NAV Hordaland ved kommunikasjonsrådgiver Cathrine F. Framholt mot Bergensavisen

Bergensavisen (BA) publiserte onsdag 28. mai 2014 en artikkel med tittelen: «Datteren bor hos ham, men HAN MÅ BETALE BARNEBIDRAG». I ingressen sto det:

«[NN] mottar ingenting fra Nav. Årsak: De tror ikke på at datteren bor der.»

Artikkelen var illustrert med et bilde tatt på avstand av [NN] og datteren som gikk med ryggen til kamera på en skogsvei. I brødteksten ble det opplyst:

«I fjor sommer flyttet datteren til [NN], [datterens fornavn] (17), inn til ham, etter å ha bodd hos sin mor tidligere. Frem til da hadde hun hovedsakelig bodd hos moren, og [NN] har betalt barnebidrag for datteren i disse årene. Da datteren flyttet til ham, søkte han Nav om å få barnetrygd fra dem. I tillegg har han søkt om at mor til barnet skal kreves for barnebidrag. Han har fått avslag på søknaden sin. I begrunnelsen fra Nav heter det at det ikke er tilstrekkelig bevist at datteren bor hos ham.»

Videre blir det forklart at moren til den 17 år gamle jenta ikke ville skrive under på flyttemeldingen som viser hvor datteren nå bor, noe som medførte at jenta og hennes far gikk til Skatt Vest og fikk et vedtak der om at jenta nå bor hos far. Dette skal mor ha klaget på, og klagen er fortsatt til behandling. Det fremgår også at det er gjort andre tiltak for å bevise hvor jenta bor. Far uttaler seg også om at han fremdeles blir krevd for barnebidrag, og det fremgår at han har fått varsel om tvangsfullbyrdelse om han ikke betaler. I tillegg opplyses det at han nå sliter økonomisk på grunn av utgifter i denne saken, blant annet til advokat.

Om datteren heter det også i artikkelen:

«[Datteren] har inntil nylig gått på skole et annet sted på Vestlandet, og bare vært hjemme i helgene. Hun har bodd på hybel, og hatt utgifter i forbindelse med skolen. (?) På grunn av alt som har skjedd i livet hennes det siste året, har [jentas fornavn] nylig sluttet på skolen. Hun bor nå på fulltid hjemme hos [NN] og hans kone.»

Videre uttaler også farens advokat seg til BA, og det fremgår også at redaksjonen har forsøkt å få svar på spørsmål om saken fra Nav. Nav har imidlertid ikke hatt mulighet til å kommentere saken grunnet taushetsplikt overfor mor. (Det fremgår for øvrig at far har fritatt Nav for taushetsplikten i saken, og at mor er informert om at BA skriver om saken.)

Artikkelen ble også publisert på BAs nettsider.

KLAGEN:

Klager er Nav Hordaland. Det klages på vegne av og med samtykke fra moren til den omtalte datteren.

Klager anfører: «Vi mener at det ikke er til barnets beste å stå fram i aviser med farens sak. Selv om barnet blir 17 i år, mener vi at hun ikke har forutsetning for å forstå konsekvensene av å identifiseres. Vi mener også at det er utidig at hun ble spurt om dette. Foresatte burde avgjøre dette, og da den som har daglig omsorg for henne.»

Klager forklarer at journalisten skal ha blitt informert om at det pågår en barnefordelingssak mellom mor og far. Klager skriver: «At en forelder som er uenig i barnefordeling skal bruke media som talerør (?), synes vi er uheldig, og mener at avisene burde utvist skjønn både i forhold til å ta opp en pågående sak, og spesielt fordi det er en mindreårig involvert. Når de likevel velger å omtale saken, mener vi at barnet ikke burde vært identifisert.»

Slik klager ser det, har Bergensavisen brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 (identifisering, urimelig belastning for tredjeperson) og punkt 4.8 (identifisering og konsekvenser for barn ved medieomtale av familietvister etc.).

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen (BA) mener at den påklagede artikkelen ikke handler om en familietvist eller barnefordelingssak, men at den retter systemkritikk mot NAV. BA forklarer: «For å kunne sette denne systemkritikken i sammenheng, er det etter vårt syn nødvendig å nevne enkelte faktiske forhold som utgjør den bakenforliggende årsaken til at den problemstillingen som belyses, faktisk har oppstått. Dette gjøres på en måte som er lite detaljert, og ikke går dypt inn i private eller familiære forhold. Barnefordelingssaken og den familiære konflikten som trekkes frem i klagen, nevnes ikke i vesentlig grad i artikkelen. (?) Vi mener det er av offentlig interesse å belyse NAVs holdning og praksis i slike saker.»

