NN ved adv. Tollef Skobba mot Varden

Varden publiserte morgenen mandag 23. juni 2014 en nyhetsartikkel på nett med tittelen «Væpnet politiaksjon ved bolighus». Ingressen lød slik: «Mandag morgen klokken 07.06 rykket flere politipatruljer ut til en adresse på Helgvinveien, rett ved riksvei 36.»

Av brødteksten fremgikk det at politiet hadde grunn til å tro at personene de oppsøkte, var bevæpnet med skytevåpen. Videre kunne en lese at tre personer ble pågrepet uten at noen kom til skade. Nederst i brødteksten sto det at politiet aldri fant noen våpen på åstedet, men at det ble beslaglagt narkotika. Artikkelen ble ledsaget av to fotografier som viste politipatruljer på en gårdsplass utenfor et rødt bygg. Én av de pågrepne var synlig på begge bilder, men ansiktet var sladdet. På det ene av fotografiene, i bildeutsnittets ytterkant, var vedkommende avbildet i helfigur med håndjern og bar overkropp.

KLAGEN:

 Klager er den pågrepne som omtales over. Vedkommende bistås av advokat. Klager oppgir at Vardens oppslag ble en belastning for ham så vel som familien, og han tar i bruk ordet «gapestokk» for å beskrive opplevelsen. Klagers advokat har i ettertid opplyst sekretariatet om at det røde bygget som var synlig på Vardens to publiserte bilder, er boligkomplekset der klager bor. For øvrig skriver klager at publiseringen bryter med punkt 4.3. og 4.7 i Vær Varsom-plakaten, uten å utdype hvilke elementer i oppslaget som, ifølge klager, medfører et brudd på god presseskikk. Varden har i sitt tilsvar tatt utgangspunkt i at det først og fremst er avisens bildebruk det klages på. Under tilsvarsrunden hadde klagers advokat ingenting å innvende på Vardens forståelse av klagen. Sekretariatet følger derfor redaksjonens tolkning.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

 Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Varden fremholder i sitt tilsvar at forholdet som ble omtalt i den innklagede publiseringen, var av offentlig interesse, og at det følgelig var redaksjonens oppgave å formidle informasjon til sitt publikum. Redaksjonen kan ikke se at publiseringen bryter med punkt 4.3. i Vær Varsom-plakaten. Dette fordi omtale av hendelsen, ifølge Varden, vanskelig kan sies å gå på akkord med menneskers egenart, identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet eller livssyn. Videre anføres det i klagen at oppslaget ikke inneholder stigmatiserende begreper eller opplysninger om private anliggender som ikke vedrører saken.

Hva angår anklagene om brudd på punkt 4.7. i VVp, understreker Varden at klager aldri ble navngitt, og at han ble sladdet på de to bildene i oppslaget. Sladdingen var etter redaksjonens syn, tilstrekkelig. Om bildene har andre identifikasjonstegn, «er gjenstand for en skjønnsmessig vurdering», heter det i tilsvaret. Varden begrunner bildebruken med at avisen er opptatt av å få frem de faktiske forhold, og at bildene tjente dette formål ved å vise politioppbudet samt pågrepne personer.

Videre oppgir redaksjonen at de på kvelden samme dag som artikkelen ble publisert, mottok en henvendelse fra klagers ekskone, som viste til at klagers barn hadde sett bildene og reagert. Av den grunn ble klager redigert helt bort fra det bildet hvor han var mest fremtredende. Varden presiserer at redigeringen ikke var en erkjennelse av at den opprinnelige publiseringen var i strid med VVp. Ifølge redaksjonen var det her snakk om individuelle hensyn som kan veie tyngre enn retten til å publisere noe. Slike hensyn er ifølge Varden spesielt relevante når redigeringen ikke ødelegger vesentlig informasjon i bildet.

 Avslutningsvis uttrykker innklaget redaksjon forståelse for at omtalen kan oppleves belastende, men fastholder at en væpnet politiaksjon ikke er en privatsak.

Klager hadde ikke ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden ble avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

 Klager mener at Vardens dekning av en væpnet politiaksjon bryter med god presseskikk. I det innklagede oppslaget var klager avbildet i helfigur iført håndjern. Ansiktet var sladdet. På de aktuelle bildene kunne en også se boligkomplekset der klager bor.

Varden avviser at den innklagede publiseringen brøt med god presseskikk, og viser til at politiaksjonen var av offentlig interesse. Videre peker redaksjonen på at klager aldri ble navngitt, og at han var sladdet på bildene. I tilsvaret fremkommer det at Varden etter hvert beskar klager ut av bildet av hensyn til klagers familie. Avisen presiserer at redigeringen ikke var en erkjennelse av at den opprinnelige publiseringen var i strid med VVp.

 Pressens Faglige Utvalg vil først uttrykke forståelse for at klager og klagers familie opplevde dekningen av den aktuelle politiutrykningen som ubehagelig. Men utvalget mener, i likhet med Varden, at en væpnet politiaksjon er av offentlig interesse, og at redaksjonen var i sin fulle rett til å omtale hendelsen. Videre oppfatter utvalget artikkelens bildebruk som saklig og relevant. Oppslaget er derfor ikke i strid med punkt 4.3. i VVP, slik utvalget ser det.

Hvorvidt publiseringen er i strid med punkt 4.7. i VVP, avhenger for det første av om klager kan sies å være identifiserbar i det aktuelle oppslaget. Utvalget registrerer at bildene er tatt fra en viss avstand, og at klagers ansikt er sladdet. Likevel anser utvalget det som sannsynlig at bekjente av klager ville være i stand til å kjenne ham igjen på Vardens bilder. Utvalgets oppfatning skyldes dels at klager på det ene bildet kunne betraktes i helfigur, og dels at klagers bolig – som riktignok er en del av et boligkompleks – var avbildet i bakgrunnen. I tillegg fremkom det opplysninger i artikkelens ingress som bidro til å plassere det avbildede området geografisk. Utvalget legger derfor til grunn for den videre argumentasjonen, at klager var identifiserbar for familie, venner, bekjente og den videre krets. Eksponeringen kan imidlertid ikke sidestilles med full identifisering.

I VVPs punkt 4.7. heter det at redaksjoner skal utvise «særlig varsomhet […] der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson». Utvalget merker seg at Varden, da den ble kontaktet av klagers familie, tok hensyn til ønsket om å redigere klager bort fra bildet. At en innklaget redaksjon imøtekommer slike ønsker, skal ikke være til ugunst for det aktuelle mediet når utvalget vurderer en klage. Tvert imot vil utvalget oppmuntre til en konstruktiv dialog mellom redaksjon og personer som er berørt av redaksjonens omtale. Utvalget vil likevel vise til at Varden, i sitt tilsvar, gir inntrykk av at beskjæringen av bildet ikke gikk på bekostning av vesentlig informasjon. Av den grunn mener utvalget at Varden burde ha lagt seg på en strengere linje da redaksjonen anonymiserte de pågrepne ved førstegangspublisering, ettersom en mer omfattende anonymisering ville ha vært fullt forenlig med en hensiktsmessig dekning av politiaksjonen.

På dette punkt har Varden opptrådt kritikkverdig.

 Oslo, 24. februar 2015

 Alf Bjarne Johnsen,

Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg, Tone Angell-Jensen

Eva Sannum, Øystein Stray Spetalen, Amal Aden