Adv. fullm. Ahmed Taha pva klienter mot TV 2

TV 2 brakte søndag 13. oktober 2013 et nyhetsinnslag som hadde slik innannonsering ved starten av sendingen:

«Riktig god søndagskveld. I 21-nyhetene nå har vi disse overskriftene: Politiet etterforsker om 21 år gammel norsk småbarnsmor døde som følge av demonutdrivelse i Oslo-moske.»

Selve innslaget hadde slik intro fra studio:

«En 21 år gammel norsk kvinne døde i mai i en av landets største moskeer i Oslo. Politiet har fått informasjon om at kvinnen døde som følge av demonutdrivelse. Likevel har det gått fem måneder fra dødsfallet til politiet startet etterforskning.»

Reportasjen startet slik, med bilde av en gravstøtte:

«- På Høybråten kirkegård i Oslo står en enkel gravstøtte med navnet til en ung kvinne. (Navnet) (nærbilde av gravstein med inskripsjon) ble bare 21 år gammel. Hun fikk hjertestans i Rabita-moskeen den trettende mai. Hun døde brått og uventet. Det har kommet opplysninger om at (fornavn) var utsatt for en demonutdrivelse i moskeen denne kvelden. Også politiet er kjent med det.»

Videre i reportasjen var politioverbetjent Grete Lien Metlid intervjuet flere ganger, og det var også kommentarer fra forstanderen ved moskeeen, Basim Ghoslan.

Det opplyses i innslaget at familien ikke ønsker å snakke med TV 2

Innslaget avsluttes slik:

Grete Lien Metlid:
«- Det har vært gjort vurderinger i saken fra starten av. Og igjen, – i disse vurderingene har jo nettopp dødsårsaken, hva som er årsaken til at kvinnen dør, vært sentrale. Vi står med en del ubesvarte spørsmål, men dette er ikke en sak som politiet har lagt bort.»

Reporter:
«- Kanskje får vi aldri svar på hva som skjedde med 21 år gamle (navnet)?»

Utskrift er vedlagt.

KLAGEN:

Klager er omtalte (navnet)s familie, frontet av hennes bror, opprinnelig i egen regi men senere via advokat. I den opprinnelige klagen het det:

«Det er flere grunner som jeg mener at publiseringen bryter med god presseskikk. For det første viser de fulle navnet hennes og viser gravplassen hennes på tv, når hun ble født, når hun gikk bort og hvor hun opprinnelig kommer fra. For det andre hevder de at (fornavn) gikk bort i moskeen, men saken er den at hun gikk bort i sykehuset. For det tredje, viser de ikke hensyn til hennes pårørende fem måneder etter at (fornavn) gikk bort, har ikke vært i kontakt med pårørende for å informere oss at de publiserer navnet hennes. For det fjerde, at de ikke kontrollerer opplysningene, ikke noe form for sannhet i det de hevder har skjedd.»

Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildebruk og faktakontroll, 4.1, om saklighet og omtanke, 4.3 om hensyn til privatliv, 4.5, om forhåndsdom, 4.6, om hensyn til ofre og pårørende og til punkt 4.13, om manglende retting og beklagelse.

Det er også klaget på nettartikkel, publisert samme dag og med samme innhold som i tv-innslaget.

I en senere e-poster anfører klager at TV 2 har utført kredittsjekk «uten nødvendig samtykke eller annet rettslig grunnlag» av avdødes bror og far. Klagerne ber om at dette innegår i klagegrunnlaget.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke opplyst om partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser klagen på alle punkter, men anfører at saker som dette aldri er enkle. Det opplyses samtidig at det er grunner til at det ikke er oppgitt kilde til flere opplysninger i repoetasjen, «men det må ikke oppfattes som at TV 2 ikke har gjennomarbeidet og sjekket ut opplysningene».

Videre anfører TV 2 at innslagets kjerne og begrunnelse «er den (manglende) oppfølgingen som skjedde, fra dødsfallet i mai og frem til TV 2 etter lang tids arbeid med saken publiserte den 13. oktober i år (2013). (?) Vårt samfunn, les politiet, hadde ikke tatt fatt i saken på et halvt år.»

Det vises i tilsvaret til at TV 2 ikke har fokusert spesielt på hva som faktisk skjedde i moskeen, og at redaksjonen er kjent med at den omtalte kvinnen døde etter seremonien. TV 2 mener det er oppsiktsvekkende at et slikt dødsfall kan skje her, og at vurderingene ville vært de samme om det hadde skjedd i en kirke eller i et annet religiøst bygg.

