["1262"] mot Akershus Amtstidende
Mandag 8. oktober 2003 brakte Akershus Amtstidende (Amta) en intervjuartikkel med tittelen «Kjemper mot barnevernet for sine barnebarns framtid». Ingressen var:
«Helt siden datteren og hennes barn flyttet til Frogn, har bestemoren vært bekymret for sine barnebarn. I hjemkommunen har datteren reist fra en tung barnevernssak.»
Det fremgikk av oppslaget at bestemoren var » sjokkert over hvor dårlig barnevernet i Frogn følger opp saken «, og betegnet sin datter som » fryktelig manipulerende, tiltrukket av uheldige miljøer, i tillegg til at hun gjemmer seg i en religiøs sekt når det er nødvendig. »
Under mellomtittelen » Ikke kontakt » sto følgende:
» Da Amta var sammen med bestemoren under en samtale med enhetsleder for barnevernet i Frogn, Britt Sakariassen, fikk vi servert den samme leksa som tidligere:
– Taushetsplikten gjør at vi ikke kan uttale oss om denne konkrete saken. Heller ikke overfor bestemoren, som faktisk ikke er en part i saken, forteller Sakariassen. ? Vi har en rekke barnevernssaker for tiden, og tar alle like alvorlig, legger hun til.
– Hvis det er tilfelle, hvorfor har jeg ikke hørt noe fra barnevernet etter uttallige henvendelser? spør [beste]moren bekymret. ? Og jeg vet at far heller ikke får svar fra barnevernet etter gjentagende bekymringsbrev og telefoner.
– Dette føyer seg pent inn i rekken av saker hvor barnevernet er kraftig kritisert for manglende kompetanse og evne til å bedømme situasjonen, hevder moren.
Hva barnevernet i Frogn vil gjøre videre med saken fortalte Sakariassen ikke noe om. Tausheten var overdøvende ? til bestemorens store fortvilelse. »
Under neste og siste mellomtittel » Bekrefter alt » var brødteksten:
» Amta har snakket med flere personer som barnevernet kunne ha tatt kontakt med for å få viktig informasjon. De ikke bare bekrefter, men snarere forsterker bestemorens uttalelser om betydelig omsorgssvikt. Enkelte uttrykker frykt for hva som kan skje med barna dersom ikke noen griper inn.
Kilder Amta har snakket med forteller at moren kan være borte fra ungene hele helgen, med et tomt kjøleskap og hvor naboer har tatt ansvaret for barna.
– Barnevernet er så naivt at de varsler moren i god [tid] før hjemmebesøk, noe som gir et helt galt bilde av situasjonen når de endelig bryr seg om å komme, sier andre.
Samtidig roser de ungenes oppførsel og evne til å takle den vanskelige situasjonen.
– Men hvor lenge vil det vare, og hvem har ansvaret når det smeller? Spør flere av dem. Ikke minst bestemor.
Amta har ringt moren en rekke ganger uten svar.»
Bestemoren var ikke navngitt i artikkelen, og oppslaget var illustrert med et bilde av henne tatt skrått bakfra. Bildeteksten var: » En bekymret bestemor kjemper mot sin egen datter, som hun mener påfører sine egne barn betydelig omsorgssvikt. Barnevernet i Frogn vender det døve øret til og mener bestemoren ikke er part i saken. »
Tirsdag 21. oktober hadde Amta på trykk et leserbrev skrevet av Britt Sakariassen, leder for sosial og barnevern, og Anne Irene Bollestad, barnevernleder, med tittelen » Beklagelig oppslag om barnevern «.
Her ble det hevdet at avisens oppslag om saken inneholdt mange faktiske feil, og etter samtykke fra moren redegjorde innsenderne først for sakens forløp. Under mellomtittelen » Mors opplevelse av saken » sto det deretter:
» Mor opplyser at hun selv har vært under barnevernet fra hun var 16 år. Mormor er aktiv med å fremme sitt syn i morens og barnas nærmiljøer, og også overfor offentlige instanser. Datteren føler seg forfulgt og føler den situasjonen familien er satt i som en stor belastning. Barnevernet kan bekrefte at beskyldningene fra mormor er svært grove. Avisoppslaget har forverret situasjonen, og mor har blant annet mottatt anonyme trusler. Barna gir uttrykk for at de ønsker fred og at mormor skal la være å kontakte dem. »
Under neste mellomtittel, » Barneverntjenestens behandling «, sto følgende:
» Det påstås i artikkelen at barneverntjenesten ikke har besvart noen av mormors henvendelser. Journalen dokumenterer at alle henvendelser fra mormor og far er besvart, med unntak av en. Dette ble det opplyst om under journalistens samtale med leder for sosial og barnevern, Britt Sakariassen, likevel påstås det motsatte i artikkelen.
Videre heter det at mormor ikke får informasjon fra barneverntjenesten om sine barnebarn. Det stemmer, for barneverntjenesten har ifølge Forvaltningsloven, ikke anledning til å gi opplysninger til mormor. Loven er til for å beskytte den som eier opplysningene, og i saker som dette, hvor konfliktnivået er høyt, er det spesielt viktig å vise særlig aktsomhet i forhold til å overholde taushetsplikten.
At barneverntjenesten varsler mor i forkant av besøk er også riktig, dette er pålagt ved lov. Uanmeldt besøk må det gjøres særskilt vedtak om, tjenesten bruker begge former avhengig av sakens alvorlighetsgrad.
