NN mot Aftenposten

Aftenposten publiserte en artikkel på nett søndag 5. april 2015, kl 19.45. Tittelen: «Måtte ty til «snikersabotasje» i påskekøen: – Det er jo moralsk forkastelig», og ingressen:

«Er det greit å suse forbi køen når det dukker opp korte forbikjøringsfelt?»

Artikkelen handlet om påsketrafikken og dårlig køkultur – og bilisters irritasjon over at andre bilister «legger seg ut i forbikjøringsfeltet for å rase forbi så mye kø de greier før feltene samles igjen». Det ble i artikkelen opplyst at «Flere lesere har tatt kontakt med Aftenposten om temaet.»  Under mellomtittelen «Drev «snikersabotasje» stod det:

«- Det er jo regelrett sniking! Tror de som kjører forbi at vi andre står der for moro skyld? NN og samboeren var på vei hjem til Heggedal fra Telemark langs E134 da snikingen ble for mye for dem. – Jeg la meg ut i forbikjøringsfeltet og kjørte i samme fart som køen. Det kom en del biler bak som blinket og tutet og ville forbi. Men det er å drite i køkultur, og er jo ikke bra for noen, sier Strand.»

Og under mellomtittelen «- Moralsk forkastelig»:

«Paret mener det er en uting å benytte seg av forbikjøringsfeltet når alle andre står pent og venter på å komme hjem. – Hva er det med disse folka? Det er moralsk forkastelig, mener de to.»

Lars Berntsen i Vegtrafikksentralen var også intervjuet. Han uttalte:

«[S]lik forbikjøring irriterende, men langt fra ulovlig. – Er det flere felter så er det ikke noe i veien for å bruke dem. Om det er god trafikkavvikling er et helt annet spørsmål, sier han.»

Tilbake til paret i køen:

«Strand mener folk bør ta seg sammen. – Står du i kassen på Rimi så fyker du ikke forbi alle foran deg og legger tingene dine på båndet. Det er jo ikke greit, sier Strand. I et nytt forbikjøringsfelt noen kilometer etter «snikesabotasjen» ble samboerparet innhentet av en av de hissige forbikjørerne. – Da vi kom ut på firefeltsveien på E18 kom den ene bilen som hadde ligget bak oss tidligere opp på siden og veivet og gjorde et nummer av at de skulle forbi. En familie med barn i bilen – det er jo ganske spesielt, sier Strand.»

Til slutt i artikkelen stod det:

«Er det greit å kjøre forbi køen i forbikjøringsfelt? Si din mening i kommentarfeltet under».

Artikkelen fikk 385 kommentarer, og kommentarene var både for og imot køsnikere, og for og imot de som bedrev «snikersabotasje». Artikkelens var illustrert med en video der en bilist drev «snikersabotasje». Bildeteksten:

«Påskekøen: Hindrer forbikjøring i venstre felt.»

Det ble i artikkelen opplyst at «Videoen øverst i saken er sendt inn av en annen leser.»

Artikkelen var også illustrert med et bilde av den intervjuede, og bildeteksten:

«NN har feiret påske i Telemark. På vei hjem lot han seg irritere av dårlig køkultur i forbikjøringsfeltene. – Det er regelrett sniking, sier han.»

Tilsvarende artikkel ble også publisert i papiravisen dagen etter, den 6. april 2015.

Kvelden etter, mandag 6. april 2015, kl 20.21, ble det publisert en ny artikkel med tittelen:

«Politiet: «Snikersabotasje» kan være straffbart»

Ingressen:

«Enkelte former for «snikersabotasje» kan faktisk være straffbart, ifølge leder for Utrykningspolitiet Runar Karlsen.»

Artikkelen startet med omtale av køsniking.

