Adv. Kai Mardon Fiskå pva klient mot Stavanger Aftenblad

Stavanger Aftenblad publiserte 6. mai 2015 en nettartikkel med tittelen «Kjørte ut av veien i stor fart» og ingressen:

«En bil havnet på taket i Vigdelsvegen på Sola tirsdag ettermiddag.»

Brødteksten:
«Politiet fikk melding om utforkjøringen klokken 15.39. Bilen skal ha kjørt ut av veien i stor fart og havnet på taket.
– Det er mistanke om promille. Føreren, en 58 år gammel mann, er uskadd, melder operasjonsleder ved Rogaland politidistrikt.
Det ble samtidig publisert et bilde fra ulykken. Bildet viser en større bil som har havnet på taket, og en del personer står rundt bilen. Bildetekst:
«Føreren slapp fra utforkjøringen uskadet. FOTO: Leserbilde»

KLAGEN:

Klager er den omtalte bilføreren. Han klager via advokat.

«Da artikkelen ble publisert i nettavisen til Stavanger Aftenblad var ikke bildet i artikkelen anonymisert.» Artikkelen ble publisert kl 17:59 og senere endret samme dag kl 19:32. «Ansiktet til bilføreren ble anonymisert ved endring av artikkelen kl 19.32 (slik som på bildet i vedlegg 1).

Det anføres at klager ble gjenkjent av arbeidsgiver, og at han kort tid etter ble avskjediget grunnet hendelsen. Det vises til at arbeidsgiver hadde lest om hendelsen i Stavanger Aftenblad og der identifiserte klager. Det anføres at artikkelen, slik den ble publisert uten anonymisering, er i strid med VVP punkt 4.3, 4.7 og 4.12.

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad skriver: «Vi bestrider ikke de faktiske forhold klageren legger fram. Nettartikkelen han viser til, omhandler en trafikkulykke og ble publisert den 6. mai kl 17.59. I første versjon var ansiktet på bilføreren synlig, i andre versjon, kl. 19.32 samme kveld, var ansiktet sladdet.»

Videre: «Vi medgir at dette var uheldig, selv om vi ikke ser at det bryter med presseetikken. Våre interne rutiner er slik at vi ved trafikkulykker og andre dramatiske hendelser sladder nummerskilt og andre identifikasjonsmerker. Dette gjør vi primært for å hindre at pårørende får første informasjon om ulykker og død gjennom media. I dette tilfellet sladdet vi firmanavn fra bilens framdør. Dessverre mistolket vi bildet og tok sjåføren for å være blant bergingsmannskapet – derfor unnlot vi å sladde også ham. Så snart vi av politiets operasjonsleder ble gjort oppmerksom på at det faktisk var sjåføren vi hadde bilde av, tok vi bildet av fronten og sladdet mannens ansikt før vi la sak og bilde på igjen.»
Avisen har imidlertid vanskelig for å se at publiseringen førte til at klager mistet jobben, og skriver «Ettersom mannen, ifølge våre opplysninger, mistet sertifikatet som følge av hendelsen – og ettersom bilen ble skadet – ville åpenbart arbeidsgiver blitt kjent med at klageren kjørte ut av veien i stor fart, helt uavhengig av vår dekning.»
«Vi beklager at mannens ansikt ikke ble sladdet i første publisering, men mener at dette ikke rammes av VVP 4 og at Aftenbladet derfor ikke har brutt god presseskikk.»

Klager opprettholder klagen, og skriver: «NN hadde på seg en jakke som hadde logoen til selskapet han var ansatt i. Denne logoen er helt forskjellig fra vester til bergingsmannskap, hvilket må være kjent for artikkelforfatteren. I tillegg har Aftenbladet i artikkelen opplyst at føreren var en 58 år gammel mann som er forenelig med den personen som ble avbildet. Det er derfor nærliggende for alle andre enn Stavanger Aftenblad å anta at personen er forenelig med føreren av bilen som artikkelen omhandler.»

Stavanger Aftenblad gjentar at den fjernet saken så snart de ble oppmerksom på misforståelsen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel om en trafikkulykke publisert på Stavanger Aftenblad. En bil hadde kjørt av veien, og i artikkelen ble det opplyst at det var mistanke om promille. På det første bildet som ble publisert fra ulykkesstedet var ikke føreren av bilen sladdet.

Klager reagerer på identifiseringen av ham, og hevder dette førte til at han mistet jobben. Det anføres brudd på blant annet VVP punkt 4.7.

Stavanger Aftenblad skriver at på grunn av arbeidsantrekket, trodde avisen at klager var en del av bergingsmannskapet. Ansiktet ble sladdet så fort avisen ble gjort oppmerksom på misforståelsen. Uansett mener avisen at det ikke er brudd på god presseskikk, det vises til at man anonymiserer på grunn av pårørende etc. Det avvises at artikkelen skulle være årsaken til at klager mistet jobben.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om at hvilke eventuelle beslutninger arbeidsgiver skal ha fattet, ikke er relevant for vurderingen av det presseetiske.

Deretter vil utvalget understreke at det påklagede forholdet ikke angår VVP punkt 4.6, som gjelder identifisering og hensynet til pårørende, men gjelder VVP punkt 4.7, identifisering og hensynet til personer som omtales i forbindelse med klanderverdige forhold.
For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling, jf. VVP punkt 4.12.

I det påklagede tilfelle er både klager og innklaget enig om at klagers (altså bilførerens) ansikt ikke ble sladdet i den første versjonen av innklaget nettartikkel.  Utvalget legger derfor til grunn at klager var identifiserbar. I samme artikkelen ble det opplyst at det var mistanke om promille.

Utvalget viser til ordlyden i punkt 4.7: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, […]. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov[…]»

Etter utvalgets mening var det i dette tilfellet ikke presseetisk akseptabelt å gjøre det kjent for et større publikum hvem som var innblandet i de mulige klanderverdige/straffbare forhold. Selv om utvalget ser at avisen handlet raskt da de ble oppmerksom på forholdet, så oppveier ikke dette for det opprinnelige overtrampet.

Stavanger Aftenblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. oktober 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Ellen Ophaug,
Tone Angell Jensen, Reidun Førde