A: Advokat John Christian Elden B: Oslo Politidistrikt v/seksjonssjef Hanne Kristin Rohde mot Dagbladet

PFU-sak 153/05


SAMMENDRAG:
Dagbladet.no brakte tirsdag 26. juli 2005 kl. 12:45 en reportasje med tittelen «- Forsvarerne driver bare med PR-stunt» . Saken omhandlet at aktor Marit Formo var fornøyd med en heleridom mot finansmannen Thomas Øye. Dommen var blitt avsagt samme dag.

Oppslaget var illustrert med tre bilder. Det første bilde, som var litt større enn i de andre, av advokat John Christian Elden og finansakrobaten Thomas Øye, og bildeteksten var: «DØMT I DAG: Thomas Øye. Her i godt humør sammen med advokat John Christian Elden utenfor Oslo tingrett fredag.» Teksten til det andre bildet av advokatene Storrvik og Formo var: «SLÅR TILBAKE: Fredag gikk Toska-forsvarer hardt ut og sa at saken mot Øye er en rettsskandale. ? Bare PR-stunt sier aktor Marit Formo i dag.»

Teksten til tredje bilde av Storrvik og Elden var: «- EN SKANDALE: Toska-forsvarer Øystein Storrvik mente det var hårreisende at Øyes sak ble kjørt som tilståelsessak. ? PR-stunt. Toska fikk samme tilbud, sier aktor i dag. »

Under den første mellomtittelen, « – Ikke renvasket » , sto blant annet dette:

«- Vi er svært godt fornøyd med dommen, han ble dømt for det han var siktet for sier aktor Marit Formo til Dagbladet.no.

Nå anklager hun både Toska og Øyes forsvarer for å drive med PR-stunt. [?]»

Under den andre mellomtittelen, « – Toska fikk også tilbud om tilståelse » , het det:

« – Storrvik har hele tiden vært kjent med at Øyes sak skulle pådømmes som en tilståelsessak, men har ikke hatt noen bemerkninger overfor påtalemyndigheten angående dette. Hans klient David Toska hadde samme tilbud, men takket nei, sier Formo.

– Begge de to forsvarerne driver bare med pressestunt for å reklamere for seg selv og sine klienter, sier aktor til Dagbladet.no. [?] »

Samme dag oppdaterte redaksjonen den omtalte reportasjen kl. 15:27 og tok bort «bare» , slik at tittelen nå ble: « – Forsvarerne driver med PR-stunt». I tillegg var brødteksten under andre mellomtittel endret til dette:

« – Storrvik har hele tiden vært kjent med at Øyes sak skulle pådømmes som en tilståelsessak, men har ikke hatt noen bemerkninger overfor påtalemyndigheten angående dette.

– Det var utelukkende et medieutspill. Hans klient David Toska hadde samme tilbud, men takket nei, sier Formo.

– Mener du at forsvarerne gjør dette som pressestunt for å reklamere for seg selv og sine klienter?

– Ja, sier aktor til Dagbladet.no. »

Det kom også inn en ny mellomtittel, « – Vi får se » , og her sto det:

« Toskas forsvarer synes ikke aktor har noen grunn til å hovere.

– Saken (mot Toska, red. anm.) kommer opp igjen i august. Der vil Øyes troverdighet stå helt sentralt.

– Da får vi se hvem som driver med pr-stunt, sier Storrvik til Dagbladet.no. »

KLAGE A:
Klager A , advokat John Christian Elden, mener den omtalte reportasjen strider mot god presseskikk, idet oppslaget , som han skriver «er publisert uten at Dagbladet.no hadde forsøkt å være i kontakt med meg. Artikkelen er imidlertid senere tillagt en hale, der det er foretatt mindre rettelser som ikke påvirker artikkelens innhold, samt at advokat Storrvik har fått kommentere utsagnet for sitt vedkommende. »

Advokaten viser til at han selv, pr. epost, tok kontakt med redaksjonen kl. 19.48 samme kveld, men likevel har « jeg fortsatt ikke fått anledning til tilsvar til de grove påstandene, og nevner for ordens skyld at samtlige andre medier har søkt å få kontakt med ? og fått kontakt med ? meg i løpet av dagen for kommentarer til Øye-dommen, herunder VG, Aftenposten, NTB, Nettavisen, TV2 og NRK, og at dette selvsagt heller ikke hadde vært noe problem for Dagbladet.no. »