«Flere lesere har tatt kontakt med Aftenposten om temaet [lenke til artikkelen fra dagen før], som har vakt stort engasjement.»
Under mellomtittelen «UP-sjefen mener begge parter gjør noe dumt» stod det:

«UP-sjef Runar Karlsen understreker at forbikjøring i venstre fil er fullstendig lovlig, men ikke særlig ålreit gjort.  – Det er ikke ulovlig å presse seg inn, men det er ikke gentlemanskjøring. Å forsere ti-tolv biler og presse seg inn igjen, det er ikke samspill, sier Karlsen. Flere har tydd til «snikersabotasje» [lenke til artikkelen fra dagen før]- altså bevisst å hindre køsnikere å komme fortere frem ved å suse forbi i venstre felt. Aftenposten omtalte da en situasjon hvor et par la seg i forbikjøringsfeltet i samme fart som køen.»

Under mellomtittelen «Kan være straffbart å hindre andre» stod det:

«De som ikke slipper andre inn igjen fra venstrefilen, får ikke noen klapp på skulderen av UP-sjefen. Det kan faktisk være straffbart, mener han. – I alle sammenhenger der andre kjører ulovlig, skal du selv kjøre lovlig. Å hindre andre i å kjøre inn igjen er også dårlig sportsånd. Det kan være straffbart hvis du bevisst hindrer noen i å komme inn ved en bakketopp eller en sving, sier Karlsen. Hvis de som ligger i venstre felt må stoppe opp til noen er snille nok til å slippe dem inn, kan det skape farlige situasjoner. – Jeg skjønner at det er irriterende, men det er lovlig med forbikjøring. Jeg synes det er god kjørestil å holde seg i høyrefilen, sier Karlsen.»

KLAGEN:

Klagerne er det omtalte samboerparet fra den første artikkelen.

De opplyser at de satt i kø på vei hjem fra fjellet og reagerte på dårlig køkultur. De sendte derfor et tips til Aftenposten, og ba avisen lage en sak på dette (se e-post-tipset vedlagt). Kort tid etter tok Aftenposten kontakt med klager, både via e-post og på telefon (se vedlegg). Avisen ønsket å lage sak på denne ukulturen, og ville gjerne intervjue dem – og samtidig ringe Vegvesenet. Klagerne skriver: «Utfra tipset og journalistens svar skulle artikkelen være en forklaring på hvordan en oppnår mest mulig effektiv trafikkavvikling på kødager».

Klagerne opplyser videre at i telefonsamtalen med journalisten ble meningene som fremkom i e-post-tipset gjentatt, men i et mildere ordelag. Både i e-posten og på telefon til journalisten fortalte klagerne om hendelsen der de hadde lagt seg ut i venstre fil for å hindre enkelte trafikanter i å snike: «I løpet av samtalen ble det klart opplyst fra vår side om at vi ikke ønsket å stå frem med navn og bilde dersom denne handlingen på noen måte var straffbar, på dette svarte journalisten at hun skulle sørge for å få bekreftet dette.»

Da artikkelen ble publisert reagerte derfor klagerne på at så å si hele artikkelen handlet om dem og deres meninger. Det vises til at det ikke fremkom noen forklaring etc. om hvordan kø oppstår, hvordan unngå kø osv.  Klager skriver: «Da artikkelen handler om våre meninger og handling i stedet for effektiv trafikkavvikling», mener klager at VVP punkt 3.3. (premissene) er brutt, og skriver: «å publisere en artikkel basert på våre personlige meninger og vår muligens straffbare handling var ikke premisset for at vi skulle omtales.»

Klagerne reageres også på at enkelte sitater, deriblant tittel, er hentet fra e-posten deres, og ikke fra telefonsamtalen.

Videre vises det til den oppmerksomheten artikkelen fikk, både som «mest lest» og at den ble sterkt debattert i kommentarfeltet under artikkelen og på Facebook, spesielt hevder klagerne at debatten dreide seg om hvorvidt deres handling (snikersabotasje) var lovlig: «Denne debatten omhandlet i stor grad oss, vår handling og lovligheten ved denne. Flere hevdet at det vi hadde gjort var straffbar og følgelig så burde vi anmeldes til politiet. Vi opplevde derfor oppmerksomheten som svært belastende. En forutsetning for at vi skulle stå frem med fullt navn var at journalisten sjekket ut om vår handling var straffbar.»