Angående identifiseringen begrunner TV 2 dette i at det er et poeng å menneskeliggjøre vedkommende som er død når et dødsfall først blir etterforsket etter et halvt år. Det nevnes at det samme ville ha skjedd om et overdosedødsfall eller et mistenkelig dødsfall på et sykehjem først hadde blitt etterforsket etter så lang tid. «Skal vi la være å identifisere denne kvinnen som dør under uvanlige omstendigheter i en moske, fordi dette kan anses mer stigmatiserende?» Det anføres at det ikke er noen tradisjon i mediene for prinsipielt og alltid anonymisere voksne mennesker som kan ha vært utsatt for noe mistenkelig eller kriminalt i større saker.» TV 2 viser til at omtalen av henne utelukkende er positiv og at hun blir karakterisert i varme ordelag, av personer som ønsker å være anonyme.

Videre: «Redaksjonens konklusjon var at det var riktig å synliggjøre (fornavn), og undersøke om politiet har forsømt sin oppgave med å finne ut hva som faktisk skjedde henne. Det er TV 2s grunnleggende oppgave å undersøke og avdekke kritikkverdige forhold og vi kan ikke forstå annet enn at dette også er i de etterlattes (klagernes; sekr. anm.) interesse.» Det anføres at identifiseringen kan være til hjelp i så måte.

TV 2 kan heller ikke se at å vise gravstøtten, som er aktivt plassert i det offentlige rom, kan være i strid med god presseskikk.

Det understrekes til slutt at klagerne ikke har påvist faktiske feil i det publiserte materialet.

Klageren, nå representert med advokat, har anlagt en grunnleggende juridisk tilnærming og opplyser at det fremmes krav om oppreisningserstatning for ærekrenkelse. (Sekretariatet har muntlig orientert klagers advokat om Pressens Faglige Utvalgs rolle og beslutningsgrunnlag ? Vær Varsom-plakaten.)

Advokaten fastslår at TV 2 (og Verdens Gang, som også er innklaget) har krenket avdødes privatliv «ved ulovlig publisering av artikler gjennom media. (?) VG og TV 2 har uten samtykke fra avdødes nærmeste eller pårørende, publisert artikler om avdødes hendelsesforløp, uttrykkelig med personens identitet og bakgrunn.» Det anføres at dette var «åpenbart en grov krenkelse til familiens og avdødes rett til privatliv», og at publisering i stor grad har skadet avdødes ære og omdømme og særlig skadelig for avdødes moralske og psykiske integritet og for hennes privatliv». Det anføres i tillegg at avdødes barn på ett år er fremvist i dårlig lys og at barnet vil ha store vanskeligheter i sin oppvekst grunnet krenkelsen av moren.

I et tilleggsskriv fra klagernes advokat hevdes det at «familien har gitt inntrykk om at de blir fremstilt av TV 2 på en måte hvor det ser ut som de prøver å skjule opplysninger om henne eller i saken. Dersom TV 2 ved gjentatt forsøk tok kontakt med for eksempel (etterlattes bror) og spurte om disse opplysninger, så ville dette blitt gitt som svar den gangen, men dette ble ikke gjort av TV 2». I tilleggsskrivet gjengis også en beskrivelse fra broren om hvor hardt mediedekningen har gått inn på familien.

Det anføres også at avdøde ikke var gift, ikke bodde sammen med barnets far, og dermed var eneforsørger.

TV 2 anfører innledningsvis at man derfra ikke ser noe grunnlag for at avdødes bror eller familie kan få medhold i et krav om erstatning for ærekrenking eller krenking av privatlivets fred.

Når det gjelder anførselen om kredittvurderingene opplyser TV 2 at det som trolig har skjedd er en glipp i forbindelse med at man i redaksjonen har hentet ut en adresse fra Folkeregisteret via Soliditet.no. Dette har utilsiktet skapt et gjenpartsbrev. TV 2 mener imidlertid dette ikke er problematisk verken presseetisk eller rettslig. «Dersom gjenparten har ført til bekymring eller uro er det naturligvis å beklage.»

Videre heter det i tilsvaret: «TV 2 er ikke enig i at det publiserte krenket avdødes rett til privatliv, heller ikke at det var skadelig for ?avdødes moralske og psykiske integritet?. Tvert imot er det publiserte rettet mot å få klarhet i hva som skjedde med avdøde, og hvorfor saken ikke ble etterforsket i løpet av lang tid, noe alle burde vært interessert i.» TV 2 gjentar også at avdøde ble beskrevet på en svært positiv ? ikke krenkende- måte.

