Norges Offisersforbund mot Offisersbladet

PFU-sak 033/14


SAMMENDRAG:

Offisersbladet, tidsskriftet til Befalets Fellesorganisasjon (BFO), hadde i sin utgave 7, den siste i 2013, en lederartikkel med tittelen «Nye koster i Forsvarets politiske og militære ledelse». Den var signert redaktør Einar Holst Clausen. Under mellomtittelen «Hjertesukk!», skrev han følgende:

«Til slutt må jeg få komme med et lite hjertesukk. Og det gjelder også denne gang Norges Offisersforbund (NOF). Nok en gang driver NOF sine tillitsvalgte, og deler av ledelsen en informasjons- og vervekampanje, der de primært snakker usant og negativt om BFO som organisasjon, og våre forsikringsordninger. Og når de i tillegg farer med løgn om egne forsikringer, eller i beste fall unnlater å fortelle sannheten, så rekrutterer og verver de nye medlemmer på feil grunnlag. Er det mangel på selvtillit og kompetanse, som gjør at de tillitsvalgte i NOF opererer på denne måten? La det være min mening inntil det motsatte er bevist.»

KLAGEN:

Klager er Norges Offiserforbund . De reagerer på å bli omtalt som løgnere og fremstilt som et forbund med mangel på selvtillit og kompetanse, og mener lederartikkelen bryter med flere punkter i Vær Varsom-plakaten, deriblant punkt 3.2 om å vise aktsomhet i bruk av informasjon fra anonyme kilder, 4.13 om at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages så raskt som mulig, samt punkt 4.14 om at de som utsettes for sterke beskyldninger så vidt mulig skal ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.

I Offisersbladets lederartikkel heter det at ?Nok en gang driver NOF sine tillitsvalgte, og deler av ledelsen, en informasjons- eller vervekampanje, der de primært snakker usant og negativt om BFO som organisasjon, og våre forsikringsordninger?

NOF påpeker at de for det første ikke har hatt noen informasjons- eller vervekampanje i det aktuelle tidsrommet, og at de for det andre ikke snakker om BFO på den måten det vises til.

Ifølge NOF har BFO ikke kontrollert at opplysningene de tilsynelatende har fått, er korrekte.

?Uten å ta kontakt med oss trykker de noe som ikke stemmer. Dette er påstander som setter oss i et særdeles dårlig lys?, påpeker klager, som tilføyer at ?Hele saken bygger på feilaktige opplysninger. Det BFO uttaler seg om er rent oppspinn. Vi forventer en beklagelse fra BFO.?

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at det har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

For Offisersbladet skriver redaktør Einar Holst Clausen at hjertesukket er hans personlige mening, noe han mener understrekes av at han skriver ?La dette være min mening inntil det motsatte er bevist?.

Han angir at denne meningen er basert på utallige tilbakemeldinger fra tillitsvalgte, medlemmer i avdelingene og BFO-ansatte i sekretariatet. Fra dem har han fått vite at NOFs tillitsvalgte svært ofte er opptatt av å snakke negativt om BFO og av å fortelle at NOF har mye bedre forsikringer enn BFO.

Han avviser å ha brutt noen paragraf i Vær Varsom-plakaten ettersom en lederspalte ikke er en nyhetsartikkel, men rent kommentarstoff. Han fremholder videre at han ?ikke presenterer opplysninger eller fakta som sådan, men kun forfekter mine egne meninger. Noe som til alt overmål poengteres i selve artikkelen.?

Han presiserer til slutt at en redaktør i den frie fagpressen etter hans mening står fritt til å forfekte egne meninger i sin egen spalte:

?Ingenting av det jeg sier eller stiller spørsmålstegn ved, er injuriende, eller feilaktig sett fra mitt ståsted.?

Klageren opprettholder klagen. NOF mener det er kritikkverdig å fremme såpass alvorlige påstander, særlig når det ikke har vært gjort noe for å avklare grunnlaget for dem i forkant.

Offisersbladet fastholder at det ikke eksisterer noe krav om at den som omtales i en redaktørspalte, skal gis anledning til å kommentere innholdet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lederartikkel i Offisersbladet. Der hevdes det at Norges Offisersforbunds (NOF) tillitsvalgte og deler av ledelsen driver en informasjons- og vervekampanje der de primært snakker usant om Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og dennes forsikringsordninger, og at de i tillegg farer med løgn om egne forsikringer, eller i beste fall unnlater å fortelle sannheten, og dermed verver medlemmer på feil grunnlag.

Klageren påpeker at de ikke har hatt noen informasjons- eller vervekampanje i det aktuelle tidsrommet, og at de ikke snakker om BFO på den beskrevne måten. NOF betegner lederens karakteristikker som uforståelige og stigmatiserende. Som rent oppspinn.

Offisersbladet avviser klagen. De anfører at lederartikkelen ikke presenterer faktaopplysninger, men kun redaktørens egne meninger, og at disse er basert på talløse tilbakemeldinger fra BFOs tillitsvalgte, medlemmer og ansatte.

Pressens Faglige Utvalg mener at takhøyden skal være svært stor i meningsjournalistikken. Tøffe karakteristikker og meninger må tåles. Men meningsjournalistikken er ikke fristilt fra presseetikken. Utvalget har blant annet gjentatte ganger slått fast at kravet til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger av faktisk art, gjelder uavhengig av sjanger.

Påstanden om at Norges Offisersforbund snakker usant om BFO og deres forsikringsordninger, og farer med løgn om egne forsikringer, er sterk og konkret. Pressens Faglige Utvalg mener at den derfor utløser retten til samtidig imøtegåelse. Det holder ikke å si at dette bare er redaktørens mening. Presseetikkens viktigste oppgave er å beskytte enkeltpersoner mot krenkende og skadelig publisitet, men også organisasjoner omfattes av Vær Varsom-plakaten.

Offisersbladet har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 29. april 2014

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Hege Holm, Marit Rein,
Camilla Serck-Hanssen, Hadi Strømmen Lile, Georg Apenes