Det opplyses at klagerne også ble kontaktet av sinte lesere på telefon, og valgte derfor å kontakte journalisten og ba henne dempe debatten og oppmerksomheten på dem. Journalisten sa hun skulle hjelpe. Halvannen time senere får imidlertid klager beskjed om at nettdesken ikke ville fjerne artikkelen da den fortsatt var aktuell.

Klagerne viser til vedlagte sms-logg mellom klagerne og journalist før og etter publisering (se vedlegg 4): «En forutsetning for at vi skulle står frem med fult navn var at journalisten sjekket ut om vår handling var straffbar. Denne sjekken har vi grunn til å tro at hun gjorde da hun uoppfordret bekreftet at vi ikke hadde gjort noe straffbart i flere tekstmeldinger i etterkant av publiseringen, se vedlegg 4, melding 9 og 11. Denne informasjonen er ikke tatt med i artikkelen. Unnlatelsen av dette har vært en sterk bidragsyter til at debatten og oppmerksomheten ble så belastende, og derfor mener vi at også punkt 4.7 i Vær Varsom-¬‐plakaten er brutt».

Ifølge klager opplyste journalisten noe senere at hun skulle be avisen om å kontakte politiet så de kan si at handlingen ikke er ulovlig (se vedlegg 4 melding 11).

Klagerne reagerte derfor sterkt da den andre artikkelen publisert, slett ikke var noen oppklaring, men snarere tvert imot, slik klagerne ser det. Det vises blant annet til tittelen: «Politiet: «Snikersabotasje» kan være straffbart». Klagerne opplyser også om at her snakker politiet om en annen type snikersabotasje enn det klagerne drev med. De to artiklene ble lenket sammen, og samme video lå publisert på begge, noe som ifølge klager skaper et inntrykk av at klagerne har gjort noe ulovlig.

Igjen tok klagerne kontakt med Aftenposten og ba om at innholdet måtte gi en avklaring på hvorvidt deres handling var straffbar eller ikke. Aftenposten svarte da at avisen ikke kunne gjøre noe annet enn å gjengi det politiet har sagt. Klager skriver: «Dette har vi forståelse for, men vi mener at da Aftenposten selv bestemmer hvilke spørsmål de stiller politiet og at dersom de virkelig ønsket å avklare lovligheten ved vår handling i første artikkel, så kunne dette vært gjort ved et enkelt spørsmål.» Det opplyses for øvrig at ved kontakt med avisen ble tittelen på den andre artikkelen ble endret til: «Politiet: Det er ikke ulovlig å presse seg inn, men det er ikke gentlemanskjøring».

Som følge av uklarheten omkring evt. straffbar handling, ble det en sterk og meget ubehagelig debatt om oss, skriver klagerne som mener Aftenposten heller ikke klarte å redigere debatten, da mange kommentarer fikk stå uredigert i lang tid.  Klagerne skriver: «Aftenposten burde stenge kommentarfeltene dersom de ikke har kapasitet til å følge med i en debatt hvor den går på bekostning av enkeltpersoner, som er tilfellet i denne saken. Av denne grunn mener vi at Aftenposten også har brutt punkt 4.17 i Vær Varsom-¬plakaten.»

(Klagerne har ikke dokumentasjon på disse kommentarene, også Aftenposten har forsøkt å finne igjen enkelte kommentarer som ble moderert, men har ikke lykkes med det. Klagerne er derfor informert om at PFU ikke kan ta stilling til det konkrete innholdet i kommentarene.)

Oppsummert skriver klageren at Aftenposten ikke har opptrådt opplysende og informativt, men i stedet har avisen forsøkt å skape usikkerhet rundt lovligheten ved klagernes handling og på den måten konstruert en debatt og holdt den i live: «At Aftenposten klarte å skape stort engasjement og mye debatt er det ikke tvil om, men til stor belasting for oss.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten mener avisen ikke har brutt god presseskikk.

