Klager A: Finn O. Fosmo / Klager B: Eva Lundemo mot Malvik-Bladet

Malvik-Bladet (MB) publiserte lørdag 13. september 2014 et intervju med en kvinne som ønsker å stille som ordførerkandidat. Intervjuet hadde tittelen «– Ingen journalist skal få true meg fra å være ordførerkandidat» og var illustrert med et bilde av kvinnen. I ingressen het det:

«To dager etter at MB skrev på lederplass at Aina Kristiansen kunne være aktuell som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet, fikk hun en melding fra en journalist som hun oppfatter som en trussel om å trekke seg.»

Meldingen som var sendt Kristiansen på Facebook ble referert i brødteksten:

«’Hei! Det går rykter om at du er ønsket som 1. kandidat (ordførerkandidat) for Malvik AP ved neste valg? Hvis det medfører riktighet må jeg herved få uttrykke min bekymring om at dette neppe er noe for deg. Viser da til hendelsene rundt bagatellene som utgjorde konflikten mellom Hommelvikrevyen og meg i 2013 og din håndtering av dette. Den vitner om både manglende innsikt og ikke minst mangel på ryggrad. Enn så lenge er dette en hendelse jeg har delt med svært få… Lykke til!’»

Videre ble det opplyst at meldingen var sendt fra Finn O. Fosmo, en frilanser i Stjørdals-Nytt, som skriver om politikk i avisa, og Kristiansen uttalte:

«– Jeg trodde ikke det var sant da jeg leste meldingen. (…) En ting er at dette var ubehagelig på et personlig plan. Fosmo er en person jeg har hatt et vennskap til tidligere, men jeg kan ikke akseptere at en journalist skal true folk som engasjerer seg i lokalpolitikken. Jeg ville ha kommet ut med dette uansett hvilken journalist som har sendt meldingen. Men her har vi i tillegg en som dekker det politiske stoffet i Malvik. Dette var for drøyt, sier Kristiansen.»

Det fremgår også at Kristiansen har tatt saken opp med Fosmos arbeidsgiver, ansvarlig redaktør i Stjørdals-Nytt, men at redaktøren mente dette var en privat sak. Under mellomtittelen «– Utpressing» fremkommer det at Kristiansen derimot anser meldingen som utpressing, og MB spør henne om Fosmo har noe å true med. I denne sammenheng svarer Kristiansen:

«– Fosmo peker på en konflikt i Hommelvikrevyen, hvor jeg sitter i styret. Saken gjelder at styret besluttet at han måtte ta en pause i revyen på grunn av klager på hans oppførsel. Det er ingenting å skjule i denne saken, hvor jeg var med på å gjennomføre vedtaket.»

MB har også vært i kontakt med ansvarlig redaktør i Stjørdals-Nytt, som ikke vil uttale seg om meldingen frilanseren har sendt. MB referer imidlertid fra en e-post redaksjonen har fått fra daglig leder i Stjørdals-Nytt, der det fremgår at de har hatt en «kort diskusjon rundt saken».

Under mellomtittelen «Krever penger» opplyses det også:

«Etter at MB tok tak i saken har Finn O. Fosmo sendt et brev til Aina Kristiansen, hvor han krever at hun gir en skriftlig unnskyldning for å ha skadet hans gode navn og rykte. Han krever også en økonomisk oppreisning på 10.000 kroner for å ha svertet hans navn og forsøkt å sette ham i mistillit hos hans arbeidsgiver.»

Videre opplyses det at redaksjonen har forsøkt å få en kommentar fra Fosmo, men at han har henvist til sin advokat. MB skriver:

«Advokat Fagerbekk lovte å komme med et svar til MB innen et bestemt klokkeslett i går, men det har ikke kommet. Etter dette har MB gjort nye forsøk på å komme i kontakt med advokaten, uten å lykkes.»

