PFU: Jan Guldahl mot Adresseavisen

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:  

Klagen gjelder et intervju i Adresseavisen. Klager er mannen som ble intervjuet. Slik klager ser det, har avisen ikke overholdt avtalen som ble gjort forut for intervjuet. Klager satte som premiss at han fikk uttale seg om to spesifikke forhold. Disse var med i den versjonen av intervjuet han fikk til gjennomlesing før publisering. Videre gjorde klager det klart at han uttalte seg under forutsetning av at de to første svarene hans kom med, og at han ville varsles om intervjuet likevel ikke ble slik det så ut ved sitatsjekk. Klager reagerer derfor på at intervjuet likevel ble publisert uten det første spørsmålet og svaret, og han viser i denne sammenheng til at journalisten også skal ha reagert på dette.

Adresseavisen anfører at redaksjonen ikke hadde noe ønske om å kutte i intervjuet, og at redigeringen er et «beklagelig uhell på desken». Avisen erkjenner altså at avtalen klager viser til, er inngått. Samtidig uttrykker redaksjonen seg tvilende til at redigeringen skulle innebære et presseetisk overtramp, all den tid det er opp til redaksjonen å avgjøre hva som til slutt publiseres. Adresseavisen opplyser også at klager fikk komme til orde med et leserinnlegg der hele teksten som ble kuttet var gjengitt, og mener dette retter opp «det beklagelige uhellet».

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at partene er enige om avtalen som lå til grunn for det påklagede intervjuet, og at uenigheten i dette tilfellet handler om hvorvidt avtalen ble brutt med hensikt eller ikke da et sentralt spørsmål og svar ble redigert bort uten klagers samtykke.

I Vær Varsom-plakatens punkt 3.7 heter det at pressen skal gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser, og at direkte sitater skal gjengis presist. Etter utvalgets mening fremkommer klagers synspunkter på en akseptabel måte, selv om ett av hans svar ikke ble publisert. Utvalget merker seg imidlertid at Adresseavisen blir kritisert i svaret som ikke ble publisert. I denne sammenheng vil utvalget derfor minne om at mediene bør utvise romslighet når det gjelder kritikk av eget presseorgan. Dette er også noe utvalget har påpekt flere ganger.

Videre heter det i punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten at premissene skal gjøres klare i intervjusituasjoner, at avtaler om sitatsjekk bør inngås i forkant, at det bør klargjøres hva avtalen omfatter, og at det er redaksjonen selv som avgjør hva som endelig publiseres. Selv om det av punkt 3.3 altså fremgår at det er opp til redaksjonen å avgjøre hva som endelig publiseres, slik Adresseavisen også har påpekt, kan ikke utvalget se at dette kan være et gjeldende prinsipp når premissene var så klare som i dette påklagede tilfellet; det var avtalt hva som måtte være med av klagers svar, og det var i tillegg avtalt at klager skulle varsles om det ble endringer. Når begge disse to avtalene ble brutt, mener utvalget at redaksjonen har begått et presseetisk overtramp. Utvalget kan heller ikke se at overtrampet oppveies av at klager i etterkant fikk på trykk et leserinnlegg der svaret som var falt ut i det påklagede intervjuet, var tatt med. I denne sammenheng vil utvalget også påpeke viktigheten av at mediene har redaksjonelle rutiner som sikrer at det ikke oppstår «glipper» – eller avtalebrudd, som i dette tilfellet – som i sin tur medfører utilsiktet publisering.

Adresseavisen har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2014

Alf Bjarne Johnsen,

Alexander Øystå, Øyvind Brigg, Tone Angell Jensen,

Eva Sannum, Reidun Førde, Erik Schjenken