Bellona ved kommunikasjonsrådgiver Ellen Viseth mot NRK

NRK publiserte søndag 7. september 2014 en nettartikkel med tittelen «– Elbilstøtten er galskapspolitikk». I artikkelen kritiserte samfunnsøkonom Anders Skonhoft ved NTNU ordningen med subsidier og støtte til elbil, og i ingressen sto det:

«Det er 2700 ganger dyrere å subsidiere en elbil enn det er å kjøpe klimakvoter. Om da målet faktisk er å redusere CO2-utslippene.»

Øverst i brødteksten ble det opplyst:

«Saken er publisert med tillatelse fra NTNUs vitenskapsmagasin Gemini.no.»

I denne sammenheng var det lagt inn en lenke til den opprinnelige artikkelen på nettstedet Gemini.no, og i bylinen var det oppgitt «(Gemini.no)» bak journalistens navn.

I tillegg til å gjengi Skonhofts synspunkter, fikk også forskningsleder Ronny Klæboe ved Transportøkonomisk institutt (TØI) komme til orde i siste del av artikkelen. Det fremgikk at Klæboe mener Skonhofts konklusjoner «blir for snevre», og han uttalte:

«– Hvis han mener det er dårlig butikk av staten å subsidiere elbiler, så tror jeg ingen vil protestere. Men det er ikke det som er poenget. Forutsetningene her er mer politiske enn vitenskapelige. Vi må velge det som er politisk mulig å få til, sier Klæboe.»

I tilknytning til Klæboes uttalelser var det også lagt inn en lenke til en egen artikkel der mer av Klæboes syn ble omtalt. I lenketeksten sto det:

«Les hele tilsvaret her, publisert i samarbeid med forskning.no»

Det var for øvrig også lenker til en rekke andre artikler innimellom brødteksten, og under mellomtittelen «Forurenseren må betale», fremgikk det også at Skonhoft møter motstand:

«Skonhoft får mye kjeft fordi han rakker ned på elbilpolitikken, i det siste særlig fra Miljøstiftelsen Zero, fra Bellona og Transportøkonomisk institutt.»

KLAGEN:

Klager er miljøstiftelsen Bellona, som mener NRK gjennom artikkelen ukritisk har formidlet pr-stoff og derfor brutt Tekstreklameplakatens punkt 6. Klager anfører også brudd på Tekstreklameplakatens punkt 5 og Vær Varsom-plakatens punkt 2.6, som begge handler om å opprettholde et klart skille mellom reklame og redaksjonelt innhold, samt punkt 10 i Tekstreklameplakaten, om å sikre at innkjøpt stoff tilfredsstiller kravene til journalistisk uavhengighet og integritet.

Klager opplyser at den påklagede artikkelen lå som toppsak på NRKs forside publiseringsdagen, og at det ikke var noe der som tydet på at saken ikke var skrevet av NRK. Slik klager ser det, fremstår artikkelen dermed som en publisering skrevet av NRKs Viten-redaksjon, mens den i realiteten er levert av Gemini.no, som ifølge klager verken er et redaksjonelt uavhengig magasin, eller en avsender som jobber i henhold til de presseetiske normene. Klager anfører at Gemini.no er «en utgivelse fra kommunikasjonsavdelingene ved NTNU og Sintef». Klager mener derfor NRK «har gjort seg skyldig i å ordrett trykke en tekst skrevet av en kommunikasjonsrådgiver, med en NTNU-forsker som eneste kilde». Klager tilføyer også: «Når NRK så publiserer et tilsvar (fra Transportøkonomisk institutt), har de heller ikke hentet inn dette selv, men klippet det fra Forskning.no.»

Slik klager ser det, burde NRK heller skrevet saken selv eller bedt forskeren skrive en kronikk om temaet. Klager anfører: «Når man i stedet valgte å publisere Geminis sak, burde dette vært merket tydelig både på forsiden og inne i saken. Da burde man også påpekt at Gemini er et pr-produkt fra NTNU (jfr Tekstreklameplakaten pkt 6).»