Hva gjelder påståtte brudd på premissene for intervjuet/publiseringen, VVP punkt 3.3, skriver Aftenposten: «Klager tok selv kontakt med Aftenposten og oppfordret oss til å skrive en artikkel om køsniking.  Journalisten tok kontakt med klager, intervjuet dem, fikk oversendt et bilde som de tok av seg selv‐ og etterpå fikk de lest opp sitatene de hadde gitt. Det er derfor vanskelig å skjønne at klager mener at premissene for artikkelen ikke var klargjort på forhånd og at det skulle foreligge en avtale om at det skulle lages en opplysningsartikkel med»… en forklaring på hvordan en oppnår mest mulig effektiv trafikkavvikling på kødager.  Noen slik avtale ble overhodet ikke gjort.»

Aftenposten viser til e-post fra klager etter at artikkelen var publisert, der klagerne opplyser at de er fornøyd med omtalen: «Det var en fin artikkel du skrev» (se vedlagt e-post). Avisen kan derfor ikke forstå at premissene skulle være uklare.

Når det gjelder identifiseringen av klagerne, skriver avisen: «Det [er] ikke er riktig, som klager hevder, at det var en forutsetning for å bruke fullt navn at Aftenposten skulle sjekke om det å hindre køsnikere var straffbart, noe som heller ikke ble et tema i artikkelen. Vi kontaktet Vegtrafikksentralen angående selve køsnikingen, som svarte at det både er en uting og irriterende for medtrafikanter, men ikke ulovlig.»

Avisen skriver: «Vi kan ikke se at dette er en sak med et innhold som tilsier at vi burde ha anonymisert samboerparet, og minner om at de selv tok kontakt med Aftenposten og oppfordret oss til å skrive saken, lot seg intervjue, sendte bilde av seg selv og godkjente sitatene vi brukte.  Følgelig mener vi at ingen av premissene for brudd på VVP 4.7 er tilstede på dette punktet.»

Aftenposten valgte å åpne kommentarfeltet for debatt og legge saken ut på Facebook fordi temaet var aktuelt på en stor hjemreisedag som 1. påskedag er. Det var mange som deltok i kommentarfeltene, og Aftenposten skriver at det var kommentarer både for og imot klagers handling. Det kom påstander om at det var ulovlig å legge seg i venstre felt for å hindre køsnikere, men det var også mange som var enige med klager. De alle fleste kommentarene dreide seg om temaet, og i svært begrenset grad om det aktuelle samboerparet.

På bakgrunn av debatten tok klager NN kontakt med avisen. Han mente Aftenposten hadde brutt en avtale de hadde om at saken skulle dreie seg om køkultur generelt og han var nå bekymret for at han hadde gjort noe ulovlig, siden han hadde lagt seg ut i venstre felt for å hindre «køsnikerne». Han ba om at artikkelen ble slettet. Han mente han hadde blitt lurt til å stille opp på noe de egentlig ikke ønsket.

Aftenposten svarte at den hadde forståelse for at slik oppmerksomhet kunne være belastende og at avisen skulle følge nøye med i kommentarfeltet. Her viser Aftenposten til diverse endringer som ble gjort for å redusere fokuset på dem (fjernet navnet til klager XX, fjernet mellomnavnet til NN, fjernet enkelte sitater etc.). Avisen skriver: «Vi har forståelse for at det å møte motbør i kommentarfeltet eller på sosiale medier kan oppleves som en belastning. Derfor modererte vi debatten fortløpende og justerte i artikkelen, i samråd med klager.» Samtidig mente Aftenposten at belastningen av ytringene i kommentarfeltet ikke var av en slik karakterer at hele artikkelen skulle slettes.

