Jan-Eirik Eggen og Øystein Sneisen mot Stjørdals-Nytt

Stjørdals-Nytt publiserte onsdag 27. august 2014 en artikkel med stikktittelen «Frykter ‘sersjantene’ ødelegger partiet» og hovedtittelen «Trekker seg fra politikken». I ingressen sto det:

«Etter snart fire perioder er Randi Eikevik ferdig med lokalpolitikken i Malvik ved neste valg. Hun føler seg utsatt for et skittent spill hun ikke aksepterer, og peker på det hun kaller ‘Sersjantlosjen’ i Arbeiderpartiet, som består av en ‘engere krets’ i Hommelvik. Hun frykter framgangsmåten hos disse på sikt vil skade rekrutteringen til lokalpolitisk engasjement.»

Innledningsvis i brødteksten het det:

«Det er ikke en bitter Randi Eikevik som nå tar bladet fra munnen og tar ett oppgjør med det hun omtaler som ‘Sersjantlosjen’ i det lokale sosialdemokratiet. Hun er skuffet over mangelen på oppriktighet og ærlighet i nominasjonsprosessen. Randi Eikevik mener at en liten krets med få personer styrer det meste som skjer internt i partiet i kommunen fra Hommelvik.»

Videre ble det gjengitt litt om nominasjonsprosessen i partiet, før Randi Eikeviks synspunkter knyttet til det hun kaller «sersjantlosjen» ble omtalt under mellomtittelen «Sersjantlosjen»:

«Randi Eikevik ønsker at de hun betegner som ‘sersjanter’ i Arbeiderpartiet kommer fram i lyset. (…) – Malvik Arbeiderparti består av to lokallag, Hommelvik og Malvik Arbeiderlag (…), men det er dessverre en realitet at det meste styres fra en ‘engere krets’ i Hommelvik, sier hun. – Kall det gjerne ‘Sersjantlosjen’, legger hun til. Hun mener det finnes flere eksempler på hvordan ‘losjen’ arbeider. – Det finnes nok spor etter denne ‘losjen’ både i kulturhussaken og i andre større saker som gjelder både investeringer og ikke minst ansettelser, mener Randi Eikevik, uten at hun ønsker å bli sitert på de konkrete sakene dette gjelder. Hun peker selv ut to medlemmer av det hun mener er den selvoppnevnte ‘sersjantlosjen’. Lederen av nominasjonskomiteen Øystein Sneisen og medlem av komiteen Jan-Eirik Eggen, er etter Randi Eikevik sin oppfatning meget sentral i denne sammenhengen.»

Det fremgår videre at Eikevik mener disse er blitt «tillagt mye mer makt enn mange av de folkevalgte og kommunalt ansatte»:

«– Derfor spør jeg meg hvor mye makt og påvirkning kun få personer, uten verv i parti eller kommune, skal ha i lokaldemokratiet (…) – Vi andre kan jo komme med innspill og meninger om det meste, men til slutt blir det slik en ‘engere’ krets i Hommelvik bestemmer. Og sier man de imot, er det over og ut, det viser den pågående nominasjonsprosessen, mener hun.»

Eikevik uttaler også at hun skjønner det må «nye koster til», men, sier hun:

«– (…) det er dette bakspillet, maktkampen og kameraderiet som internt spiser opp partiet og tillitsmennene jeg vil til livs[.]»

Artikkelen var illustrert med et bilde av Eikevik og et av de to Eikevik mener tilhører «sersjantlosjen». I bildeteksten til sistnevnte, sto det:

«SERSJANTER: Randi Eikevik peker på Øystein Sneisen og Jan-Eirik Eggen som to av medlemmene i det hun omtaler som ‘Sersjantlosjen’ i Malvik Arbeiderparti.»

KLAGEN:

Klager er de to som omtales som «sersjantslosjen» i artikkelen, noe de reagerer på. Klagerne anfører: «I denne artikkelen beskyldes undertegnede for å bedrive ‘skittent spill’, ‘maktkamp’, ‘bakspill’ og ‘kameraderi’. Vi omtales som ‘sersjanter’ og/eller medlemmer av en angivelig ‘sersjantlosje’ som gjennom feighet har overtatt ‘all makt i partiet og satt både partiledelsen og medlemmene utenfor’. Vi representerer ifølge artikkelen mangel på oppriktighet og ærlighet, og skal sågar – gjennom vår ‘losje’ – være arkitekter bak ‘både investeringer og ikke minst ansettelser’. For å forsterke det negative inntrykket av oss inneholder saken også et bilde av oss med teksten ‘SERSJANTER:’ som innledende og konstaterende bildetekst.»

Slik klagerne ser det, inneholder artikkelen også faktiske feil, som at klagerne skal være «uten verv» og stå bak ansettelser i Malvik kommune.

Klagerne opplyser at artikkelen ble publisert uten at redaksjonen tok kontakt med klagerne på forhånd, og at Stjørdals-Nytt heller ikke har publisert noen rettelse eller beklagelse i etterkant. Etter klagernes mening har Stjørdals-Nytt derfor brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse), punkt 4.15 (tilsvarsrett) og 4.13 (rette og ev. beklage feil).