Som kommentar til klagers tilleggsskriv anfører TV 2 at man ikke har gitt uttrykk for at familien prøver å ?skjule? noe. Videre gjentar redaksjonen sin tidligere anførsel om at det ble gitt mulighet til samtidig imøtegåelse. I tilsvaret heter det:

«Vi gjentar at redaksjonen absolutt tok kontakt med familien. Man telefonerte to ganger, begge gangene presenterte TV 2s reporter med navn og funksjon i TV 2. Andre gang snakket man direkte med den som var det helt naturlig å ta kontakt med, nemlig den 21 år gamle kvinnens far. Vi ser at dette også bekreftes i klager brev s. 2 og kan da ikke se at det er grunnlag for å fremme påstanden om at Tv 2 ikke tok kontakt. Som det tidligere er orientert om, motsatte faren seg uttrykkelig å snakke med TV 2. Han henviste til at saken ble håndtert av politiet.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et nyhetsinnslag på TV 2 i oktober 2013 og en samtidig nettartikkel. Innslaget handlet om at politiet etterforsket at en 21 år gammel kvinne døde etter et besøk i en moské i Oslo. I innslaget opplyses det at kvinnen kan ha vært utsatt for en demonutdrivelse i moskeeen.

Klagerne er kvinnens familie, representert ved hennes bror og med assistanse fra advokat. Det anføres at TV 2 har omtalt den navngitte kvinnen uten samtykke fra familien og at omtalen rammer hennes ettermæle, hennes ett år gamle datter og familien. Familien hevder at det ser ut som om de prøver å skjule opplysninger om henne, eller om saken.

TV 2 avviser klagen. Tv-kanalen mener omstendighetene rundt saken gjør at det var naturlig å omtale den, og å identifisere den avdøde. Det anføres at omtalen av henne utelukkende er positiv og at den ikke inneholder noen antydninger om at familien kan skjule opplysninger. Dessuten ble familien to ganger tilbudt å gi sine kommentarer. Det anføres for øvrig at redaksjonen har vært forhindret fra å oppgi kilde for alle opplysningene.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast at det tilhører pressen oppgaver også å omtale tragiske forhold. Når en ung kvinne dør i mulig tilknytning til det som her omtales som en demonutdrivelse i en norsk moské må det, etter utvalgets mening, kunne være gjenstand for medieomtale. Det kan heller ikke være opp til familien å bestemme om en slik hendelse skal omtales i media.

TV 2 har begrunnet sitt svake synlige kildegrunnlag med at kilder ikke ønsket å stå fram. Utvalget vil på generelt grunnlag minne om formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som maner redaksjonene til å vise spesiell aktsomhet ved videreformidling av informasjon fra kilder som krever anonymitet. Utvalget ser at kritikken fra klagerne kan være berettiget i den forstand at påstanden om demonutdrivelse mangler en tydelig kilde. Men samtidig må det slås fast at påstanden blir bekreftet både av politiet og av forstanderen i moskeen.

Det er imidlertid ikke vanskelig å forstå at TV-reportasjen og nettartikkelen har vært en betydelig belastning for klagerne. I en presseetisk vurdering må en slik belastning, i dette tilfellet identifisering av den avdøde, veies opp mot mediets rett til å informere. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtaler av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. (?.) Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»

Det å koble et dødsfall til en påstått demonutdrivelse, må utvilsomt innebære en belastning for ofre og pårørende. Utvalget anser det som sannsynlig at belastningen i denne saken er så stor at den ikke ble oppveid av allmennhetens behov for å bli kjent med kvinnens identitet. Identifisering var heller ikke nødvendig for å få fram hovedtema i det påklagede innslaget, nemlig politiets mangelfulle etterforskning.

På dette punkt har TV 2 brutt god presseskikk.

Oslo, 29. april 2014

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Hege Holm, Marit Rein,
Camilla Serck-Hanssen, Hadi Strømmen Lile, Georg Apenes

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener
TV 2 brøt god presseskikk i et nyhetsinnslag i oktober 2013. I innslaget ble det opplyst at politiet etterforsket dødsfallet til en ung kvinne etter et besøk i en moské i Oslo. Det ble også opplyst at kvinnen kunne ha vært utsatt for en demonutdrivelse. Klagerne, hennes nærmeste familie, reagerte på omtalen, og særlig på at hun ble navngitt. Utvalget finner at det var naturlig å omtale saken, men at belastningen for familien ved å navngi henne, ikke ble oppveid av allmennhetens behov for å bli kjent med hennes identitet.»