Liv Anniken Berg mot Finansavisen

PFU-sak 341/15


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Finansavisen om en eiendomsmegler som er felt av Finanstilsynet og dermed forbys å drive megling. I uttalelser til avisen påstår megleren blant annet at han har vært utsatt for en bakvaskelseskampanje fra to personer, deriblant en navngitt eks-samboer. I denne sammenheng omtales også en skiftesak, der eks-samboeren ble tilkjent 8.75 millioner, og det opplyses at momenter i denne saken fikk betydning for tilsynets vedtak. Både tilsynets vedtak og skiftesaken er anket.

Klager er den nevnte eks-samboeren. Hun reagerer på at hun er navngitt, og anfører at megleren beskylder henne for å være ansvarlig for Finanstilsynets vedtak. Slik klageren ser det, skulle hun fått mulighet til samtidig å imøtegå disse beskyldingene. Klager opplyser at skiftesaken er unntatt offentligheten, og at omtale av beløpet etc. er brudd på privatlivets fred.

Finansavisen mener avisen var i sin fulle rett til å omtale utfallet av skiftesaken. Dette fordi de opplysningene som fremkom her, ble relevante for tilsynets vedtak. Det vises også til at klager gjennom skiftesaken samarbeidet tett med en annen person for å fremskaffe bevis mot megleren. Avisen minner imidlertid om at hovedvinklingen i artikkelen er kritikken mot megleren; det er han som utsettes for svært sterke beskyldninger. Etter avisens mening fremstår meglerens forsøk på å forsvare seg som bortforklaringer, og dette innebærer ingen sterk kritikk mot klager.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at den påklagede artikkelen i utgangspunktet handler om Finanstilsynets kritikk av megleren, og at megleren – i tråd med presseetikken – får imøtegå beskyldingene. Som en del av sitt forsvar skylder megleren på flere, deriblant eks-samboeren.

Etter utvalgets mening hadde Finansavisen saklig grunn til å omtale skiftesaken, og utfallet av denne. Spørsmålet blir derfor, slik utvalget ser det, om beskyldningene mot eks-samboeren, utløste eks-samboers imøtegåelsesrett. Utvalget har også tidligere understreket at kommer det nye, sterke beskyldinger mot navngitte enkeltpersoner i en imøtegåelse, så kan heller ikke disse stå uimotsagt.

Etter utvalgets mening er en generell påstand om en bakvaskelseskampanje i en gråsone hva angår Vær Varsom-plakatens punkt 4.14., om den samtidige imøtegåelsesretten. Men idet påstanden rettes mot identifiserbare enkeltpersoner, må påstanden vurderes som hardere og mer alvorlig. I det påklagede tilfellet påstås det at klager har gjort noe, en aktiv handling; iscenesatt en bakvaskelseskampanje. At klager, som ikke tidligere har vært omtalt i avisens spalter, plutselig og uten forvarsel nevnes med navn, er også momenter som spiller inn i den presseetiske vurdering.

Slik utvalget ser det, blir klager trukket inn som delvis skyldig uten å få mulighet til å forsvare seg, og utvalget mener Finansavisen har brutt god presseskikk ved ikke å gi klager mulighet til å få svare på påstanden.

 

På dette punkt har Finansavisen brutt god presseskikk.
Oslo 21. januar 2016,

Alf Bjarne Johnsen,

Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg

Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen