Adv. Johan Rysst Heilmann pva klient mot Moss Avis

PFU-sak 038/15


SAMMENDRAG:

Moss Avis publiserte 19. januar 2015 en artikkel med følgende tittel i papirutgaven: «Fellesforbundet reagerer mot lokalt spisested. Retter hard kritikk mot arbeidsmiljøet»
Og på nett var tittelen: «- Aldri hørt om verre forhold i et norskeid selskap»

Både i papir- og nettartikkelen stod ingressen:

«Restaurant Moments i Moss får sterk kritikk fra Fellesforbundet for å ha arbeidsforhold som psyker ut ansatte og gjør dem syke. Restauranten kjenner seg ikke igjen i kritikken.»

Artikkelen startet slik:

Restauranten som ligger i Amfi-senteret ut mot gågata, ble åpnet i august i fjor, og ble raskt en publikumssuksess.

– Vi omsatte for det dobbelte av hva vi budsjetterte med, og det ble veldig stressende for de ansatte vi da hadde, men arbeidsmiljøet var og er etter mitt syn, veldig bra, sier Per Arne Solberg som sammen med kona Lena Rognmo, driver stedet.

Artikkelen opplyste videre:
Helt siden før jul har det likevel pågått en dragkamp mellom driverne og deler av staben organisert i Fellesforbundet.
Fem ansatte skal ha sluttet på grunn av misnøye, mens fire ansatte er langtidssykmeldte.

Lederen i Fellesforbundets avdeling Østfold oppsummerer kritikken fra de ansatte slik:

– Ansatte har gått uten skriftlige arbeidskontrakter, jobbet overtid uten betaling, ikke fått anledning til å ta spisepauser og hatt arbeidsdager på opptil 17 timer. Til alt overmål har man heller ikke fått lønn til fastsatt dato. I denne bransjen er det mye rart å se, men personlig har jeg aldri hørt om verre forhold, i alle fall ikke hvor det er norsk eierskap, sier leder Stein Tore Andersen i Fellesforbundet avdeling 851 Østfold, tidligere Hotell- og restaurantarbeiderforbundet.

Også avisen hadde forsøkt å intervju de ansatte:

Ansatte som Moss Avis har snakket med, ønsker ikke å stå offentlig fram i denne saken som før jul ble ytterligere forgiftet da en av de ansatte ba venner og kjente på Facebook om å gi Moments terningkast én; ikke på grunn av maten, men på grunn av misnøye med ledelsen.

Det førte til skarpe reaksjoner fra Moments med varsel om et mulig sivil søksmål. – Vi beklager at det skjedde, sier Stein Tore Andersen i Fellesforbundet i dag.

Ut over det står han fast på arbeidsmiljøet å Moments har gjort ansatte syke.

Restauranteier svarte på kritikken:
«Per Arne Solberg som var mannen som dro i gang utestedet, sier til Moss Avis at det er feil og misforståelser i framstillingen fra Fellesforbundet.
– Vi mener vi hadde en muntlig avtale på dugnadsinnsats før vi startet opp hvor noe var dugnad, noe kunne avspaseres og noe skulle betales som overtid, sier Solberg som legger til at det nok ble veldig mange arbeidstimer for noen fordi omsetningen ble så mye større enn antatt. – Vi hadde med sju ansatte. I dag er vi 16, sier Solberg.
Solberg sier det bare er ett forhold som Fellesforbundet har fremmet, og det gjelder manglende overtidsbetaling for kun én ansatt. – Det har vi nå betalt for å få saken ut av verden. Jeg synes det blir veldig rart å prosedere en slik sak i media, sier han.»
Til slutt i artikkelen:
«Solberg tilbakeviser også at de ansatte ikke har skriftlige kontrakter. Forhold knyttet til sykmeldinger finner han uriktig å si noe om.
Fellesforbundet står på kritikken, men sier at det er bra hvis forholdene nå er blitt bedre. – Da har vi oppnådd det vi ville, sier Stein Tore Andersen. Arbeidstilsynet har nå gjennomført tilsyn på Moments, men konklusjonen er per nå ikke kjent.»

Nettartikkelen er illustrert med flere bilder, både av restauranten, eierne og lederen i Fellesforbundet.

Papirartikkelen er illustrert med et større bilde av Fellesforbundets talsperson, bildetekst:

«Kritisk: Stein Tore Andersen fra Fellesforbundet avd. 851 Østfold mener arbeidsmiljøet på Moments Spiseri har gjort ansatte syke. Restauranten på side tar fullstendig avstand fra kritikken.»

KLAGEN:

Klager er de omtalte eierne av restauranten. De klager med hjelp av advokat.

Klager skriver: «Reportasjens vinkling skaper et totalt feil inntrykk av hvordan arbeidsforholdene i restauranten faktisk er. Både ledelsen i Moments AS, øvrige ansatte og ikke minst senterledelsen i Amfisenteret i Moss har reagert kraftig på reportasjen. Etter det undertegnede kjenner til, har også Andersen etter sine uttalelser, fått irettesettelse fra
Fellesforbundet sentralt. Moments AS anfører at Moss Avis har brutt god presseskikk både når det gjelder kildekritikk, publiseringsregler og feil faktagrunnlag.»

Det reageres på opplysninger fra anonyme ansatte bare slenges ut, at det som påstås er feil og at avisen ikke har kontrollert og dokumentert opplysningene. «Moments har tidligere blitt utsatt for at noen få ansatte, som har vært misfornøyd med ledelsen, har forsøkt å sverte restauranten offentlig.» Klager peker på Vær Varsom-plakaten punkt 3.2, om anonyme kilder, og skriver: «Det anføres at Moss Avis har lagt avgjørende vekt på sine anonyme kilder uten å kontrollere påstandene fra disse godt nok. Det er ikke i stor nok grad ettergått kildene og kartlagt deres motiv for en slik reportasje. Som det skal vises nedenfor, er opplysningene bygget på gale og udokumenterte påstander.»

Det reageres også på vinklingen «Det er heller ikke gjort forsøk på å nyansere bildet, selv om ledelsen er konfrontert med påstandene i avisen. Slik reportasjen er bygget opp, får dette likevel begrenset verdi. Overskriften og ingressen gir et tydelig bilde av hvilken retning reportasjen tar.» Klager legger til at flertallet av de ansatte er fornøyde, men det nevnes ikke i artikkelen.

Klager viser til at 4.14, samtidig imøtegåelse, og skriver: «Å gi rett til samtidig imøtegåelse er i seg selv ikke nok. Dette er ingen teknisk øvelse, der det holder å gi en motpart anledning til å uttale seg. Journalisten har et selvstendig ansvar for å sjekke fakta i alle sider av saken.» Det vises til en tidligere PFU-sak fra januar 2015 der dette ble fremmet.

Klager mener tittel og ingress er bombastiske og ensrettet, og at avisen her går lenger enn det er dekning for: «Reportasjen er bygget på påstand mot påstand, uten at noe sannhet er konkludert. […] Publiseringen gjør stor skade for en restaurant i oppstartsfasen som er avhengig av sitt gode navn og rykte.»

Videre vises det til VV-plakaten punkt 4.1, 4.2 og 4.13. «Ingressen slår fast som en sannhet at arbeidsforholdene psyker ut ansatte og gjør dem syke. Dette er feilaktige påstander og det burde her blitt klarlagt tydeligere at dette er et utsagn fra Fellesforbundet. At Fellesforbundet har «kritisert» og ikke «beskyldt» restauranten for dette gir leseren et inntrykk av at dette faktisk har skjedd. Denne typen journalistikk har dessverre blitt dagligdags, særlig i nettaviser. Det bedrives spekulativ journalistikk, der fokuset er på antall klikk på overskriftene. Denne sak er et eksempel på dette.»

I tillegg vises det til VV-plakaten punkt 4.5, om forhåndsdom. «Vinklingen kan få store skadevirkninger som vanskelig lar seg gjenopprette. Restauranten føler seg urettferdig behandlet og står maktesløse igjen med en slik påstand hengende over seg. De anonyme kildene har ikke hatt noen ting å tape. Det stikk motsatte gjelder for restauranten.»

Klager mener avisen publiserer faktafeil, og spør: «Har Moss Avis for eksempel gjort undersøkelser i forhold til om arbeidsforholdene virkelig har gjort de ansatte psykisk syke? Har de foretatt en kontrollsjekk om alle ansatte har arbeidskontrakter? […] Som arbeidsgiver kan man ikke uttale seg offentlig om ansattes sykemeldinger, ei heller personlige ansettelsesforhold. I media står man derfor maktesløse overfor slike beskyldninger. Av denne grunn må man kunne forvente at avisen kontrollsjekker slike opplysninger før publisering. Det kan likevel bekreftes at ingen av de sykemeldte noen gang har jobbet vesentlig med overtid, ei heller flere helger på rad slik artikkelen klart refererer til.  Det er heller ikke derfor de er sykemeldt, og journalisten blander således ulike forhold og opplysninger. […]
De som jobbet mye overtid i restauranten de første tre-fire åpningsukene er for det første ikke blant de som er sykemeldt og for det andre er de behørig betalt for den overtiden det ble enighet om.»

Det opplyses at Arbeidstilsynet har utført en kontroll av restauranten, og klager mener avisen eventuelt burde avventet konklusjonen.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Moss Avis avviser at artikkelen inneholder feilaktige påstander, eller at artikkelen har gitt et feil inntrykk av arbeidsforholdene. Innledningsvis viser avisen til hvilke påstander som fremsettes i artikkelen:

1.    Ansatte har gått uten skriftlige arbeidskontrakter.
2.    Ansatte har jobbet overtid uten betaling.
3.    Ansatte har ikke fått anledning til å ta spisepauser (ubestridt)
4.    Ansatte har jobbet inntil 17 timer i døgnet i 5-6 helger på rad
5.    Ansatte blir syke og psyket ut av arbeidsforholdene.
6.    Lønn blir ikke utbetalt til rett tid (ubestridt)
Det vises til at påstandene er fremsatt av Fellesforbundets Svein Tore Andersen, og er underbygget med følgende dokumentasjon:

–    Arbeidslister og ansattes egne timeføringer som viser utstrakt bruk av overtid.
–    Lønnsslipper som viser at overtidsbetaling ikke er foretatt.
–    Kontoutskrift og arbeidsavtale som viser at lønn er mottatt før arbeidsavtale er inngått.
–    Lydopptak fra møte mellom en ansatt og virksomhetens leder. Her vedgår lederen at det jobbes «for mange timer», at de «ikke er så nøye på» bestemmelser i Arbeidsmiljøloven, og fremholder en ansatt som jobber «60-65 timer» i uken som et forbilde.
–    Epost fra arbeidsgiver til alle ansatte i bedriften der en ansatt kritiseres for å ha tatt opp lønns- og arbeidsvilkår, hvilket betegnes som «uheldig og unødvendig tidsbruk på en unødvendig sak».
Moss Avis mener avisen har god grunn til «å feste lit til våre kilders beskrivelse av arbeidssituasjonen ved restauranten, og også de konsekvenser situasjonen har hatt for deres helse.» Det vises også til at Arbeidstilsynets rapport nå foreligger, og at tilsynets konklusjoner, ifølge avisen, bekrefter det bildet kildene tegner. Det vises til at rapport avdekker «hele syv brudd på lovverket og arbeidstakernes rettigheter, de fleste av dem i tillegg til de forhold Moss Avis har omtalt.» (Rapport vedlagt).

Om kildearbeidet, skriver avisen: «Moss Avis tok først kontakt med tre ansatte – hver for seg – da vi ble tipset om arbeidsforholdene ved bedriften. De ansatte var villige til å fortelle om sine opplevelser på arbeidsplassen, men ønsket ikke å stå fram med navn av frykt for reaksjoner fra arbeidsgiver, og risikoen for å bli «svartelistet» i bransjen. Dette er dessverre en høyst rimelig bekymring i en bransje som er preget av uryddige arbeidsforhold. De ansatte hadde dessuten engasjert Fellesforbundet i saken. Moss Avis tok dermed kontakt med lederen i Fellesforbundets Østfold-avdeling for å få hans inntrykk av saken og innsyn i dokumentasjon. Moss Avis kan ikke se noe ved denne fremgangsmåten som ikke er i samsvar med god presseskikk.»

