Lindås kommune v/kommuneadvokat Eirik Schütz mot Strilen

Strilen hadde lørdag 9. november 2014 en henvisning på førstesiden med tittelen «Hjelp til slutt ? Hadde ikkje dusja på eit år.».

Inne i avisen har artikkelen tittelen ?Hadde ikkje dusja på eitt år? og stikktittelen «Innlagt på sjukeheim på kort varsel.»

Ingressen:
«Ein 68-åring fekk besøk av Strilen tysdag og av Lindås sin ordførar onsdag. Seinare same dag var han innlagt på Knarvik Sjukeheim.»

Av artikkelen går det frem at mannen den siste tiden har fått hjelp av en person som nå uttaler seg til avisen:
«Mannen framstod som veldig glad for å koma inn på sjukeheimen.»

Ifølge medhjelperen har den omtalte mannen blant annet hatt problemer med hygienen, noe avisen bekrefter:
«?noko Strilen kunne slå fast ved eit besøk der han har budd fram til no.»

Hjelperen har vært kritisk til at mannen ikke har fått hjelp tidligere:
«Hjelparen legg ikkje skul på at han er svært kritisk til at kommunen ikkje har innvilga mannen heimehjelp eller kommunal bustad.»

Selv uttaler mannen at det var deilig med en dusj:
«Eg trur det må vera om lag eit år sidan sist, sa mannen sjølv til Strilen tysdag ettermiddag, sittjande i ei fuktig og illeluktande seng der han budde.»

Hjelperen forteller at han har forsøkt å varsle kommunen:
«Eg har tidlegare vore innom på rådhuset og varsla tilsette i administrasjonen om mannen sin situasjon, seier den stadig meir fortvila hjelparen.»

Han skal også ha forsøkt å varsle ordføreren via Facebook.

Avisen har også forsøkt å få en kommentar fra ordføreren, men hun har henvist videre til kommunelegen. Avisen skriver likevel:
«Ordføraren har gjort det klart overfor Strilen at ho er oppteken av å gje
mannen eit verdig tilvære. Samstundes har ho bede om at eit vanskeleg tilvære ikkje vert bretta ut i detalj.»

Deretter følger en beskrivelse av avisens besøk hos mannen.
«68-åringen sin busituasjon framstod mildt sagt som uverdig, først og fremst i mangel på reinhald og hygiene i senga og elles der han budde.»

Hjelperen uttaler:
«Det verste er senga og madrassa, som er øydelagt av fukt frå det som framstår som urin?»

Videre står det:
«Husværet der mannen held til, var prega av ei kvalmande lukt som gav nokså akutt ønskje om å gå raskt ut i frisk luft.»

Avisen beskriver også mannens helsetilstand:
«Mannen framstår som dårleg til beins, og hjelparen må støtta han frå senga og bort i ein sofa under besøket.»

Ifølge hjelperen har mannen flere problemer:
«Mannen skal ha vore innlagt på sjukehus grunna hjerneslag. Han lir under bruk av alkohol og har opplyst til meg at han har hatt to lårbeinsbrot. Så vidt eg kan bedømma har han problem med vannlatinga og også å gå til toalettet ved eiga hjelp, seier hjelparen.»

Hjelperen, som også ifølge artikkelen har hatt ansvar for mannens økonomi viser til at kommunen har vært på besøk, men uten resultat:
«Eg kan ikkje forstå at mannen kan klara seg sjølv, men besøket resulterte ikkje i heimehjelp eller kommunal bustad, seier hjelparen.»

Mannen selv sier at han ønsker hjelp:
«Knarvik Sjukeheim var ein plass det verka godt å vera. Du må skrive godt for å hjelpa meg, sa mannen frå sengekanten?»

I en underartikkel med tittelen «-Kan ta tid å koma i posisjon til å hjelpa», har avisen hatt kontakt med kommuneoverlegen. Hun viser imidlertid til taushetsplikten og kan derfor ikke svar på flere av spørsmålene som likevel blir gjengitt. Deretter refererer avisen svaret hun har sendt. Der står det blant annet:
«Lindås kommune har eit godt system for dokumentasjon»?og at «All behandling er basert på ‘samtykke til helsehjelp'».