Klageren legger til at « angrepet publisert i Dagbladet.no er et grovt personangrep som går ut over meg som profesjonell aktør, der avisen fremmer en påstand om at jeg handler i strid med de yrkesetiske regler som gjelder for forsvarsadvokater. Dette er regler jeg som aktør i rettsvesenet er opptatt av å overholde, og som jeg og standen er avhengig av tillit til at det blir overholdt. Dette gjelder både vis a vis domstolene, de øvrige aktørene som blant det rettssøkende publikum og avisleserne generelt. »

KLAGE B:
Klager B , er Oslo politidistrikt v/seksjonssjef Hanne Kristin Rohde pva. aktor Marit Formo. Hun mener også at den omtalte reportasjen bryter med presseetikken, især Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om premisser for intervju, 3.7, om sitater, 4.1, om saklighet og omtanke, og 4.13, om rettelser og beklagelser.

«Oslo politi påklager at det mot bedre vitende, eventuelt ved unøyaktig journalistikk, legges ut artikkel inneholdende feilsitater fra politiadvokat. Uttalelsene ble gitt av politiadvokat Marit Formo i telefonintervju umiddelbart etter dom i straffesaken ble avsagt » , skriver klageren.

Nærmere om saken og begrunnelsen for klagen, vektlegger klageren blant annet at: «Formo oppdaget feilsitatene forholdsvis raskt etter at de var gjengitt på Dagbladet.no.» Hun ringte derfor umiddelbart opp redaksjonen med anmodning om rettelse. Dette ble først avvist, og det ble ifølge klageren vist til at «det var utidig og uetisk at Formo som myndighetsperson forsøkte å redigere pressen på denne måten.» Etter en ny henvendelse fra politiadvokaten, mener klageren at redaksjonen «ga denne gangen uttrykk for at de ville endre artikkelen fra sitats form og spørsmål og bekreftende svar. De ville imidlertid ikke ta bort innholdet i formuleringen til tross for at Formo gjentatte ganger presiserte at hun verken hadde formulert seg på denne måten eller svart bekreftende på et slikt spørsmål [?]»

Klageren legger til at «Politiet oppfatter at Dagbladet.no hadde et ønske om å vinkle denne saken som en konflikt mellom aktor og forsvarerne. Dagbladet er selvfølgelig i sin fulle rett til å vinkle saken på akkurat den måten de selv ønsker, selv om det kan være ubehagelig for den det gjelder. Det er også forståelig at en eventuell konflikt mellom aktørene i en alvorlig straffesak kan ha interesse for både media og allmennheten. Det må imidlertid være en grunnleggende forutsetning at de bygger sin dekning av saken på et korrekt grunnlag. Særlig aktsomhet bør utvises i saker som denne hvor gjengivelse av en persons uttalelser inneholder sterke beskyldninger mot aktører i rettsvesenet. Det må fremstå som åpenbart for alle og enhver at gjengivelse av slike beskyldninger vil kunne få negative konsekvenser både for den som er sitert og den som ved sitatet anklages.»

TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet.no avviser klagen, og kommenterer klage A og B hver for seg.

Når det gjelder klage A , skriver redaksjonene dette: «Elden befant seg på det tidspunkt i utlandet (Menorca). Vi fant ikke innsigelsen avgjørende, da kilden for uttalelsen var tydelig gjengitt (VG Nett) og vi ikke så grunn til å betvile riktigheten av den. Vi hadde også lenket direkte til VG Netts artikkel, slik vi vanligvis gjør for at leserne skal kunne etterprøve kilder og lese uttalelser vi siterer i sammenheng.»

Avisen legger her til at «Elden har rett i at han i VG nett presiserer at anklagene Øye føler seg renvasket for, er fremmet av «Flere medier og andre». Dersom dette også sto i den versjonen av VG Netts artikkel vi siterte fra, kunne det med fordel framgått av vår artikkel. Men Formo oppfattet åpenbart både Eldens og Storrviks uttalelser som pr-motivert, og det ble derfor vårt fokus. »

Vedrørende klage B har dagbladet.no en annen versjon av intervjusituasjonen enn klageren, og skriver følgende om hva journalisten skal ha spurt: «- Mener du at forsvarerne gjør dette som pressestunt for å reklamere for seg selv og sine klienter?» Dette skal formodentlig journalistens redaksjonssjef ha overhørt. Redaksjonen hevder at «spørsmålet ble stilt to ganger, og begge ganger besvart med et bekreftende «ja».»