Dagen etter ble det laget en oppfølgingsartikkel med sjefen for UP: «I denne artikkelen sa UP-sjefen at det verken var ulovlig – men ikke akkurat «gentlemanskjøring – å snike i køen eller hindre slik sniking, om du ikke bevisst hindrer noen å komme inn ved en bakketopp eller sving.» Klagerne tok igjen kontakt med avisen og var ikke fornøyd med oppfølgingsartikkelen da klagerne mente at UP-sjefen konkret burde slått fast at klager ikke hadde gjort noe ulovlig.

Avisen opplyser: «Nyhetsleder svarte at siden det i utgangspunktet – altså i artikkelen – ikke var noen som hadde hevdet at NN begikk et lovbrudd da han hindret bilister som snek i køen, var det mest relevant og riktig med en generell kommentar fra UP-sjefen. Dessuten hadde UP-sjefen neppe villet kommentere en sak han bare hadde perifer kjennskap til. I samråd med klager ble samboerparets navn ikke nevnt i oppfølgingssaken, heller ikke parets konkrete handling.»

Slik Aftenposten ser det, har avisen her strukket seg langt for å imøtekomme klagernes vekslende ønsker om å modere og endre saken, men avisen ville ikke slette artikkelen. «Man kan ikke gå ut og inn av offentligheten etter eget forgodtbefinnende. Klagerne har aktivt bidratt til å sette søkelys på en problemstilling de fant så viktig at de oppsøkte Norges største avis. At det vekker debatt kan ikke overraske noen.» Avisen er også av den oppfatning at det ikke er Aftenposten som har skapt debatten, men klager selv gjennom å ha sterke meninger om et tema som tydeligvis engasjerte mange.

Oppsummert, skriver avisen: «Samboerparet NN og XX ønsket å sette søkelys på køsnikerne i påsketrafikken, tok kontakt med Aftenposten og oppfordret oss til å skrive en artikkel de syntes ble en «fin artikkel».  Klagerne er voksne mennesker, som måtte forstå at når de ble intervjuet om et tema de hadde sterke meninger om, sendte inn bilde av seg selv og fikk opplest egne sitater, ville dette resultere i en artikkel de selv ble en tydelig del av.»

Temaet engasjerte mange og klager fikk motbør -¬ men også støtte¬‐ i kommentarfeltet under artikkelen. En del av kommentarene de opplevde som negative og usaklige ble moderert fortløpende.

I ettertid hevdet også samboerparet at det forelå en avtale om at det skulle lages en opplysningsartikkel med «… en forklaring på hvordan en oppnår mest mulig effektiv trafikkavvikling på kødager», i betydningen av at artikkelen ikke skulle dreie seg om dem. Noen slik avtale ble ikke inngått.  Vi kan forstå at negativ oppmerksomhet kan føles belastende, derfor har vi strukket oss svært langt for å imøtekomme klagers ønsker om å moderere og justere saken. Men som vi har redegjort for, har vi i denne saken ikke fått dokumentert overtramp som burde utløse en presseetisk reaksjon eller føre til en sletting av artikkelen, slik klager har krevd.»

Klagerne reagerer på at Aftenposten hevder de fikk sitatsjekk. Klagerneskriver «[S]om nevnt i Klagen er sitatene fra artikkelen hentet fra tipset, ikke fra selve intervjuet som Aftenposten inviterte til. Sitatene fra tipset ble ikke lest opp og godkjent under intervjuet.  (…) Som nevnt tidligere så var det ikke enighet om å bruke sitatene fra tipset i artikkelen. I intervjuet ble de samme meningene som var i tipset gjentatt, men de var mer nyansert og begrunnet. (…) Vi forventet ikke at Norges største avis skulle gjengi sitater fra et tips der vi advarte om at vi var i en stressende situasjon, og som vi heller ikke godkjente at de skulle bruke.»