Det opplyses også i avisartikkelen at mor har reist fra en tung barnevernssak i hjemkommunen. Tunge barnevernssaker er det ikke mulig å reise ifra. Slike saker blir videresendt og meldt til den nye bostedskommunen. Det foreligger ingen meldinger fra andre kommuner vedr. barna.
Barneverntjenesten har altså fulgt de lover og retningslinjer de er satt til å forvalte. »
Akershus Amtstidende publiserte mandag 27. oktober 2003 en leder med tittelen » De vanskelige vernet » om saken. Her sto det blant annet:
» DETTE OPPSLAGET HAR fått lederen for sosial- og barnevern i Frogn til å reagere i form av leserinnlegg der Amta får sitt pass påskrevet for slett og urettelig journalistikk, og for å ha vært mormors talerør i saken. Det er helt riktig at det var mormor som henvendte seg til Amta, men deretter skjedde det mye som Sakariassen ikke nevner. Blant annet tok vi 20-30 telefoner til sentrale kilder i saken, og hadde møter med andre kilder. Vi ba Sakariassen om å snakke med noen av de vi hadde snakket med, men det fant hun helt unødvendig. Hun satt seg heller ned med barnas mor og skrev et innlegg til Amta der hun hevder at barnevernet har gjort alt rett i denne saken.
NETTOPP AV HENSYN TIL barna, skal vi ikke gå dypere inn i saken, men vi må få uttrykke skuffelse over at en offentlig instans setter seg selv i en så suveren posisjon. »
KLAGEN:
Klageren , Frogn kommune ved rådmann Roald Hansen, mener intervju- og lederartikkelen bryter med god presseskikk, og ønsker » å få en vurdering av de presseetiske sidene ved bruk av bilde og tekst der barn er involvert. » Det hevdes at illustrasjonsbildet » avslørte mormors identitet «, slik at moren og barna » ble gjenkjent på skolen og i lokalmiljøet for øvrig ? med den belastning dette har påført familien. »
Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, den såkalte barneparagrafen, og » mener det er av prinsipiell betydning å få avklart hvor langt lokalpressen kan gå i å avsløre barns identitet. »
TILSVARSRUNDEN:
Akershus Amtstidende (Amta) avviser klagen, og presiserer innledningsvis at mormoren bor i Holmestrand og har vært i Frogn ved et par anledninger.
Avisen understreker at » [h]un er ikke på talefot med sin datter, og har derfor heller ikke fått besøke sine barnebarn, som hun er svært opptatt av. Etter at to journalister hadde jobbet med saken over lengre tid, mente vi at de synspunktene mormor la for dagen var svært troverdige. Vi var også i kontakt med enhetsleder Britt Sakariassen i Frogn kommune for å få henne til å ta noen av de telefonene vi hadde gjort, men hun valgte å ikke gjøre dette. »
Avisen avslutter med å presisere at illustrasjonsbildet » var et svært bevisst valg fra vår side. Som nevnt har mormoren ingen tilhørighet i Frogn og har ingen bekjente her. At barna saken gjelder kunne identifiseres på bakgrunn av bildet vi brukte, kan ikke medføre riktighet. »
Klageren opprettholder klagen, og avviser at bestemoren ikke er kjent av noen i Frogn. » Journalisten hevdet selv å ha vært i kontakt med personer som mormor henvendte seg til, både i brevs form og ved besøk «, skriver klageren.
Vedrørende anførselen om gjenkjennelse, skriver klageren at » [a]nsatte ved skolen» og «nabo gjenkjente mormor og dermed også familien på bakgrunn av bildet. »
Amta har ikke noe å tilføye i tilsvarsrunden.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et intervju og en lederartikkel i Akershus Amtstidene (Amta), der en barne-vernssak i Frogn omtales, og hvor mormoren til barna kommer med sin versjon av saken. Klageren, Frogn kommune ved rådmannen, mener avisens oppslag bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, den såkalte barneparagrafen. Det hevdes at bildet av mormoren var identifiserende, slik at datteren og barnebarna ble gjenkjent på skolen og i lokalmiljøet.
Amta avviser klagen, og mener det ikke kan medføre riktighet at barnebarna indirekte kan identifiseres på bakgrunn av bildet. Avisen understreker at den anser mormorens synspunkter som troverdige, og viser til at Frogn kommune burde ha ringt kilder redaksjonen hadde vært i kontakt med, og som kunne ha gitt viktig informasjon.
Pressens Faglige Utvalg mener Amta var i sin fulle rett til å sette søkelyset på saken, og understreker at mediene bør innta en kritisk holdning til alle former for maktutøvelse. Samtidig vil utvalget presisere at barnevernssaker krever særlig varsomhet, slik at pressen ikke påfører barna en unødig belastning.
Utvalget konstaterer at lederartikkelen gir en ensidig fremstilling av saken, men mener dette er innenfor de vide rammer som den offentlige debatt må ha på leder- og kommentarplass.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at bildet av mormoren med fordel kunne vært ytterligere anonymisert, men mener det likevel er innenfor det presseetiske akseptable. Derimot finner utvalget at avisens ukritiske videreformidling av intervjuobjektets versjon av saken, bryter med presseetikkens krav til kildekritikk.
Det registreres at klagerens leserbrev om feilaktige opplysninger i intervjuet ble publisert innen akseptabel tid, men utvalget finner likevel at dette ikke oppveier avisens ensidige dekning og framsettelse av udokumenterte påstander. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontrollerer at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.» Etter utvalgets mening står dette kravet særlig sterkt i barnevernssaker.
På dette punkt har Akershus Amtstidende brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 23. mars 2004
Thor Woje,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Sigrun Slapgard,
Camilla Serck-Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse