NN mot Agderposten

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:  

Klagen gjelder en omfattende artikkel, med underartikler, i avisen Agder, om en gutt som barnevernet har overtatt ansvaret for. Omtalen tar utgangspunkt i foreldrenes ønske om å få omgjort vedtaket og få gutten hjem igjen. Guttens alder og hjemby er oppgitt i omtalen, men verken han eller foreldrene er navngitt.

Klageren er en vanlig leser, bosatt på en annen kant av landet. Han klager med grunnlag i Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.» Klageren mener omtalen identifiserer gutten i lokalsamfunnet og reagerer også på detaljframstillingen i det påklagede materialet.

Agder avviser klagen og viser til at det hører til pressens oppgaver å dokumentere den lille manns kamp mot det foreldrene kaller overmakten. Avisens hovedpoeng har vært å vise hvordan gutten har utviklet seg etter at barnevernet grep inn, og den stiller spørsmål ved hvorfor han ikke er blitt utredet. Avisen viser til at guttens fars aktivitet i sosiale medier har eksponert sønnen langt mer enn hva avisen har gjort.

Pressens Faglige Utvalg er enig med Agder i at barnevernssaker er vanskelig å dekke, men at dette ikke gjør presseomtale umulig. Utvalget mener Agder var i sin fulle rett til å sette søkelys på den omtalte saken.

Utvalget legger til grunn at klagen kun gjelder «konsekvenser medieomtalen kan få for barnet» og at det derfor kun er hensynet til barnet utvalget tar stilling til. Det er ikke dokumentert at den påklagede publiseringen har hatt negative konsekvenser for barnet, men utvalget må vise til at det er den mulige framtidige belastningen utvalget tar stilling til.

Den påklagede artikkelen, ulikt presentert, men med samme innhold på nett og papir, er usedvanlig detaljert, også med hensyn til beskrivelser av den omtalte guttens adferd. At redaksjonen har hatt tilgang til dokumenter og at kildene er tydelige, kan naturligvis ikke innebære at det er presseetisk uproblematisk å bringe informasjonen videre til leserne.

Opplysningene om den omtalte guttens alder, bosted og historie må, slik utvalget ser det, bety at avisen i betydelig grad har utvidet kretsen av personer som blir kjent med hvem dette dreier seg om, spesielt fordi avisen i tillegg publiserer konkrete detaljer om guttens adferd. Dette kan bidra til å gjøre en krevende situasjon enda vanskeligere for gutten. At guttens far selv har vært aktiv om saken på sosiale medier, fritar ikke Agder for det presseetiske ansvaret for egen publisering. Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, om å ta hensyn til hvilke konsekvenser omtale kan få for barnet er, slik utvalget ser det, nettopp beregnet på saker som den foreliggende.

Agder har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. april 2015

Alf Bjarne Johnsen,

Tone Angell Jensen, Alexander Øystå,

Liv Ekeberg, Henrik Syse, Reidun Førde