Dette forklarer kommuneoverlegen slik:
«Det betyr etter Lov om pasientrettigheiter at pasientane i dei aller fleste tilfelle skal ha gitt sitt samtykke og stadfesta at dei ønskjer helsebehandling før den vert gjennomført.»

Kommunelegen avslutter:
«Generelt ser ein i nokre saker som kommunen har at kompleksiteten i sakene er stor, og det kan liggja ein lang saksgang og historie bak, som ein av omsyn til tausheitsplikta ikkje kan gå ut med?»

I ytterligere en underartikkel med tittelen «-Alle med rett til det må få hjelp», siteres ordføreren på en e-post hun har sendt avisen. I tillegg til å vise til kommuneoverlegen, skriver hun:
«Men eg vil understreka at for meg og heile kommunestyret så er det viktig at alle som har rett på hjelp og omsorg etter gjeldande lovverk, får forsvarleg hjelp, og då er det våre fagfolk som til ei kvar tid må utøva og forvalta dette.»

Avslutningsvis heter det at ordføreren besøkte mannen noen timer før han fikk en midlertidig plass på sykehjemmet.

Torsdag 14. november har avisen en ny artikkel med tittelen «68-åring overført til campingplass».

Ifølge ingressen reagerer hjelperen, som nå blir navngitt, kraftig på dette:
«Eg kan ikkje fatta at ein campingplass er rette plassen for 68-åringen. Slik eg ser det, er mannen pleietrengjande, sier Gunnar Træland til Strilen.»

Det blir gitt et kort sammendrag av opplysningene fra den tidligere artikkelen, og det heter blant annet:
«Slik me såg det, held mannen til under totalt uverdige tilhøve på grunn av blant anna urinlekkasje i seng og eit toalett og leilegheit sterkt prega av manglande reinhald, noko som er dokumentert ved foto.»

Artikkelen viser også til at ordføreren var på besøk hos mannen og at han deretter fikk en midlertidig plass på et sykehjem. Avisen skal ha hatt kontakt med mannen
«No vil dei kasta meg ut frå sjukeheimen, sa mannen sjølv på telefon til Strilen måndag føremiddag. Han opplyste og at han hadde ramla på golvet.»

Avslutningsvis uttaler hjelperen til avisen:
«Ei campinghytte kan ikkje vera rette staden å plassera ein mann som etter mi vurdering er sterkt pleietrengjande, sjølv om han får tilsyn av kommunen kvar dag, seier Gunnar Træland.»

KLAGEN:

Klageren er Lindås kommune ved kommuneadvokaten. Han mener avisen har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten.

For det første mener klageren at avisen har brutt punktene 1.2 og 3.2: «Det ligger i dette at journalisten har en særlig plikt til å tilstrebe objektivitet i framstillinga. Denne objektiviteten er etter vårt syn ikkje ivaretatt på ein tilstrekkelig måte.»

Klageren mener at det er kritikkverdig at avisen bygger på uttalelser fra en tredjeperson og at dette burde ført til at journalisten skulle være spesielt opptatt av å kontrollere opplysningene. Tilsvarende mener klageren at kommuneoverlegens uttalelser også burde «?skjerpet journalistens kontroll med at opplysningane han har fått frå 3. person er korrekt før dei gjengis i artikkelen.»

Etter klagerens syn fremstiller avisen enkelte opplysninger som et faktum, selv om historien etter kommunens oppfatning burde vært nyansert: «En kunne då tenke seg journalisten gikk til primærpersonen for å få betre informasjon, alternativt søkte andre relevante kjelder, eller forespurde primærpersonen om å løyse kommunen frå teieplikta.»

Klageren reagerer også på journalistens egne skildringer: «Journalisten skal tilstrebe objektivitet, men er her inne og forsterkar det subjektive og har på ein måte tatt parti når han kommenterer dei faktiske forhold i saken gjennom sin artikkel.»

Videre mener klageren at det foreligger brudd på punkt 3.3 ved at premissene for intervjusituasjonen ikke har vært klare i forbindelse med kontakten med ordføreren. Ifølge kommunen ønsket ordføreren ikke å bli sitert, men likevel blir hennes e-post gjengitt i artikkelen.

Dernest viser klageren til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, 4.1 og 4.3 og mener at avisen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn i sitt arbeid: «I artiklane?henges hovudpersonen ut som alkoholmisbruker og det utleverast medisinske opplysninger etter beskrivingar og synsing frå 3. person.»