I brødtekstens siste avsnitt opplyses det at Kristiansen er fast spaltist i MB og leverer frilansartikler innen kultur, at Stjørdals-Nytt er ei gratisavis i samme marked som MB, samt at Fosmo er forlovet med Eva Lundemo, som er nestleder i Malvik Høyre.

Det ble også henvist kort til saken i høyre spalte på avisens førsteside under tittelen
«– Forsøk på utpressing».

KLAGEN:

Klager A er den omtalte frilansjournalisten Finn O. Fosmo, som mener Malvik-Bladet har latt Kristiansen ukritisk fremsette en påstand om at han skal ha truet Kristiansen til å trekke seg som ordførerkandidat.

Klager anfører: «Undertegnede ble gjort oppmerksom på artikkelen av journalist Richard Bakken i et møte, i MB sine lokaler, tirsdag 9.9.2014 kl 13:30. Der fikk Bakken tydelig forklart at dette ikke hadde noe med undertegnedes aktivitet som frilansjournalist i avisa Stjørdals-Nytt [å] gjøre, men at meldingen Kristiansen referer[er] til er tatt ut av en sammenheng og er en privat samtale på Facebook. Bakken fikk muligheten til å gjøre et intervju som forklarte sammenhengen og som da beviste at dette var av privat karakter mellom to personlige venner som er uenige i en privatsak. Essensen i denne samtalen mellom undertegnede og journalisten var at omtalte Kristiansen hadde stilt seg bak et vedtak i organisasjonen Hommelvik Revyen hvor Kristiansen er sekretær. Dette skjedde i mars 2013.»

Klager forklarer videre at Kristiansen skal ha beklaget sin håndtering av den aktuelle saken overfor klager på en fest i august 2013, og at klager dagen etter skal ha sendt Kristiansen en privat melding «om opptrinnet», samt at Kristiansen «samme dag [beklaget] sin feighet og (…) at tidspunktet for samtalen var feil». Dette skal MBs journalist også ha blitt orientert om. Klager skriver: «[U]ndertegnede gav journalist Bakken tillatelse til å offentliggjøre omtalte private melding, under den klare forutsetning at forhistorien for meldingen også ble satt på trykk!»

Journalisten skal ha avvist å trykke en slik sak, men sendte fredag 12.09.2014 per e-post en tekst til klager basert på deres samtale tirsdag 09.09.2014. Teksten inneholdt ikke det klager mener å ha tilbudt journalisten å publisere. (Epost-korrespondansen er vedlagt, sekr. anm.) Klager anfører også at den tilsendte artikkelen ikke er identisk med den påklagede artikkelen som ble publisert. Videre opplyser han at journalisten kontaktet ham fredag ettermiddag «for å få bekreftelse på oversendte sitatsjekk», og at han da skal ha henvist journalisten til sin advokat. (Se også vedlegg for kontakt mellom journalisten og advokat, sekr. anm.)

Slik klager ser det, har MBs journalist ikke opptrådt redelig i håndteringen av informasjonen han har fått om saken mellom klager og Kristiansen. Klager bemerker også at Kristiansen er fast spaltist og frilanser i Malvik-Bladet, og mener hun har fått oppslaget i sin egen redaksjon «under ‘skalkeskjul’ om at en annen frilansjournalist i samme marked skal ha fremsatt trusler mot hennes mulige politiske verv». Klager påpeker i denne sammenheng også at Kristiansen ikke er nevnt som ordførerkandidat i to andre artikler i samme utgave om den pågående nominasjonsprosessen.

For øvrig reagerer klager også på at Malvik-Bladet i siste avsnitt opplyser at hans forlovede er nestleder i Malvik Høyre. Slik klager ser det, er dette uvesentlig for saken da klager selv ikke er politisk aktiv og hans forlovede «overhode ikke har noe med Aina Kristiansen å gjøre».

