer at Christensen ikke har påvist at han er sitert feil.

Det stemmer at sak 2 ikke var lagt ut på nettutgaven like tidlig som i papirutgaven. Dette skyldtes en rein inkurie, men er aldri tidligere påklaget overfor oss.
Forsinkelsen er PFU-klagen uvedkommende, ettersom allerede sak 1 innfridde Vær Varsomplakatens krav. I parentes kan det bemerkes at sak 2 hadde flere potensielle lesere på papir enn sak 1 hadde på nett og papir tilsammen. Dette skyldtes at artikkel 2 ble utgitt i en avis med ekstraopplag.

Undertegnede (ansv. red.; sekr. anm.) har ikke endret syn på saka. Jeg var bortreist på ferie da den verserte, og på Christensens henvendelse (dagen etter jeg kom hjem) svarte jeg noe sånt som hvis hans framstilling var korrekt, skulle artikkelen ikke ha kommet på trykk. Dette er noe helt annet enn han utlegger det.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Bladet Vesterålen om en byggesak i Bø i Vesterålen. I reportasjen går huseieren hardt ut mot firmaet som har utført oppussing og rehabilitering av huset hans. Reportasjen, illustrert med fire bilder, lister opp en lang rekke feil og mangler ved utført arbeid. Både firmaet og firmaets eier er navngitt. I en mindre underartikkel får bedriftens eier ta til motmæle.

Klager er bedriftseieren. Han hevder han er blitt uthengt som privatperson og at anklagene i artikkelen er falske. Han anfører også at det er en sak som skal opp for retten «og ikke publiseres med løgner offentlig». Han viser til punktene 4.14 og 4.15 i Vær Varsom-plakaten.

Bladet Vesterålen avviser klagen. Avisen anfører at klageren fikk full anledning til samtidig imøtegåelse og dessuten fikk han en helside i avisen få dager senere.
Pressens Faglige Utvalg må understreke betydningen av at den som blir kritisert får reell mulighet til å forsvare seg. Det gjelder ikke minst når man har med mindre medievante personer å gjøre. I det foreliggende tilfellet dreier det seg om sterk kritikk mot en håndverker og hans firma.

Klageren mener det er rettet falske anklager mot ham. Utvalget kan ikke gå inn i diskusjonen om påstandene fra huseieren er korrekte, eller falske, slik klageren hevder. Klagen dreier seg imidlertid utelukkende om klagerens mulighet til å få forsvare seg mot anklagene fra huseieren.

I direkte tilknytning til den påklagede artikkelen får klageren komme til orde, men ikke på en slik måte at alle huseierens påstander blir kommentert. Avisen har lagt ved en beskrivelse av korrespondansen mellom journalisten og klageren. Utvalget mener dokumentasjonen viser at klageren ikke fikk seg forelagt den kanskje alvorligste anklagen i artikkelen, takstmannens vurdering av arbeidet og spørsmålet om klagerens kompetanse. Den samtidige underartikkelen, samt en lengre artikkel påfølgende uke var, etter utvalgets mening, ikke tilstrekkelig til å oppveie det opprinnelige overtrampet. Utvalget finner det også beklagelig at klagerens kommentarer kom så sent på nett, i og med at den første artikkelen var nettpublisert.

Dert vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «Den som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Bladet Vesterålen har brutt god presseskikk.

Oslo 26. april 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Alexander Øystå, Frode Hansen, Ellen Ophaug,
Henrik Syse, Eva Sannum, Amal Aden