Avslutningsvis ber klageren om at PFU selv vurderer om det foreligger brudd på andre punkter.

TILSVARSRUNDEN:

Strilen avviser klagen og kommenterer innledningsvis hvordan arbeidet med artiklene har foregått. Avisen peker spesielt på at en av pressens samfunnsoppgaver er å beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter. Avisen understreker at journalisten både snakket med tipseren, med den omtalte mannen og forsøkte å innhente informasjon fra kommunen.

Deretter kommenterer avisen de enkelte klagepunktene. Om påstanden om at avisen ikke har utøvd tilstrekkelig kilde- og faktakontroll, viser avisen til at den viktigste faktasjekken foregikk ved at journalisten dro hjem til mannen. Avisen avviser derfor at det først og fremst var hjelperen som ga informasjon til artiklene og skriver: «Trass i problem med rus, var personen på dette tidspunktet så klar at han utan tvil var i stand til å kommentera eigen situasjon, og, ikkje minst, til å uttrykka eigne ønske.»

Videre viser avisen til tidligere avgjørelser i PFU der utvalget på ulikt vis har konkludert med at offentlige myndigheters motvilje til å kommentere saker ikke kan hindre pressen i å omtale dem.

Avisen konkluderer: «Me meiner journalisten gjennom faktasjekk, to intervju med hjelpar/mannen sjølv, samt gjennom å prøva å få kommentar både frå ordførar og kommuneoverlege, har gjort det som er mogleg å gjera for å få fakta på bordet.» De skriver også: «Me meiner det heller ikkje er grunn til å hevda at avisa må ta ansvar for å løysa kommunen frå teieplikta for å kunna omtala ein situasjon som objektivt er uheldig for mannen ? jamfør skildringa av livssituasjonen hans.»

Videre stiller avisen seg uforstående til påstanden om at avisen ut fra kommuneoverlegens uttalelse burde forstått at saken ikke var korrekt belyst: «At kommunen meiner å ha eit godt system, er ingen garanti for at det kan skje glippar i enkeltsaker. Sjølv i gode system kan det oppstå situasjonar som ikkje er heldige for enkeltmenneske.» Avisen understreker at artiklene viser at mannen nå ønsker hjelp, uavhengig av hva som kan ha blitt sagt tidligere.

I tillegg avviser avisen at den uten videre har godtatt påstanden om at mannen har fått avslått søknad om hjelp. Avisen påpeker at det er dokumentert at hjelperen har kontaktet kommunen og at kommunen også har vært på hjemmebesøk hos mannen. Avisen skriver likevel at den kan beklage hvis det skulle være slik at en formell søknad ikke er blitt sendt.

Avisen kommenterer deretter anførselen om at avisen ikke skal ha opptrådt med nødvendig saklighet og omtanke og viser til at de subjektive skildringene blir brukt for å understreke alvoret i situasjonen.

Videre kan avisen ikke se at det å omtale mannens alkoholmisbruk er stigmatiserende og skriver: «Mannen sjølv var open om alkoholmisbruket?Både mannen og hjelparen ønskte å få fram desse poenga, nettopp for å understreka kor avgjerande det var at han fekk hjelp då han ikkje lenger klarte å ta hand om seg sjølv.»

Avisen kan heller ikke se at det å omtale benbrudd og problemer med vannlating skulle være personlige og krenkende opplysninger.

Når det gjelder kontakten med ordføreren, mener avisen at det har skjedd en misforståelse og understreker at sitatet fra ordføreren er mottatt skriftlig. Avisen har ikke oppfattet at ordføreren ikke ønsket at denne skriftlige tilbakemeldingen ikke kunne siteres.

Avisen konkluderer derfor med at den ikke kan se å ha brutt noen av punktene som klageren har vist til.

Klageren skriver i sitt tilsvar at artiklene må leses slik at det fremsettes kritikk mot kommunen og at kommunen kommer i et uheldig lys. Klageren mener fremdeles at avisen burde stilt flere spørsmål til primærkilden: «Når Strilen unnlat å spørje primærkjelda sjølv, kan vi vanskelig sjå at dette er foreneleg med påstanden om at journalisten/avisa ‘har gjort det som er mogleg å gjera for å få fakta på bordet.»