Klager viser til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, som han mener Malvik-Bladet har brutt:
* 1.2 – pressens ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk
* 2.3 – redaksjonelle medarbeidere må unngå dobbeltroller og bindinger som kan skape interessekonflikter
* 2.4 – redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte stillingen til private fordeler
* 3.7 – pressens plikt til å gjengi meningsinnholdet i intervjuobjektets uttalelser
* 3.8 – korrigering av uttalelser bør begrenses til faktiske feil
* 4.1 – saklighet og omtanke i innhold og presentasjon
* 4.3 – respekt for menneskers privatliv
* 4.7 – identifisering
* 4.13 – rette feil og beklage snarest
* 4.14 – samtidig imøtegåelse

Klager B er Eva Lundemo, som er nevnt i artikkelens siste avsnitt. Hun anfører: «Mitt navn har ingenting i denne saken å gjøre, da jeg verken er en part eller har uttalt meg i sakens anledning. Mitt privatliv og heller ikke verv i Malvik Høyre har noe som helst relevans i saken, og jeg forstår overhode ikke hvorfor mitt navn ble nevnt i sakens siste setning. I tillegg kommer det faktum at Malvik-Bladet ikke har kontaktet meg i saken før den kom på trykk.»

Klager opplyser også at hun ikke kjenner omtalte Kristiansen personlig, og at hun «knapt [har] utvekslet annet enn normale høflighetsfraser i de tilfeller dette har vært naturlig».

Etter klagers mening har MB brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 (om å vise respekt for privatliv), samt punkt 4.13, da redaksjonen ikke har publisert noen beklagelse.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Begge klagere opplyser å ha vært i kontakt med redaksjonen, uten at dette har resultert i noen minnelig løsning.

TILSVARSRUNDEN:

Malvik-Bladet (tilsvar til klager A) påpeker at saken handler om en Facebook-melding, som mottakeren oppfattet som en trussel om ikke å stille som ordførerkandidat for Arbeiderpartier i Malvik kommune, og at avsenderen (klageren) er frilansjournalist med ansvar for å dekke lokalpolitikk for gratisavisa Stjørdals-Nytt.

I lys av pressens samfunnsrolle og Vær Varsom-plakatens kapittel 1, mener MB at saken var viktig å formidle til offentligheten og lokalbefolkningen, «som i framtiden skal forholde seg til det frilansjournalisten refererer fra lokalpolitikken, og det mottakeren av FB-meldingen gjør og sier som lokalpolitiker». Slik redaksjonen ser det, berører saken både demokratiets og ytringsfrihetens levekår i lokalsamfunnet, enkeltpersoners mulighet til å ta politiske verv, lokalmedienes rolle og journalisters opptreden. Redaksjonen tilføyer også å ha lagt «særlig vekt på Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det står at ‘Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle’».

MB anfører: «Det at den aktuelle Facebook-meldingen var ment som en privat henvendelse, endrer etter vår mening ikke på noe av det ovennevnte. Vi mener tvert imot at det gjør saken enda mer alvorlig at det som oppfattes som en trussel mot å ta et politisk verv, blir forsøkt formidlet i det skjulte. Vi ser det som en del av vårt samfunnsoppdrag å gjøre dette kjent for offentligheten.»

Videre opplyser MB at redaksjonen har gjort «gjentatte forsøk på å få klagerens kommentarer til Facebook-meldingen, men [at han hele tiden har] hevdet at dette er en sak som ikke har noe i offentligheten å gjøre». Det bekreftes også at redaksjonen har vært i kontakt med klagers advokat, og Malvik-Bladet anfører: «Det kom ikke fram noen informasjon som tilsa at vi ikke burde offentliggjøre saken, og vi valgte å gjøre dette etter grundige overveielser.»

Redaksjonen opplyser at den har forsøkt å være så nøktern og faktabasert som mulig i omtalen, slik at leserne selv kan gjøre seg opp en mening. Av den grunn har MB også ønsket å være helt åpen om bindinger som redaksjonen og de omtalte kan ha. Det er bakgrunnen for siste avsnitt i den påklagede artikkelen.