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser å ha brutt god presseskikk og forklarer at artikkelen er hentet fra forskning.no, som NRK har innholdsutvekslingsavtale med. NRK påpeker at det under ingressen ble gjort oppmerksom på at artikkelen ble gjengitt med tillatelse fra NTNUs vitenskapsmagasin Gemini.no, og at det også var oppgitt Gemini.no i byline (bak journalistens navn). Videre anfører NRK om publiseringen på forsiden: «På NRKs forside, NRK.no, fikk saken (tittel og ingress og lenke til vitensida) ingen spesiell merking. NRK.no/viten har avtale med forskning.no om at vitenskapsinnhold kan publiseres hos begge uten nærmere avtale.»

Etter NRKs mening er klagers henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 2.6 irrelevant, ettersom «artikkelen fra forskning.no ikke kan kalles reklame, ei heller er den sponset». NRK opplyser også at forskning.no på sine nettsider oppgir å være «drevet etter Redaktørplakaten og andre journalistiske prinsipper». Videre forklarer NRK at artikkelen opprinnelig ble publisert i vitenskapsmagasinet Gemini, som publiserer stoff om forskning og nyskapning ved NTNU og Sintef. NRK er imidlertid ikke enig i at artikler på forskning.no og Gemini.no kan likestilles med «ensidig informasjon fra interesseorganisasjoner og reklame».

NRK anfører: «Reklame defineres vanligvis som en form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjøring. Reklame har som formål å fremme en virksomhet, varer eller tjenester. (…) Artikkelen omhandler norsk el-bil-politikk. Artikkelen fremmer verken salg av elbiler, andre biltyper eller salg av klimakvoter og er ikke betalt av noen produsent eller interesserorganisasjon.» NRK har derfor problemer med å se hvordan publiseringen skulle rammes av Tekstreklame-punktene klager har henvist til (punktene 5, 6 og 10).

Slik NRK ser det, har innholdet i artikkelen allmenn interesse. NRK skriver: «Det er etter vår mening heller ikke slik at presentasjonsform eller innhold i artikkelen mangler kritisk distanse til elbiler eller klimakvoter, slik at NRKs integritet og uavhengighet svekkes på en måte som er uforenlig med god presseskikk. (…) Hovedkilden i den påklagede artikkelen er en professor i samfunnsøkonomi, og artikkelen refererer til internasjonale undersøkelser mht. faktagrunnlaget og utregningene. (…) Kildene er åpne og relevante og faktaopplysningene etterprøvbare.»

NRK opplyser også at publiseringen skjedde etter NRKs egen redaksjonelle vurdering og under NRKs redaktøransvar: «Fra NRK sin side er det kun journalistiske motiver som ligger bak publiseringen av artikkelen på NRKs vitenside.» «I tråd med VVP 4.4 merket vi artikkelen med referanse til opprinnelsesmedium (Gemini).» «Vi vurderte at Geminis binding til NTNU (forskningsavis som eies av NTNU) ikke påvirket innholdet i denne saken, da saken ikke omhandlet NTNU eller NTNUs forskning.»

Klageren påpeker at det klagen handler om, er «hvor nært man vil knytte seg til NTNUs informasjonsavdeling». Klager anfører: «Bellona mener artikkelen går under det Tekstreklameplakaten kaller ‘ikke-redaksjonell informasjon’. Satt på spissen: De samme mediene ville neppe trykket en artikkel skrevet av en informasjonsavdeling i organisasjonslivet eller i en offentlig etat. Selve artikkelen er dessuten skrevet i en meget ladet og konkluderende tone, som legger Skonhofts synspunkter til grunn. (…) Det er grunn til å spørre seg om språket ville vært mer nøytralt dersom redaksjonene selv hadde gjennomført intervjuet og skrevet saken.»

Bellona opprettholder altså sin klage, da miljøstiftelsen ønsker «å la PFU selv avgjøre hvor de prinsipielle grensene går, og ser på denne saken som en sak som kan skape en presedens for framtiden».

NRK presiserer at «det er innholdet i artikkelen som må avgjøre hvorvidt teksten skal anses
som redaksjonelt innhold eller reklame/sponsing (kommersielt materiale)», og: «En artikkel skrevet av en journalist i vitenskapsmagasinet Gemini kan ikke likestilles med informasjon fra enhver informasjonsavdeling i organisasjonslivet eller offentlige etater. NRK hentet artikkelen fra Forskning.no og har publisert den fordi vi mener den er interessant for våre lesere ut fra et redaksjonelt synspunkt.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel på NRKs Viten-sider, der en samfunnsøkonom ved NTNU kritiserer ordningen med subsidier og støtte til elbil. Artikkelen var opprinnelig skrevet og publisert av NTNUs vitenskapsmagasin Gemini.no, men NRK hadde publisert denne med tillatelse fra Gemini.no.