Klageren mener videre at de to tidligere PFU-sakene som avisen har henvist til ikke er relevante: «[I sakene] har man ikkje unnlatt å nyttegjære tilgjengeleg primærkjelde og det ligg heller ikkje føre slik oppmoding til faktakontroll som i vår sak. Dei refererte sakene har derfor ingen overføringsverdi til den aktuelle saken.»

Dernest fastholder klageren at journalisten ikke burde gått inn som «sanningsvitne og opptrer som ein sjølvstendig kjelde».

Avslutningsvis fastholder klageren også at det er et brudd på Vær Varsom-plakaten å skrive om mannens medisinske forhold. Klageren viser til at det flere steder i artikkelen fremkommer tvil om medisinske faktum og skriver: «Dette tyder ikkje bare på at det herskar usikkerhet rundt de faktiske medisinske forhold som gjengis, men og på at de medisinske forhold ikkje er fremlagt for primærkjelda for eventuell verifikasjon/avkrefting.»

Strilen hadde ikke ytterligere kommentarer og tilsvarsrunden ble dermed avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Strilen om en mann som har bodd under det avisen omtaler som uverdige forhold og nå omsider har fått hjelp fra kommunen. Mannen har hatt en hjelper som uttaler seg om saken og journalisten har selv oppsøkt mannens bolig for å vurdere forholdene.

Klageren er Lindås kommune, ved kommuneadvokaten, som mener avisen har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. For det første mener klageren at avisen ikke har sørget for en nøytral og objektiv fremstilling av fakta, og at journalisten burde hatt et bredere kildetilfang. Klageren reagerer også på at journalisten kommer med egne observasjoner. Dernest mener klageren at avisen ikke har opptrådt hensynsfullt og saklig og at den har gjengitt uønsket informasjon om mannen, blant annet vedrørende helsetilstanden. Til sist mener klageren at avisen ikke har gjort intervjupremissene klare og har sitert ordføreren mot hennes vilje.

Strilen avviser klagen og understreker at pressen har et viktig samfunnsoppdrag i å omtale slike saker. Avisen mener også at journalisten har gjort det som var nødvendig for å kontrollere fakta og for å belyse saken best mulig. At kommunen ikke ønsket å uttale seg ytterligere kunne ifølge avisen ikke være til hinder for at forholdet ble omtalt. Videre kan avisen ikke se at den har gitt opplysninger i artiklene som er stigmatiserende eller krenkende for mannen og viser til at han selv ønsket at opplysninger om hans helsetilstand skulle komme frem. Vedrørende sitatet fra ordføreren mener avisen at dette må skyldes en misforståelse og viser til at sitatet ble mottatt skriftlig.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om og understreke pressens oppdrag som både omfatter å avdekke kritikkverdige forhold og å beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter. Den påklagede artikkelen omhandler en situasjon som det er naturlig at pressen omtaler.

Utvalget vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 om at pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk og punkt 3.2 om valg av kilder og kildekritikk. Det er ikke noe krav om at et medium skal sørge for at alle syn kommer til uttrykk i en artikkel om et tema. Slik utvalget ser det er det gjort et naturlig utvalg av kilder, selv om noen av kildene ikke ønsker å uttale seg. Utvalget viser spesielt til at journalisten ikke kun er en formidler, men også selv i mange tilfeller vil være en viktig kilde som observatør.

I Vær Varsom-plakatens punkt 3.9 pålegges mediene å opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen og i 4.1 å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Videre maner punkt 4.3 til å være varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Utvalget kan ikke se at det fremkommer slike opplysninger som omhandler kommunen. Utvalget ser at enkelte opplysninger kunne oppleves som vanskelige for den omtalte mannen, men han har ikke selv klaget på dette. Utvalget kan derfor ikke se at det i forhold til klageren foreligger brudd på disse punktene.

Utvalget vil avslutningsvis vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 om å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Slik ordførerens e-post er gjengitt i artikkelen, mener utvalget at det var naturlig for avisen å forstå det som at ordførerens skriftlige kommentar kunne gjengis. Utvalget anser at det, gitt ordførerens verv, måtte være relevant å gjengi hennes melding, så lenge ikke noe annet var anført.

Strilen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. august 2014

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg, Tone Jensen,
Henrik Syse, Eva Sannum, Amal Aden