NN mot Nordlys
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel publisert på nett av Nordlys. Oppslaget kom fra Finnmark Dagblad som en del av avisenes stoffutveksling. Artikkelen omtalte at en kvinne var dømt i tingretten for å ha lagt ut et Facebook-innlegg hvor hun urettmessig klandret en nabo for at en i kvinnens familie mistet livet i en boligbrann.
Klager er den omtalte kvinnen som er kritisk til at Nordlys unnlot å opplyse at dommen ikke var rettskraftig, og hun anser at hun var identifiserbar selv om hun ikke var navngitt. Hun reagerer på oppslagsbildet av det utbrente huset som var åsted for dødsbrannen, og oppgir at hun aldri har gitt naboen skylden for dødsbrannen, slik det sto i den påklagede artikkelens tittel. Videre påpeker klager det hun mener er faktuelle feil i dommen og avisens omtale. Endelig reagerer klager på at Nordlys brakte et intervju med naboen i artikkelen uten at hun var gitt anledning til å kommentere saken.
Nordlys understreker at alle faktaopplysninger i artikkelen er hentet fra dommen, og at dommen har offentlighetens interesse. Videre kan ikke avisen se at bildebruken alene kan ha gjort klager identifiserbar for flere, og det fremholdes at klager var anonymisert, blant annet ved at relasjonen mellom henne og avdøde ikke ble spesifisert. Når det gjelder intervjuet med naboen, bestrider Nordlys at uttalelsene utløste retten til samtidig imøtegåelse.
Pressens Faglige Utvalg forstår at klager fant oppslaget belastende gitt de tragiske omstendighetene, men mener at saken hadde offentlig interesse og måtte kunne omtales.
Slik utvalget leser dommen og det aktuelle Facebook-innlegget, klandret klager naboen for at brannen fikk et dødelig utfall. Sånn sett mener utvalget at Nordlys hadde dekning for tittelen om at klager «ga nabo skyld for dødsbrann», selv om den var spisset. PFU kan ikke se at oppslaget ga inntrykk av at klager klandret naboen for at brannen oppsto. Videre mente retten at klager i Facebook-innlegget insinuerte at naboen hadde tatt mobiltelefonen fra den omkomne, mens Nordlys mer uforbeholdent oppga at klager hadde skrevet dette. Utvalget oppfatter rettens ordvalg som mest korrekt, men selv om sakens alvor taler for et høyt presisjonsnivå, kan ikke PFU se at formuleringen innebar et presseetisk overtramp. Klagers øvrige anførsler om faktafeil i artikkelen, springer, så langt utvalget kan se, ut fra at hun bestrider det retten la til grunn. PFU finner også den påklagede bildebruken saklig, relevant og presseetisk akseptabel, men skjønner at klager opplevde bildebruken ubehagelig.
Det er normalt ikke presseetisk påkrevd å innhente samtidig imøtegåelse ved gjengivelse av rettsavgjørelser, da partene skal ha fått komme til orde under rettsprosessen. Artikkelen inneholdt også et kort intervju med den omtalte naboen, men PFU kan ikke se at intervjuet tilførte publiseringen noe som gjorde at klagers rett til samtidig imøtegåelse ble utløst.
Til tross for grundig anonymiseringen finner utvalget det troverdig at klager var identifiserbar for lesere i lokalmiljøet med en viss kjennskap til saken. Utvalget mener ikke at Nordlys har handlet i strid med Vær Varsom-plakatens (VVP) bestemmelser om identifisering, men mener det er uheldig at avisen unnlot å nevne at dommen mot klager ikke var rettskraftig, jf. VVPs punkt 4.5 om forhåndsdømming. PFU har imidlertid ikke hatt praksis for å felle redaksjoner for en slik unnlatelse alene. Det forutsettes imidlertid at Nordlys følger opp med redaksjonell omtale av den videre rettsprosessen i denne saken.
Nordlys har ikke brutt god presseskikk.
Oslo 27. oktober 2015
Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Ellen Ophaug, Tone Angell Jensen,
Reidun Førde, Henrik Syse