Klager er miljøstiftelsen Bellona som mener NRK ukritisk har formidlet pr-stoff. Slik klager ser det, bidrar dette til å oppheve skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold, noe som i sin tur svekker den redaksjonelle troverdigheten og pressens uavhengighet. Klager anfører at det på NRKs forside ikke fremgikk at det var noen andre enn NRK som hadde skrevet artikkelen. Etter klagers mening skulle NRK, både på forsiden og inni artikkelen, tydeligere merket at artikkelen var levert av Gemini.no og at dette er et pr-produkt.

NRK avviser å ha brutt god presseskikk og påpeker at artikkelen er merket, idet det fremgår at den er gjengitt med tillatelse fra NTNUs vitenskapsmagasin Gemini.no. Slik NRK ser det, er også klagers henvisninger til presseetiske regler irrelevant, ettersom artikkelen ikke kan kalles reklame eller ensidig informasjon fra interesseorganisasjoner, og den heller ikke er sponset. Etter NRKs mening har innholdet i artikkelen allmenn interesse. NRK opplyser også at artikkelen ble vurdert redaksjonelt før publisering, og at det kun er journalistiske motiver som ligger bak. For øvrig anfører NRK at kildene er åpne og relevante, og faktaopplysningene etterprøvbare.

Pressens Faglige Utvalg mener klager har satt søkelys på noen sentrale spørsmål gjennom klagen; hvordan verner mediene om sin integritet og troverdighet og er seg bevisste grensene for hva og hvordan man kan videreformidle stoff fra eksterne pr- og kommunikasjonsavdelinger? Og hvor tydelig må slikt stoff merkes? Når det er sagt, er utvalget imidlertid, som NRK, uenig i at artikler levert av Gemini.no kan sidestilles med ren reklame og pr-stoff. Den påklagede artikkelen egner seg derfor ikke like godt til å belyse spørsmålene klager har reist.

Utvalget konstaterer at Gemini.no formidler stoff om forskning og nyskaping ved NTNU og Sintef, og slik sett ikke er en uavhengig kilde. Selv om det altså handler om stoff fra en ekstern kilde med bindinger til konkrete institusjoner, har utvalget vanskelig for å definere dette som ikke-journalistisk materiale av den typen tekstreklamebestemmelsene er ment å dekke.

Videre merker utvalget seg at NRK tidlig i artikkelen, og i ingressen, opplyser hvor redaksjonen har hentet artikkelen, og at det i denne sammenheng også lenkes til den opprinnelige artikkelen. En slik flagging av utgangspunktet for publiseringen bidrar til at man som leser kan stille seg kritisk til innholdet og vurdere troverdigheten i det som formidles, samt ettergå opplysningene. Man kan selvsagt ønske seg en enda tydeligere merking, men slik utvalget ser det, er NRKs kildehenvisning innenfor det presseetisk akseptable (jf. siste setning i Vær Varsom-plakatens punkt 4.4.). Utvalget mener altså at det i denne sammenheng er tilstrekkelig at merkingen kun skjedde i artikkelen, selv om det ikke hadde gjort noe om leserne ble gjort oppmerksom på opphavet også på NRKs forside.

Man kan naturligvis også etterlyse flere kilder i enhver publisering, men det er heller ikke nødvendigvis i strid med god presseskikk å basere seg på én eller få kilder. I denne sammenheng mener utvalget det også er av betydning hvordan stoffet formidles.  

Utvalget noterer seg at det i den påklagede artikkelen tydelig fremgår at det er samfunnsøkonomens meninger som formidles, ikke fakta. Videre blir det også opplyst at flere er kraftig uenig i hans synspunkter, for eksempel miljøstiftelser som klager representerer. Det blir også lenket til en rekke andre artikler som er relatert til temaet i artikkelen, og som er skrevet av NRK selv. I lys av dette har utvalget også vanskelig for å se hvordan publiseringen kan fremstå som et pr-produkt, slik klager anfører.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2014

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Liv Ekeberg,
Eva Sannum, Amal Aden, Camilla Serck-Hanssen