BA opplyser at valget om å identifisere datteren med fornavn skjedde etter «en svært grundig vurdering, og etter omfattende dialog med både jenten, hennes far, og deres advokat». BA tilføyer også at jenta selv ønsket å stå fram med navn, og avisen erkjenner i denne sammenheng: «Det forhindrer ikke at avisen har et selvstendig ansvar for å vurdere om hun bør navngis eller ikke.» Avisen opplyser også: «Vi snakker i dette tilfellet om en jente som er 17 år, og har noen måneder igjen til myndighetsalder, som selv har ønsket å fremstå med navn, etter å ha blitt fortalt hvilke eventuelle konsekvenser det kan medføre.»

Når det gjelder anførselen om urimelig belastning for tredjeperson, avviser BA at artikkelen «av prinsipiell karakter skal medføre en urimelig belastning». BA anfører at avisen ikke dekker morens hjemkommune og har få lesere der. I tillegg mener BA at det er grunn til å anta «at den familiære situasjonen (?) til en viss grad er kjent i lokalsamfunnet». Det opplyses også at redaksjonen var kjent med at mor har den juridiske omsorgsretten til datteren, selv om datteren ikke vil bo der, og at BA også var i dialog med moren før publisering. Hun ble da orientert om hvordan artikkelen var tenkt utformet, «herunder bruk av datterens fornavn og alder», noe hun på det tidspunktet ikke skal ha hatt innvendinger mot. Hun hadde derimot innvendinger mot å nevne datterens tidligere bostedskommune, noe som ble hensyntatt.

Klageren har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden ble avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Bergensavisen om en far som må betale barnebidrag til tross for at datteren nå bor hos ham. Bakgrunnen er at Nav mener det ikke er bevist at datteren faktisk bor hos sin far.

Klager er Nav Hordaland, som klager med samtykke fra moren til den omtalte datteren. Slik klager ser det, skulle datteren ikke vært identifisert med fornavn. Klager mener også at det er uheldig at hun bidrar i artikkelen og fremmer farens sak, og at hun ikke har forutsetning for å forstå konsekvensene, selv om hun snart er myndig. Etter klagers mening bidrar også omtalen til urimelig belastning for tredjepart.

Bergensavisen (BA) opplyser at de valgte å bruke fornavn på datteren etter en grundig vurdering og omfattende dialog med både jenta, hennes far og deres advokat. BA forklarer at jenta også skal ha blitt informert om eventuelle konsekvenser, og det påpekes at hun på det tidspunktet også nærmet seg myndighetsalder. Avisen anfører dessuten å ha vært i kontakt med moren før publisering, og at hun ble orientert om hvordan artikkelen var tenkt utformet, herunder bruk av datterens fornavn og alder. Hun skal da ikke ha hatt innvendinger til dette, og BA avviser at omtalen har påført moren urimelig belastning.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at mediene må være svært varsomme med å omtale familietvister, ettersom det er forhold som tilhører privatlivet. Utvalget minner også om at det påligger mediene et særskilt ansvar hva angår omtale av barn og konflikter der barn er involvert (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.8).

Selv om det i dette påklagede tilfellet fremgår at det ligger en uenighet mellom to foreldre til grunn, konstaterer utvalget at artikkelen ikke egentlig handler om en familietvist, men om en fars og hans datters kamp mot Nav for å få godkjent at datteren bor hos sin far. Som det fremgår av Vær Varsom-plakatens punkter 1.4 og 1.5, tilligger det pressen å sette søkelys på kritikkverdige forhold og avdekke eventuelle forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner overfor enkeltmennesker. Bergensavisen var slik sett i sin fulle rett til å omtale saken.

Når det gjelder spørsmålet om identifisering, merker utvalget seg at datteren kun er delvis identifisert ved at faren fremstår med fullt navn og bilde, og ved at BA har oppgitt hennes fornavn og alder og publisert et anonymisert bilde av henne. Utvalget noterer seg også at identifiseringen ble nøye diskutert med de involverte, også eventuelle konsekvenser. Selv om mediene skal være svært aktsomme i saker der parter er i konflikt, og man kan mistenke at en part bruker barnet til sin fordel, slik klager hevder er tilfellet i denne saken, mener utvalget at identifiseringen slik den ble gjort i dette tilfellet er innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget legger i denne sammenheng vekt på at datteren også selv ønsket å stå frem med fornavn, samt at moren før publisering ble orientert om artikkelen og bruken av fornavn og alder. Utvalget minner også om at barn skal høres i nyhetene, og at deres stemme må tillegges større vekt jo nærmere myndighetsalder de kommer. I dette tilfellet handler det om en snart myndig jente.

Hva gjelder hensynet til tredjepart, er utvalget enig med BA i at omtalen heller ikke innebærer en urimelig belastning av den typen som ville bety et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.7. Utvalget noterer seg i denne forbindelse at BA var i kontakt med moren før publisering, og at redaksjonen også gjorde justeringer i henhold til hennes ønske.

Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. september 2014

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Reidun Førde