Adv. Cathrine Grøndahl pva klient mot Dagbladet

PFU-sak 342/14


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dagbladet, både på nett og i papirutgaven, om drapet på Ensjø i Oslo i august 2012. Klageren mener, via sin advokat, at avisen har brutt god presseskikk fordi den indirekte har identifisert ham ved å vise til en nylig utgitt bok der han var navngitt. Videre mener klager at avisen ikke skulle gitt opplysninger fra fengslingsdommen i Oslo tingrett der det framgår at han har vedgått drapet og utpekt en bestiller av drapet og andre påståtte involverte.

Dagbladet avviser klagen. Det vises til at det dreier seg om et av de mest kyniske drapene som har funnet sted i Norge, men det anføres at avisen ikke har navngitt klageren, og at den heller ikke har opplyst at navnet framkommer i boka det vises til. Dagbladet hevder å ha flere kilder for opplysningene fra tingrettsdommen, og mener generelt at det heller ikke kan være PFUs oppgave å bidra til hemmelighold i rettsvesenet.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag anføre at omtale av kriminalitet og rettsprosesser er en naturlig oppgave for pressen. Så også i det foreliggende tilfellet.
Dette er heller ikke bestridt av klager. Klagen gjelder helt spesifikt to forhold, indirekte identifisering av klageren og gjengivelse av innhold i en ikke-offentlig dom fra Oslo tingrett.

Klagers navn er ikke gjengitt i den påklagede artikkelen. I den nylig utgitte boka artikkelen viser til, er klagers navn imidlertid oppgitt to ganger, men i artikkelen opplyses det ikke at navnet står i boka. Det må dermed fastslås at en eventuell identifisering ikke kan skyldes Dagbladets omtale. Utvalget mener derfor det ikke foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 om varsomhet ved identifisering.

Med hensyn til gjengivelse av innholdet fra en forklaring og/eller dom som var underlagt referatforbud vil utvalget anføre at påstand om brudd på Domstolloven § 130 ligger utenfor utvalgets mandat å ta stilling til. Redaksjonen har likevel en selvsagt plikt til å selvstendig vurdere de presseetiske konsekvensene av sine publiseringer og veie offentlighetens interesse mot mulige belastninger disse vil kunne medføre. I dette tilfellet handler det om hvorvidt det ville utgjøre en sikkerhetsfare for klager at allmennheten ble kjent med at han hadde pekt ut andre involverte.

Utvalget registrerer at avisen var kjent med at referatforbudet fra Tingretten fortsatt var gjeldende på publiseringstidspunktet, og at det derfor var reell grunn til varsomhet med publisering av opplysninger fra dommen. Redaksjonen anfører at den var i kontakt med politiet før publisering og at politiet ikke hadde noen innvendinger mot offentliggjøringen. Det registreres imidlertid at avisen ikke har synliggjort om den har innhentet motforestillinger til dette fra annet hold.

I en sak som denne, som har stor offentlig interesse, mener utvalget at informasjon til allmennheten må veie tungt. På bakgrunn av at Dagbladet ikke har identifisert klager, er utvalget kommet til at opplysningene som framkommer i den påklagede artikkelen – at det forelå en tilståelse, samt at klageren hadde pekt på medskyldige – var presseetisk akseptabel.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. januar 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg,
Eva Sannum, Amal Aden, Henrik Syse