Videre er arbeidsgiver konfrontert på alle de faktiske påstander som fremkommer i artikkelen: «Arbeidsgivers tilsvar er meget tydelig gjengitt, og fremgår både i ingress, artikkelens første avsnitt og utgjør i lengde nærmere halvparten av artikkelens tekst. Hvis det er klagerens inntrykk at tilsvaret har begrenset verdi må det skyldes tilsvarets karakter, snarere enn avisens prioriteringer.» Avisen peler også på at «Motparten har i all hovedsak ikke kunnet tilbakevise påstandene, ut over å forklare at problemene bare gjaldt en periode og/eller noen få ansatte. Sammenholdt med øvrig dokumentasjon er det ingenting i denne imøtegåelsen som tilsier at den virkelighet de ansatte beskriver ikke er troverdig, eller ikke fortjener medienes søkelys.»

Hva gelder vinkling og tittelbruk: «Det er ikke i strid med god presseskikk å gjengi subjektive oppfatninger, heller ikke i titler. Fellesforbundet er et av landets største fagforbund. Andersen er leder av gjeldende avdeling i Østfold og må antas å ha god innsikt i forhold ved norske arbeidsplasser. Han er en legitim kilde i sentral posisjon som i utgangspunktet har høy troverdighet. Hvis han mener forholdene ved virksomheten Moments er de verste han har sett, er han i sin fulle rett i å gi uttrykk for dette. Avisen kan gjengi et slikt utsagn under forutsetning av at det fremgår at det er en subjektiv oppfatning («kommentar»), at det lar seg underbygge, og motparten får anledning til å imøtegå forholdene han anklages for. Moss Avis viser til at det gjennom tittel og ingress og artikkel for øvrig tydelig fremkommer hvem som er avsender av kritikken. Grunnlaget for oppfatning er redegjort for i artikkelen. Motpartens syn er gjengitt i både ingress og i artikkelens første avsnitt.»

Moss Avis avviser alle påstander om feil: «Vi kan dog ikke se at klager har kunnet dokumentere at reportasjen inneholder feil.» Om omtalen av de sykemeldte «Hverken arbeidsgiver eller avisen skal normalt ha tilgang hvilken diagnose som ligger til grunn for sykmeldingene. Avisen må vurdere kildenes troverdighet og hvorvidt det de forklarer kan underbygges. Avisen erfarte at de forhold ansatte beskrev ved virksomheten gjennomgående lot seg dokumentere, hvilket styrket deres troverdighet. Dokumentasjonen i saken – spesielt epost og lydopptak – viser videre at arbeidsforholdene i virksomheten har vært tøffe, og forholdet til ledelsen anstrengt. Vi fant dermed å kunne feste lit til kildenes utsagn om at forhold ved arbeidsplassen er bakgrunn for sykmeldingene.»

«Dokumentasjonen viser at de ansatte som har stilt seg kritisk til arbeidsgivers regelstridige omgang med arbeidstiden, har blitt utsatt for negativ press fra arbeidsgiver. Det er derfor en viss logikk i at det er disse som er sykmeldt, og ikke de som har akseptert arbeidsgivers brudd på arbeidslivets bestemmelser.»

«Vi viser også til at Arbeidstilsynet selv ved et varslet tilsyn ikke finner at arbeidsgiver kunne fremlegge nødvendig dokumentasjon på at arbeids- og overtidsbestemmelsene overholdes. De ligger med andre ord ingen dokumentasjon til grunn for arbeidsgivers avvisning av dette forholdet.»