Når det gjelder klagers konkrete henvisninger til punkter i Vær Varsom-plakaten som han mener MB brutt, avviser redaksjonen disse. Redaksjonen innvender blant annet, hva gjelder punkt 3.7 (om sitering) og punkt 4.14 (om samtidig imøtegåelse), at redaksjonen her ikke har fått lov til å gjengi klagers uttalelser, og at redaksjonen altså har prøvd å få en kommentar fra klager: «Det gikk flere dager fra han første gang ble kontaktet til saken sto på trykk. Han har hatt god tid og mulighet til å svare, men det er vårt inntrykk at han mer har ønsket å forpurre enn å bidra til å opplyse saken.» MB anfører også at redaksjonen ikke har «stresset med å få saken på trykk», men at den «har lagt vekt på å gi klageren tid og mulighet til å svare på en skikkelig måte».

Med hensyn til punkt 4.7 (om identifisering), kan redaksjonen ikke se at dette er en sak hvor anonymisering var aktuelt, og hva angår punkt 4.3 (om respekt for privatliv), går MB ut fra at klager her sikter til setningen om hans forlovede. Redaksjonen viser i denne sammenheng til den parallelle klagesaken, som nettopp gjelder denne setningen, men anfører også at redaksjonen «ikke kan se at den påklagede setningen inneholder begreper som er stigmatiserende». I tillegg påpekes det at dette er en faktaopplysning, samt at redaksjonen ikke er kjent med at klager har forsøkt å holde opplysningen hemmelig eller privat.

Malvik-Bladet (tilsvar til klager B) påpeker at saken handler om en Facebook-melding, som mottakeren oppfattet som en trussel om ikke å stille som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Malvik kommune, og at avsenderen (klager A) er frilansjournalist med ansvar for å dekke lokalpolitikk for gratisavisa Stjørdals-Nytt.

I lys av pressens samfunnsrolle og Vær Varsom-plakatens kapittel 1, mener MB at saken var viktig å formidle til offentligheten og lokalbefolkningen, «som i framtiden skal forholde seg til det frilansjournalisten refererer fra lokalpolitikken, og det mottakeren av FB-meldingen gjør og sier som lokalpolitiker». Slik redaksjonen ser det, berører saken både demokratiets og ytringsfrihetens levekår i lokalsamfunnet, enkeltpersoners mulighet til å ta politiske verv, lokalmedienes rolle og journalisters opptreden.

Når det gjelder setningen klager B har reagert på, anfører MB: «Vi kan ikke se at den påklagede setningen inneholder begreper som er stigmatiserende. Vi ser heller ikke at den uttrykker manglet på respekt for mennesker egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet eller livssyn. Det er et faktum at Eva Lundemo er forlovet med Finn O. Fosmo, og det er et faktum at hun er nestleder i Malvik Høyre. Det å gjengi disse faktaopplysningene kan vanskelig ses som en forstyrrelse av privatlivets fred. Oss bekjent har det aldri vært gjort noe forsøk på å holde denne informasjonen hemmelig eller si privat.»

MB opplyser også å ha forsøkt å være «så nøkterne og faktabasert som over hodet mulig, sånn at leseren selv kan gjøre seg opp en mening». Det er også bakgrunnen for at redaksjonen ønsket å være «helt åpen om bindinger som [MB] og de omtalte aktørene har, og som [redaksjonen] mener kan ha relevans for saken». Avisen viser i denne sammenheng til alle opplysningene i artikkelens siste avsnitt.

MB legger dessuten til: «Vi mener det ville være langt større grunn til å kritisere oss om vi ikke hadde opplyst leserne om denne forbindelsen, og mener det er mer kritikkverdig hvis det er sånn at Stjørdals-Nytt ikke har opplyst om dette ved bruk av frilanserens referat fra lokalpolitikken.

Klager A anfører i et langt tilsvar at ingen av partene i den omtalte saken har noen offentlig rolle i saken, samt at hans «befatning med Kristiansen som frilansjournalist begrenser seg til at [han] har tatt noen bilder av henne som kulturaktør i ulike sammenhenger og referert noen kommentarer fra henne i samme forbindelse».