Videre reageres det på at Aftenposten ser ut til å mene at UP-sjefen har sagt at klagers handling var lovlig, noe han ikke gjorde i oppfølgingsartikkelen: «Vi mener at disse to artiklene derfor leder en leser til å tro at vår handling var straffbar og dermed er svært uheldig for oss. Den ville vært av en annen karakter dersom leserne hadde trodd at vår handling var straffbar, vi mener at for eksempel trusler om anmeldelser av oss da ville vært unngått.»

Klager skriver: «Her er det også viktig å minne om at opphavet til oppfølgingsartikkelen er at journalisten sier de skal kontakte politiet for å få en uttalelse som oppklarer forvirringen rundt lovligheten ved vår handling, se vedlegg 4, melding 11 i Klagen. I stedet skaper Aftenposten større usikkerhet for leseren hvorvidt vår handling var lovlig eller ikke.»

Klagerne mener fortsatt at premissene for intervjuet var uklare: «Vi oppfordret Aftenposten om å skrive en artikkel som forklarer at det blir mer kø av sniking, se vedlegg 3 i Klagen.»

Videre mener klagerne at SMS-meldingene fra journalisten etter publiseringen bekrefter klagernes påstand om at journalisten skulle sjekke ut lovligheten ved klagernes handling før publisering. «Se vedlegg 4, melding 9 og 11, i Klagen. Vi mener at dette er en bekreftelse da journalisten er helt klart på at vi ikke har gjort noe ulovlig i meldingene. […] For å presisere: journalisten sier at vi ikke har gjort noe ulovlig i meldingene, men dette blir aldri kommunisert i noen av de publiserte artiklene.»

At klagerne kalte artikkelen for en «fin artikkel», så er bakgrunnen denne, skriver klagerne: «Formålet med denne eposten var å få fjernet så mange referanser til oss som mulig. For å oppnå dette valgte vi å være hyggelig med journalisten når vi ba om at navn ble fjernet. Å være hyggelig med personer man kommuniserer med kan være et effektivt virkemiddel for å få det som man ønsker.»

Aftenposten avviser at premissene var uklare. Journalisten leste opp sitatene på telefonen og ifølge Aftenposten ble det spurt eksplisitt om det var ok å bruke sitater fra eposten, noe klager sa ja til. Det anføres at det ikke kom noen klager på siteringen i etterkant. Derimot ble det uttalt at artikkelen var fin, og at det var sunt med debatt.
Avisen skriver: «Da kan man ikke hevde at man ikke var på det rene med hvilken artikkel som ble publisert (,).»

Videre avvises det at det ble inngått noen avtale om at Aftenpostene skulle lage en opplysningsartikkel om «effektiv trafikkavvikling på kødager», i betydning at artikkelen ikke skulle dreie seg om klagerne. Det vises imidlertid til at artikkelen inneholder forklaringer på at køen ikke blir mindre, men avisen minner også om at dette var en relativt kort nyhetssak i en dagsavis og ikke en artikkel i et fagtidsskrift. Klagers forestilling om hvordan en slik forklarende artikkel skulle være, kan – slik Aftenposten ser det – ikke tillegges vekt i spørsmålet om hvorvidt Aftenposten har brutt god presseskikk.

Avisen mener de har strukket seg svært langt for klagers ønsker om å modere og justere artikkelen, selv om avisene ikke kan se at omtalen var så belastende som klager hevder. Det vises til både motbør og støtte i kommentarfeltet. Mer kontroll over vinkling og innhold enn det klagerne fikk i dette tilfellet kan ikke forventes.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler publisert i Aftenposten som handlet om kø-sniking og snikersabotasje. I den første artikkelen ble et samboerpar intervjuet. De stod i kø på vei hjem fra påskefjellet og var irritert på køsnikerne som suste forbi køen når det dukket opp korte forbikjøringsfelt. Paret fortalte at de bevisst hadde forsøkt å hindre snikerne ved å legge seg ut i det andre feltet for så å kjøre med samme fart som køen. I en oppfølgingsartikkel ble lovligheten av både køsniking og snikersabotasje omtalt.

