Magnus Brekke Svanberg / advokatfirmaet Furuholmen AS mot SBS Discovery (Max)
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et dokumentarprogram i programserien «Insider» på kanalen Max. Programmet omhandlet den afrikanske narkotikamafiaen som ifølge programmet operere i Oslo, og deres norske bakmenn. Flere dealere og bakmenn deltar i programmet. Alle er sladdet og har «alias». Insider får i programmet bli med én dealer hjem og ut på jobb. Også han er sladdet og har alias. Det blir i programmet opplyst at dersom bakmenn oppdager at han prater med TV-teamet, kan han bli oppfattet som tyster og i verste fall bli likvidert.
Klageren er den dealeren som Insider blir med hjem. Han klager via advokat. Det anføres at avtalen var at han skulle anonymiseres og ikke vises på TV. Dette var forutsetningen for at han stilte opp. Men i programmet omtales han med sitt opprinnelige fornavn og hvilket land han kommer fra. Det hevdes også at flere andre kjennetegn fremkommer i programmet, og at sønnen blir vist. Klager hevder han er gjenkjent, at han er utsatt for trusler og at hans liv er i fare.
SBS Discovery/Max viser til omfattende sladding av klager og forvrenging av stemme. Det opplyses fra flere som deltok i arbeidet med programmet at klager ble bedt om å finne et alias, noe TV-teamet trodde klager gjorde. Ingen var klar over hans opprinnelige navn, og ingen hadde noen anelse om at han valget sitt eget navn/kallenavn. Kanalen er fortsatt usikre på hans ekte navn. Anonymisering bekreftes, men kanalen avviser at det ble gjort noen avtale om at han ikke skulle vises i det hele tatt på TV. Klager fikk tilbud om å godkjenne programmet før publisering, men ønsket i stedet en annen kildes påsyn. Max er usikre på motivene bak klagen, da det kan synes som om klager trodde han skulle få betalt for å delta. Også påstandene om at programmet har satt ham i livsfare mener Max ikke er korrekte.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at en total anonymisering ofte er svært vanskelig, spesielt når man skal anonymisere en person for den indre krets. I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at det nettopp er den innerste krets, bakmennene, som ikke må gjenkjenne klager. Det vises blant annet til at Insider i programmet omtaler at konsekvensene for klager ved en evt. gjenkjennelse, i verste fall er likvidering.
Av den grunn må redaksjoner som får slike kilder; kilder som stiller opp med fare for eget liv, og som derfor er lovet anonymitet, være ekstremt grundige når det kommer til anonymiseringsbiten. Det er redaksjonene som bærer ansvaret, og det blir nødvendig å sikre en god forståelse hos kilden for hva en anonymisert eksponering innebærer.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at forutsetningen for å delta var anonymisering. Klager ble omtalt med sitt ekte navn/kallenavn sammen med enkelte andre kjennetegn som land, barn, kroppsbygning etc. som i sum gjør ham identifiserbar i miljøet, jfr. VVP 4.7 Utvalget er ikke i tvil om at Insider har handlet i god tro når det gjaldt navnebruken, og ser at arbeidet opp mot slike miljøer er svært utfordrende. Likevel mener utvalget at redaksjonen – gitt de konsekvenser en eventuell gjenkjennelse kan få – skulle gjort mer for å kontrollere og sikre at anonymiseringsgraden var i tråd med kildens ønske forut for publisering.
Max har brutt god presseskikk.
Oslo 25. august 2015
Alf Bjarne Johnsen,
Frode Hansen, Tone Angell Jensen,
Øyvind Brigg, Henrik Syse, Amal Aden, Eva Sannum
FOR FREMFØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener at kanalen Max brøt god presseskikk på grunn av for dårlig anonymisering i et program i programserien «Insider». En av deltakerne i programmet var lovet anonymisering. Men ved bruk av kallenavn og enkelte andre kjennetegn, mener utvalget at han kunne identifiseres i miljøet. PFU viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 om varsomhet ved identifisering. Gitt de konsekvenser en eventuell gjenkjennelse kunne få, mener utvalget at redaksjonen forut for publisering skulle gjort mer for å kontrollere og sikre at klager var tilstrekkelig anonymisert.»