Videre opplyser klager: «Jeg og Kristiansen har vært nære samarbeidspartnere og gode venner. Derfor er det merkelig at Malvik-Bladet kun forholder seg til hennes ‘sannhet’ i denne saken. Personlig tok jeg kontakt med Kristiansen både tirsdag 9. og onsdag 10. september for å løse saken i minnelighet og holde den der den var men[t] [å] være, privat. Malvik-Bladet har her opptrådt på vegne av sin egen medarbeider. De har på bakgrunn av ensidig informasjon forholdt seg til at jeg opptrer som journalist i saken. At undertegnede og Kristiansen er private venner og bekjente overser de i jakten på en sensasjon og forsøk på [å] sverte mitt navn og min oppdragsgiver Stjørdals-Nytt.»

Slik klager ser det, er det ikke MB som har avdekket kritikkverdige forhold i den påklagede artikkelen: «Her er utvilsomt det kritikkverdige at min venninne Aina Kristiansen, som tillitsvalgt i et lokalt parti og mulig listekandidat for AP, går til lokalavisa og vil gjøre vår private diskusjon til en offentlig sak.»

Når det gjelder redaksjonens påstand om å ha gjort gjentatte forsøk på å få en kommentar fra klager, skriver han: «Dette medfører en viss riktighet. Jeg har mottatt to henvendelser via telefon og en henvendelse via e-post fra Richard Bakken. Det er riktig at min mening er at saken ikke har noe i offentligheten å gjøre. (…) Men. Malvik-Bladets journalist Richard Bakken fikk tirsdag 9. september kl 13.30 muligheten til å intervjue meg (…) Det var en klar betingelse fra min side at om avisa skulle sitere meg, måtte det være den hele og fulle sannhet, alt annet var og er uaktuelt.» Videre mener klager at journalisten i e-posten sendt 11. september kl. 15.48 (se vedlegg til klagen, sekr. anm.), fortsetter «med sin ensidige vinkling for å fremme den ene partens sak», til tross for at han da var «klar over bakgrunnen for saken». Klager avviste da å uttale seg ytterligere, og henviste til deres tidligere samtale og sin advokat. Videre opplyser klager å ha mottatt en ny e-post fra journalisten 12. september kl. 12.15 (se vedlegg til klagen, sekr. anm.), der journalisten gjengir uttalelser fra intervjuet med klager 9. september, samt at han har vedlagt den påklagede artikkelen. Klager anfører: «Ved gjennomlesing og sammenhold av [den] publiserte artikkel er det flere avvik. Alle oppfattes ensidig som et forsøk på kun å formidle den ene siden av sakens historie.» «Dog er det mest betenkelige at Bakken og Malvik-Bladet aldri har vært interessert [i] å publisere hele historien, men kun forholdt seg til Aina Kristiansen og hennes versjon av saken.» Etter klagers mening har MB klart brutt Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, da redaksjonen ikke har vært interessert i å la ulike syn komme til uttrykk.

Klager bekrefter også at hans advokat var i telefonisk kontakt med MBs journalist 12. september ca. kl. 15-15.30, samt at han selv også ble oppringt av journalisten samme ettermiddag, men at han da henviste til sin advokat.

Klager fastholder at det var irrelevant å omtale hans forlovede i saken. Derimot opplyser han om andre familiære relasjoner og bindinger han mener har større relevans for saken (se de to siste avsnittene på s. 1 i tilsvaret, samt de første avsnitt på s. 2, sekr. anm.). I denne sammenheng viser klager også til tidligere PFU-klager han har vært involvert i som journalist, men anfører: «Men til tross for denne klagen har ikke noen konkret klaget på manglende objektivitet eller vinkling når det gjelder saker jeg har skrevet med politisk innhold fra Malvik. (…) Derimot har jeg hele tiden forsøkt å skille rollene som frilansjournalist og privatperson.» Klager anfører også: «Avisen har konsekvent gått ut fra at det er undertegnede i sin rolle som frilansjournalist som her har opptrådt. Det er forsøkt avvist en rekke ganger (…) Frilansjournalisten har ingen rolle i denne saken, kun privatpersonen.» Etter klagers mening er det MB som har brutt punkt 2.3 ved «å bruke deres egen medarbeiders vurdering når det gjelder avsenderen av omtalte melding sin rolle i denne saken».