Klager er det omtalte paret. De reagerer på at det de trodde skulle bli en artikkel om effektiv trafikkavvikling på kødager, ble en artikkel om dem og deres meninger. Klager hevder premissene for identifisering var at journalisten skulle sjekke lovligheten i klagernes handling (snikersabotasje). Klagerne mener de hadde grunn til å tro at avisen hadde sjekket dette, og reagerer derfor på at det ikke ble omtalt eksplisitt i oppfølgerartikkelen. På grunn av uklarhet rundt dette, ble det en stor debatt om klagernes handling i kommentarfeltet, noe klagerne opplevde som svært belastende.

Aftenposten avviser at premissene har vært uklare, og mener klagerne måtte forstå at når de selv tipset avisen, og samtidig ble intervjuet om et tema de hadde sterke meninger om, og sendte inn bilde av seg selv, så ville dette resultere i en artikkel de selv ble en tydelig del av. Det avvises at det ble gjort noen avtale om at forutsetning for å bruke fullt navn var at Aftenposten skulle sjekke om det å hindre køsnikere var straffbart. Videre hevder Aftenposten at klagerne fikk både motbør og støtte i kommentarfeltet som fortløpende ble moderert. Ut i fra diskusjonen ønsket avisen å lage en oppfølgingsartikkel, og etter klagers ønske ble verken deres navn eller handling omtalt. Aftenposten mener den strakk seg svært langt for å imøtekomme klagers ønske om å moderere og justere artiklene.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis oppfordre pressen til å tilstrebe god dialog med tipsere og andre kilder, særlig i tilfeller der disse ikke kan antas å ha erfaring med eller bevissthet om konsekvensene av oppslag i pressen. Ikke minst er dette viktig i en moderne medieverden der internettpublisering og kommentarfelter gjør at et oppslag kan medføre en annen og langt større oppmerksomhet enn man opprinnelig så for seg.

Utvalget konstaterer at klagerne tok kontakt med Aftenposten og ba avisen om å lage en artikkel på køsniking. De fortalte om det de opplevde som irriterende, og hva de hadde gjort. Videre konstaterer utvalget at klagerne på forhånd var kjent med at de skulle presenteres med bilde og navn, ettersom de også sendte et bilde av seg selv til journalisten. Det står imidlertid påstand mot påstand om hvorvidt det forelå en avtale om at Aftenposten skulle sjekke lovligheten i klagers handling før publisering. Utvalget registrerer at klagerne ga uttrykk for at den første artikkelen var fin.

Etter utvalgets oppfatning var det debatten i kommentarfeltet, om hvorvidt snikersabotasje er lovlig, som ble belastende for klagerne, og som førte til at klagernes reaksjon.
Utvalget kan forstå at klager, ut i fra dialogen med redaksjonen i etterkant, fikk forhåpninger om at Aftenposten i oppfølgingssaken ville presisere at klager ikke hadde gjort noe ulovlig. Og selv om Aftenposten kunne omtalt dette noe mer tydelig i artikkelen, så finner ikke utvalget grunnlag for å hevde at Aftenposten i dette tilfellet var presseetisk forpliktet til å avklare det lovmessige i klagers handling ytterligere. Utvalget legger vekt på at Aftenposten kom klager i møte ved å utelate deres navn og handling fra oppfølgingsartikkelen, at de endret tittel, fjernet enkelte sitater og økte modereringen av kommentarfeltet. Utvalget merker seg også at Aftenposten har kommet klagerne ytterligere i møte ved å avindeksere artikkelen.

Utvalget mener derfor at avisen har opptrådt i samsvar med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. og 4.7.

Da ingen konkrete kommentarer er forelagt utvalget, kan ikke utvalget vurdere det konkrete innholdet i kommentarene, og kan derfor ikke ta stilling til klagen på dette punktet (VVP punkt 4.17).

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. oktober 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Ellen Ophaug, Tone Angell Jensen,
Henrik Syse, Reidun Førde