NN mot Lindesnes

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel om de hemmelige søkerne til stillingen som personalsjef i Mandal kommune. 31 navn befant seg på søkelisten, derav syv navn som var unntatt offentlighet. Lindesnes hadde imidlertid funnet frem til navnene på egenhånd, og offentliggjorde dem i denne artikkelen. De syv ble presentert med navn, alder og nåværende stillinger.

Klager er en av de navngitte søkerne som hadde fått innvilget anonymitet. Han reagerer på at avisen publiserer hans navn uten å vite noe som helst om hvorfor han har fått navnet unntatt offentlighet. Avisen kontaktet ham ikke for å spørre om dette, ei heller varslet avisen ham om at navnet skulle publiseres. Han mener avisen ikke har utvist noen form for omtanke. Ifølge klager har navngivningen fått store konsekvenser for ham.

Lindesnes avviser klager. Avisen mener det ikke kan være brudd på god presseskikk å offentliggjøre søkere som er unntatt offentlighet til stillinger i offentlig forvaltning. Det vises til at Mandal kommune er byens største arbeidsgiver og at dersom allmennheten ikke har rett til å få innsyn i hvem som faktisk har søkt offentlige stillinger, fratas offentligheten en viktig kontrollmulighet. Gjennom å offentliggjøre navnene kan allmennheten kontrollere at det ikke tas utenforliggende eller usaklige hensyn ved ansettelser i det offentlige, skriver avisen som også viser til at det kun er navn, alder og nåværende stilling publisert.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis understreke at innsyn i hvem som er søkere til en offentlig stilling er av stor interesse for allmennheten. Det kan ikke være et absolutt krav, verken juridisk eller etisk, at navn ikke skal publiseres selv om søkeren, med hjemmel i Offentlighetsloven, har fått innvilget unntak fra offentlighet. Avgjørende for en eventuell offentliggjøring fra pressens side vil være hensynet til allmennheten veid opp mot hensynet til personvernet. Dette igjen vil som regel avhenge av stillingens funksjon, men også søkerens nåværende og tidligere roller.

Videre mener utvalget at søkere, i dette tilfellet klager, til kommunale lederstillinger må akseptere at det er stor allmenn interesse knyttet til deres kandidatur. Likevel reagerer utvalget på den journalistiske arbeidsprosessen, det vil si måten avisen har gått frem på. Utvalget minner om Vær Varsom-plakatens innledning «Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjons av det journalistiske materialet». Slik utvalget ser det, er det god presseskikk, ut i fra omtankekravet i Vær Varsom-plakaten (VVP punkt 4.1.), å ta kontakt forut for en slik publisering som den påklagede; der avisen vet at en publisering skjer mot en persons vilje. Det betyr ikke at avisen ikke skulle kunne publisere navnet likevel, men ved en slik kontakt ville avisen foretatt en nødvendig etisk vurdering av en publisering som de visste var i strid med klagerens ønske – og dessuten gitt vedkommende et forvarsel og således dempet belastningen utvalget mener det var på å uforberedt bli konfrontert med offentliggjøringen.

Lindesnes har brutt god presseskikk.

Oslo 25. august 2015

Alf Bjarne Johnsen,

Frode Hansen, Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg,

Henrik Syse, Amal Aden, Eva Sannum