Klager B har ikke hatt ytterligere kommentarer til saken.

Malvik-Bladet (tilsvar til klager A) mener klager i sitt tilsvar trekker inn «en rekke utenforstående forhold og udokumenterte påstander, som i liten grad bidrar til sakens opplysning». MB anfører: «Selv etter å ha snakket med klager og lest hans skriftlige innlegg, sitter vi igjen med spørsmålet: Hvilke vesentlige opplysninger er det egentlig han mener vi har utelatt? Denne saken koker etter vår mening ned til følgende spørsmål: Er den private Facebook-meldingen frilansjournalisten sendte til en mulig ordførerkandidat av offentlig interesse? Vi mener ja[.]»

Videre innvender MB at det å forsøke å skille mellom sin rolle som frilansjournalist og privatperson, slik klager har gjort, er «ekstremt vanskelig». Redaksjonen viser også i denne sammenheng til en underartikkel til den påklagede artikkelen, der Norsk Presseforbunds generalsekretær uttaler seg om hvordan journalister må unngå dobbeltroller. MB skriver: «Det er denne typen tenkning som ligger til grunn for vår vurdering av at det er i offentlighetens interesse og en del av vårt samfunnsoppdrag å opplyse om den aktuelle Facebook-meldingen. Tilsvaret kan tyde på at klager ikke helt har forstått sin rolle. (…) Vi mener ellers at klagers tilsvar bekrefter at vi har gjort gjentatte forsøk på å få hans kommentar til Facebook-meldingen».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et intervju i Malvik-Bladet (MB) med en lokal Ap-politiker, som har mottatt en melding hun oppfatter som en trussel om å trekke seg som ordførerkandidat. Meldingen var sendt fra en frilansjournalist som dekker politikk i Stjørdals-Nytt, og som er forlovet med en Høyre-politiker. For øvrig fremgikk det også av intervjuet at Ap-politikeren som var intervjuet er fast spaltist og frilanser i MB.

Klager A er frilansjournalisten som sendte meldingen. Han mener Ap-politikeren har fått fremsette sin påstand om en trussel ukritisk, og at MB kun har basert seg på hennes versjon og opptrådt på vegne av henne. Klager anfører at meldingen er en privat samtale på Facebook, at den er tatt ut av sin sammenheng, og at den ikke var sendt fra ham som frilansjournalist, men som privatperson. Dette orienterte klager også MBs journalist om i en samtale fire dager før publisering. Videre opplyser klager å ha satt som forutsetning for at meldingen kunne omtales og at han kunne bli sitert, at MB tok med hele forhistorien for meldingen, noe journalisten imidlertid avviste. Klager opplyser også om videre kontakt med journalisten i etterkant av deres samtale. For øvrig reagerer klager også på at MB skriver at hans forlovede er nestleder i Malvik Høyre, noe han mener er irrelevant for saken.

Klager B er frilansjournalistens forlovede, som er nestleder i Malvik Høyre. Slik klager ser det, har hennes navn ingenting i saken å gjøre ettersom hun verken er part eller har uttalt seg i sakens anledning. Klager reagerer også på at MB ikke kontaktet henne før publisering, og at avisen heller ikke har publisert noen beklagelse i ettertid.