TILSVARSRUNDEN:

Stjørdals-Nytt beklager at klagerne ikke fikk anledning til å kommentere saken, men anfører at de ble invitert til å kommentere en oppfølgende artikkel om saken som sto på trykk 10.09.14, og at de ikke benyttet seg av den muligheten (se vedlagte artikkel, sekr. anm.). Videre viser redaksjonen også til vedlagte korrespondanse, der avisens journalist har kontaktet klagerne via Facebook, men uten å få svar. Det anføres også at den siste meldingen heller ikke skal være lest.

Klagerne registrerer at Stjørdals-Nytt bekrefter at de ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse av de grove beskyldningene og påstandene som klagen gjelder. Videre anfører klagerne at Facebook-korrespondansen som avisen har vedlagt sitt tilsvar, ikke er relevant for deres klage om retten til samtidig imøtegåelse i artikkelen publisert 27.08.2014. Utover dette har klagerne ingen nye kommentarer.

Ettersom klagerne ikke hadde nye kommentarer å tilføye, ble tilsvarsrunden avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Stjørdals-Nytt om en kvinne som trekker seg fra lokalpolitikken etter fire perioder. I artikkelen kritiserer hun det hun omtaler som «en engere krets» og «sersjantlosjen» i partiet, og det er spesielt to navngitte som blir utpekt i denne sammenheng.

Klager er de to som omtales som «sersjantslosjen» i artikkelen, og som mener seg utsatt for sterke beskyldninger om å drive med «skittent spill», «maktkamp», «bakspill» og «kameraderi», og for å ha overtatt «all makt i partiet og satt både partiledelsen og medlemmene utenfor». De opplyser at redaksjonen aldri kontaktet dem for kommentarer før publisering, og mener derfor Stjørdals-Nytt ikke har innfridd kravet til samtidig imøtegåelse og tilsvar. Klagerne reagerer også på at de er avbildet, noe de mener forsterker det negative inntrykket som skapes av dem i artikkelen. Slik klagerne ser det, inneholder artikkelen også faktiske feil, som at de skal være «uten verv» og stå bak ansettelser i Malvik kommune. Etter klagernes mening skulle Stjørdals-Nytt ha rettet og beklaget dette.

Stjørdals-Nytt vedgår at klagerne ikke fikk anledning til å kommentere saken, og beklager dette. Redaksjonen anfører imidlertid at de ble invitert til å gi sine kommentarer i en oppfølgende artikkel om saken, men at klagerne ikke benyttet seg av den muligheten.

Pressens Faglige Utvalg noterer seg at temaet for den påklagede artikkelen er lokalpolitikk, og at en lokalpolitiker her uttrykker sitt syn blant annet på prosesser internt i partiet hun er tilknyttet. Som utvalget har påpekt flere ganger, må det i dekningen av politisk stoff kunne anvendes et kraftigere språk og mer tilspissede formuleringer enn hva som er vanlig i andre sammenhenger. Slik utvalget ser det, går det likevel en grense for hva som kan fremføres uten at de(n) angrepne får ta samtidig til motmæle.

Etter utvalgets mening rettes det så sterke beskyldninger mot klagerne i den påklagede artikkelen, at utvalget mener klagerne skulle fått anledning til å imøtegå disse samtidig. Utvalget konstaterer også at Stjørdals-Nytt innrømmer at klagerne ikke ble kontaktet, og at redaksjonen nå beklager dette. Slik utvalget ser det, retter imidlertid ikke en slik beklagelse opp det opprinnelige overtrampet. Utvalget viser i denne sammenheng til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Utvalget noterer seg også at klagerne skal ha fått anledning til å uttale seg i en oppfølgende sak, men heller ikke dette retter opp det opprinnelige overtrampet. Når klagerne avviste denne muligheten, har utvalget imidlertid vanskelig for å se hvordan redaksjonen kan ha brutt tilsvarsretten (Vær Varsom-plakatens punkt 4.15), slik klagerne har anført. Utvalget minner i denne sammenheng om at tilsvar er noe man har rett på i ettertid når man er utsatt for rene meningsangrep, mens samtidig imøtegåelse gjelder retten til å imøtegå sterke beskyldninger av faktisk art i samme publisering, der beskyldningene fremføres.

For øvrig kan ikke utvalget se ut fra den foreliggende dokumentasjonen at klagerne har gjort noe forsøk på å kontakte redaksjonen for å få publisert en rettelse, annet enn at dette er anført som et presseetisk brudd i klagen. Ettersom klagerne ikke bidro da redaksjonen kontaktet klagerne i etterkant, og de ikke benyttet seg av muligheten for å ta til motmæle og påpeke feil i denne sammenheng, mener utvalget at Stjørdals-Nytt ikke kan felles for manglende rettelse og beklagelse. I denne sammenheng vil utvalget imidlertid minne om at dersom Stjørdals-Nytt hadde innhentet en samtidig imøtegåelse, kunne også publiseringen av mulige faktiske feil være unngått, i og med at klagerne da kunne korrigert opplysningene og synspunktene som gjaldt dem.

Stjørdals-Nytt har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2014

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Liv Ekeberg,
Eva Sannum, Amal Aden, Camilla Serck-Hanssen