Oppsummert; «Hensikten med reportasjen er å kaste lys over arbeidsvilkårene ved en nyåpnet, høyt profilert restaurant i en bransje som historisk sett er preget av uryddige forhold. Reportasjen avdekker en arbeidsgiver som ikke har hatt kontroll på virksomheten, og at ansatte har måttet ta belastningen for dette. Arbeidsgiver har med viten og vilje brutt Arbeidsmiljøloven «for å kunne holde dørene åpne», og dermed skjøvet ansatte foran seg i en situasjon virksomhetens ledelse står ansvarlig for. Forhold som dette fortjener medienes søkelys både av hensyn til de i bransjen som driver innenfor lovverkets bestemmelser, og for å verne om arbeidsforholdene til ansatte i bransjen generelt. Moss Avis viser til VVP 1.4 (avdekke kritikkverdige forhold) og 1.5 (beskytte enkeltmennesker mot forsømmelser fra private foretak).» Det opplyses også at «Fellesforbundet har tatt opp forholdene med virksomheten lenge før Moss Avis omtalte saken, og samtidig varslet senterledelsen v/Baard Sundin om forholdet».

Klager hadde ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Moss Avis der Fellesforbundets Østfold-avdeling kritiserte arbeidsforholdene ved en nystartet restaurant. Kritikken baserte seg på påstander fra ikke navngitte ansatte. I artikkelen svarte restauranteieren på kritikken. Det fremkom av artikkelen at Arbeidstilsynet hadde vært på besøk, men konklusjonen var ikke klar.

Klager er restauranteier.  Det anføres at feilaktige og udokumenterte påstander fra anonyme ansatte publiseres uten videre sjekk. Selv om klager har fått imøtegå påstandene, mener klager vinklingen gir et feilaktig og misvisende bilde av arbeidsforholdene ved restauranten. Det reageres også på tittel og ingress. Klager mener avisen eventuelt kunne ventet med omtalen til tilsynets konklusjon foreligger.

Moss Avis avviser klagen. Det vises til dokumentasjonen påstandene bygger på, og avisen mener det var god grunn til å feste lit ved de anonyme kildene slik de ble presentert gjennom Fellesforbundets leder. Videre skriver avisen at Fellesforbundets leder var i sin fulle rett til å uttrykke sine meninger, og avisen mener det går tydelig frem at det dreier seg om videreformidling av hans kommentar. Det vises til at klager har fått rikelig med plass til å imøtegå kritikken, allerede i ingressen og tidlig i brødteksten.

Pressens Faglige Utvalg vil minne om at en av de viktigste oppgavene pressen har er å sette søkelys på det pressen mener er kritikkverdig i samfunnet, jf. VVP punkt 1.4.
Men kritisk omtale må basere seg på godt kildearbeid og kontroll av opplysninger (VVP punkt 3.2.). I tillegg må de angrepne få mulighet til å ta til motmæle (VVP punkt 4.14.).

I det påklagede tilfellet har avisen gjennom tradisjonelt kildearbeid fått opplysninger om mulige klanderverdige forhold. Videre bekrefter en åpen kilde, Fellesforbundet, at de er kjent med de konkrete påstandene. Ut i fra tilsvarsrunden mener utvalget at avisen hadde god grunn til å videreformidle kritikken, og vise hva den konkret bestod i. Etter utvalgets mening har Moss Avis opptrådt i samsvar med VVP punkt 3.2.

Når det gjelder vinkling, tittel og ingress, minner utvalget om medienes rett til å velge innfallsvinkel. Slik utvalget ser det, hadde Moss Avis dekning i stoffet, og avisen har ingen presseetisk forpliktelse til å balansere eventuelle negative forhold i en artikkel opp med mulige positive.
Det avgjørende er her at klager har fått seg forelagt de konkrete beskyldningene, og at han har fått rikelig med plass til å imøtegå kritikken, jf. VVP punkt 4.14. Det fremgår også tydelig av artikkelen at forholdene undersøkes av Arbeidstilsynet, og at tilsynet ikke har konkludert ennå.

Moss Avis har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. mai 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Kirsti Husby, Frode Hansen, Øyvind Brigg,
Reidun Førde, Amal Aden, Henrik Syse