Om hva som skjedde etter at Formo igjen tok kontakt med redaksjonen, presiserer dagbladet.no at: «Etter Formos muntlige klage, drøftet reporteren og redaksjonssjefen saken på nytt. Vi valgte å dempe tittelen, ved at ordet «bare» ble strøket. Men ettersom vi aldri var i tvil om at aktor hadde godtatt formuleringen om advokatenes PR-stunt ved sitt «ja» til vårt spørsmål, fant vi det umulig å endre selve meningsinnholdet eller fjerne uttalelsen. Formo hadde ikke bedt om sitatsjekk.»

Klager A tilføyer i tilsvarsrunden at han «har ennå ikke ? pr dags dato ? blitt gitt tilsvar til artikkelen som fortsatt ligger i uriktig form publisert av innklagede.»

Klager B har ikke mer å tilføye til klagen.

Vedrørende klage A , legger Dagbladet.no til at «Det er riktig at Elden også anførte at vi burde kontaktet ham før vi siterte en annen publikasjon (VG Nett). Vi forstår at han mener denne angivelige unnlatelse representerer et brudd på tilsvarsretten, men er ikke enige. Det er urimelig å anta at medier ikke kan sitere andre medier uten selv å måtte foreta intervjuet «på nytt». »

« Slik praktiseres etter vår mening sitatretten i norsk og internasjonal presse hver eneste dag. Vi fastholder at Elden ut over disse ønsker og innvendinger aldri i vår kommunikasjon med ham ytret ønske om å bli sitert på sine innvendinger.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en rettsreportasje i dagbladet.no, der det fremgikk at aktor var fornøyd med dommen i helerisaken mot finansmannen Thomas Øye, men kritisk til forsvarerne.

Klagerne, i klage A advokat Elden og i klage B Oslo Politidistrikt ved seksjonssjef Rohde, mener reportasjen bryter med god presseskikk. Elden reagerer på at saken ble publisert uten at redaksjonen hadde forsøkt å komme i kontakt med ham som én av forsvarerne i saken, og at han heller ikke fikk den tilsvarsrett han mener å ha krav på. Rohde hevder at reportasjen inneholdt feilsitater fra den omtalte aktoren, og at hun aldri skal ha formulert seg på den måten som gjengis. Også her vises det til at aktoren to ganger tok kontakt med redaksjonen etter publiseringstidspunktet, men det anføres at endringene som da ble gjort, ikke oppveide det presseetiske overtrampet.

Dagbladet.no avviser klagene. Vedrørende klage A mener redaksjonen at Elden ikke hadde krav på samtidig imøtegåelse, og viser til at reportasjen hadde en lenke til VGNett med hans uttalelser om dommen. Redaksjonen fastholder også at den forsto det slik at hans innvendinger etter publiseringen, ikke var ment å bli sitert fra. Når det gjelder klage B, har dagbladet.no en annen versjon av intervjusituasjonen enn klageren, og hevder at journalistens spørsmål skal ha vært overhørt av redaksjonssjefen. Redaksjonen viser videre til at etter at aktor i saken tok kontakt, ble tittelen dempet, sitatform ble endret til spørsmål og bekreftende svar, og den andre forsvarsadvokaten fikk kommentere aktors uttalelser om forsvarerne.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder hva som ble sagt i intervjuet med aktoren i saken, og ut fra de foreliggende opplysninger har utvalget ikke grunnlag for å ta stilling til anførslene om feilsitering.

Utvalget mener imidlertid at redaksjonen kunne ha etterkommet aktorens ønske om presisering. Det vises her til tidligere uttalelser, der det understrekes at intervjuobjekter bør få komme til orde med sin anførsel om at man mener seg feilsitert.

Videre viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som understreker at når det fremsettes sterke beskyldninger i pressen, skal de som utsettes for disse, så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. I det påklagede tilfellet mener utvalget at de beskyldningene som formidles om Elden, er av så sterk karakter at de ikke burde ha fremkommet uten at han var kontaktet og gitt mulighet til samtidig kommentar. Utvalget finner at den omtalte lenken og den andre forsvarsadvokatens adgang til kommentar ikke oppveier det presseetiske bruddet.

Utvalget mener Elden hadde rett til tilsvar da han senere kontaktet redaksjonen, og viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15.

Dagbladet.no har brutt god presseskikk.

Oslo, 31. januar 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller