Adv. fullm. Marleen Tengs Johansen p.v.a. Bjørn Hanevik mot Bergensavisen

Bergensavisen (BA) hadde onsdag 29. oktober 2014 en artikkel på side sju med stikktittel «Utelivskjempe innblandet i renholdsskandale» og hovedtittel «Velger å ta selvkritikk».

Ingress:
«Milliardær Bjørn Hanevik sier han er sjokkert over at mannen han kjøper renholdstjenester av er siktet for grov menneskehandel.»

Artikkelen omhandler en sak om såkalt menneskehandel i Bergen, der to renholdsforetak skal ha utnyttet asylsøkere og personer som oppholder seg ulovlig i landet. Forretningsbygg eid av omtalte Hanevik var kunde av foretakene. Han var derfor intervjuet i artikkelen.

Påfølgende dag, torsdag 30. oktober, brakte avisen følgende notis på side ti:

«BA Presiserer: I gårsdagens avis hadde BA på trykk tittelen «Utelivskjempe innblandet i renholdsskandale». I ettertid ser vi at ordet «innblandet» kan bli misforstått. BA presiserer at Bjørn Haneviks virksomhet kun har vært kunde av renholdsforetaket til siktede i saken.»

KLAGEN:

Klager er omtalte Bjørn Hanevik via advokat. I klagen anføres det at tittelen i artikkelen ga leserne et inntrykk av at Hanevik hadde et forretningsmessig samarbeid med renholdsforetakene og at han var delaktig i økonomiske eller andre driftsmessige forhold i selskapene. «Overskriften er sterkt misvisende og førte til at Hanevik mottok flere henvendelser fra personer som stilte spørsmålstegn ved hans rolle i saken. Overskriften var direkte krenkende overfor Hanevik og den var i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 som forbyr overskrifter som går lenger enn det er dekning for i en artikkel.»

Det opplyses at det samme dag ble tatt kontakt med redaksjonen og at overskriften i den elektroniske utgaven ble rettet, men det anføres at skaden allerede var skjedd fordi søkemotorene hadde fanget opp artikkelen. Det er lagt ved et eksempel på dette.

Dagen etter ble det tatt inn en presisering i papirutgaven (gjengitt over). Klager anfører at denne presiseringen ikke tilfredsstiller kravet i plakatens punkt 4.13. «I vårt tilfelle valgte BA å publisere en liten «BA-presiserer-notis i margen da de ble klar over at overskriften viste seg å være sterkt misvisende. En slik notis ville ha vært mer klar og synlig dersom den hadde en overskrift og ble publisert med svart skrift på hvit bakgrunn.» Klager mener avisen kamuflerte notisen og sørget for å gjøre den lite synlig.

Klager mener også avisen brøt god presseskikk ved bare å presisere og ikke publisere en beklagelse overfor Hanevik.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Bortsett fra at Bergensavisen brakte en presisering og at tittelen i nettutgaven ble endret, har ikke sekretariatet registrert forsøk på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen kan ikke se at det foreligger brudd verken på punkt 4.4, tittelbruk, eller punkt 4.13, om retting og beklagelse. Avisen viser til at det i artikkelteksten framgår at oppdragsgiver, altså klageren, skal etterspørre dokumentasjon på lønns- og arbeidsvilkår når avtale om kjøp av renholdstjenester inngås, og at klageren medgir at han ikke oppfylte denne påseplikten. «Dette er årsaken til hovedtittelen «Velger å ta selvkritikk» i papirutgaven.»

Om bakgrunnen for stikktittelen, og også i en periode var hovedtittel i nettversjonen, er ifølge avisen basert på at politiet foretok pågripelse i lokalene til klagerens serveringssted utenfor åpningstiden, under opprullingen av saken. «På denne måten er Haneviks virksomhet ufrivillig blandet inn i saken, og det er mulig dette ikke ville skjedd om den nevnte påseplikten hadde vært oppfylt.»

Det anføres videre at ordet «innblandet» ikke er feil, men at det kan bli misforstått. Av den grunn ble tittelen i nettutgaven endret, og presiseringen publisert. Denne presiseringen er også lagt inn øverst i brødteksten i nettutgaven.

Avisen opplyser videre i sitt tilsvar at man avviste klagers anmodning om at det ble brakt en beklagelse som klager skulle godkjenne før publisering.

Klageren opprettholder klagen. Det konstateres i tilsvaret fra klager at ordet «innblandet» oppfattes annerledes enn det avisen gjør. Klager gjentar at innblandet innebærer delaktighet, og at leserne får et inntrykk av at Hanevik deltok i straffbare forhold – ikke innblandet fordi det ble foretatt en arrestasjon i hans lokaler.

Angående den omtalte påseplikten anfører klager at dette gjelder en bestemmelse som inntrådte i mai 2013, altså etter at avtalen om renholdstjenester ble inngått. Klager konstaterer ellers at BA ikke kommenterte sitt valg av korrigeringsmåte og manglende beklagelse.

Bergensavisen skriver i sitt siste tilsvar: «Enten han liker det eller ei, er Hanevik etter vårt skjønn innblandet i saken som følge av at politiet foretok pågripelse i hans lokaler utenfor åpningstid.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Bergensavisens (BAs) tittelbruk i en artikkel om to renholdsforetak som var siktet for menneskehandel. Klageren er en navngitt næringsdrivende i Bergen som var kunde hos renholdsfirmaene. Han reagerer via sin advokat på at BA både i papirutgaven og på nettet hevdet at han var innblandet i saken. Han mener at tittelen må forstås slik at han er involvert i kriminelle forhold. Videre mener han avisens beskjedne presisering påfølgende dag ikke er tilstrekkelig og at avisen skulle brakt en beklagelse.

Bergensavisen innser at uttrykket «innblandet» kan misforstås og at dette er bakgrunnen for at tittelen på nett ble endret og at avisen brakte en presisering. Men BA mener det er dekning for å hevde at klageren var «innblandet» fordi politiet foretok en arrestasjon i lokaler han eier. Bergensavisen avviser dermed klagen.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke at valget av tilnærming til en sak, det som kalles vinkling, er et journalistisk valg. I det foreliggende tilfellet er klageren gjort til hovedperson i en sammenheng der han i realiteten kun var en vanlig kunde av de siktede. Dette framgår av den påklagede artikkelen.

Utvalget har forståelse for klagerens argumentasjon om at ordet «innblandet» kan gi et feilaktig inntrykk. Men ordet har en vid definisjon, og det faktum at det ble foretatt en arrestasjon i klagerens lokaler av folk fra et firma klageren kjøpte tjenester av, gjør bruken av «innblandet» akseptabel i den sammenheng det er benyttet i papirutgaven. I artikkelen framgår det tydelig på hvilken måte klageren er knyttet til det omtalte forholdet. Likevel kunne Bergensavisen med fordel ha spesifisert at «innblandingen» var ufrivillig, eller ha brukt en annen formulering. Utvalget ser det samtidig som riktig at tittelen i nettutgaven raskt ble endret og at det ble brakt en, om enn noe beskjeden, presisering i papirutgaven.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Bergensavisen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2014

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg, Alexander Øystå,
Amal Aden, Henrik Syse, Erik Schjenken