Malvik-Bladet mener saken har offentlighetens interesse og var viktig å formidle, sett i lys av pressens samfunnsrolle. At klager A mente meldingen var privat, gjør etter MBs syn saken mer alvorlig, da meldingen som oppfattes som en trussel, er forsøkt formidlet i det skjulte. MB opplyser å ha gjort gjentatte forsøk på å få klager As kommentarer, og at han også har fått tid på seg, men at redaksjonen ikke har fått lov til å gjengi hans uttalelser, og at den har opplevd det slik at klager A heller har ønsket å forpurre saken enn å bidra. MB forklarer at redaksjonen har ønsket å omtale saken så nøkternt som mulig, og opplyse om bindinger som redaksjonen og de omtalte kan ha, slik at leserne selv kan gjøre seg opp en mening. Etter MBs mening er opplysningen om klager Bs politiske verv og relasjonen mellom klager A og klager B faktaopplysninger, som de selv aldri har forsøkt å holde hemmelig eller privat. MB påpeker også at opplysningene heller ikke er stigmatiserende på noe vis eller uttrykker mangel på respekt for klagernes privatliv.

Pressens Faglige Utvalg merker seg at klager A har forsøkt å skille mellom når han opererer som privatperson og når han er frilansjournalist. Slik utvalget ser det, lar det seg vanskelig gjøre å hoppe ut av journalistrollen i en sammenheng som den omtalte, ettersom det er snakk om hans syn på en politikers ordførerkandidatur og hans journalistiske virksomhet handler om å dekke lokalpolitiske saker. Utvalget minner i denne sammenheng på generelt grunnlag om Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, der det blant annet heter: «Redaksjonelle medarbeidere (…) må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.»

Slik utvalget ser det, er det nettopp det sistnevnte setning anmoder om i punkt 2.3, MB har gjort ved å flagge de omtalte personenes roller og relasjoner. Av denne grunn må også klager B tåle at hennes politiske verv og relasjon til klager A blir nevnt, selv om hun ikke er direkte involvert i den omtalte saken. I denne sammenheng er det av betydning at det også er snakk om faktaopplysninger som ikke krenker hennes privatliv på noen som helst måte. Utvalget kan heller ikke se at MB skulle være forpliktet til å kontakte klager B før publisering.

Ettersom utvalget mener klager A ikke kan oppfattes som privatperson i denne saken, er utvalget enig med MB i at saken har offentlighetens interesse, og at det ville være unaturlig å omtale saken uten å navngi de involverte. Utvalget minner også om at det er ansvarlig redaktør som har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 2.1), og at det av den grunn også er opp til redaktøren å bestemme hva som skal og ikke skal omtales. At klager A mener saken ikke kunne omtales uten at hele forhistorien bak meldingen ble omtalt, er altså ikke et fullgodt argument mot omtale. Men pressen er naturligvis pålagt å kontrollere opplysningene og gi en tilstrekkelig balansert fremstilling av saken.

Utvalget konstaterer at MB har vært i kontakt med klager A i flere omganger før publisering, for å få hans kommentar til saken. Utvalget merker seg også at han i denne sammenheng har stilt krav, som MB har avvist, noe utvalget mener redaksjonen hadde anledning til. Utvalget viser i denne sammenheng til siste ledd i Vær Varsom-plakatens punkt 3.8: «Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.»

Ut fra foreliggende dokumentasjon av kontakten mellom partene, oppfatter også utvalget at klager har forsøkt å unngå omtale. Som frilansjournalist burde klager A være kjent med at det vanskelig lar seg gjøre. Utvalget noterer seg også ut fra den samme dokumentasjonen, at klager, i samtalen med journalisten fire dager før publisering, skal ha avvist at meldingen handlet om en trussel. Selv om det ikke var presseetisk påkrevd, mener utvalget at MB kunne tatt med dette i artikkelen, for slik å synliggjøre noe av klagers syn på saken, da det ville bidradd til å balansere artikkelen noe mer.

Likevel mener altså utvalget at MB har gitt klager tilstrekkelig anledning til å presentere sitt syn, og at han ikke har tatt godt nok vare på denne muligheten. Utvalget minner i denne sammenheng også om hva det står i siste setning i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om den samtidige imøtegåelsesretten: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Malvik-Bladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2014

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Liv Ekeberg,
Eva Sannum, Amal Aden, Camilla Serck-Hanssen